Stortinget - Møte onsdag den 30. november 2022

Dato: 30.11.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:18:43]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenhengen til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Morten Wold til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 9, fra representanten Erlend Wiborg til helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Frank Edvard Sve (FrP) []: «I ordinær spørjetime onsdag den 16. november svarte statsråden overhovudet ikkje på kva som var konsekvensen av framlegga frå regjeringa for grunnrenteskatt på kraft og oppdrett. Spørsmålsstillaren måtte to gongar vende seg til presidenten for å få hjelp til å få svar. Samtidig ser vi eit samla fylkeslag i Senterpartiet i Møre og Romsdal som samrøystes i årsmøtet sitt protesterer mot eiga regjering sin skattepolitikk.

Har årsmøtet i Senterpartiet i Møre og Romsdal rett i kritikken av regjeringa sin skattepolitikk?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har mye kontakt med vårt fylkeslag i Møre og Romsdal, og det er flere ting de har vært veldig opptatt av. Jeg var på besøk i Møre og Romsdal sist i juni måned, hvis jeg ikke husker helt feil, og man var veldig opptatt av avgiftsnivået på drivstoff, ikke minst innen anleggsbransjen. Nå har regjeringen sammen med SV konkludert med at man skal fjerne hele grunnavgiften, som rammer spesielt anleggsdiesel. Jeg tror det sjelden har blitt fjernet en hel avgiftstype innenfor drivstoff. Nå skjer det takket være at Senterpartiet er i regjering, og det er noe Møre og Romsdal Senterparti var svært opptatt av.

De var opptatt av at bedriftsbeskatningen ikke skulle gå opp, at det skulle holde med 22 pst. Det skjer. Vi har vært opptatt av at den samlede personbeskatningen i Norge skal gå ned. Det gjør den. Cirka 76 pst. av befolkningen får lavere eller lik inntektsskatt neste år. Det store flertallet får lavere skatt. Vi er opptatt av å få ned kostnadene for ferjetransport. Man får gratis ferje på de mindre sambandene og ut til øysamfunn, og man får for halv pris på resten. Det skjer nå, og det kommer til å være en stor endring.

Så var man opptatt av å ha en effektiv grunnrenteskatt, som gjør at man sikrer fellesskapet inntekter. Vi vet at det er diskusjon rundt grunnrenteskatten når det gjelder havbruk, men det som har vært noe av poenget der for Senterpartiet, er nettopp at en større andel av inntektene skulle komme tilbake til kommunene. Det har blitt satt spørsmålstegn ved om man kom til å gjøre det. Vi har sagt hele tiden at det kommer til å skje. Nå viser nysalderingen at vi har endret brøken fra da Høyre og Fremskrittspartiet styrte, som gjør at en større andel av inntektene kommer til kommunal sektor. Det medfører at 800 mill. kr mer av inntektene kommer til kommunene. Det kommer også til å skje ved innføring av grunnrentebeskatningen for havbruk, at kystsamfunn og kommuner skal sitte igjen med mer, og at man skal ha et stort bunnfradrag. Det blir en helt annen grunnrentebeskatning nå enn det man hadde en diskusjon om da Fremskrittspartiet satt med makten, og da Siv Jensen var finansminister.

Jeg har også lagt merke til at Siv Jensen har vært ute og støttet en grunnrentebeskatning nå og mener at det er rett. Da hadde man en diskusjon om bare en statlig. Nå skal kommunal sektor få igjen minst halvparten, og man skal sørge for at de minste skal slippe grunnrenteskatt. «De minste» vil si at alle skal få et bunnfradrag. I høringsnotatet er det skissert opp til 68 mill. kr, som er et vesentlig skattefradrag for de aller fleste. 68 mill. kr er en ganske stor sum.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg registrerer at finansministeren er ekspert i å snakke seg vekk. Finansministeren svarer ikkje på spørsmålet, som gjekk på om Senterpartiet i Møre og Romsdal hadde rett i kritikken av skattepolitikken til eiga regjering. Eit av grunnlaga for det vedtaket dei gjorde, er bl.a. at det den 9. november var eit intervju i Sunnmørsposten med Knut Flakk, som planlegg å byggje tre hotell på Sunnmøre. Han seier til Sunnmørsposten at til saman vert investeringar på 950 mill. kr lagde på is, og at det kunne ha vore rundt rekna 105 nye arbeidsplassar på desse tre hotella, men at bakgrunnen er forslaget frå regjeringa til statsbudsjett for 2023.

Det var eit av dei viktige grunnlaga i årsmøtet til Senterpartiet i Møre og Romsdal. Er det slik at Senterpartiet har rett i kritikken av regjeringa, eller har dei ikkje rett i kritikken av regjeringa? Det må nesten finansministeren svare på.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Representanten Sve trekker bare ut enkeltelementer, og jeg svarer grundig på helheten. Jeg har veldig tett kontakt med Møre og Romsdal Senterparti, og vi er samstemt om nettopp de hovedgrepene vi gjør i skattepolitikken. Det brede flertallet får lavere skatt, ikke høyere skatt. Vi er veldig opptatt av det vi gjør på bedriftsbeskatning, at bedriftsbeskatningen ikke skal gå opp, og at den er på 22 pst. – 1 prosentpoeng lavere enn i skatteforliket. Vi har vært spesielt opptatt av det med avgifter, for vi synes det avgiftsnivået som var f.eks. på strøm da Fremskrittspartiet styrte, var for høyt. Derfor er det lavere avgiftsnivå på strøm nå. Det blir også halvert i februar og mars. I tillegg er det det vi gjør overfor anleggsbransjen, og vi fjerner hele grunnavgiften.

Senterpartiet har alltid vært opptatt av at man skal ha en god beskatning av naturressurser, men at lokalsamfunnet skal sitte igjen med en vesentlig andel, og det er det vi gjør nå på grunnrentebeskatning. Det ble også vist til at kystkommunene sitter igjen med 800 mill. kr mer enn det som var under Høyre og Fremskrittspartiet, fordi vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet lagde en ny fordelingsnøkkel.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg må berre seie at eg vert heilt overraska over å høyre svaret frå finansministeren her. Det er ein skatteauke på over 50 mrd. kr. Det er grunnrenteskatt. Det er formuesskatt som gjer at bedrifter kuttar å byggje tre hotell. Det er nesten 1 mrd. kr på Sunnmøre. Det er bedrifter som mister oppdrag. Det er bedrifter som seier opp tilsette, og så svarer finansministeren at det har omtrent inga betyding at ein kuttar avgifter, at ein kuttar ditt, og ein kuttar datt. Realiteten er at næringslivet sluttar å ekspandere, stoppar store prosjekt. Det er umogleg å snakke seg vekk ifrå at i Møre og Romsdal er det bedrifter som seier opp folk. Ein har investorar som kuttar 1 mrd. kr ved ikkje å byggje tre nye hotell, og vi har ein finansminister som snakkar det vekk og snakkar om snøen som datt i fjor, og om andre parti.

Er det ein effekt, eller er det ikkje ein effekt? Er dette reelt, eller er det ikkje reelt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg svarte nettopp at med det skatteopplegget som nå legges, skal vi ha en lav bedriftsbeskatning, på 22 pst. Vi mener det er viktig og riktig. Vi mener det er riktig at den samlede personbeskatningen skal gå ned, at godt over 70 pst. får lavere eller lik skatt neste år sammenlignet med i år. Jeg skjønner at representanten Sve tydeligvis ikke synes det er viktig med avgiftsendringer. Han kaller det avgiftsditt eller -datt. Vi mener det er veldig viktig at man får ned avgiftene på drivstoff. Fremskrittspartiet mente ikke det da de satt i regjering, men vi gjør det. Vi mener det er viktig for reiselivet og næringslivet i Møre og Romsdal at vi får ned ferjeprisene, når vi nå faktisk gjør det. Fremskrittspartiet snakket om det.

Så gleder det meg, når jeg ser innenfor reiselivet, at det er veldig mange reiselivsaktører som har veldig høyt belegg, høy omsetning, mye positiv utvikling. Jeg kan ikke gå inn og se på enkeltprosjekter, det kjenner jeg ikke godt nok til, men det store bildet for reiselivet er at det er veldig høy aktivitet. Vi er opptatt av å ha en lav bedriftsbeskatning for norske bedrifter og norske reiselivsbedrifter.

Spørsmål 2

Hege Bae Nyholt (R) []: «I Norsk Læringsakademi Høgskolens verdidokument heter det at «[e]kteskapet mellom mann og kvinne er (...) forstått som bærende norm i samlivsetikken». NLA utdanner lærere, som forplikter seg til blant annet å følge opplæringsloven, der det heter: «Alle former for diskriminering skal motarbeides. Skolen skal ha nulltoleranse mot diskriminering.» Jeg kan ikke se at NLAs verdier er forenlige med dette. Det planlegges 315 mill. kr i statstilskudd til NLA i 2023.

Vil statsråden be NLA endre verdidokumentet sitt eller vurdere statsstøtten?»

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg registrerer innledningsvis at det har vært mye oppmerksomhet om NLA Høgskolens verdidokument, den lovfestede akademiske friheten i universitets- og høyskolesektoren og spørsmål om diskriminering.

NOKUT har gjennomført en revidering av NLA Høgskolens akkreditering som høyskole. Den sakkyndige komiteen som NOKUT hadde oppnevnt, mente at høyskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag ikke tar tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet. I desember 2021 kom NOKUTs styre til motsatt resultat: Styret kunne ikke påvise brudd på kravet i universitets- og høyskoleloven om å fremme og verne akademisk frihet. NOKUT mente imidlertid at den sakkyndige komiteen kom med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet.

Lovverket gir universitetene og høyskolene rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammene som er fastsatt i regelverket. Dette er sentralt, f.eks. for institusjoner og utdanninger med en alternativ pedagogikk eller som er basert på livssyn.

NOKUTs akkreditering og tilsyn er faglig uavhengig av departementet. Jeg kan ikke gå inn i NOKUTs vurderinger og konklusjoner i tilsynet med NLA Høgskolen, men jeg forutsetter at NLA Høgskolen selv vurderer de råd de har fått fra NOKUT. For øvrig viser jeg til at departementets forslag om tilskudd til NLA Høgskolen framkommer av Prop. 1 S for 2022–2023, altså statsbudsjettet, for Kunnskapsdepartementet. Det er ikke aktuelt for meg å foreslå endringer i dette.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Hege Bae Nyholt (R) []: Ja, vi har religionsfrihet i Norge, men det gir ikke hvem som helst rett til å utdanne lærere. Alle som jobber med barn og unge, er forpliktet til å sikre barns rett til et ikke-diskriminerende miljø. Pedagogene er forpliktet til det, gjennom bl.a. FNs barnekonvensjon, opplæringsloven, barnehageloven osv. Dette er konkurrerende verdier. Da er mitt spørsmål om statsråden mener det er likegyldig hvilke verdier og hvilket syn en institusjon gir uttrykk for så lenge de oppfyller kriteriene til NOKUT-akkrediteringen.

Statsråd Ola Borten Moe []: Vi har et lovverk som jeg oppfatter at det er relativt bred enighet om i denne sal, som regulerer den virksomheten. Vi har et planverk som setter klare begrensninger for hva departementet kan gjøre, og hva departementet ikke kan gjøre. NOKUT som organ og vurderingene som NOKUT gjør seg, gjør de på selvstendig grunnlag, og de er suverene. Med andre ord: Jeg kan ikke gå inn og overprøve dem. Det kan heller ikke en annen regjering – eller Stortinget for den saks skyld.

Så er det et klassisk dilemma – eller avveining mellom ulike hensyn. Det har vært diskutert mange ganger i denne sal, og jeg mener egentlig at man har funnet en klok måte å håndtere dette på gjennom lovverk og gjennom de organene som skal håndtere disse spørsmålene i praksis.

Hege Bae Nyholt (R) []: Folk kommer i alle varianter, familier kommer i alle varianter, og senest i sommer så vi at det å være skeiv, også i Norge, er farlig – med terroren som skjedde ikke mange steinkast fra Stortinget. Derfor synes jeg det er helt akseptabelt at vi som folkevalgte også diskuterer verdier, og at vi må kunne gi klare og tydelige signaler – ikke bare til NLA, men også til alle skeive i samfunnet og alle barn og unge som skal gå på våre institusjoner – om hvilke verdier vi setter høyest. Jeg hører at statsråden ikke ønsker å uttale seg om det. Allikevel vil jeg spørre om statsråden er uenig i at formuleringen «[e]kteskapet mellom mann og kvinne er» – i den tradisjonen NLA Høgskolen står i – «(…) forstått som bærende norm i samlivsetikken», er diskriminerende for alle som ikke lever på denne måten. Er statsråden villig til å uttale seg om det? Ser han problemet i det?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg ville ha vært forsiktig med å nevne NLA Høgskolen i samme kontekst som man nevner de forferdelige hendelsene som skjedde i Oslo i sommer. Jeg regner med at representanten ikke mente at det var noen sammenheng mellom NLA Høgskolen og det som skjedde der. Det vil jeg i så fall ta avstand fra.

Så er det sånn at i Norge har vi trosfrihet, og vi har livssynsfrihet. Det er også sånn at lovverket vårt gir noen unntak fra de generelle bestemmelsene i likestillingsloven, nettopp for å ivareta tros- og religionsfrihet. Jeg tror den ryddige måten å ta en sånn debatt på i så fall er å fremme et lovforslag der man endrer det. Det ligger i så fall under kulturministerens ansvarsområde i likestillings- og diskrimineringsloven.

Spørsmål 3

Fra representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren.

«Den siste tiden har en rekke utfordringer i fregattvåpenet vært omtalt i mediene, blant annet at en av fregattene skal ha problemer med hovedgiret. Riksrevisjonen uttalte nylig at det er utfordringer innen reservedeler, våpen og personell. Den skjerpede sikkerhetssituasjonen stiller økte krav til Forsvaret. Fregattene er av avgjørende betydning.

Hva vil statsråden foreta seg på kort sikt for å øke tilgjengeligheten til fregattene, slik at den operative evnen i marinen kan bli bedre i den alvorlige situasjonen vi nå står i?»

Presidenten []: Dette spørsmålet må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 4

Bård Hoksrud (FrP) []: «NRK Brennpunkt har sett nærmere på bremsetester av vogntog. Her kom det frem flere forhold som gjør at man kan stille spørsmål om dagens tester er gode nok. Feil på kjøretøy kan ha medført ulykker som kan ha fått alvorlige konsekvenser for trafikanter og vogntogsjåfører.

Hva har, eller vil, statsråden gjøre for å sikre at man kan være trygge på at testene som gjennomføres, er korrekte?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Statens vegvesen er fagetaten som har ansvar for kjøretøyforvaltning i Norge, og Statens vegvesen mener at rullebremseprøver, som benyttes i dag, er den beste metoden for å kontrollere bremser på tunge kjøretøy. De viser til at internasjonalt regelverk og europeiske standarder ligger til grunn for denne kontrollmetoden, og at et internasjonalt fagmiljø og de store bransjeorganisasjonene i Norge stiller seg bak bremseprøvene som kontrollmetode.

NRK har trukket fram flere ulykker der feil på bremser blir pekt på som en mulig utløsende årsak. Statens vegvesen undersøker alle dødsulykker på norske veier. Ulykker har alltid flere og sammensatte årsaker, og bremser blir i noen tilfeller pekt på som medvirkende årsak. Statens vegvesen er imidlertid ikke enig i at analysene viser at mangler ved kontrollmetode skal ha medvirket til alvorlige ulykker.

Bremsekontroller blir gjennomført av Statens vegvesen eller i EU-kontroll på et godkjent verksted. Det avdekker alvorlige bremsefeil. Statens vegvesen opplyser at det hver uke blir luket ut flere tunge kjøretøy fra trafikken pga. bremsefeil. De siste 20 årene har det vært en stor utvikling når det gjelder både kjøretøy, måleutstyr og regelverk, og Statens vegvesen har jobbet både nasjonalt og internasjonalt for å forbedre både måleutstyr og regelverk som følge av at det nå stilles strengere tekniske krav til måleutstyr enn det ble gjort tidligere.

I 2014 ble det innført akkreditert kalibrering av bremsetester. Det er også blitt innført krav til opplæring og personlig godkjenning av alle som skal utføre EU-kontroll. Samlet sett har det ført til en opprydding i bransjen og lavere sannsynlighet for feil ved gjennomføring av bremsetester ved trafikkontroll i EU-kontroll.

Det er likevel viktig at vi også på dette viktige området i trafikksikringsarbeidet jobber for å bli stadig bedre. Samtidig må vi ta hensyn til at svært mye av tungtrafikken er internasjonal, og at løsninger på dette området derfor i stor grad må søkes internasjonalt.

Jeg mener derfor det er viktig at Statens vegvesen, innenfor det internasjonale rammeverket, fortsetter å jobbe for å forbedre kontrollmetodene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg vil takke statsråden for svaret. Når statsråden leser noe, skal man være litt forsiktig med å gjengi det, men jeg oppfattet at statsråden sa at mangler ved kontroller ikke har medført noen ulykker i Norge. Hvis statsråden sa det, er det i hvert fall ganske bastant, for det er ikke tvil om at man gjentatte ganger har sett – og jeg har selv vært med og sett tester – at biler som akkurat har blitt godkjente, rett etterpå viser seg at ikke er godkjente. I 2011 var jeg med på dette. Så sier statsråden at bransjeorganisasjonene er enige. Jeg opplever at mange som driver egne firmaer, er uenig i det. Hva tenker statsråden om det, når det hos ganske mange transportører og andre som driver i den bransjen, er såpass liten tillit til de bremsetestene man har i Norge?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det jeg refererte til i mitt svar, var at Statens vegvesen undersøker alle dødsulykker på norske veier, og ulykker har alltid flere og sammensatte årsaker. Bremser blir i noen tilfeller påpekt som medvirkende årsak. Statens vegvesen er imidlertid ikke enig i at analysene viser at mangler ved kontrollmetode skal medvirke til alvorlige ulykker. Det var det jeg svarte på.

Så registrerer jeg at det i denne saken er ulike syn, men jeg må legge vekt på det som blir påpekt fra Statens vegvesen, at de har jobbet godt med metodebruk. De har et bransjesamarbeid, de har god medvirkning og dialog med internasjonale organisasjoner og utvikler hele tiden metodikken slik at den blir bedre og mer presis. Det er det jeg legger til grunn at Statens vegvesen skal gjøre i denne sammenhengen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har også registrert svaret til Statens vegvesen med hensyn til det som har kommet fram i Brennpunkt-programmet. Jeg har fortsatt lyst til å følge opp det at statsråden sier at bransjeorganisasjonene er enige med Statens vegvesen. Jeg opplever at flere av aktørene som er store, og som driver med dette, ikke har den samme tilliten til dette. Det finnes altså bl.a. en norskutviklet mulighet, Kombimatic, som også kunne ha foretatt bremsetester, men jeg opplever at det har vært en motstand i Vegdirektoratet, Statens vegvesen, mot å ta i bruk dette. Når det faktisk finnes et alternativ som kunne gjort at man kunne ha fått kvalitetssikret enda bedre, hvorfor mener Vegdirektoratet det? Er statsråden enig i at det er dumt? Burde man ikke bruke alle muligheter for å sikre at trafikksikkerheten er best mulig på veiene våre – hvis de som har testene, kunne tenke seg å bruke også den testen for på en enda bedre måte å kvalitetssikre at bilene og vogntogene som kjører på veiene våre, er best mulig utrustet og trygge å kjøre med?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Kontroll av bremser på tunge kjøretøy utføres ved bruk av såkalte rullebremseprøver. Statens vegvesen opplyser at ved riktig bruk, og ved godt kalibrerte bremseprøver, gir slike prøver resultater som er godt innenfor akseptabel feilmargin. Staten vegvesen viser også til at disse alternative måtene å måle på, brukt ved periodisk kontroll, ut fra praktiske og kontrollmessige hensyn ikke er et alternativ til rullebremseprøver, fordi det settes strenge krav til prøveområde og til at kjøretøyet er fullt lastet. Slike målinger gir heller ikke svar på alle kontrollpunkter. Her er det selvfølgelig nyanser og faglig uenighet. Det er ikke så uvanlig i vår verden, men vi må ha tillit til at Statens vegvesen utvikler sine bremseprøver og sin metodikk på best mulig måte, slik jeg sa i mitt innledende svar.

Spørsmål 5

Fra representanten Morten Wold til samferdselsministeren:

«Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett er på 82,8 mrd. kr. Ringeriksbanen er et prosjekt beregnet til 37 mrd. kr, med en byggetid på ti år – altså en årlig utgift på 4 mrd. kr, eller cirka 5 pst. av samferdselsbudsjettet per år – med dagens bevilgning og priser. Det finner ikke regjeringen rom for, selv etter at Nye Veier har funnet innsparingspotensial på 5,8 mrd. kr.

Hvorfor vil ikke statsråden ta ut dette innsparingspotensialet når han stanser fellesprosjektet FRE16 og tar baneprosjektet fra Nye Veier og gir det tilbake til Bane NOR?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 6

Bård Hoksrud (FrP) []: «Siden regjeringen ikke vil svare ALS-syke Cathrine når hun har sendt flere e-poster til departementet, så må nesten Fremskrittspartiet ta ombudsrollen på alvor og ta saken opp i Stortinget. Den gjelder at ALS-syke har blitt møtt av nevrolog som nekter å henvise dem til Ekspertpanelet. Ekspertpanelet skal jobbe for at dødssyke skal føle at hver stein er snudd i deres sak.

Mener statsråden det er riktig at ALS-syke ikke blir henvist til Ekspertpanelet, og kommer statsråden til å sørge for at dødssyke får svar på sine henvendelser til departementet?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler engasjementet til representanten Hoksrud om ALS-syke. Det er også bakgrunnen for at jeg ba de regionale helseforetakene gjennomføre endringer i Ekspertpanelet før sommeren.

Det er nå gjort to viktige endringer som åpner for at pasienter med ALS kan få sin sak vurdert. Den første er at det som til nå har vært en veiledende grense på forventet levetid på ett år, skal erstattes med et utgangspunkt om at alle behandlingsalternativer er utprøvd uten tilstrekkelig effekt, og at pasienten har en alvorlig tilstand. Den andre endringen er at Ekspertpanelets sammensetning er utvidet med en nevrolog, som nå er nytt fast medlem i panelet og ikke kun en ekstern fagekspert.

Departementet kan initiere evaluering og foreslå endringer i ordningen, men departementet styrer ikke i hvilken grad leger eller annet helsepersonell bruker ordningen. Det er basert på individuelle medisinskfaglige vurderinger. Likevel følger vi med på fordelingen av henvendelser etter fagområder og henvisende helseforetak.

Avslutningsvis kan jeg forsikre representanten Hoksrud om at henvendelser til departementet og meg som statsråd blir besvart.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, jeg registrerte at det kom svar et par dager etter at spørsmålet var sendt til statsråden, og det er jeg glad for. Det kan jo være en grunn til at statsråden og departementet fant ut at det var greit å svare, for henvendelsen hadde kommet flere ganger, og det var flere henvendelser over lengre tid.

Jeg er veldig glad for det statsråden sier, og jeg håper at statsråden vil fortsette å vurdere om man skal gjøre enda mer med dette. For Cathrine Nordstrand og mange andre er utfordringen at man ikke kommer seg videre. Hvis nevrologen på sykehuset ikke vil dette, får man ikke komme til Ekspertpanelet og får ikke mulighet til å snu alle steiner.

Er statsråden enig i at man bør se på muligheten for å få saken til Ekspertpanelet og få en vurdering der selv om behandlende lege sier at det ikke er andre muligheter?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener dette er noe vi skal følge med på, og at vi skal gjøre justeringer hvis vi mener at det er riktig. Gjennomsnittlig behandlingstid er åtte dager, og vi vet også at antall henvendelser til panelet varierer fra sykehus til sykehus. Det er flest henvisninger fra sykehus i helseregionene Helse Sør-Øst og Helse Vest. Rådene fra Ekspertpanelet følges i hovedsak opp i sykehusene. Det er uttrykk for at det gir mening å ha denne ordningen.

Jeg vil bare klargjøre noe for referatet: De to henvendelsene det refereres til, er to e-poster fra samme pasient, og de er besvart av politisk ledelse – den ene av meg og den andre av min statssekretær. Vi prøver å følge det opp slik at man får svar innenfor det som er forventet tid når man henvender seg til departementet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er bra at statsråden svarer opp. Jeg er ikke sikker på om det var i henhold til forvaltningslovens regler om hvor kjapt man skal få svar, men det får være en annen sak – det er ikke så viktig. Det som er viktig for pasienten, er selvfølgelig at man får en tilbakemelding.

Jeg er veldig glad for det statsråden sier om at man nå følger nøye med på det som skjer når det gjelder Ekspertpanelet, osv., men jeg stusser litt når statsråden sier at Ekspertpanelets beslutninger i hovedsak blir fulgt opp av de enkelte sykehusene. Vi har jo hatt flere saker i denne salen – jeg har i hvert fall tatt det opp én gang i denne salen, og det har sikkert vært oppe andre ganger – hvor vi har diskutert nettopp det med at man ikke lytter til ekspertpanel på sykehusene. Det synes jeg er alvorlig. Når Ekspertpanelet kommer med en anbefaling, bør det følges opp i sykehusene, så jeg vil at statsråden skal være enda tydeligere på at det i utgangspunktet skal mye til for at man ikke skal følge opp en anbefaling fra Ekspertpanelet, selv om det vil koste en del penger.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er basert på det som blir rapportert inn av saker til Ekspertpanelet i første omgang, og hvordan disse følges opp. I om lag halvparten av sakene ble det gitt råd om å fortsette behandlingen som planlagt av ansvarlig lege. Da er det et råd fra Ekspertpanelet om å fortsette med de metodene man har tilgjengelig. I 73 saker ga man ikke råd om noen ytterligere behandling, mens det i 41 av sakene ble gitt råd om behandling med legemidler utenfor godkjent virkeområde, altså såkalt «off-label». I sju saker ble det gitt råd om klinisk studie i Norge. Det er bra. Vi er veldig opptatt av at det å delta i kliniske studier skal være en pasientrettighet. Så det er noen gode nyheter her også.

Spørsmål 7

Seher Aydar (R) []: «Mange familier sliter med å få endene til å møtes. Egenandeler i helsetjenesten svekker tilgangen til helsetjenester for dem med dårlig økonomi, særlig for barn og ungdom. Rødt framsatte derfor et representantforslag om å utvide ordninga med gratis helsetjenester fra 16 til 18 år. I svarbrevet til forslaget oppfordret statsråden til ikke å gå videre med forslaget da regjeringa selv ville sørge for dette i statsbudsjettet.

Hvorfor har ikke regjeringa fulgt opp dette, og når kan vi forvente at helsetjenester blir gratis for alle barn?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet uavhengig av egen økonomi er et grunnleggende prinsipp for vår felles helsetjeneste. Egenandelstaket er en egen ordning som skal skjerme pasienter som har høye helseutgifter. For noen helsetjenester med egenandelstak er aldersgrensen for fritak for å betale egenandeler 16 år. For konsultasjon hos psykolog er aldersgrensen for fritak for egenandeler 18 år. For tannbehandling er det egne regler som gir helt eller delvis fritak for egenbetaling opp til 23 år, men nå har vi hatt et budsjettforlik med SV som utvider det.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen gradvis vil utvide ordningen med gratis fastlege, slik at det blir gratis å gå til fastlegen til fylte 18 år. Videre står det at vi vil holde egenandeler på et lavt nivå. Egenandeler og egenandelstaket er i statsbudsjettet for 2023 foreslått økt med om lag forventet inntektsvekst. Det har samtidig vært viktig ikke å innrette den årlige økningen i egenandelene og egenandelstaket slik at den svekker kjøpekraften i befolkningen.

Jeg er enig i at det er viktig å få hevet aldersgrensen til 18 år for fritak for betaling av egenandeler for alle helsetjenester. Det skal ikke være slik at ungdom ikke oppsøker helsehjelp på grunn av foreldrenes eller egen økonomiske situasjon.

Regjeringen vil vurdere å øke aldersgrensen for fritak for egenandeler i de kommende budsjettprosesser, gitt det handlingsrommet som ligger i økonomien framover.

Seher Aydar (R) []: Regjeringen sier at de vil holde egenandelene på et lavt nivå, men likevel økes egenandelene. Regjeringen sier at de vil at det skal være gratis for alle barn, også de som er 16, 17 og 18 år, å gå til fastlegen, men de gjør ingenting med det. Når vi spør konkret om når det kommer noe, får vi til svar at det kommer til å bli vurdert en gang i framtiden. Det er ikke godt nok, for dårlig helse og dårlig økonomi henger sammen, og flere og flere mennesker i landet vårt har dårlig økonomi. Vi kan risikere at folk ikke får helsehjelp fordi de ikke har råd til å gå til legen. Ifølge FNs barnekonvensjon er det faktisk også sånn at alle barn har rett til best mulig medisinsk behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom.

Hvordan skal regjeringen sørge for at alle barn fram til 18 år får gratis helsehjelp fortest mulig hvis ikke regjeringen anbefaler at Stortinget skal gjøre et sånt vedtak?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I Hurdalsplattformen står det at regjeringen gradvis vil utvide ordningen med gratis fastlege, slik at det blir gratis å gå til fastlegen til og med 18 år. Den ambisjonen har vi fortsatt med oss, men det er en helt annerledes økonomisk situasjon nå enn det var for kort tid siden, og det må vi også forholde oss til. Det vil ta noe lengre tid å nå noen av de målene vi har satt oss, og vi må prioritere hardere. I en krevende budsjettsituasjon har det vært viktig for regjeringen å innrette den årlige økningen i egenandelene og egenandelstaket på en slik måte at det ikke svekker kjøpekraften i befolkningen. Det er som følge av at kostnadsnivået i samfunnet øker. Så er det også en del av bildet at barn og ungdom har tilgang til helsetjenester i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at det er gratis.

Seher Aydar (R) []: Det er spesielt i vanskelige økonomiske tider at det er viktig å sørge for at alle har lik tilgang til helsehjelp. Når egenandelene øker, samtidig som også barn må betale egenandeler for å komme til legen, skaper det faktisk ulikheter. Legeforeningen sier bl.a. at de er bekymret for at ordningen med egenandeler i seg selv fremmer ulikheter i helse og gjør at ikke alle har lik tilgang på helsetjenester.

Det som står i Hurdalsplattformen, endrer ikke folks hverdag. Mitt spørsmål handler om hva som gjøres rent konkret, og når vi kan forvente, rent konkret, at alle barn kan gå til legen gratis. Det er det det handler om. Hvis ikke regjeringen har et konkret tidspunkt og noe konkret å komme med utenom at det er vanskelig, tror jeg at Stortinget er nødt til faktisk å sørge for å be regjeringen om å gjøre det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er litt usikker på hvor representanten Seher Aydar retter skytset, om det er det som står i Hurdalsplattformen man er enig eller uenig i, eller om det er budsjettforliket, som nå viser en prioritering i en helt ekstraordinær situasjon hvor alle husholdninger opplever at kostnadene øker. Da har regjeringen prioritert å beholde egenandeler og egenandelstaket på et slikt nivå at vi ikke svekker kjøpekraften i befolkningen for alle sammen.

Vi vil jobbe videre med de ambisjonene Hurdalsplattformen beskriver om at det skal bli gratis å gå til fastlegen til og med fylte 18 år. Vi har styrket de gratis lavterskeltilbudene, de helsetjenestene som når alle barn og alle familier i Norge, gjennom ulike tilskuddsordninger til å utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbudet vårt.

Spørsmål 8

Erlend Svardal Bøe (H) []: ««Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp», sier Hurdalsplattformen. Det siste året har regjeringen tatt eldrepolitikken feil vei. Eldreombudet avvikles, Leve hele livet-reformen videreføres ikke, og tilskuddsordninger for flere tilrettelagte boliger og heldøgns omsorgsplasser for eldre kuttes. I tillegg gikk regjeringspartiene imot Høyres forslag i vår om å gjøre mer for å forebygge og redusere ensomhet, som mange eldre opplever.

Mener statsråden dette er politikk som bidrar til å skape et mer aldersvennlig samfunn?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringens viktigste prosjekt på helse- og omsorgsfeltet er å styrke og sikre oppslutningen om vår felles helsetjeneste for framtiden. Befolkningen må ha tillit til at den offentlige helsetjenesten er der for alle. Når vi blir flere eldre og færre yngre, har det konsekvenser for alle samfunnsområder, og det kan ikke løses av helse- og omsorgssektoren alene. Derfor har vi som regjeringskollegium startet arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen, hvor målet er at hele samfunnet blir mer aldersvennlig og bærekraftig. Tiltak for å forebygge og motvirke ensomhet inngår her. Det pågår mye bra arbeid rundt i landet, og mange kommuner har lenge jobbet systematisk med utviklings- og planleggingsarbeid. Det bygger vi videre på. Jeg vil samtidig understreke at det ligger 20,5 mill. kr i budsjettforslaget for 2023, som nå har flertall bak seg, til aktiviteter under Leve hele livet-reformen, men det er liten tvil om at Leve hele livet-reformen til forrige regjering ble for helsebasert. Midtveisevalueringen viser at det trengs en bredere forankring. Vi har derfor sørget for at arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen er tverrsektorielt og forankret i hele seks departementer.

I regjeringens budsjettforslag foreslo vi ikke å avvikle investeringstilskuddet, men i likhet med flere andre statlige investeringsprosjekter har vi ikke funnet rom for å prioritere midler til nye tilskudd i 2023. Etter budsjettenigheten denne uken er det tilskuddet på plass igjen. Det er jeg glad for. Jeg har forståelse for at forslaget var vanskelig å akseptere for kommunene. At vi nå går videre med også de nye prosjektene som lå i posisjon til å få tilsagn, gleder meg.

Hovedformålet med regjeringens budsjettforslag for 2023 er å få bedre kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Vi har blant annet prioritert fastlegekrisen. En godt fungerende allmennlegetjeneste er en forutsetning for at innbyggerne får forsvarlig og tilstrekkelig medisinsk oppfølging. Vi har derfor flertall nå for en historisk styrking av fastlegeordningen med 690 mill. kr i 2023, noe som gir en helårseffekt på 920 mill. kr, og som har vært etterlengtet for selve grunnmuren i helsetjenesten. Vi vet at de som er over 80 år, trenger fastlegen sin mye mer enn hva kanskje jeg og representanten Svardal Bøe gjør.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er forskjell på det statsråden sier her, og det som gjennomføres av praktisk politikk, noe jeg nevnte i mitt hovedspørsmål. En av de sakene som Eldreombudet, som regjeringen vil avvikle, har uttalt seg om, er nettopp investeringstilskuddet, som statsråden selv var inne på. Det er et kutt som vil gå ut over de mest sårbare eldre i samfunnet vårt fordi kommunene og familiene får mindre støtte, insentiver og forutsigbarhet til å modernisere og bygge ikke bare flere sykehjemsplasser, men også omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming.

I går kom budsjettenigheten mellom regjeringen og SV, og det som legges tilbake til investeringstilskuddet, er dessverre ikke mye å skryte av. Satsingen burde ha vært dobbelt så stor for å sikre at kommunene hadde kommet i gang med å bygge flere heldøgns omsorgsplasser for å møte de behovene som faktisk er ute i kommunene i årene framover.

Mitt spørsmål er om statsråden mener at det som legges tilbake igjen i budsjettenigheten, er på nivå med det som i utgangspunktet ble foreslått av kutt av regjeringen når det gjaldt investeringstilskuddet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I år har vi hatt et historisk lavt antall nye plasser, og det er med grunnlag i Solberg-regjeringens budsjett. Den nye Støre-regjeringen la for årets budsjett bare fram en tilleggsproposisjon, så det lave nivået vi har hatt i år, må Høyre ta ansvar for. Jeg ser at nå som man er i opposisjon, klarer man ikke bare å doble eller tredoble, men å firedoble antallet plasser. Den typen djervhet og prioritering hadde jeg gjerne sett at Høyre evnet da de faktisk hadde makt, men det gjorde de altså ikke.

Når det gjelder kuttet i Eldreombudet, har jeg også merket meg at Høyre kutter i pasient- og brukerombudene, der regjeringen har foreslått å styrke dem sånn at de slipper nedbemanning og kan opprettholde sin viktige ombudsfunksjon i hele landet. Det er en prioritering vi er uenig i.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er altså sånn at Solberg-regjeringen la til rette for å bygge 20 000 flere heldøgns omsorgsplasser. Det er historikken fra vår periode. Så er det stor forskjell på de 500 plassene som kom i budsjettenigheten i går, og de 1 000 plassene som Høyre forslår å sette i gang fra neste år. Det er ingen tvil om at regjeringen i utgangspunktet hadde en intensjon om å stoppe dette, men det ble stoppet i budsjettforhandlingene. Det er jeg egentlig veldig glad for, selv om jeg ikke blir mindre bekymret for at regjeringen kan komme med nye kuttforslag som kan gå ut over sårbare eldre og mennesker med utviklingshemming og gi kommunene mindre forutsigbarhet.

En annen ordning regjeringen har kuttet i, er tilskuddsordningen for å bygge flere tilrettelagte boliger for eldre, som regjeringen kuttet i i tilleggsproposisjonen i fjor. Tilrettelagte boliger er viktige fordi de gjør at eldre kan være selvhjulpne, men også ha et fellesskap rundt seg og tjenester i nærheten ved behov. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for at det skal bygges flere tilrettelagte boliger for eldre i landet vårt?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi jobber med en Bo trygt hjemme-reform, hvor vi skal ha et eget boligprogram for tilrettelagte boliger for eldre. Det vil være forankret i seks departementer. Samfunnet endrer seg såpass mye nå; vi har passert en million alderspensjonister i Norge, de store barnekullene etter krigen er blitt godt oppi årene. Vi trenger en bred tilnærming for å håndtere den store omstillingen som det norske samfunnet går gjennom de neste årene, kanskje den største omstillingen på mange tiår, med færre i yrkesaktiv alder, men flere eldre, både friske og de som trenger sammensatte og koordinerte tjenester.

Spørsmål 9

Fra representanten Erlend Wiborg til helse- og omsorgsministeren:

«Den daværende rød-grønne regjeringen valgte å se bort fra de faglige anbefalingene og vedtok at Sykehuset Østfold Kalnes skulle bygges med mindre kapasitet enn de faglige rådene tilsa. Fremskrittspartiet var sterkt kritisk til dette. Allerede ved åpningen av sykehuset var det korridorpasienter. Undertegnede har tatt opp behovet for en utvidelse av sykehuset med regjeringen, som bare viser til at dette vurderes av Helse Sør-Øst.

Hva er status på dette arbeidet, og når kan vi forvente at en utvidelse er gjennomført?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 10

Kari-Anne Jønnes (H) []: «Til E24 den 2. november kommer statsråden med udokumenterte påstander om at regjeringen Solberg gjorde det lett å tjene penger på private barnehager. Jeg viser til mine spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 295 og nr. 368 om dette temaet, hvor statsråden unnlater å svare på det jeg spør om.

Kan statsråden svare på hvilke tiltak regjeringen Solberg innførte som «har gjort det lett å bli rik på å drive private barnehager»?»

Tonje Brenna (A) []: Representanten Jønnes spør hvilke tiltak regjeringen Solberg innførte som har gjort det lett å bli rik på å drive private barnehager. Representanten etterlyste også dokumentasjon på påstanden. Vel – dokumentasjonen har i alle fall gått fra meg til representanten to ganger i form av skriftlig svar på spørsmålet, som er formulert helt likt det jeg nå skal svare på. Dermed vil også svaret muntlig bli det samme som det var skriftlig, nemlig følgende:

Det er mangelen på tiltak, mangelen på innstramminger og mangelen på viljen og evnen til å modernisere barnehageregelverket som har ført til at vi har havnet der vi er i dag – i en situasjon der en del kommersielle aktører har blitt rike på å drive barnehager, mens mange ideelt drevne og enkeltstående barnehager sliter økonomisk.

Hvorfor regjeringen Solberg ikke innførte et nytt regelverk som stopper kommersialiseringen av barnehagen, må nesten representanten svare på selv.

Den forrige regjeringen fikk et solid kunnskapsgrunnlag som viste at det var lønnsomt å drive private barnehager, og at det var nødvendig med et strengere regelverk. Solberg-regjeringen satte ned både Storberget-utvalget og velferdstjenesteutvalget, som leverte grundige rapporter i 2020 og 2021. I tillegg fikk den forrige regjeringen utarbeidet en rekke eksterne rapporter som tydelig viste hvor sektoren var på vei.

Selv om det ble stadig tydeligere at regelverket for barnehagesektoren var tilpasset en annen tid, gjorde regjeringen lite for å stoppe utviklingen. Regjeringen Solberg hadde flere forslag om endringer i regelverket for private barnehager på høring, men få av disse ble fremmet for Stortinget. Dermed klarte ikke den borgerlige regjeringen å gjøre noe med den uheldige utviklingen vi alle har vært klar over i flere år, snarere forsterket de problemene ved ikke å løse dem.

Da regjeringen Støre overtok, foreslo vi regelverksendringer som sikrer

  • transparens med pengebruken i private barnehager

  • at barnehagevirksomheten ikke skal blandes med annen næringsvirksomhet

  • at lån må tas opp i bank eller finansforetak

  • og at man må melde fra ved eierskifte og andre organisatoriske endringer

Dette møtte motstand hos Høyre, som ville fortsette som før – altså å legge til rette for pengemakta framfor å legge bedre til rette for barna.

Nå er vi i gang med å utvikle et nytt finansierings- og styringssystem. Kunnskapsdepartementet har satt i gang en omfattende gjennomgang som skal være klar innen utgangen av 2023, og jeg ser fram til å legge fram nye forslag for Stortinget.

Vi vil ha et mer moderne system, som sikrer demokratisk kontroll med barnehagen, og som sikrer gode og likeverdige barnehagetilbud over hele landet. Det bør representanten og hennes parti også være interessert i at vi lykkes med.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er representanten og hennes parti interessert i at vi lykkes med, nettopp å ha gode barnehager over hele landet.

Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet nå heller, for påstanden som kom i E24, var at regjeringen Solberg har gjort det lett å bli rik på å drive private barnehager. Da vil jeg vise til SSBs tall, som kom forrige uke, som viser at fire av ti private barnehager gikk i underskudd i 2021, og at driftsmarginen for private barnehager de siste årene har vært på et lavere nivå enn de foregående årene. Vi vet alle at verdien av eiendom har steget.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Erkjenner statsråden at det ikke er superprofitt i drift av barnehager, og at det er verdien på eiendom som har gjort at enkelte har kunnet ta ut overskudd?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er fullt klar over at en del barnehager strever økonomisk, særlig de enkeltstående private ideelt drevne barnehagene. Det er nettopp derfor jeg mener vi må ha et regelverk for å sørge for at de kan drive godt videre. Hovedproblemene de siste årene har vært at stadig flere av disse enkeltstående har blitt kjøpt opp av større konsern, som driver barnehager, og som eier veldig mange barnehager til sammen. Det er et tydelig uttrykk for at barnehagesektoren har endret seg siden vi fikk det regelverket vi har i dag.

For meg er det litt vanskelig å forstå hvilken del av svaret på spørsmålet representanten ikke oppfatter, for spørsmålet er: Hva har regjeringen Solberg gjort for å gjøre det lett å bli rik på barnehage? Mitt svar er: ingenting for å stoppe nettopp det.

Hvis man vet at man har et problem, har makten til å gjøre noe med problemet, men likevel lar være å gjøre det – vel, så er det en aktiv politisk handling og dermed Solberg-regjeringens ansvar.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Da svarte statsråden egentlig på det jeg hadde tenkt å spørre henne om. Hun viser til de endringene hennes egen regjering har gjort, og det dreier seg om endringer for å sikre åpenhet og endring av organisasjonsform.

Statsråden gjentar at det er mangel på handling som er hennes kritikk av Solberg-regjeringen. Da vil jeg påpeke at den sittende regjering heller ikke har gjort noe for å endre muligheten til å ta ut fortjeneste av eiendom. Så jeg gjentar mitt spørsmål: Ser statsråden at det er forskjell på drift og eiendom, og erkjenner statsråden at heller ikke hennes egen regjering har gjort tiltak som endrer muligheten til fortjeneste på drift av barnehager?

Statsråd Tonje Brenna []: Mange av de barnehagene vi har hatt over tid i Norge, ble etablert i en tid der en som ville starte en barnehage, f.eks. fikk tilgang på rimelige tomter. Noen fikk det gratis, og man kunne starte og drive barnehage. Så har mange av de eiendommene vokst i verdi, i takt med at resten av samfunnet også har fått økte eiendomsverdier. Det er helt naturlig at det skjer. Det jeg vil ha slutt på, er at man spekulerer i eiendom, bruker stadig mer av barnehagepengene på eiendom, og selger og kjøper eiendom på en måte som gjør at man ikke bruker pengene tilbake i barnehagen, men at det tas ut som store overskudd til eierne. Så lenge det forekommer, har vi åpenbart ikke gjort nok, men jeg mener at de fire grepene Stortinget vedtok i juni, som jeg la fram selv som kunnskapsminister, er viktige grep på veien mot å sørge for at det skjer mindre av dette. Vi kommer også til å jobbe mer med dette i årene som kommer, og legge fram flere forslag, bl.a. gjennom å sørge for et bedre finansierings- og styringssystem for barnehagene våre.

Spørsmål 11

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: «Kan statsråden redegjøre for Stortinget om hvem som har det overordnede og konstitusjonelle ansvaret for Landbruksdirektoratet?»

Statsråd Sandra Borch []: Det er det jeg som har.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Da er vi kommet et skritt videre i forhold til forrige spørretime.

Nå har det gått halvannen måned siden pelsdyrtakstene stanset opp. Det er den tredje uken jeg står her i Stortinget og ber statsråden opplyse om hva som er den konkrete begrunnelsen for den dramatiske avgjørelsen om å si opp kontrakten med Norsk Landbrukstakst. Alt vi leser i media og alt vi ser av korrespondanse mellom direktoratet og NLT, tyder på at det ikke har blitt klarere overhodet. Sånn som situasjonen er nå, selv om alle vet hvordan spekulasjonene går om at dette egentlig handler om én ting – at takstene ble høyere enn regjeringen ønsket seg: Har statsråden nå et klart svar? Er det sånn at statsråden faktisk har involvert seg i saken om å si opp avtalen med Norsk Landbrukstakst og tatt kontroll over det som foregår?

Statsråd Sandra Borch []: La meg bare først slå fast at kostnadene blir det de blir. Utmålingene skal være faglige, og det skal være skjønnsmessige vurderinger, som Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å gjøre. Så er det viktig for meg å presisere at min viktigste oppgave her er å få til et rett oppgjør. Etter at forsinkelsen i takseringsoppgjøret oppsto, har jeg nå full oppmerksomhet på å bidra til at konsekvensene av forsinkelsene blir så små som mulig. Nettopp derfor har vi tilbudt et forskudd på 90 pst. av midlertidig beregnet bruksverdi der det foreligger en takst som Pelsdyrsalslaget har utarbeidet. Nå er jeg opptatt av å få avsluttet denne saken og få rett erstatningsbeløp ut til de pelsdyrbøndene som er utsatt for en nedlagt næring, som representantens parti var med på å gi i morgengave til Venstre da de satt i regjering.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Norsk Landbrukstakst ble etter Landbruksdirektoratets vurdering valgt på grunn av sin solide kompetanse, framgangsmåte og erfaring i å taksere landbrukseiendom. Mens Stortinget, bøndene og Norsk Landbrukstakst venter på en gyldig begrunnelse for å si opp avtalen, sies det nå at et nytt selskap i all stillhet har begynt å kontakte bønder for å ta takster. Ingen har hørt om dette, inkludert Norges Pelsdyralslag, som er spurt. Har Landbruksdirektoratet satt i gang nye takseringer uten noen form for åpen prosess, og er statsråden kjent med det?

Statsråd Sandra Borch []: Statsråden har jevn og god dialog med Landbruksdirektoratet i denne saken. Som jeg har svart til representanten en rekke ganger tidligere, er det viktigste for meg i denne saken å få ut penger til næringen nå. Da må vi ha riktig grunnlag. Det er min plikt som statsråd. Så er det viktig at vi klarer å følge opp det Stortinget vedtok, nemlig en individuell vurdering av det enkelte gårdsbruk. Jeg bruker mye av tiden min nå på å rydde opp i dette, det vil jeg forsikre representanten om. Det som er det aller viktigste for meg nå, er at det går penger fort ut til næringen.

Spørsmål 12

Tobias Drevland Lund (R) []: «FN ber innstendig om at ingen land sender afghanere tilbake til Afghanistan grunnet situasjonen i landet. NOAS advarer på det sterkeste mot å sende mennesker tilbake til Afghanistan. Afghanere i Norge lever nå i frykt og har gjentatte ganger tryglet norske myndigheter om å ikke sende noen tilbake til det Taliban-styrte landet som på toppen av det hele står i en dyp humanitær krise.

Hvorfor insisterer norske myndigheter og vår egen regjering på at det er trygt å sende afghanere tilbake til Afghanistan?»

Statsråd Emilie Mehl []: Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som behandler søknader om asyl i Norge. UDI og UNE gjør konkrete vurderinger i hver enkelt sak, og det gjøres i tråd med gjeldende regelverk og våre internasjonale forpliktelser. Verken jeg eller Justis- og beredskapsdepartementet er involvert i behandlingen av enkeltsaker, med mindre det gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Fra juli 2021 til mars 2022 suspenderte både UDI og UNE utreiseplikten til Afghanistan. Det betyr at i denne perioden påla ikke utlendingsmyndighetene noen å returnere til Afghanistan. Det midlertidig å suspendere utreiseplikten kan være aktuelt dersom det skjer endringer i sikkerhetssituasjonen i et land. Formålet med det er bl.a. å bruke tiden på å innhente oppdatert informasjon om landet og å følge med på utviklingen som skjer i det aktuelle landet.

Etter at UDI og Utlendingsnemnda gjenopptok behandlingen av asylsøknader fra afghanske borgere og andre sakstyper som kan innebære retur til Afghanistan, har de fleste sakene endt med at søkeren er gitt opphold i Norge. Mange har fått asyl, og det er også enkelte som har fått opphold på humanitært grunnlag.

UDI har opplyst at siden Talibans maktovertakelse i 2021 har de ikke avslått noen søknader om asyl som innebærer retur til Afghanistan. Det er likevel viktig å understreke at UDI så langt bare har behandlet søknader fra enslige mindreårige asylsøkere og enkelte helt klare innvilgelsessaker. Framover vil de også behandle potensielle avslagssaker. I tillegg kommer andre sakstyper som kan medføre retur til Afghanistan, slik som utvisning eller tilbakekall av oppholdstillatelser som tidligere er gitt.

Når det gjelder Utlendingsnemnda, har de fattet enkelte vedtak om retur til Afghanistan. Det dreier seg utelukkende om enslige menn. Verken UDI eller UNE mener altså at den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan tilsier at alle afghanere har behov for beskyttelse.

Så vil jeg understreke at Norge er forpliktet til ikke å returnere personer som risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep i hjemlandet, og jeg har tillit til at UDI og UNE gjør individuelle vurderinger i hver enkelt sak.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret.

FNs høykommissær for flyktninger skriver at en midlertidig stans i tvangsreturer til Afghanistan vil måtte forbli på plass inntil situasjonen i landet har stabilisert seg og i påvente av en vurdering av når den endrede situasjonen vil tillate trygge og verdige returer.

Nå sitter det fortvilte afghanere i Norge med vedtak om tilbakekallelse av statsborgerskap og oppholdstillatelse, som statsråden er inne på. Flere av dem har tatt utdanning i Norge, de har bodd i Norge i mange år, de har fått seg jobb i Norge, de har betalt skatt og bidratt til samfunnet, og nå risikerer de altså å bli returnert til et land styrt av Taliban.

NOAS har ment at returstansen til Afghanistan, som også statsråden nevnte, ble opphevet for tidlig. Hvorfor mener statsråden at det var riktig å oppheve denne midlertidig returstansen til Afghanistan så tidlig som 1. mars når vi vet hvordan situasjonen i landet er?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg må forholde meg til de vurderingene som gjøres. Det er ikke riktig av meg å gå inn på individuell saksbehandling av asylsøknader, med mindre det er de helt unntaksvise bestemmelsene som står i utlendingsloven, altså grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, og det er heller ikke riktig at det er jeg som gjør vurderingene av retursituasjonen.

Jeg registrerer at returstansen ble opphevet. Alle de som nå har en sak til behandling, har rett på å få en grundig og god behandling, og de vil også få innvilget opphold hvis de har rett til det. Vi må ha et system der man får en grundig vurdering av de enkelte søknadene, for å sikre at de som trenger beskyttelse, får bli i Norge, men også at de som ikke trenger beskyttelse, ikke kommer hit.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan stå og saksbehandle, men det er viktig å ha med seg at en del av disse vurderingene som utlendingsforvaltningen har gjort, rett og slett har vist seg ikke å være ufeilbarlige. Det viste seg også i 2021, da UNE endret negative vedtak og ga oppholdstillatelse i 53 pst. av alle Afghanistan-sakene, noe som er mye høyere enn gjennomsnittet i andre asylsaker. UNE opplyser også at den vanligste årsaken til å få nye vedtak i disse sakene nettopp er nye opplysninger.

Dessuten vet vi fra historien at Afghanistan er et land som er hardt preget av flere ting. I en Amnesty-rapport fra 2017 fikk Norge den gangen sterk kritikk for å være et av landene som returnerer flest mennesker, asylsøkere, til livsfarlige forhold i Afghanistan. Jeg er dypt bekymret for at vi er i ferd med å gjøre den samme feilen igjen. Avslutningsvis vil jeg derfor spørre statsråden om hun på bakgrunn av den humanitære situasjonen i Afghanistan vil sikre en ny og grundig gjennomgang av hvordan utlendingsmyndighetene behandler saker om afghanere.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene våre gjør vurderinger i tråd med regelverket og våre internasjonale forpliktelser.

Spørsmål 13

Sofie Marhaug (R) []: «Denne måneden har strømprisene og temperaturene svingt voldsomt, mens strømstøtten regnes ut på bakgrunn av et snitt av spotpris. Mange husholdninger kommer til å få seg et sjokk når de ser novemberregningen.

Er statsråden fornøyd med egen kommunikasjon om strømstøtteordningens tilkortkommenheter, og vil statsråden vurdere nye løsninger for å få ned de høye strømprisene, for eksempel når Energikommisjonen skal legge frem sin rapport?»

Statsråd Terje Aasland []: Takk for spørsmålet. Jeg mener vi har en veldig god strømstøtteordning, som avlaster husholdningenes situasjon og konsekvensene av de ekstremt høye strømprisene. Jeg opplever at det har vært veldig tydelig kommunikasjon rundt hvordan denne strømstøtteordningen virker. Den er beregnet ut fra gjennomsnittsprisen over en måned for det prisområdet man er en del av. Er prisen over 70 øre, slår strømstøtteordningen inn.

Det er klart at når vi har store svingninger i prisene, kan det slå litt ulikt ut. Ligger prisen under 70 øre i snitt, men det er tilfeller med høye priser, får man ikke kompensert for dem. Hvis man i motsatt fall har en snittstrømpris som ligger over 70 øre, men også har timer og perioder, kanskje over lengre tid, med veldig lave priser, får man kompensert for den. Det er en del av denne strømstøtteordningen. Jeg tror likevel de fleste er veldig fornøyd med strømstøtteordningen og opplever at den faktiske virkningen av den tar ned konsekvensene av de ekstremt høye prisene.

Et eksempel er at det med strømstøtteordningen for september og oktober i år er anslått at en gjennomsnittlig husholdning med et årsforbruk på 20 000 kWh fikk kompensert over halvparten av strømregningen sin. Uten ordningen ville utgiftene for en slik husholdning vært på om lag 9 500 kr for disse månedene til sammen, mens med strømstøtteordningen ble utgiftene redusert til 4 600 kr. Det viser veldig tydelig at strømstøtteordningen fungerer.

Så vil det være måneder og perioder hvor prisene vil svinge mye. Jeg tror de fleste også opplever at når prisene er under 70 øre og kanskje ned mot 20 øre eller 0 øre, som det også har vært utslag for den siste tiden, er folk også veldig godt fornøyd med det.

Når det gjelder det langsiktige bildet, har vi et veldig tydelig mål. Det er at vi skal ha tilstrekkelig tilgang på rimelig energi. Det er grunnlaget for mer stabilitet og forutsigbarhet knyttet til rimelige energipriser. Det er viktig for regjeringen, og derfor har vi også sagt veldig tydelig til energikommisjonen – som var en del av spørsmålet – at dette er et av de viktige oppdragene de skal jobbe med. Regjeringens mål er veldig tydelig: Vi skal ha tilstrekkelig mengde rimelig energi i Norge som et fortrinn også i fortsettelsen.

Sofie Marhaug (R) []: I dag er strømprisen på det verste opp i 6,50 kr/kWh i Trøndelag, men snittet i Trøndelag har jo vært betydelig lavere, og da blir strømstøtten veldig begrenset. I Sør-Norge er prisene også veldig høye akkurat nå, men de har vært lave i begynnelsen av måneden. I tillegg har vi store temperatursvingninger på denne tiden av året, som gjør at denne snittberegningen egentlig ikke står helt i stil med det faktiske forbruket.

Statsråden kan bare snakke så mye han vil om kraftutbygging i forbindelse med energikommisjonen, som statsråden gjør, men statsråden er også klar over at dette ikke bøter på strømprisene på kort sikt, og at det også krever helt enorme mengder utbygging for å bøte på det på lang sikt, på grunn av at vi er koblet på det europeiske prismarkedet.

Er statsråden interessert i å justere beregningen for strømstøtten, i det minste for å kompensere for noen av de store svingningene som er?

Statsråd Terje Aasland []: Det er nettopp det vi har gjort. Vi har justert den til 90 pst. Hvis prisen er over 70 øre i snitt, kompenseres det med 90 pst. for snittet som er over 70 øre. Det er nettopp for å sørge for at avlastningen er enda bedre når prisene er ekstremt høye over tid, og også for å bidra bedre når det er store svingninger i prisene. Vi opplever fra tid til annen at det er store svingninger i prisene. Det handler om hva som er av mulig produksjonskapasitet, og hvordan dette virker sammen.

Det er ingen tvil om at for å møte tiden som kommer, på en bedre måte, gjelder det å bygge ut mer kraft. «Enorme mengder» ble brukt som uttrykk her – ja, vi må bygge ut store mengder mer fornybar energi for å sikre at industrien og næringslivet kan investere og videreutvikle seg i Norge, ta valg i det grønne skiftet, sørge for at en veksler inn fossil energibruk med fornybar energibruk, og legge et godt grunnlag for investeringer. Det vil også være hovedretningen for å få mer stabile, forutsigbare og lave priser til husholdningene.

Sofie Marhaug (R) []: Strømstøtteordningen er justert, men beregningen av støtten – snittberegningen man bruker i dag – er ikke justert. Nå ser vi at det treffer veldig dårlig. SV har framforhandlet at det skal settes ned et eget utvalg som skal se på strømprisene etter at energikommisjonen har lagt fram sin rapport. Det betyr at energikommisjonen ikke kommer til å være så opptatt av pris som de er av kraftbalanse. Det er greit nok, men det betyr at vi ikke har noen gode løsninger på de høye strømprisene. Samtidig hører vi fortellinger om folk som sliter med å betale regninger, ikke minst på grunn av de høye strømprisene. Det gjelder ikke bare folk som er på ytelser og stønader, det gjelder også helt vanlige, lavtlønte folk som tjener 300 000–400 000 kr, og som gruer seg til vinteren rett og slett fordi det er høye priser.

Spørsmålet mitt er fortsatt: Hva vil statsråden gjøre for å få ned prisene? NVE har sagt at det må bygges ut 40 TWh for å frikoble oss fra det europeiske markedet. Det sier seg selv at det ikke skjer over natten.

Statsråd Terje Aasland []: Strømstøtteordningen vil fungere. Den fungerer, og den vil avlaste husholdningene når prisene er ekstremt høye i snitt. Det er spesielt viktig da.

Det vil være ulikt hvordan snittprisen slår inn de enkelte månedene i det prisområdet en er en del av, og hvordan prisene svinger. Da vil det være noe større variasjoner. Det har vi hele tiden vært veldig tydelige på at faktisk er en del av denne strømstøtteordningen.

Når det gjelder utbygging av ny fornybar kraft i tiden framover, nettopp for å stabilisere situasjonen, har regjeringen foreslått 30 000 MW for havvindsatsingen i tiden framover. Det vil bety mye for stabilitet, forutsigbarhet og tilgang for industrien på fornybar energi som innsatsfaktor. Vi har tatt opp igjen vindkraftbehandlingen på land. Det er den enkleste og billigste måten å bygge ut mer kraft på. Vi har stimulert og stimulerer til enøktiltak i næringslivet, i private husholdninger og i kommunale boliger, og vi motiverer også for lokal energiproduksjon, som solenergi, som grunnlag for å stabilisere og gjøre situasjonen mer forutsigbar for alle.

Presidenten []: Då er sak nr. 2 ferdig handsama.