Stortinget - Møte torsdag den 5. desember 2024 *

Dato: 05.12.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 2 S (2024–2025), jf. Meld. St. 1 (2024–2025), Prop. 1 S (2024–2025) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2024–2025))

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [10:02:57]

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2025 og forslaget til statsbudsjett for 2025 (Innst. 2 S (2024–2025), jf. Meld. St. 1 (2024–2025), Prop. 1 S (2024–2025) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

Den fordelte taletid begrenses til 3 timer og 15 minutter, eksklusiv replikker og treminuttersinnlegg. Taletiden blir fordelt slik på partigruppene:

Arbeiderpartiet 50 minutter, Høyre 40 minutter, Senterpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Rødt 10 minutter, Venstre 10 minutter, Miljøpartiet De Grønne 10 minutter og Kristelig Folkeparti 10 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra partigruppenes hovedtalere, parlamentariske ledere samt medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter

Tuva Moflag (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Aller først vil jeg takke alle som har jobbet kvelder, helger og netter for å få på plass dagens budsjett. Det handler om både ansatte og representanter i partigruppene, ansatte i Stortinget og ansatte i departementene. Gjennom budsjettprosessen stilles det enormt mange spørsmål til departementene, og til alle som er opptatt av hva ressursene brukes til i offentlig sektor, må jeg nesten benytte anledningen til å bemerke at over 3 500 spørsmål fra partigruppene også utløser litt byråkrati. Som mye annet i samfunnet ser også politikernes spørrelyst ut til å ligge på et høyere nivå enn før korona. Jeg takker naturligvis SV for samarbeidet og enigheten. Men jeg vil også takke opposisjonen for tålmodigheten. Jeg forstår veldig godt at det skaper litt utfordringer med de alternative budsjettene når enigheten kommer på plass etter fristen for finansinnstillingen.

Dette er et historisk budsjett i en historisk krevende tid. Med regjeringens forslag til budsjett og gjennom budsjettforliket med SV trygger vi vårt eget land, og vi støtter Ukraina. Det er syvende gang vi kommer fram til en budsjettenighet med SV. Det har vært tøffe, men også svært konstruktive samtaler. Med under ett år igjen til valget viser Arbeiderpartiet og Senterpartiet at vi styrer Norge trygt, og at vi får til gode budsjettforlik med SV.

Gjennom dagen i dag vil debatten gjøre det klart at det er betydelige forskjeller mellom de politiske partiene og mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Jeg vil likevel starte med det som forener oss på tvers av partiene. At vi får til tverrpolitiske vedtak, er en kvalitet jeg mener det er viktig at vi tar vare på i det norske demokratiet, særlig når verden rundt oss er mer urolig. I dette statsbudsjettet følger vi opp forsvarsforliket og bruker over 110 mrd. kr totalt på forsvarsbudsjettet. 15,5 mrd. kr går til å følge opp ambisjonene i ny langtidsplan for Forsvaret. Vi har nådd NATOs toprosentmål og ruster Norge for å ta større ansvar, både for vår egen sikkerhet, og for sikkerheten i vår felles forsvarsallianse. Vi har blitt enige om at Norge skal bidra med minst 35 mrd. kr til Ukrainas frihetskamp neste år. Det er en styrke for Ukraina at vi kan vise tverrpolitisk støtte på denne måten.

Hovedprioriteringene i regjeringens budsjettforslag ligger fast, også etter budsjettforliket med SV. Trygghet i en krevende tid er en rød tråd i prioriteringene for folk og lokalsamfunn i Norge. Det handler om økonomisk trygghet, trygghet i nærmiljøet og trygghet for velferdstjenestene våre, enten det handler om de minste i barnehagen eller de eldste på sykehjemmene. Sykehusene våre styrkes for å få ned ventetidene. Ventetidsløftet er viktig for at folk skal få behandlingen de venter på, og ventetidsløftet er viktig for at flere skal komme raskere tilbake til jobb. Mange behandlinger, operasjoner og inngrep ble satt på vent under pandemien. Helsepersonell gjør nå en formidabel innsats for å ta igjen dette etterslepet. De fleste av oss har det privilegiet å kunne legge pandemien bak seg. For helsepersonell er det annerledes. De sto i en krevende situasjon med akutte behov under pandemien, og de står fortsatt i en krevende situasjon med å ta unna etterslepet.

Gjennom dette budsjettet øker vi innsatsen mot økonomisk kriminalitet og gjenger. Vi etablerer hurtigspor for å behandle straffesaker for unge under 18 år, og vi starter med Oslo, Øst politidistrikt og Agder. Der hvor jeg bor, har det vært flere alvorlige tilfeller i ungdomsmiljøet. Foreldre oppfordres til å følge barna til trening i idrettsparken på grunn av flere uheldige episoder. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Det skal være trygt å sykle eller gå til skolen og til fritidsaktiviteter i nærmiljøet. En kraftinnsats for ungdommene våre er viktig, for alle fortjener trygge lokalmiljøer frie for trakassering og truende situasjoner, men det er også viktig for at ungdommene som har havnet på feil spor, skal få en positiv framtid de kan tro på.

De siste årene har mange hatt det tøft økonomisk. Prisene på varene vi trenger i hverdagen, har gått opp. Renten har økt. Mange har vært nødt til å prioritere mye hardere. Med denne budsjettenigheten viser vi med all tydelighet hvem vi prioriterer, og hva vi prioriterer. Folk skal få bedre råd, bedre tjenester og en tryggere hverdag. Dette er vi enige om på rød-grønn side. I statsbudsjettet for 2025 vil skatter og avgifter for folk og bedrifter bli redusert med om lag 18 mrd. kr. Vi fjerner den midlertidige arbeidsgiveravgiften. Vi øker frikortgrensen til 100 000 kr. Vi senker skatten på de laveste inntektene og de laveste pensjonene. I tillegg styrker vi folks lommebøker med økt barnetrygd, økt minstepensjon og en lettere økonomi for unge og studenter. Dette står i skarp kontrast til en samlet høyreside, som nok en gang prioriterer milliardene til skattekutt til dem som har de største formuene. For meg framstår det helt absurd at man på vei ut av en dyrtid er enig om en politikk som øker forskjellene mellom folk, en politikk som gir mest til dem som har mest fra før.

Kommunene våre har over tid stått i et press med stadig flere oppgaver og krav, samtidig som det er utfordrende å få kabalen til å gå opp. Etter at regjeringens budsjettforslag ble lagt fram, kom det oppdaterte tall fra kommunesektoren, som viste at den økonomiske situasjonen var mer alvorlig enn først antatt. Regjeringen kom derfor med forslag til ekstrabevilgninger til kommunene, med 5 mrd. kr ekstra i både 2024 og 2025. Gjennom budsjettforliket med SV setter vi av ytterligere 1,1 mrd. kr i 2025, slik at kommunene kan styrke bemanningen i barnehage og SFO. Jeg er stolt over at vi lytter til kommunene, som sier at det er bemanning som trengs nå. I altfor lang tid har politikere fra nasjonalt hold rettet pekefingeren mot førstelinjen og forventet at de skal levere på nye og høyere krav. Det står stor respekt av SV, som sammen med oss i år prioriterer å styrke bemanningen på SFO framfor å utvide tilbudet. Det viser politisk styring.

Tilleggsbevilgningene forandrer ikke på det faktum at norske kommuner må ruste seg for en framtid med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Denne omstillingen skal vi bidra til. Kommuneøkonomien blir kraftig styrket med dette budsjettet og dette budsjettforliket. Det er kommunene våre som er førstelinjen i velferdsstaten. Det handler om eldreomsorg, skole og barnehage. Det handler om at ungene våre skal være trygge mens vi er på jobb. Det handler om at elevene skal trives og lære det de skal på skolen. Det handler om at foreldrene våre skal få den hjelpen og omsorgen de trenger når de blir gamle.

I budsjettforhandlinger må man både gi og ta, og vi er godt fornøyde med at vi nok engang lander et trygt og økonomisk ansvarlig budsjett sammen med SV. Vi har blitt enige om et budsjett som tar vare på folk, som tar vare på naturen, og som ruster oss for framtiden. Vi har gjennom de tre siste årene vist at vi klarer å ta Norge gjennom en ekstremt krevende økonomisk situasjon. Norske bedrifter investerer fortsatt på et svært høyt nivå etter rekordåret i 2023. Det går godt med norsk eksportindustri. Norske bedrifter går med store overskudd, og ikke minst: Norske bedrifter ansetter. 143 000 flere har kommet i jobb de siste 3 årene, om lag 8 av 10 i privat sektor. Med andre ord: Vi ser nå at vi lander på beina og får til en myk landing i norsk økonomi. Folk er i jobb, økonomien vokser, prisveksten går nedover, og folk får bedre råd. Lønningene øker mer enn prisen på varene vi handler i butikken. I en urolig verden er Norge et lyspunkt. Det er grunn til optimisme i tiden som ligger foran oss. Jeg ser fram til 2025, og jeg ser fram til debatten. Med det tar jeg opp forslagene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tina Bru (H) []: La meg starte med å gratulere representanten Moflag med ferdige forhandlinger i Stortinget. Men resultatet som er levert, gir grunn til bekymring. I enigheten øker oljepengebruken med 7 mrd. kr, og budsjettavtalen er kjemisk fri for omprioriteringer. Det er verken evne eller vilje til å prioritere noe ned når noe annet skal prioriteres opp. Dere legger bare SVs ønskeliste på toppen av alt annet.

Og dette er ikke hele regningen. Neste år må det finnes enda flere milliarder til satsinger som starter sent på året, som økt barnetrygd, mer penger til SFO, pensjon og studiestøtte, for å nevne noe. Finansdepartementet har beregnet at dersom oljepengebruken fortsetter å vokse like raskt som i dette budsjettet, vil Norge bryte handlingsregelen allerede i neste stortingsperiode. Spørsmålet mitt er derfor: Er representanten enig i at vi ikke kan fortsette med budsjettavtaler hvor det legges på syv nye oljemilliarder hvert eneste år?

Tuva Moflag (A) []: Jeg kan betrygge representanten Bru og alle som sitter her, med at for Arbeiderpartiet vil det ikke være noe alternativ å bryte handlingsregelen. Vi viser med dette budsjettet at vi holder oss godt innenfor handlingsregelen, til tross for at dette er et historisk krevende budsjett. Tina Brus parti, Høyre, bruker også vesentlig mer oljepenger i dette budsjettet enn det som er vanlig, og grunnen til det er at vi alle sammen i fellesskap har valgt å bruke langt mer penger på Ukraina. Faktisk er det sånn at det alternative budsjettet til Høyre har en høyere oljepengebruk enn det vi har i enigheten med SV.

Jeg mener også at vi har funnet rom for gode prioriteringer i dette budsjettet. Som jeg sa: Vi går ut av en dyrtid hvor veldig mange har hatt det krevende. Vi viser hvem vi prioriterer i dette budsjettet og dette budsjettforliket. Vanlige folk skal få bedre råd, og det er jeg stolt over.

Tina Bru (H) []: Jeg hører at representanten Moflag bruker ordet «prioritere» mange ganger, men spørsmålet er om man egentlig kan hevde at noe prioriteres overhodet når man bare legger på ekstra penger. Da har man jo ikke faktisk prioritert noe, man har bare plusset på fra oljefondet.

I 2017 sa partilederen til representanten Moflag, Jonas Gahr Støre, følgende i et intervju i VG:

«Erna Solberg må forstå at oljefondet er ingen Sareptas krukke som man kan forsyne seg av i evig tid. Vi har sett beregninger som anslår at fondet vil være tomt før det er gått 40 år dersom vi fortsetter å øke bruken på samme måte som Høyre/Frp-regjeringen gjør. Det er svært alvorlig.»

Da ble vi, tilbake i 2017, kritisert for å fase inn 15 nye oljemilliarder. Nå faser regjeringen inn – hold dere fast – 56 nye oljemilliarder. Så jeg spør derfor på nytt: Er representanten enig med sin partileder i at vi ikke kan fortsette med budsjettavtaler hvor det legges på stadig nye oljemilliarder hvert eneste år?

Tuva Moflag (A) []: Jeg kan jo gjenta mitt svar, i og med at representanten Bru gjentar sitt spørsmål. Jeg mener at vi har et godt finanspolitisk rammeverk som regulerer hvor mye penger vi kan bruke av oljefondet, og vi holder oss godt innenfor handlingsregelen, til tross for at vi i dette budsjettet setter av 35 mrd. kr neste år for å støtte Ukrainas frihetskamp. Det er en prioritering som vi er enige om i dette budsjettet.

Så er jeg enig i at Norge skal omstille seg for framtiden. Der må vi ta langt flere grep enn å se på én budsjettavtale. Det handler om hvordan vi skal styre offentlig sektor i framtiden. Der mener jeg at det er mye å hente. Sammen med min kollega Lene Vågslid, som leder kommunalkomiteen, har jeg tatt et initiativ til at vi må ha en skikkelig gjennomgang av hvordan vi styrer kommunene. Vi vet at arbeidskraft også blir en knapp ressurs i tiden framover. Det handler ikke bare om hvordan vi bruker pengene våre, det handler også om hvordan vi bruker folkene våre, og summen av det vil nok egentlig være positiv for begge parametere.

Tina Bru (H) []: Jeg er veldig enig i det siste representanten Moflag var inne på, at det har noe å si hva man bruker pengene på. Det er jo min andre kritikk av dette budsjettet. Ikke bare evner man ikke å prioritere, men man bruker også disse ekstra oljepengene på varig økte utgifter, særlig på velferdsområdet. Man prioriterer ikke en pengebruk for f.eks. å gjøre det som Arbeiderpartiet selv har blitt glad i å snakke om: bake kaken større. Vi får mye kritikk for at vi prioriterer skattelette i våre alternative budsjetter, men det handler jo om nettopp det. Det handler om å bake kaken større, slik at det er mer penger å bruke for f.eks. å kunne gjøre velferdstjenestene våre bedre.

Det jeg egentlig etterlyser, er en vilje til å ha en diskusjon om det er på tide at norsk politikk begynner å bevege seg vekk fra at løsningen på alle problemene våre bare er å fortsette å plusse på med gratis penger fra oljefondet, hvor det ikke koster noe å måtte gå inn og faktisk gjøre noen upopulære valg innimellom, for å sikre finansene fremover. På vei ut har Arbeiderpartiets representant Hadia Tajik i Morgenbladet denne uken også beskrevet regjeringens oljepengebruk som enorm. Så jeg spør igjen: Er man enig i den beskrivelsen?

Tuva Moflag (A) []: Det blir kanskje feil av meg å kalle representanten Tina Bru høy og mørk, men jeg synes likevel at hun gjør seg ganske høy og mørk når hun kritiserer en oljepengebruk som er lavere enn i det alternative budsjettet som Høyre selv har presentert.

Vi prioriterer annerledes enn Høyre. I går kom skattelistene, som viser at det er mange folk i Norge som gjør det svært godt, som tjener gode penger, og som har enormt store formuer. Det er dem Erna Solberg, Tina Bru og Høyre vil prioritere. Vi prioriterer barnefamiliene. Vi prioriterer dem som har hatt det tøffest de siste årene. Der ser man virkelig forskjellen mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.

Roy Steffensen (FrP) []: I slutten av representanten Moflags innlegg var hun innom antall sysselsatte i privat sektor, men når det gjelder de tallene som ble tatt opp, var det jo tidlig i perioden og skyldes i stor grad konsekvenser av oljeskattepakken og de investeringene som ble gjort der.

Hvis vi derimot ser på 2024, ser vi nå at investeringene i privat sektor har falt kraftig, og vi ser at veksten i antall sysselsatte først og fremst kommer i offentlig sektor. Nedgangen i jobbvekst i privat sektor er dramatisk. I tredje kvartal ble det kun 3 000 flere ansatte i privat sektor, mens det ble 14 200 flere i offentlig sektor. Hva er det i dette budsjettet, dette budsjettforliket, som vil bidra til at det vil investeres mer, og at det vil ansettes flere i privat sektor, i 2025?

Tuva Moflag (A) []: Måten representanten her framstiller disse tallene på, minner meg om noen ganger når jeg skal legge ut noe på Instagram, hvor det kanskje er ganske rotete rundt, og så zoomer jeg inn på noe som ser fint ut hjemme hos meg, og kan legge ut det. Kvartalstall er lite egnet for å vise det store bildet i norsk økonomi og i norsk arbeidsliv. Siden denne regjeringen tiltrådte, har det kommet 143 000 flere i jobb. Åtte av ti har kommet i privat sektor. Det har vært en formidabel jobbvekst i nettopp privat sektor. Tallene hvor man sammenligner siste kvartal i år med siste kvartal i fjor, handler om en vekst basert på en eventyrlig vekst i fjor. Over tid, på hele 2000-tallet, er fordelingen mellom offentlig og privat sektor egentlig ganske stabil. Den linjen går sånn. Det er sju av ti som jobber i privat sektor, tre av ti som jobber i offentlig sektor, og sånn har det vært på hele 2000-tallet.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er privatøkonomien til folk som er gjennomgangstonen både i innlegget her og i budsjetthausten, og det er ingenting som betyr meir for privatøkonomien til dei fleste dette landet enn renta, og spesifikt renta på bustadlån. Har ein eit lån på 3 mill. kr, vil ein nedgang i renta på så lite som 0,25 pst. bety 7 500 kr i året. Då budsjettet blei lagt fram i haust, var det allereie ein høg budsjettimpuls, altså at budsjettet bidrar til meir fart i økonomien, i ei tid der vi må få inflasjonen ned. Det vil i seg sjølv gjere det vanskeleg å kutte renta. Men sidan det har oljepengebruken vorten auka endå meir. Først fem milliardar til kommunane og no sju milliardar i budsjettforlik – det er altså tolv milliardar meir. Det er vanskeleg å vite nøyaktig kvar grensa går, men dei fleste økonomar seier at ein auka pengebruk på ein 10–15 mrd. kr, det begynner å påverke renta. Så korleis er det då med ein auka pengebruk på 12 mrd. kr? Er det slik at høgare rente lenger er prisen folk no betalar for budsjettforliket?

Tuva Moflag (A) []: Vi har lagt fram et ansvarlig budsjett, og vi har lagt fram et budsjett som gir grunn til optimisme i 2025. Det som har vært avgjørende for at vi har hatt 14 renteøkninger, er at det har vært en svært kraftig prisvekst. Den prisveksten er på vei ned. På toppen var den på 7,5 pst., nå er den nede i 2,6 pst. Det er i det hele tatt veldig positive tendenser, som vi har stor forventning til at fortsetter også inn i 2025. Det er ingenting som tyder på at renten vil gå opp som følge av dette forliket. Tvert imot tyder alt på at vi går lysere tider i møte i 2025.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er ein slags besvergelse å berre seie at dette er eit ansvarleg budsjett, tilsynelatande uansett kor mykje pengebruken aukar. Så det er freistande å spørje: Kor går grensa då? Kva er det som i så fall ikkje er eit ansvarleg budsjett. Det er sikkert vanskeleg å få eit svar på.

Men eg vil seie at eg har forståing for at nye behov oppstår. Eg har, ikkje minst, forståing for at når ein skal få fleirtal for budsjettet i Stortinget med SV, må det gjerast endringar. Men det som er så rart, er at det i eit budsjett på 2 000 mrd. kr tilsynelatande ikkje er mogleg å omprioritere ei krone til noko som helst, ikkje ei einaste. Ein må rett inn i oljefondet – uansett. I budsjettforliket må ein inn i oljefondet: 7 mrd. kr. Og tidlegare i haust, då ein skulle ha så lite som 15 mill. kr meir til statsforvaltarane for å følgje opp nokre greier, måtte ein også inn i oljefondet. Finst det ikkje nokon plass i dette budsjettet der Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV er villige til å sjå at her kan vi bruke litt mindre pengar, for heller å bruke meir på andre oppgåver?

Tuva Moflag (A) []: Det er helt riktig at et budsjett på over 2 000 mrd. kr gir rom for prioriteringer, men de prioriteringene har også skjedd. Jeg mener at vi har prioritert godt innenfor det rammeverket som vi har blitt enige om i denne salen at gjelder for våre statsbudsjett. Men det er også sånn at det er denne salen som har blitt enige om at vi må bruke langt mer oljepenger i år enn vi vanligvis har gjort, ikke minst på grunn av 35 mrd. kr som går til Ukraina. Når vi ser på budsjettimpulsen, er det det som er den største driveren for at den blir høyere nå enn den var da budsjettforslaget ble lagt fram fra regjeringen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det brukes enorme penger, og oljefondet tømmes i større grad enn det en har gjort før, i kroner. Når det gjelder handlingsregelen, er det riktig som representanten Moflag sier. Den sier at en kan bruke opptil 3 pst., men den sier også noe om bruken, bl.a. investeringer, utdanning, skatteletter. Budsjettforliket er jo ribbet for den type satsinger. Det er heller bare en økning av varige offentlige utgifter.

I går fikk vi nye tall. Det var vel den såkalte TIMSS-undersøkelsen som sa at norske elever, 9.-klassinger, skårer dårligere i matte. Nesten halvparten av 9.-klassingene ligger på det nederste nivået i naturfag. Vi har PISA, og vi har PIRLS, der Norge skårer veldig dårlig. I tillegg sier Forleggerforeningen at det selges færre trykte lærebøker. Kristelig Folkepartis forslag er at vi gjør som OECD, får mer kvalitet, at vi heller kutter litt i antall skoletimer for å kunne øke lønninger og for å bruke penger på trykte lærebøker, som jeg vet representanten også har vært enig i. Vil representanten støtte noen av de forslagene, når det ikke ligger en krone ekstra til f.eks. lærebøker?

Tuva Moflag (A) []: Representanten Ropstad vet veldig godt svaret på det. Jeg kommer ikke til å støtte noen av forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet i dag, for vi stemmer jo naturligvis for enigheten som vi har sammen med SV.

Men er det noe denne regjeringen har gjort, er det jo nettopp å sette behovet for trykte lærebøker på dagsordenen, og vi har brukt mer penger på det. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å høre mer om det fra vår gode kunnskapsminister, som sitter i salen, og som sikkert tegner seg etter hvert. De resultatene man nå har sett i skolen, er det svært viktig at vi tar på alvor. Det har også kunnskapsministeren og denne regjeringen gjort, og det er jeg veldig glad for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Tina Bru (H) []: I urolige tider er det vanskelig å spå om fremtiden, men noen ting vet vi. Vi vet at det fremdeles er krig i våre nærområder. Vi vet at mange fremdeles sliter med høye renter og økte priser. Vi vet at presidentskiftet i USA trolig vil gi mer proteksjonisme i verden. Samtidig vet vi at vi blir flere eldre og relativt sett færre i yrkesaktiv alder, at oljeinntektene vil avta, og at vi må kutte utslipp og gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Gjennom sitt alternative budsjett viser Høyre at det er mulig å løse de store utfordringene våre.

For det første gjør vi privatøkonomien til folk bedre. De siste årene har mange kjent at økonomien har blitt trangere. Det koster mer å bo, spise og leve. Folk merker at de sitter igjen med mindre hver eneste måned. Jeg håper inderlig at vi snart vil se lysere tider, og at vendepunktet snart kommer, men som politikere kan vi også gjøre noe nå. I vårt alternative budsjett gir vi folk mer frihet og bedre råd gjennom å senke skattene og øke barnetrygden. De aller fleste vil oppleve at regningene blir enklere å betale med Høyres politikk.

For det andre senker vi skattene for næringslivet. De siste årene har vi sett konsekvensen av regjeringens uforutsigbare og næringsfiendtlige politikk. Næringsinvesteringene er nå på et lavere nivå enn de var før pandemien. Flesteparten av de nye jobbene skapes i offentlig sektor, og verdiskapere og gründere flytter ut av landet. Hvis næringslivet skal lykkes med å skape flere lønnsomme arbeidsplasser, må bedriftene våre ha rom til å vokse. I vårt budsjett sier vi derfor nei til innstrammingene i utflyttingsskatten, og vi foreslår halv formuesskatt på arbeidende kapital som første skritt i å avvikle den skatten raskt.

For det tredje skal vi gi folk bedre og raskere helsehjelp. På Støre-regjeringens vakt har helsekøene vokst seg rekordlange. Mange av dem som venter på behandling, lever med store smerter, og de må sette livet og jobben på vent. Skal vi få ned ventetidene, må vi faktisk ta alle gode krefter i bruk. Derfor foreslår vi å styrke sykehusene og kjøpe mer ledig kapasitet hos private aktører. For Høyre er det viktigste at folk får den hjelpen de trenger når de trenger den.

For det fjerde skal vi bekjempe den økende kriminaliteten, som gjør at mange kjenner på utrygghet i hverdagen. Da trengs det mer politifolk i gatene og sterkere tiltak mot de kriminelle. I vårt budsjett prioriterer vi å ansette flere politifolk, og vi følger opp en rekke av tiltakene som vi har foreslått i Stortinget for å bekjempe ungdomskriminaliteten.

For det femte styrker vi Forsvaret, og vi øker støtten til Ukraina. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er inne i nå, er det helt nødvendig å kraftig ruste opp vårt eget forsvar. Putins offensiv truer ikke bare Ukrainas frihet, men også sikkerheten i Norge og Europa, ikke minst for fremtidens generasjoner. Derfor foreslår vi å øke støtten til Ukraina med 45 mrd. kr i 2025 og å styrke Forsvaret betydelig.

I et alternativt budsjett får vi ikke gjort alt vi ønsker, men Høyre viser en tydelig retning for hvordan vi skal løse de store utfordringene. Det gjør vi gjennom å prioritere det aller viktigste først. For meg betyr det at vår velferd i dag ikke skal gå på bekostning av mine barns velferd i morgen, og at vi ikke må la kortsiktige løsninger gjøre det vanskeligere å løse de store utfordringene som ligger foran oss. Regjeringspartiene og SV har dessverre valgt å gjøre nettopp det. I stedet for å prioritere har de valgt å skyve regningen over på fremtidige generasjoner. Det mener jeg er uansvarlig. Derfor er jeg også stolt over budsjettet som Høyre legger frem, hvor vi viser at det er mulig å senke skattene samtidig som vi bedrer velferden for folk, både i dag og i fremtiden. Med det vil jeg også ta opp Høyres forslag.

Presidenten []: Dermed har representanten Tina Bru tatt opp de forslagene hun refererte til.

De blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I 2024 er det typisk borgerlig å gå på et seminar om kvelden, gjerne om det som kalles polarisering i land som Frankrike og USA, hvor konklusjonen er at det oppstår store motsetninger fordi ulikheten, både sosialt og geografisk, er blitt så stor. På jobb morgenen etterpå legger man fram forslag til statsbudsjett og lover som over tid vil øke nettopp de sosiale og geografiske forskjellene i vårt eget land. Høyre gjør det her ved bl.a. å svekke deltakelsen i fagforeningene – som er den største forskjellen mellom arbeidslivet i Norge og USA, og som sørger for at folk her får ordentlige lønninger – ved å kutte i fagforeningsfradraget, som vi vet vil svekke deltakelsen i fagforeningene også. Når man går på et sånt seminar om kvelden, er det ikke en fordel å ta med seg lærdommen i praktisk realpolitikk tilbake på jobb morgenen etterpå?

Tina Bru (H) []: Jeg vet ikke hvilket seminar representanten mener jeg har vært på, men jeg kan ikke huske å ha vært på dette seminaret. Men det er helt riktig at vi ikke prioriterer et like stort fagforeningsfradrag i vårt alternative budsjett som det regjeringspartiene gjør. Det er bare en ærlig sak. For Høyre er det viktigere med skattelette til alle enn et stort fagforeningsfradrag for de strengt tatt best lønnede fagorganiserte. For det nivået fagforeningsfradraget er på nå, er veldig høyt. Og vi fjerner det ikke, vi tar det bare ned til det samme nivået som det var på i Solberg-regjeringens tid. Det er fordi vi har en klar profil, og vi har vært nødt til å prioritere i vårt budsjett. Med vårt budsjett får alle som tjener under 1 mill. kr, 3 600 kr i året i skattelette – alle. Det er det ikke et snev av i denne regjeringens budsjett, heller ikke etter forliket med SV.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er jo nettopp skattelette til dem som tjener under 200 000, som er en av hovedprioriteringene i dette budsjettet fra regjeringen, og som SV er enig i.

Men poenget her er samfunnsmodell. Fremskrittspartiet mener at «den norske modellen står i veien for det norske folk». Og som Jens Stoltenberg har forklart, hva er det som er det særegne med den norske modellen? Jo, det er et organisert arbeidsliv, som Høyre nå svekker, det er sterke lover, altså arbeidsmiljøloven – som Høyre vil gå til valg på, med mer innleie og midlertidighet –, og det er nettopp det at vi har felles lønnsforhandlinger, som eksempelvis Listhaug klaget på 1. mai, og hun mente at fagforeningene har gjort en for dårlig jobb. Det er tross alt inntekten til folk som er det viktigste man lever av, og vi ser at over tid vil dette budsjettet, i kombinasjon med de mer arbeidsnegative lovene, gjøre at vanlige folk blir fattigere med de borgerlige.

Tina Bru (H) []: I Norge i dag står det 700 000 mennesker utenfor arbeid, de er ikke i aktivitet, ikke i utdanning. Det står 110 000 unge mennesker i den samme gruppen. Det står 250 000 utenfor arbeidslivet som ikke er på en helserelatert ytelse. Det aller viktigste vi kan gjøre fremover, er å få flere av disse inn i jobb, i hvert fall de som ønsker seg inn i jobb, og som ønsker å bidra. Vi gjør jo også mer for den mest lavtlønnede gruppen i vårt budsjett, som representanten er inne på. Vi øker frikortgrensen til 150 000, som er 50 000 mer enn det representanten viser til i sitt innlegg. Og de tingene vi er for innenfor arbeids- og sosialområdet, handler nettopp om å få folk inn i jobb. Her har det ikke vært noen tiltak fra denne regjeringen, bortsett fra en liten teknisk løsning i Nav som skal være løsningen for de unge. Så her skjems jeg ikke over vår politikk. Representanten skulle gitt flere svar.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Svaret finnes på SSB. Hvis man går inn der, ser man at deltakelsen i arbeid, altså sysselsettingsandelen, er høyere i alle aldersgrupper under denne regjeringen enn den var med Høyre, også blant de yngste. Så det er et rent faktum, og det er fantastisk, noe som vi alle bør være glad for, og vi vil at enda flere unge skal inn i arbeid med faste stillinger som man får ordentlig betalt for.

Men det er ikke bare arbeidstakere som taper på denne usosiale politikken. For det som også skjer i andre land, er at de som er små og mellomstore næringsdrivende, taper. Ta eksempelvis bakeren hjemme hos oss på Tynset. Hun har fire unger og sparer nå 50 000 kr på lavere barnehagepriser og billigere SFO, sett opp mot det som Solberg ønsker. Og hun sier at noe av det viktigste for henne som selvstendig næringsdrivende er at hun kan ha trygghet for at ungene har det bra der, og at hun ikke må bruke så stor del av inntekten sin på det, men at hun faktisk sitter igjen med litt av de gode bakervarene som de har, når hun har betalt barnehage og SFO.

Tina Bru (H) []: Jeg må si jeg synes det er litt bekymringsfullt at når man har en diskusjon om at det står 700 000 mennesker utenfor arbeid i Norge, og at det står 110 000 unge mennesker utenfor arbeid og utenfor utdanning, så er representanten tilfreds med å peke på at sysselsettingstallene er gode. Da er det ikke rart at denne regjeringen ikke lykkes med å gjøre noe for denne gruppen, hvis man på en måte kan smykke seg med det – sysselsettingen er bra, så man trenger ikke tenke på dette. Det er en fallitterklæring.

Når det gjelder spørsmålet om hva som er viktig for folk flest for å få hjelp til å betale regningene sine, så kan vi godt ta diskusjonen om det fornuftige er å gi alle, inkludert meg som ikke trenger det, lavere barnehagepris, eller Høyres løsning, som er å gi alle økt barnetrygd, og enda mer til dem som har aller minst, i form av gratis kjernetid og mer redusert betaling for, eller gratis, SFO. Man får skattelette og barnetrygd, så velger en selv hva en trenger pengene til for å betale regningene en har, istedenfor at representanten og hans kollegaer skal bestemme hva det er en trenger mest, om det f.eks. er billigere barnehage.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: I dette statsbudsjettet kommer regjeringen med et nytt og målrettet grep for å hjelpe flere distriktskommuner med å tiltrekke seg mer arbeidskraft. Da Høyre selv satt i regjering, pekte Høyre på denne utfordringen, men kom ikke med noen reelle løsninger. Høyre jobbet målrettet for å slå sammen flere kommuner. Det er vanskelig å se hvordan det skal gjøre folk yngre. Det Høyre også gjorde, var å sette ned et offentlig utvalg, Norman-utvalget. Norman-utvalget pekte på at ordningen med nedskriving av studielån har vært en suksess i tiltakssonene, og utvalget foreslo å innføre det i flere distriktskommuner. I sitt forslag til statsbudsjett virker det som om Høyre nærmest på ren refleks foreslår å kutte den ordningen. Hvorfor lytter ikke Høyre til rådene fra utvalget de selv satte ned?

Tina Bru (H) []: Jeg synes det er fint at vi kan ha en debatt om hva som er viktigst for å få folk til å ville bosette seg over hele landet, og at også distriktene våre skal leve. Der tror jeg at løsningen ikke er det som representantens parti vanligvis tyr til, som er en eller annen særordning de har funnet på, som skal treffe en eller annen utvalgt kommune her og der. Det de trenger, er faktisk et grunnlag for at næringslivet skal kunne etablere seg og vokse også i distriktene. Når jeg reiser rundt i landet, hører jeg ikke en eneste bedrift eller en eneste kommune som ber om en ny særordning. Det de ber om, er at man gjør noe med rammene for næringslivet, at man senker skattene for næringslivet, og da særlig formuesskatten på arbeidende kapital. Dette vet jeg at det er mange i Senterpartiet som er for, det er bare så synd at de ikke får med seg sin egen finansminister på å gjøre et sånt grep. Det er det som gir oss levedyktige lokalsamfunn, det er det som gir grunnlag for å kunne bo over hele landet, at bedriftene faktisk har rammer det er mulig å vokse innenfor.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Dette er ikke noen særordning for «en eller annen» kommune her eller der. Dette er sentralitetssone 5 og 6, altså distriktskommuner over hele Norge. Jeg ser i Høyres forslag til statsbudsjett at en foreslår å kutte ordningen med lavere barnehagepriser i distriktene, og de foreslår nå å fjerne ordningen med nedskriving av studielån i distriktskommunene, så det virker som om Høyre er imot differensierte ordninger mellom distriktskommuner og andre kommuner. Da blir spørsmålet: Hva mener Høyre om differensiert arbeidsgiveravgift? Det er også en differensiering mellom distriktene i Norge og andre områder i Norge. Er Høyre også imot det prinsippet, eller mener Høyre at det i det tilfellet er greit med differensierte ordninger?

Tina Bru (H) []: Vi har ikke tatt til orde for å gjøre noe på det i vårt alternative budsjett. Hvis man leser det, vil man se hva Høyre mener om akkurat det representanten spør om.

Men tilbake til ordningen med studielån i distriktene: Vi mener egentlig bare at det er innretningen på den ordningen som regjeringen har foreslått, som er dårlig, for den tar ikke hensyn til hva det er distriktene trenger. Det hadde vært mye mer fornuftig å se på en ordning hvor du f.eks. kan få sletting av studiegjelden din hvis du reiser opp og har utdannet seg innenfor en yrkesgruppe som en bestemt kommune eller en bestemt region trenger. Det er forskjellen. Når man bare sier at man skal bruke sentralitetsindeks 5 eller 6, har man jo ikke noen større tanke om hva det er som trengs der ute i den spesifikke kommunen eller den regionen for å få løst de utfordringene man har på velferdssiden, og det kan være mange ting. Vi er ikke generelt imot den typen ordninger, men det er innretningen her som er veldig merkelig.

Roy Steffensen (FrP) []: I begynnelsen av perioden laget Erna Solberg noen korte videosnutter på Facebook kalt medarbeidersamtaler, og i videoen med representanten Bru ble hun spurt om hva hun ville gjort om hun var finansminister for én dag. Jeg trodde det var humor at det viktigste for en finansminister fra Høyre ville være å øke en avgift, men svaret var altså å øke CO2-avgiften. Det arbeidet har pågått i alle disse årene i de alternative budsjettene fra Høyre. Før regjeringen Støre tiltrådte, lå eksempelvis bensinprisen i snitt på ca. 15 kr. Nå har den bitt seg fast på 22 kr, og den har vært oppe i nesten 30 kr, men den ville vært enda høyere med Høyres alternative budsjetter. Derfor må jeg spørre: Hvis representanten Bru får bli statsminister – nei, finansminister – ikke bare for en dag, men for en hel periode, finnes det da en øvre grense for hvor dyr bensinen kan bli om bare hun og Høyre får bestemme dette helt alene?

Tina Bru (H) []: Jeg tror ikke vi skal forskuttere statsrådsposter og hvem som skal få gjøre hva, men hvis jeg skal få lov til å leve i en fantasiverden en liten stund og tenke at jeg kunne vært finansminister, tror jeg i hvert fall at det første vi skulle blitt enige om, var å senke skatten på arbeidende kapital. Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet nå også har lyst til å gjøre det. Det håper jeg at vi kan få til sammen i regjering dersom vi vinner valget.

For å svare på dette med CO2-avgiften: Grunnen til at jeg svarte det i den medarbeidersamtalevideoen den gangen, var at jeg er veldig opptatt av at vi må kutte utslipp også i Norge, og at vi må omstille f.eks. transportsektoren vår. Så jeg er for det som grep. Jeg mener at forurenser skal betale, men jeg mener også at man skal sørge for at folk blir kompensert på en måte som ikke svekker effekten av det en miljøavgift faktisk er. Det grepet vi gjør i vårt budsjett, er: Ja, vi øker CO2-avgiften, men disse pengene får folk tilbake over trafikkforsikringsavgiften, og den blir lavere. Så i sum kommer du ikke dårligere ut, men det skal fortsatt lønne seg å velge miljøvennlig, og det skal koste å forurense.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Finansdepartementet gjorde nyleg ei berekning av effekten av formueskattekutta til Høgre. Ho viser at den rikesten prosenten av befolkninga får om lag 80 pst. av desse formueskattekutta. 6,6 mrd. kr går til den rikaste prosenten av befolkninga i Noreg. Dei andre, 5 430 000 menneske i dette landet, nyt ikkje godt av formueskattekuttet på 6,6 mrd. kr. Det går rett til dei aller rikaste i dette landet.

Eg beit meg merke i at representanten Bru sa at ein ikkje får prioritert alt i sine alternative budsjett, men her har ein verkeleg prioritert dei absolutt rikaste blant oss.

Kan representanten Bru forklare for Stortinget og resten av verda kvifor det er aller viktigast å prioritere dei no?

Tina Bru (H) []: Vi kan godt snakke om prioritering. Vi prioriterer i vårt budsjett faktisk mer i skatteletter – i antall kroner – til dem som har lave eller moderate inntekter, enn vi prioriterer til å kutte formuesskatten på arbeidende kapital. Så er spørsmålet: Hvorfor mener Høyre dette? Hvorfor mener vi at det er viktig å kutte skatten på arbeidende kapital? Det er ikke fordi vi har en veldig stor omsorg for de aller rikeste og ikke vil at de skal betale skatt, for det vil vi at de skal. Det handler om at dette er en ganske viktig del av det å løse de utfordringene Norge står foran. Vi vet at om få år kommer aktiviteten innenfor olje- og gassektoren til å gå ned. Vi vet at inntektene til oljefondet kommer til å gå ned. Vi har ganske mye vi skal betale for i dette landet, og da må vi ta inn over oss at de som betaler for det, er det private næringslivet rundt omkring i landet. Det er verdiskapingen der som baker kaken større, og som gjør at vi har noe å fordele, slik at vi kan opprettholde det fine velferdssamfunnet vi er.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest Høgre har eit veldig rart forhold til arbeid. Ein type arbeid, vanleg arbeid, det som vanlege folk driv på med, skal det skattleggjast høgt: 40–45 pst. av ein vanleg arbeidsinntekt, så det skal skattleggjast høgt. Dei skal bidra med ein vesentleg andel av sitt arbeid og sin inntekt til fellesskapen. Med ein gong dette arbeidet er kapital – aksjar – skal ein ikkje skattleggje det. Det er målet til Høgre. Ein skal ikkje skattleggje den typen kapital. Det er ein heilag type arbeid som skjer når kapitalen gjer arbeidet, mens vanlege folk skal bere byrda med skatt i langt større grad enn dei aller rikaste.

Eg fekk aldri heilt svar på spørsmålet mitt, for representanten Bru viste til at ein gir litt meir skattekutt til folk med vanlege inntekter. Men kvifor i all verda skal resten av befolkninga sitje og sjå på at ein så stor andel av samfunnets pengar skal gå til dei aller rikaste?

Tina Bru (H) []: Vi er for at man skal skatte av kapital. Vi er for utbytteskatt, vi er for selskapsskatt, og vi er for at næringslivet skal bidra og betale, men vi er imot formuesskatten på arbeidende kapital fordi den svekker mulighetene næringslivet har til å vokse og bidra med mer. Det er på den måten vi får fordelt inntektene derfra: De går ut igjen – over et statsbudsjett – til hele landet og til de tiltakene vi mener det er viktig å prioritere.

Det er ikke en naturlov at hvis man kutter skattene, får man mindre velferd i den andre enden. Så mye som skattene har økt med gjennom denne regjeringsperioden, burde det jo da skinne av alt. Det gjør jo ikke det: Helsekøene går opp, det er færre politifolk i gatene, skoleresultatene er dårligere. Det skulle ikke vært slik da, hvis det var slik at jo mer man økte skattene, desto bedre velferd fikk man, og desto bedre ble alt. Det er ikke slik det fungerer. Tvert imot viser vi i vårt budsjett at det er mulig å kutte skattene samtidig som man får mer velferd i den andre enden. Det er det som kommer til å sikre velferden vår på lang sikt. Noen ganger må vi også tenke på noe annet enn bare neste år.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Man må skape før man kan dele, og noe av det som påvirker handlingsrommet i statsbudsjettet aller mest, er produktiviteten i den norske økonomien. Over flere tiår har forskning vist at et organisert arbeidsliv er en av de tingene som sørger for at norsk økonomi er produktivt, og at mange arbeidstakere og arbeidsgivere er medlemmer av sine foreninger og dermed kan sørge for ryddige forhold på arbeidsplassen. I Høyres budsjett foreslår man å kutte i fagforeningsfradraget, i en tid da folk får dårligere råd, og da vi skjønner at hver eneste regning vurderes spesielt nøye. Man foreslår ikke å kutte i fradraget som arbeidsgiverne får, og som de kan trekke fra før de betaler sin skatt.

Så mitt spørsmål til Tina Bru er både om Høyre er enig i at organisert arbeidsliv er viktig for produktiviteten i norsk økonomi, og i så fall hvilke andre tiltak man har i budsjettet sitt for å sikre at også arbeidstakere skal ha råd til å være organisert på samme måte som arbeidsgivere, som har tilnærmet fullt fradrag for sine utgifter.

Tina Bru (H) []: Ja, jeg er veldig for at vi skal ha et organisert arbeidsliv i Norge, jeg mener det er en veldig styrke ved det norske samfunnet at vi har nettopp det – et trygt og godt arbeidsliv.

Jeg svarte på dette spørsmålet i stad. Det er riktig at vi reduserer fagforeningsfradraget ned til det nivået som var under Solberg-regjeringen, og det har vi gjort fordi vi heller velger å prioritere skattelette til alle. Nå er også fagforeningsfradraget på et veldig høyt nivå, men man har ikke sett at det har hatt en effekt i form av at flere har blitt fagorganisert. Jeg tror ikke det er det eneste svaret for å sikre et organisert arbeidsliv. Jeg kan betrygge representanten med at det er jeg for, selv om jeg i dette budsjettet mener det er viktig å prioritere skattelette til alle.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er togtrøbbel på Austlandet, og i media i dag kan vi lese at Høgre kallar samferdselsministeren inn på teppet, som det heiter, eller ber han svare i Stortinget, som det jo eigentleg er snakk om, og representanten Liv Kari Eskeland seier då:

«Tog som ikke går i tide, er stappfulle og er innstilt, har blitt regelen, ikke unntaket. I dag ser vi det igjen: Signalfeil fører til innstillinger og forsinkelser (...). Det hele er en skamplett.»

Eg er einig i den skildringa. Eg kan skjøne at Høgre føler at det har ein arv å ivareta her, all den tid regjeringa der bl.a. Høgre og Venstre deltok, satsa solid på jernbane og fekk ned vedlikehaldsetterslepet. Men viss ein leser Høgre sitt alternative budsjett, så er det eit kutt i Bane NOR på 500 mill. kr, og då er det greitt å minne om at BANE Nor har ansvaret for vedlikehaldet av infrastrukturen på jernbane. Det kunne ein tenkje seg var greitt om ein omprioriterte til andre jernbaneformål. Men eg kan eigentleg ikkje sjå spor av ei jernbanesatsing, Så då er spørsmålet: Korleis vil Høgre betre forholda utan pengar?

Tina Bru (H) []: Vi bruker mer penger i vårt alternative budsjett til oppfølging av Nasjonal transportplan på vei og jernbane. Det har vært en prioritering for oss. Blant annet gir vi penger til Ringeriksbanen, dobbeltsporet Stokke til Sandefjord, og mange jernbanesatsinger opprettholdes, for det er viktig. Og når det gjelder Bane NOR, så ja, den driftskreditten avvikles, og midlene går tilbake til staten. Men nå har selskapet 8,8 mrd. kr på bok, og erfaringene viser at behovet har vært begrenset. Så jeg tror det går helt fint.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det siste året har igjen vært preget av store og dramatiske hendelser ute i verden. Her hjemme og i den verdenen finanskomiteen beskjeftiger seg mest med, har året vært preget av avtakende prisvekst, stabil rente og en alltid tilstedeværende spekulasjon om når Norges Bank vil ha mulighet til å sette den nevnte renten ned. Sysselsettingen har vært høy, og lønnsoppgjøret har gitt utsikter til styrket kjøpekraft. Det går godt i norsk økonomi og i norsk næringsliv. Lønnsomheten er rekordhøy, det settes eksportrekorder, og i fjor ble det satt investeringsrekorder i norske bedrifter. Dette er bakteppet når vi skal legge de økonomiske rammene for det neste året.

For Senterpartiet er det viktig at disse rammene er et sterkt fellesskap med små sosiale og geografiske forskjeller og høy tillit. Jeg vil takke regjeringspartner Arbeiderpartiet og budsjettpartner SV for et godt og konstruktivt samarbeid.

I dette budsjettet prioriterer vi trygghet og forutsigbarhet for folk og næringsliv gjennom å prioritere lavere skatter og avgifter, en satsing på barna og barnefamiliene og ved å styrke beredskapen i form av bl.a. matproduksjon, politi og forsvar. I dette budsjettet fortsetter vi å redusere skattene for alle med lave og vanlige inntekter. Det betyr samlet sett at vi i vår regjeringstid har redusert inntektsskatten med over 10 mrd. kr for vanlige folk. Bare i dette statsbudsjettet tar regjeringen og SV grep som reduserer skattene med 17 mrd. kr for folk og næringsliv.

De neste årene vil norske kommuner måtte investere store summer i vann og avløp på grunn av gamle og utdaterte anlegg, forsømt vedlikehold og ikke minst nye krav til rensing og beredskap. Det at vi med dette budsjettet halverer momsen på vann, vil bidra til å dempe utgiftsøkningene til norske husholdninger som følge av det. Det handler også om å hjelpe det brede lag i Norge.

Distriktspolitikk handler om friheten til å kunne bo, leve og utvikle næringsliv og jobber i hele landet. I tillegg er det viktig at det bor folk i hele landet, ut ifra et beredskapsperspektiv, og det handler om å utnytte ressursgrunnlaget. Uten bevisste politiske valg ville sentraliseringens iboende krefter sørget for avfolking av store deler av landet, men siden 1960-tallet har vi hatt en bevisst holdning til det i Norge. Vi har hatt en aktiv distriktspolitikk, og vi har bygd et solid bolverk mot sentraliseringen for å sørge for å opprettholde bosetning. I dette budsjettet forsterker vi det bolverket gjennom å innføre en ordning med sletting av studielånsgjeld for dem som bor og bosetter seg i de mest spredtbygde kommunene i landet.

Mange familier med høy boliglånsgjeld har merket den vanskelige tiden med økte priser og renter ekstra godt. Derfor fortsetter vi å satse på barnefamiliene og barna gjennom å holde prisene på barnehage og SFO lave og ved å styrke bemanningen. Vi sikrer at barnehageprisen i 2025 blir maksimalt 1 500 kr i de mest spredtbygde deler av landet og 2 000 kr i resten av landet. I tillegg ønsker jeg spesielt å nevne fra budsjettforliket at vi også øker minstepensjonen for enslige, med 6 000 kr fra mai neste år, og vi bidrar til en romsligere studenthverdag ved å øke studiestøtten med 10 pst. fra høsten 2025. Også det forsterker de sosiale profilene i dette budsjettet.

Grunnlaget for den norske velferden skyldes i stor grad våre olje- og gassressurser. Vi er glade for at vi også det neste året sikrer at oljenæringen får fortsette å utvikle seg. Vi skal utvikle, ikke avvikle. Det er viktig for kysten vår, for finansieringen av vår felles velferd og ikke minst for Norges posisjon som en trygg energileverandør i en urolig verden.

I 2015 var Senterpartiet det første partiet som tok til orde for at Norge måtte oppfylle våre NATO-forpliktelser. Da vi overtok regjeringsmakten i 2021 var forsvarsbudsjettet på 65 mrd. kr. Neste år vil det være på 110 mrd. kr. Det følger av at verden har blitt mer urolig. Det var et enstemmig storting som sluttet opp om Forsvarets langtidsplan tidligere i år, og det er et bredt flertall som nå samler seg rundt en påplussing på Nansen-programmet for 2025 i forbindelse med behandling av dette budsjettet. Vi fortsetter denne satsingen for vår felles trygghet, for tiden krever det.

Vi har utfordringer med narkotika og gjengkriminalitet. Det har blitt stadig tydeligere for de fleste av oss de siste årene. Derfor har regjeringen dette året satset særlig på politi og på å motvirke utviklingen. Derfor ligger det penger i budsjettet til en ny gjengpakke med tiltak og midler til oppretting av et hurtigspor for ungdomskriminelle. Gjennom forliket med SV forsterker vi hurtigsporet til to nye politidistrikter. Vi skal gjenskape tryggheten i utsatte lokalmiljøer og gjøre det klart at kriminalitet og narkotika ikke er ønsket i våre lokalsamfunn. Vi styrker også tolletaten for å bedre vernet om grensen vår.

Oppsummert er det vi vedtar rammene for i dag, et statsbudsjett der fokuset må være trygghet for land og folk, for hverdagen og for hverdagsøkonomien til folk i hele Norge. Jeg er stolt av det budsjettforliket vi legger fram i dag.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: Gratulerer til representanten med å ha landet et budsjettforlik i rimelig tid før budsjettdagen. Jeg vil likevel anbefale representanten å stemme på Høyres alternativ.

Jeg følger med på litt forskjellig, også nominasjonsmøter i Møre og Romsdal Senterparti, og der uttalte Senterparti-veteranen Bergsvein Brøske følgende:

Trygve har sviktet i tre år når det gjelder skatt. Vi må få slutt på skatt på arbeidende kapital. I Distrikts-Norge trenger vi gründere og bedriftsledere som skaper verdier og arbeidsplasser. Da må næringslivet få like rammevilkår. Vi kan ikke skattlegge arbeidende kapital i bedriftene, for næringslivet vårt er konkurranseutsatt.

Det er en ganske god beskrivelse. Er representanten Myhrvold enig med sin partifelle i Møre og Romsdal?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av å fordele goder over hele landet. Over 50 pst. av formuesskatten tar vi inn i Oslo og det sentrale østlandsområdet; det er altså ingen distriktsbeskatning. Det er også sånn at Senterpartiet har sagt at verden utvikler seg, og vi følger med. Derfor senket vi formuesskatten på næringseiendom i distriktene i det forrige budsjettet. Det er ikke sånn at ting er statiske.

De fleste partier er nå inne i en programprosess, og så får vi se hvilket skatteopplegg vi legger for det neste året. Men formuesskatten er ikke en direkte distriktsfiendtlig skatt. De verdiene staten tar inn i formuesskatt, er altså hovedsakelig i det området vi nesten har utsikt til her, og i det sentrale østlandsområdet, ikke i distriktene.

Helge Orten (H) []: Jeg oppfatter det som et nei, altså at en ikke er enig med sin partifelle ute i Distrikts-Norge som faktisk mener at denne skatten er skadelig, og at det også hemmer utviklingen i distriktene.

Senterpartiet må ta ansvar for at det er innført både ny grunnrenteskatt med tilbakevirkende kraft og ekstra arbeidsgiveravgift, og skatten på arbeidende kapital, som vi nå snakker om, er økt betydelig. Alle disse skattegrepene tapper bedriftene rundt omkring i det ganske land, i hele landet, for penger, som er viktig for både nyskaping og nye arbeidsplasser i tiden framover. Mener representanten seriøst at det er god distriktspolitikk å svekke bedriftenes investeringsevne gjennom økte skatter?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi jobber for å holde skatter og avgifter nede, og i dette budsjettet kutter vi altså skattene og avgiftene med 17 mrd. kr, også for næringslivet. Jeg er mye mer bekymret for den distriktsprofilen Høyre legger opp til i sitt budsjett, hvor man øker drivstoffavgiftene med 2,87 mrd. kr. Det vil ramme næringslivet. Man kutter i bredbåndsutbygging, som vil være viktig for næringslivet i distriktene. Man kutter i gratis ferjer og billigere flypriser, som Senterpartiet har kjempet for å få inn, nettopp for å legge til rette for næringsliv og utvikling i hele landet. Det er jo det det handler om: å bruke politikk for at det skal bo folk og være utvikling i hele landet.

Jeg tror også at næringslivet har et skattenivå som hele tiden må debatteres, og det gjøres. Men det går godt i norsk næringsliv, og når representanten viser til grunnrenteskatten, kom det altså rekordresultat fra den næringen for ikke veldig mange dager siden.

Helge Orten (H) []: Jeg registrerer igjen at representanten ikke er så opptatt av type skatteordning eller å sørge for at det er bedre skatteordninger for bedriftene rundt omkring i landet. Tvert imot øker Senterpartiet og regjeringa skattene for næringslivet betydelig og har gjort det nå i tre år. Den kritikken kommer også fra Senterpartiets egne partifeller rundt omkring i Distrikts-Norge. Så da tenker jeg at det jo kunne være en tanke også å prøve å lytte til sin egen grasrot, og kanskje høre litt på hva de mener er viktig for å skape vekst og utvikling i Distrikts-Norge.

Når vi møter bedrifter og næringsliv rundt omkring, er det ikke diverse særordninger som er det viktigste, men at vi må ha stabile, forutsigbare rammevilkår og et skattesystem som legger til rette for vekst og utvikling, og at skatten på arbeidende kapital må bort, slik som Bergsvein Brøske og andre Senterparti-folk viser til. Er representanten villig til å se på dette på nytt, og se at det faktisk er viktig for distriktspolitikken framover?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi lytter til Bergsvein Brøske og andre, også næringslivet. Programkomiteen har faktisk lagt fram et forslag om å øke bunnfradraget på formuesskatten, men jeg skal ikke forskuttere den prosessen i vårt parti, og hvor vi ender. Det går imidlertid fortsatt ganske godt i norsk næringsliv over det ganske land, og det meste av formuesskatten tas altså inn i det sentrale østlandsområdet, og er ikke en distriktsskatt, slik Høyres representant her forsøker å framstille det.

Vi sto her også for ett år siden, i denne debatten, og da var representanten opptatt av den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, og om den skulle bort. Nå kan vi altså vise til at den har vi tatt bort, slik vi sa vi skulle gjøre. Så denne regjeringen følger opp de lovnadene vi har gitt.

Roy Steffensen (FrP) []: Forutsigbare rammevilkår og lav politisk risiko var noe som investorer forbandt med Norge. Nå har vi fått rykte på oss for å være et land hvor politisk risiko er blitt en faktor som må kalkulere inn, etter at regjeringen de siste årene har kommet med brå og uforutsigbare endringer, uten solide utredninger, gjerne med tilbakevirkende kraft. Dette har blitt bryskt avfeid som problemstilling av regjeringspartiene gang på gang, men nå fikk vi et nytt eksempel i budsjettenigheten.

I juni 2023 ble det lagt fram en stortingsmelding om havbunnsmineraler. Den ble behandlet og vedtatt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Flertallet sa at det skal gis letelisenser fra departementet, som kan og skal føre til en utvinningstillatelse. Mange selskaper har posisjonert seg for tildeling av letelisenser i 2025. Nå har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gitt SV en omkamp og rykket tilbake til start. Mener Senterpartiet at dette kjennetegner forutsigbare rammevilkår og lav politisk risiko?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er ingen tvil om at SV har fått et gjennomslag for å utsette dette med havbunnsmineraler, men vi har fått gjennomslag for å ta vare på norsk olje- og gassindustri – den langt største næringen og den viktigste for å ivareta norsk velferd.

Det er sånn at dette er en utsettelse for havbruksnæringen ut 2025, og regjeringen kommer til å bruke den tiden til å bygge et rammeverk rundt den framtidige næringen, bl.a. gjennom å forberede forskrifter og regelverk som gjør at den næringen skal ha forutsigbarhet. Og så legger vi til grunn at det er en føre-var-holdning for denne næringen også, og vi skal forvalte norske havområder i den gode tradisjonen Norge alltid har hatt, nemlig ved å ta vare på de verdiene som ligger der.

Sveinung Rotevatn (V) []: Den største satsinga i statsbudsjettet er verken landbruk, breiband, gratis ferje eller andre ting som Senterpartiet er oppteke av. Den største satsinga i statsbudsjettet er veksten i helserelaterte trygdeytingar. Vi ser no ei utvikling som gjev all grunn til uro. I løpet av dei fire siste åra er 80 000 menneske i Noreg gått inn i helserelaterte trygdeytingar. Det er like mange som bur i heile Tromsø. Vi ser ei arbeidslinje som vert svekt dag for dag. I går kollapsa IA-avtalen. Og når ein snakkar med Arbeidarpartiet sine representantar, verkar viljen til å styrkje arbeidslinja og sørgje for at fleire kjem i jobb, totalt fråverande.

Spørsmålet er om den same haldninga gjer seg gjeldande i Senterpartiet. Eg har jo oppfatta Senterpartiet som eit parti som er oppteke av at vi skal ha ei arbeidslinje, at det skal løne seg å jobbe, og at vi skal få ned utanforskapen. Men er dette eit område der Senterpartiet ikkje har nok gjennomslag i regjering, eller er det berre outsourca til LO og Arbeidarpartiet?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at folk skal stå i jobb, og jobber for en aktiv arbeidslinje. Det er beklagelig at partene ikke kom til enighet om en ny IA-avtale, for det ville skapt en forutsigbarhet for både arbeidsgivere og arbeidstakere i tiden framover. Denne regjeringen har gjort mye for å styrke arbeidslinjen og kommer til å fortsette det arbeidet også framover.

Den ubrukte ressursen vi har i form av dem som ikke er i jobb, må vi jobbe ytterligere med. Jeg vil oppfordre både kommuner og fylkesting, som er store arbeidsgivere, til å jobbe med det. Vi har sett eksempler nå hvor man har jobbet med tiltak i f.eks. barnehagesektoren og fått sykefraværet ned, og jeg tror jeg at det fortsatt kan gjøres en betydelig innsats lokalt for å få folk i jobb og få dem tilbake fra sykmelding.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det må bli billigere å være svensk, sa den svenske energi- og næringsministeren Ebba Busch i forbindelse med at regjeringen i Sverige lanserte kraftige tiltak for å redusere drivstoffprisene i Sverige. Tenk om vår finansminister hadde sagt det samme. Ikke at det skal bli billigere å være svensk, det ville vært oppsiktsvekkende, men at det skal bli billigere å være norsk, billigere å bo og leve i Norge, ved at skatter og avgifter senkes betydelig og ikke bare med én krone dagen. Og i motsetning til Sverige er jo Norge et veldig rikt land.

Fremskrittspartiet mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av sine egne inntekter, og at folk skal få større økonomisk handlefrihet. Nå er det viktigere enn noensinne, for vanlige norske familier har opplevd en formidabel vekst i utgiftene de siste tre årene – rundt 180 000 kr på grunn av strøm, mat, drivstoff og høy rente. I samme periode har staten hatt enorme ekstrainntekter, bl.a. på grunn av høye strømpriser. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i vårt budsjett å senke inntektsskatten ved å øke personfradraget og frikortgrensen til 150 000. Det gir 9 000 kr i skattelettelse på helt vanlige inntekter, og det vil merkes i lommeboken og gi en bedre privatøkonomi for de aller fleste.

Vi foreslår også å halvere merverdiavgiften på mat og halvering av veibruksavgiften på drivstoff. Og når strømprisene igjen stiger, er det riktig å forbedre strømstøtteordningen til husholdningene og ikke gjøre det motsatte, som er foreslått av regjeringen og SV. Vi foreslår en makspris på 50 øre per kWh. Nå forskes det på energifattigdom i Norge. Det er et nytt begrep i Norge, og dessverre er det sannsynligvis mange som vil fryse også til vinteren, fordi de ikke har råd til å betale for strømmen. Samtidig har staten fortsatt store ekstrainntekter på grunn av høye priser.

Skatt har blitt et enda viktigere tema i den offentlige debatten. Noen forsøker å fremstille skattedebatten som en debatt om mindre skatt for de aller rikeste blant oss, og det er en misforståelse, for engasjementet i debatten kommer først og fremst fra eiere av små og mellomstore bedrifter i Norge – som det er flest av, og det er også gründere som er bekymret fordi de ikke ser mulighet for vekst og kapitalinnhenting i det norske markedet på grunn av skattesystemet. Vi må heie på dem som vil investere, dem som vil ta risiko, dem som vil skape arbeidsplasser, og ikke minst dem som skal bidra til å finansiere vår velferd. Derfor foreslår Fremskrittspartiet lavere verdsetting på aksjer og driftsmidler for å senke skattetrykket på norsk eierskap, og i realiteten på norske bedrifter. Og vi øker bunnfradraget i formuesskatten til 3 mill. kr for alle.

Selv om staten fortsatt har høye inntekter, er vi helt nødt til å gjøre noen tydelige prioriteringer på utgiftssiden. På samme måte som norske familier nå de siste årene har måttet begrense sine utgifter betydelig, må også staten klare å kutte utgifter og effektivisere forvaltningen. Vi kan ikke bare øke regningen til innbyggerne og bedriftene. Det er i hvert fall ikke bærekraftig.

Fremskrittspartiet foreslår å gjeninnføre effektiviseringskravene til statlige etater. Vi foreslår store kutt på utgiftssiden, men vi skjermer de viktigste områdene og gjør tydelige prioriteringer. Vi reduserer overføringene til fylkeskommunen fordi vi vil avvikle dette forvaltningsnivået, men vi øremerker penger til de områdene som er viktigst for våre innbyggere. Det er eldreomsorgen, både drift og nye sykehjemsplasser, tryggere veier gjennom økt vedlikehold og ras-sikring, skole og så videre, totalt nesten 5 mrd. kr mer til prioriterte områder i kommunesektoren.

Helsekøene og ventetidene i helsevesenet må ned. Vi legger inn mer penger til sykehusene og psykiatrien, bl.a. for å kjøpe mer ledig kapasitet hos private aktører.

Og det må oppleves trygt å bo i Norge. Nå er det altfor mange som kjenner på en utrygghet på grunn av økende kriminalitet, mindre synlig politi og langt flere henleggelser av saker, også med registrert mistenkt, der ikke forholdsmessig ressursbruk oppgis som grunn for henleggelse. Vi må få tryggheten tilbake, og derfor foreslår vi en stor økning til justissektoren og til politiet for å ansette flere ute i politidistriktene. Så vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Med Arbeidarpartiet i regjering prioriterer vi kultur i heile landet, i motsetning til Framstegspartiet i sitt forslag, som kuttar mange milliardar til kultur. Dette vil ramme barn og unge ved at dei ikkje lenger har tilgang til bibliotek eller skulebibliotek, Teatera i landet og festivalar vil ikkje lenger få støtte og vil kunne forsvinne frå bygd og by. Då vi tidlegare i denne perioden behandla statleg eigarskap, føreslo Framstegspartiet å selje oss ut av Carte Blanche, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Filmparken, Nationaltheatret, Rogaland Teater, Talent Norge og Trøndelag Teater, og i tillegg til det avvikle Norsk Tipping, som vil bety ei rasering av frivilligheita og idretten. Og ikkje nok med det, i tillegg vil ein sende NRK på børsen.

Frå første til siste forslag vil eg kalle dette beint fram unorsk. Er det slik å forstå at om Framstegspartiet får styre kulturpolitikken framover, så er det slutt på Noreg slik vi kjenner det?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det hørtes veldig dramatisk ut. Jeg må si jeg ble nesten litt redd. Er det konsekvensen av Fremskrittspartiets politikk? Selvfølgelig er det ikke det. Da har representanten bare valgt ut enkelte kuttforslag og ikke sett på helheten. Vi gjør tydelige prioriteringer, som jeg sa i mitt innlegg, for det er nødvendig. Vi er nødt til å prioritere på utgiftssiden. Vi prioriterer kommunene gjennom å styrke eldreomsorgen. Vi styrker frivilligheten. Vi setter av 1 mrd. kr til skole og utdanning. Det er våre prioriteringer – ja. Så kutter vi i en del kulturtiltak som vi mener ikke skal ha så store bevilgninger som det regjeringen har lagt opp til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Kuttiveren til Framstegspartiet stoppar ikkje der. Den kulturen dei føreslår, er å kutte fleire hundre millionar kroner til Den norske kyrkja. Det kan vel ikkje tolkast som noko anna enn ei rasering av folkekyrkja, som er dramatisk for alle lokalkyrkjene våre over heile landet. Det skapar stor usikkerheit for alle tilsette i lokalkyrkjene dersom Framstegspartiet skulle få makta neste år. I forslaget til partiprogram vil dei òg fjerne alle pengane som går til trussamfunna, så dette budsjettforslaget er vel berre ein forsmak på kva Den norske kyrkja og den norske befolkninga kan vente seg med Framstegspartiet. Det bør alle, både dei som går i kyrkja jamleg, og dei som berre er der ved høgtider, merke seg. Eg lurer på om det er ein slags ny – men ikkje så hyggjeleg – juletradisjon viss Framstegspartiet skulle få makta at ein begynner med f.eks. inngangspengar for å kome inn i kyrkja?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Nå er vel ikke kollekt noe ukjent fenomen i kirken, og de fleste som er ivrige kirkegjengere, bidrar helt sikkert til å finansiere sin menighet. Det er ganske vanlig. Men vi skal ha en fri og uavhengig kirke i Norge. Det å være medlem av eller med i en menighet er en helt frivillig sak, og vi mener at det er de enkelte medlemmene som skal være med på å finansiere det. Så ønsker vi samtidig å bruke statlige midler på å vedlikeholde og ta vare på kirkebygg og den type ting. Men selve religionsutøvelsen er en helt frivillig, privat sak, som den enkelte selv også må bidra til å finansiere.

Helge Orten (H) []: Som representanten Limi var inne på, er våre to partier enige om ganske mye, spesielt når det gjelder næringsbeskatning. Ikke minst er vi opptatt av å redusere og fjerne skatten på arbeidende kapital, og det er andre typer grep som er viktige for næringslivet. Men så leser jeg Fremskrittspartiets budsjett, og jeg ser at når det gjelder grunnrenteskatten på havbruk, har Fremskrittspartiet valgt å ikke redusere satsen. De har riktignok fjernet prisrådet, slik som vi er enige om, og det tror jeg er et veldig godt grep, men Høyre har også prioritert å redusere satsen, til 15 pst. Er det slik at Fremskrittspartiet nå har slått seg til ro med satsen på 25 pst.?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Fremskrittspartiet har redusert skatter og avgifter med nesten 60 mrd. kr i budsjettforslaget for 2025. Høyre er langt unna det nivået. Men vi har også gjort noen prioriteringer, og vi mener at det viktigste er å få fjernet prisrådet og normprisen for oppdrettsnæringen. Det er også signalene som har kommet – tydelig – fra næringen. Så har vi åpnet for at vi er villig til å diskutere satsen. Vi har ikke foreslått å justere satsen nå, også fordi det er veldig stor usikkerhet rundt det totale provenyet fra denne grunnrenteskatten, men vi har tross alt redusert formuesskatten med 12 mrd. kr, noe som vil komme denne næringen til gode.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er interessant å lytte til Framstegspartiet sine prioriteringar, og det som er endå meir interessant, er å sjå kva som vert resultatet når Framstegspartiet samarbeider med andre parti. Eg merka meg at representanten Steffensen stilte spørsmål til representanten Bru tidlegare i debatten om kor mykje CO2-avgifta ville auka om ho vart finansminister. Det kan kanskje vere interessant å stille representanten Limi det same spørsmålet: Om representanten Bru vert finansminister i ei Listhaug-regjering, kor mykje vil avgiftene auke? Vil drivstoffavgiftene auke på mineralolje, f.eks.? Vil det auke meir enn då Siv Jensen var finansminister? Korleis vil avgiftsutviklinga vere?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg synes det er grunn til å minne representanten Gjelsvik på at han representerer et regjeringsparti som har vært med på å øke skatter og avgifter med nesten 30 mrd. kr. Det er en stor prestasjon. Det har gått ut over veldig mange. Da vi satt i regjering, mener jeg å huske at vi reduserte skatter og avgifter med godt over det beløpet – med 38 mrd. kr. Det sier litt om forskjellen på venstresiden og høyresiden i norsk politikk. Vi mener det er riktig at folk skal få det litt lettere, at bedriftene våre skal få lavere skatter, mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet velger å dra det i en stikk motsatt retning. Det er greit, der er vi uenige, men jeg kan i hvert fall love på vegne av Fremskrittspartiet at vi ønsker å redusere skatte- og avgiftsnivået i Norge betydelig, også eventuelt i et samarbeid med andre partier.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Sist gong Framstegspartiet sat i regjering, bidrog finansminister Siv Jensen til auke i avgifter år etter år. Då Siv Jensen gjekk av som finansminister, var avgiftene på f.eks. mineralolje høgare enn då ho tok over som finansminister.

Eg registrerer at representanten Steffensen spør Framstegspartiet sin føretrekte partnar, Høgre, om kor mykje -CO2-avgifta skal auke i neste periode. Ein skal altså samarbeide med eit parti som i sitt alternative budsjett har ein avgiftsauke på over 5 mrd. kr, over 2 mrd. kr på drivstoffavgifter. Kor stor auke er det Framstegspartiet meiner at det vil vere rom for i neste periode?

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg går ut fra at representanten har lest vårt alternative budsjett. Vi ønsker ikke å øke avgiftene – snarere tvert om. Vi ønsker å redusere både skatter og avgifter. Jeg registrerer at Senterpartiet er veldig for å øke CO2-avgiften kraftig, som man har gjort i hvert eneste budsjett. Det er vi imot. La oss være veldig tydelige på det. Vi mener det er veldig uheldig hvis Norge skal ende opp med et nivå hvor CO2-avgiften er det dobbelte av hva som er kvoteprisen, eller beregnet kvotepris, i EU. Det vil være negativt for norske bedrifter, og det vil forringe konkurransevilkårene og mulighetene for norske bedrifter. Vi er helt tydelige på det. Dessverre har Senterpartiet og Arbeiderpartiet bare fortsatt det vi så i det siste budsjettet fra Solberg-regjeringen. Da vi satt i regjering, fikk vi kompensert i hvert fall noe ved at vi reduserte veibruksavgiften tilsvarende så det ikke ble dyrere bensin og diesel for bilistene.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Ser man på forslaget til statsbudsjett fra Fremskrittspartiet, lukter det olje og økte klimagassutslipp. Man fjerner avgifter på fossilt drivstoff, men gir ingen lettelser til elbil. Man fjerner avgift på flyreiser og kutter samtidig i satsing på elfly. Man kutter i tilskuddene til nye grønne næringer, samtidig som man øremerker penger til kulldrift på Svalbard.

Man skulle tro at Fremskrittspartiet er en parodi på seg selv. Jeg søkte på «klima» i det alternative budsjettet til Fremskrittspartiet, og det eneste som kom opp, var forslag til kutt – med ett unntak, nemlig å kjøpe flere kvoter i utlandet. Istedenfor å bruke penger på å få ned utslippene i Norge og bygge nye grønne næringer, vil Fremskrittspartiet sende pengene ut av landet for å bygge opp andre lands næringer. Forstår det den som kan. Jeg lurte på om representanten Limi kan peke på hvor i budsjettforslaget til Fremskrittspartiet man finner klimapolitikken.

Hans Andreas Limi (FrP) []: I motsetning til SV er vi opptatt av resultater. Skal vi bruke penger på å redusere klimagassutslipp, må vi bruke våre penger der det får størst effekt på utslippene, og det er ikke i Norge. Derfor er det veldig fornuftig å kjøpe kvoter og utnytte fleksibiliteten i EUs kvotesystem. Nå har også regjeringen skjønt det, og jeg har ikke registrert at SV er imot det når regjeringen foreslår å øke kvotekjøpene med 150 pst. neste år. Det er jo nettopp fordi man nå har måttet erkjenne at alle de dyre tiltakene som smerter bedrifter og folk i Norge, ikke gir noen effekt på klimautslippene – snarere tvert om, hadde jeg nær sagt. Det er i hvert fall forsvinnende lite. Da må det andre virkemidler til, og vi mener at kvotekjøp er en veldig fornuftig løsning for å bidra til lavere utslipp der vi får størst effekt av kronene.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg prøver meg på et reelt spørsmål, om noe jeg faktisk lurer på. I Fremskrittspartiets alternative budsjett er det en tabell med sentrale inndekninger. Noe av det er for så vidt rett fram, f.eks. økt utbytte, det forstår jeg, og økt oljepengebruk, men det er også en litt mystisk post som jeg lurer på om representanten Limi kan utbrodere litt om. Det står at man forventer å tjene inn 3,4 mrd. kr på samfunnsøkonomisk effekt av redusert innvandring. De konkrete budsjettkuttene, f.eks. til å ta imot færre kvoteflyktninger og mindre stønader, ligger jo i budsjettet som budsjetteffekter. Så jeg lurer på hva det er Fremskrittspartiet har regnet seg fram til – den samfunnsøkonomiske effekten, som man da åpenbart forventer at skal få en slags budsjetteffekt, og dermed er penger som kan brukes fra og med tidlig på året neste år.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Vi gjør to ting på innvandring og integrering. For det første reduserer vi antall ankomster neste år. Vi reduserer antall flyktninger og asylsøkere ned til det som er nivået i Sverige, fordi vi også vil stramme inn på våre ytelser, og det er ingen grunn til at Norge skal fremstå som det mest attraktive landet i Norden å komme til. Det er det ene. Så vet vi at innvandring har store kostnader. Vi kan ikke beregne alle effektene neste år, men det å bosette 3 000 færre vil bety at vi reduserer utgiftene våre til innvandring og integrering med mange milliarder kroner. Vi har lagt inn førsteårseffekten, beregnet 5 pst., og det gir da en innsparing på i overkant av 3 mrd. kr. Det er beregnet på 3 000 færre bosatte i Norge.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg veit ikkje om det var eit utslag av romsdalsk høflegheit, men eg synest representanten Helge Orten var veldig høfleg når det gjeld den snuoperasjonen Framstegspartiet har gjennomført på grunnrenteskatt på havbruk, for den snuoperasjonen er ganske oppsiktsvekkjande. Seinast i fjor var partileiar Sylvi Listhaug ute i Finansavisen med eit frontalåtak på Høgre og sa:

«Høyre har mumlet lenge nok om grunnrenteskatt for havbruk.»

Ho kravde at heile vart fjerna. No, eitt år seinare, viser det seg at Framstegspartiet er for den same grunnrenteskatten på havbruk som Venstre, ved å forhandle om det, fekk regjeringa med på – krone for krone.

Då er eigentleg spørsmålet: Er vi kanskje no der at dette faktisk er eit ganske fornuftig kompromiss, ein fornuftig skattereform som næringa klarer å leve godt med? Dersom ein då klarer å ta vekk denne byråkratiserande prisrådsmekanismen, som vi er einige i bør takast vekk, men som ikkje har noko med skattenivået å gjere, kan vi kanskje bruke tida på andre fornuftige skattelettar, f.eks. på formuesskatten og inntektsskatten til vanlege folk.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er riktig at normprisen og prisrådet ikke har noe direkte med skattesatsen å gjøre, men det er likevel en veldig viktig del av den grunnrentebeskatningen som regjeringen, ved hjelp av Venstre, innførte. Det er fordi den har skapt et vanvittig byråkrati i næringen, det er kostnadsdrivende, og det er veldig krevende å beregne, altså å komme frem til riktig grunnlag å beregne grunnrenteskatten av. Det er det ene. Vi foreslår å avvikle den ordningen og basere det på reelle inntekter og utgifter.

Så har vi ikke sagt noe om satsen. Vi har ikke fredet grunnrenteskatten på oppdrettsnæringen, men vi har gjort andre prioriteringer på skatte- og avgiftssiden. Blant annet har vi gjort kraftige reduksjoner i formuesskatten, for vi mente at det var riktig nå, og det vil også komme næringen til gode. Det er ikke dermed sagt at vi ønsker å videreføre den grunnrentebeskatningen som regjeringen og Venstre har innført – snarere tvert om. Vi har vært veldig motstandere av den hele tiden, for vi mente den var i brudd med det forliket vi inngikk i 2019.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil først takke regjeringspartia for å tøffe og produktive forhandlingar. Vi kom i mål. Sjølv om eg på eit tidspunkt lurte på om det var mogleg, gjekk det til slutt. Takk for samarbeidet.

Etter å ha høyrt innlegga frå høgresida sit eg igjen med ein litt sånn ekkel følelse. Det handlar eigentleg om ansvarlegheit i vår tid. Det blei veldig tydeleg for meg. – éin ting er å ha lese dei alternative statsbudsjetta til Høgre og Framstegspartiet, det er noko anna å høyre innlegga. Tina Bru heldt eit innlegg, som sikkert var bra Høgre-politikk, der ho lista opp utfordringane i vår tid, og det var kjemisk reinsa for miljø og klima. Det finst ikkje. Den utfordringa finst ikkje i Høgres verd. Ein gjer eigentleg ikkje eit forsøk eingong på å leggje opp eit budsjett og ein politikk som gjer at vi som nasjon skulle kunne kome i mål med klimamåla våre. Det er djupt uansvarleg. Ein kan jo ikkje forvente at Framstegspartiet skal gjere det, men heller ikkje dei har nokon som helst politikk, anna enn å berre køyre på med gammal politikk. Så spørsmålet vi må begynne å stille oss i denne salen i tida som kjem, er: Kvar blei det av den ansvarlege høgresida som tar tak i dei store utfordringane i vår tid?

Éin ting er klima, men her snakkar vi om heilt konkrete arbeidsplassar. Dersom Noreg ikkje klarer å få til den grøne omstillinga av norsk økonomi, kjem hundretusenvis av arbeidsplassar til å stå på spel. Vi veit korleis aktiviteten i olja kjem til å sjå ut framover. Dersom vi ikkje klarer å skape nye industribein å stå på, kjem store, tunge industrilokomotiv i norsk økonomi, leverandørindustri og så vidare, til å gå tapt. Der har ikkje høgresida nokon plan i det heile tatt. Ein peiker på at ein skal gjere dette med å kutte i det ein kallar for arbeidande kapital. Men herregud, dei utrekningane og berekningane dei sjølve har gjort da dei sat i regjering – Siv Jensen sine eigne utval berekna jo dette: Det ville ikkje føre til fleire arbeidsplassar, det ville ikkje skape meir verdiskaping og redusere dei kutta der. Det er ingen næringspolitikk knytt til kutt i formuesskatten, men det er mykje omfordelingspolitikk. Gjennom omfordeling til dei aller rikaste skal altså landet byggjast, heilt utan sakleg grunnlag.

Så ansvarlegheit i vår tid, kva er det? No har vi ei djupt uansvarleg høgreside som trur at ho har svaret på dei store utfordringane i vår tid, men så klarer ho altså ikkje å nemne klima og omstilling.

Kjernen i SVs alternative statsbudsjett er at vi omfordeler. Vi omfordeler sånn at dei som har vanlege inntekter, kjem betre ut av det. Alle som har inntekt under 800 000, får skattekutt i opplegget vårt, og så aukar vi skattlegginga av høge inntekter og kapital. Målet vårt er å skape eit skattesystem som reduserer forskjellane i samfunnet. I dag har vi eit skattesystem som aukar dei, der dei aller rikaste, den såkalla éinprosenten, berre blir stadig rikare for kvar dag som går, og med opplegget til høgresida vil dette bli forsterka. Det er bra fordelingspolitikk, opplegget vårt, men det er også bra arbeidslivspolitikk, for vi veit at reduserte skattar på låge inntekter også styrkjer etterspørselen etter arbeid. Små forskjellar er bra for samfunn og økonomi – det er godt dokumentert.

Vi legg opp til å styrkje velferd, bemanning, barnehage, SFO, tannhelse, studentar, barnetrygd, minstepensjonistar og så vidare, grupper som i ulik grad er avgjerande dersom ein skal ha lik rett til utdanning, dersom ein skal få folk ut av fattigdom, og dersom ein skal styrkje økonomien til vanlege folk i ei vanskeleg tid.

På miljø har vi lagt oss i selen for å få eit opplegg som gjer at vi kjem i mål med klimaforpliktingane våre i eigen økonomi fram mot 2030. Opplegget vårt kuttar 57 pst. av utsleppa fram mot 2030, godt innanfor det som er dei nasjonale målsetjingane våre. Dette gjer vi gjennom store omstillingsprogram og grøne investeringar som vil både redde industri, skape nye industrigreiner og peike ut framtida for nasjonen. Vi trappar opp CO2-avgifta, startar omstillinga frå olje og gass og sikrar dei arbeidsplassane som er knytte til det. Det er kjernen i SVs politiske prosjekt.

Så har vi vore gjennom eit budsjettforlik med regjeringa, og sjølvsagt får ikkje SV gjennomslag for alt, men vi har fått til mykje. SV sikrar ein auke i studiestøtta på 10 pst., eller 10 700 kr i året i 2025. Totalt har SV gjennom denne stortingsperioden auka studiestøtta med nesten 34 000 kr i året for studentane i landet, og det er 300 000 studentar. Det sikrar lik rett til utdanning for alle norske ungdomar. Vi sikrar fleire studentbustader, og i statsbudsjettet sørgjer vi for finansiering av rundt 3 050 nye studentbustader.

Barnetrygda aukar vi for neste år med ein heilårseffekt på 2,4 mrd. kr. For heile perioden samla sett betyr dette ein auke på 11 000 kr i året sidan 2021 for barn over seks år, og 3 500 kr for barn under seks år, i årlege utbetalingar. Det betyr enormt for barnefamiliar og for omfordeling i samfunnet. Vi har fått satsane for barn over seks år opp på same nivå som for dei yngste barna, og heva barnetrygda til 1996-nivå – men da var det jo utan sosialhjelpsavkorting.

På tannhelse sørgjer vi for at 300 000 fleire unge vaksne får rett på billig tannhelseteneste neste år, og med SV sine gjennomslag i budsjettet for 2025 får 25-, 26-, 27- og 28-åringar no billigare tannlege. Det vil seie, viss ein ser dette samla over heile perioden, at 550 000 unge menneske, altså 10 pst. av befolkninga, no vil få tilgang på rimeleg tannhelseteneste. Det er eit massivt framsteg for tannhelsetenestene i dette landet.

Minstepensjonistar er eit område som har vore forsømt. Tal frå SSB viser at mellom 2015 og 2020 har 78 pst. av dei einslege minstepensjonistane i landet stabilt levd under fattigdomsgrensa. Med 6 000 kr i auke i dette budsjettet, og 10 000 kr i årlege auka utbetalingar til saman gjennom perioden, har vi tatt nye steg for å redusere fattigdomen blant dei eldre.

På klima og omstilling har vi styrkt Enova gjennom heile perioden, og med 1 milliard i årets budsjett, der vi også endrar styringsavtalen sånn at verkemiddelet bidrar tre gonger meir til klimakutt, og til at Enova får ei mykje meir sentral rolle i kampen for å redusere kraftforbruket. Kombinert med CO2-avgiftskompensasjonsordninga for industrien, varsling om eit eige innsatsprogram for utslepp og CCS og utvikling av infrastruktur for CCS byggjer vi med dette opp heilt nødvendige verkemiddel og tiltak for å kome i mål med å redde industrien og klimamåla i Noreg. Vi aukar CO2-avgifta på sokkelen og er einige med regjeringa om å setje ned eit utval som skal sjå på omstillinga av økonomien i lys av olje- og gassnæringa si reduserte betyding på sikt. Klimasats er også eit område som har vore løfta i denne stortingsperioden, og regjeringa la opp til ein ganske låg sats på dette området. No får vi på plass 100 ekstra millionar, som gjer at vi får tatt i bruk det kommunale engasjementet for klima lokalt, og det same på Natursats, der den nye ingrediensen i år er at denne satsinga på 100 millionar skal brukast til å bidra til klimanøytralitet i Kommune-Noreg.

Og så fekk vi stansa konsesjonsrunden på havbotnen. Dette er ein industri som ikkje bør sjå dagens lys. Alle miljøfaglege råd går imot det, både nasjonalt og internasjonalt. Så høyrer eg nokon påstå at dette er eit nødvendig bidrag til ei grøn omstilling. Det er ei total feilslutning. Å opne opp for gruvedrift på havbotnen vil vere negativt for arbeidet med den grøne omstillinga.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mahmoud Farahmand (H) []: Vesten har endret seg betydelig de siste årene. Den geopolitiske situasjonen som vi var vitne til i de foregående tiårene, har materialisert seg i en fullskalainvasjon av Ukraina, en pågående og eskalerende konflikt i Midtøsten, og nå i de siste ukene ser vi også terrororganisasjoner som underlegger seg stadig større landområder i Syria. Dette har pålagt oss å prioritere Forsvaret, satse mer på Forsvaret og samarbeide tettere med våre allierte. Med den globale situasjonen som bakteppe sto samtlige partier i denne sal bak et forsvarsforlik og en langtidsplan for Forsvaret. Enigheten i Stortinget fikk bred støtte og bred applaus langt utenfor denne salen, nasjonale og internasjonale medier skrøt av at man hadde kommet til et såpass bredt forlik for å styrke vår forsvarsevne. Står SV fortsatt ved det forliket som de var en del av i denne sal?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det enkle svaret på det er ja.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er godt å høre at SV fortsatt står ved det, og det er veldig godt å få et konkret og enkelt svar. Men når man leser SVs alternative budsjett, ser man at partier kutter i en rekke viktige satsinger som er en del av den vedtatte langtidsplanen. Jeg kan ta noen punkter her: Blant annet fjernes midler til tilleggsutstyr til F-35-flyene. Det er ca. 750 mill. kr. Driftstillegg til kampflykjøp reduseres, man kutter i Etterretningstjenestens aktiviteter, og midler som går til alliert samarbeid, både i regi av NATO og i regi av EU, reduseres. Dette sår jo betydelig tvil om regjeringens budsjettpartners vilje til å stå ved et forsvarsforlik de var en del av. Hva er SVs egentlige posisjon her? Jeg vil bare minne representanten på at han bekreftet at man sto ved forliket.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg forstår ikkje heilt spørsmålet, for det er klart at ein har ulike syn på korleis dette forliket skal gjennomførast. Det skal vere ein aktiv diskusjon knytt til kva satsingar ein skal ha i forsvarspolitikken. Det er noko eg meiner det er veldig avgjerande viktig at vi har, også at Høgre kan stille seg kritisk til satsingar som kjem frå regjeringa, og omvendt. Det viste seg også å vere ein diskusjon knytt til støtta til Ukraina, der det var ulike meiningar i denne sal om korleis den støtta skulle vere, både i tiltak og i nivå. Slik skal det vere, men kjernen i forsvarsforliket er at vi no skal trappe opp norsk sikkerheitspolitikk, gjere Noreg betre i stand til å hevde eigen suverenitet, betre i stand til å byggje ut vårt NATO-samarbeid i Norden, osv. Det står SV fullt og heilt bak, og det er helt nødvendig i vår tid.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret. Det som er litt underlig, er at disse kuttene som SV gjør i sitt alternative budsjett, er en del av dette forliket. Det har også SV i egne merknader skrevet, bl.a. at de støtter satsingen på F-35-flyene og anser F-35 som en viktig plattform for forsvarsevnen vår. Jeg er enig i det representanten sier om at man skal ha en debatt, men når man i et alternativt budsjett rokker ved grunnleggende prinsipper ved et forlik som man har vært en del av, bidrar man ikke til å så tvil om det forliket?

Og så en annen ting, når man snakker om nordisk samarbeid, osv.: Nå er både Sverige og Finland en del av NATO, og man kan jo få dette nordiske samarbeidet gjennom NATO, som SV og andre har ønsket tidligere. Det er også noe å fokusere på når vi ser på SVs alternative budsjett og ser at de kutter i flere poster som går på alliert samarbeid.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg ser ikkje at det at SV legg fram vår primære politikk, våre primære satsingsområde innanfor forsvarspolitikken, skal vere i brot med sjølve forliket. Eg meiner alle parti i sine budsjett bør leggje på bordet kva ein eigentleg meiner bør vere dei ulike satsingane innanfor forsvarspolitikken. Vi har ikkje tatt til orde for å bryte ut av forliket. Slik forliket blir organisert her på huset, skal ein ved jamne mellomrom kome tilbake til ulike typar justeringar. Då vil vi også bere fram ulike kutt, men andre satsingar, som vi meiner er nødvendige for å utvikle sikkerheitspolitikken vidare. Det meiner eg er ein måte å vere føreseieleg på. Folk veit kvar ein har SV, kva satsingar vi ønskjer å redusere, og kven vi skal styrkje, også i sikkerheitspolitikken.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: De siste års alternative budsjetter fra Fremskrittspartiet og SV har hatt en felles front for å løfte inntektsnivået til norske minstepensjonister. Riktig nok har forhandlingsresultatene de siste årene selvfølgelig heller ikke gitt det SV har hatt et ønske om, og det er synd. Også i år ser vi det samme, at man i budsjettenigheten har fått et gjennomslag for å øke med 6 000 kr i året med virkning fra 1. mai for enslige minstepensjonister, noe som er et stykke på vei opp mot det vi selv har foreslått, med 15 000 kr i året for alle minstepensjonister.

Mener virkelig SV at det ikke er slik at alle pensjonistene fortjener et løft, uavhengig av om de er gift, samboende eller enslige?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er veldig fornøgd med og glad for at dette er eit område der Framstegspartiet og SV er veldig einige. Spesielt blant minstepensjonistar ser vi stor grad av fattigdom, og det er ekstra mykje blant einslege minstepensjonistar. For oss var det eit premiss da vi gjekk inn i pensjonsforliket, at inntektsnivået til minstepensjonistane måtte løftast. Det er den einaste måten ein på sikt kan få dei ut av fattigdomen på, det å gjere det grepet der. Vi la opp til eit mykje høgare nivå i det alternative budsjettet vårt, 12 000 kr, og vi fekk til halvparten av det i årets forlik. Samtidig meiner vi at for både einslege minstepensjonistar og minstepensjonistar generelt bør nivået løftast, og så får ein til det ein får til i forlik. Vi er fornøgde med at vi fekk løfta det godt, og så tenkjer eg at Framstegspartiet held fram med å jobbe (presidenten klubbar) sterkt på si side med det same.

Presidenten []: Tiden er ute.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg trur representanten Fylkesnes brukte nesten halve innlegget sitt på å kritisere klimaprofilen til partiet Høgre. Det er jo litt spesielt, må det vere lov å seie, all den tid dei i dag legg fram eit alternativt budsjett som gjev høgare miljøavgifter enn det SV no skal stemme for i forliket med regjeringa. Så eg vil nok anbefale SV å vere litt mindre høge og mørke på den biten, når det er så beskjedne forhandlingsresultat som har kome ut av dette på klimasida.

Eg vil gje SV skryt for noko. Eg synest f.eks. at utsetjinga dei har fått til av havbotnsmineralprosjekta, er positiv. Det er godt jobba, det er viktig, men det kuttar jo ikkje CO2-utslepp i Noreg. Då regjeringa la fram budsjettet, stod det i Grøn bok at regjeringa ikkje veit om statsbudsjettet vil føre til lågare eller høgare klimagassutslepp neste år. Då Kirsti Bergstø på søndag fekk spørsmål om dette gjev lågare klimagassutslepp, sa ho at det kunne ho ikkje svare på. Kan SV svare på det no?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Viss representanten har lese forliket grundig, vil han bl.a. sjå at vi har endra Enovas mandat. I dag har Enova eit styringsmål på å kutte 300 000 tonn CO2 i året i klimautslepp. No blir det nye målet éin million. Det målet skal gjelde i heile økonomien. Så berre der er det langt over dei 450 000, trur eg det var, som Høgre hadde i sitt opplegg, til forskjell frå regjeringa, som la på bordet eit kutt for neste år som ifølgje Høgre var på 170 000.

For oss handlar det om ulike typar tiltak for industrien, for å få ned dei ulike punktutsleppa som er der. Det handlar om å få ned utsleppa på transport og ikkje minst på olje, der vi fekk auka CO2-avgifta på sokkelen. Samla sett er dette nokre steg i riktig retning.

Noko er ganske vanskeleg å berekne effekten av, men vi kan i alle fall peike på og seie at den eine millionen vi har fått til Enova, er ein styrke, og det reknar eg med at også Venstre vil kunne vere einig i.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er absolutt vanskeleg å berekne korleis ulike budsjettiltak vil slå ut på klimagassutslepp. Eg registrerer at SV har null problem med å berekne når dei lagar sine alternative budsjett, men idet ein har fått ei einigheit med regjeringa, nei, då er dette veldig vanskeleg å rekne på. Det har å gjera med at noko av det som er enklast å rekne på, som ein har ganske sikre tal på, er f.eks. avgifter, som miljøavgifter. Der gjer ein ingen endringar, med unntak av på sokkelen. Ja vel, kvotepliktig sektor går rett inn i oljefondet, men utover det, når det vert snakka om transport, er miljøavgiftene kjempeviktige. Der gjer ein ingenting.

Det ein gjer, er at ein delvis reverserer ein del av kutta regjeringa har lagt inn. Ein reverserer delvis ein del av naturkutta. Det er bra. Enova sine program for industrien blir nemnt. Punktutsleppsprogrammet til Enova for industrien var på 1,7 milliardar før regjeringa kutta det heilt. Nå har ein igjen lagt inn éin milliard. Så vidt eg kan skjøne, er det 700 millionar i minus i forhold til korleis det er no. Så eg spør igjen: Kor mykje meir klimakutt blir det neste år med denne einigheita, i forhold til det som låg på bordet?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er heilt riktig, som Rotevatn seier, at det er veldig vanskeleg å berekne klimakutt utover avgift. Det er det som kanskje er den største forskjellen frå korleis Venstre legg opp klimabudsjetta sine, som stort sett handlar om avgifter, altså å auke miljøavgiftene.

SV har ei rekkje ulike tiltak knytte til bl.a. punktutsleppsprogram, der ein ikkje veit når ein får klimaeffekten. Men det ein veit, er at ein må kutte dei utsleppa, og 80 pst. av utsleppa i industrien knyter seg til 36 ulike typar punktutslepp rundt omkring i landet. Viss ein ikkje får kutta dei, kjem vi aldri i mål med dei måla vi har for samfunnet.

Éin ting er den eine milliarden vi fekk lagt på bordet i punktutsleppsprogrammet. Det andre er verbalen om at det no skal kome eit såkalla karbondifferanseprogram knytt til industri, med ulike typar auksjonar, etter modell frå Danmark, Sverige, Storbritannia, Tyskland osv., som no ligg innbakt i dette forslaget. Det meiner eg er vegen å gå. Men den store satsinga på avgifter står nok Venstre aleine om, og det vil få store, uheldige sosiale effektar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er sikkert litt irriterende å komme ut fra forhandlinger og så bare møte alle de kritiske spørsmålene. Det er sikkert noe inni representanten Knag Fylkesnes som ville sagt «du vet ikke hva du snakker om», for å illustrere hvilke utfordringer det har vært i rommet. Derfor vil jeg iallfall understreke at Kristelig Folkeparti er glad for at en får økt pensjonen for enslige minstepensjonister, og at en fortsetter opptrappingen på barnetrygd, der regjeringen rett og slett hadde et kutt, når de ikke prisjusterte det i sitt budsjett. Det er jeg glad for.

Så vet representanten hva Kristelig Folkeparti tenker om bistandssatsingen, at en nå for tredje året på rad ikke når prosenten i budsjettet. Nansen-pakken skulle være i tillegg til bunnplanken, som var prosenten.

Jeg vil imidlertid tilbake til barnetrygden, for det er et viktig løft, ikke minst for dem som har det trangt. Er representanten stolt over evnen til å prioritere – i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – når en bare øker oljepengebruken, som en vet kan medføre at renten går noe senere ned, noe som kanskje spiser opp hele økningen i barnetrygden?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg forventar ikkje ros i Stortinget, eg forventar kjeft. Kjeft, kjeft, kjeft – uansett kva vi gjer, er det det som kjem, så det er heilt greitt. (Munterheit i salen.)

Vi er godt innanfor handlingsregelen, og det som på mange måtar er det stortingsvedtekne nivået for norsk økonomi. Men vi ønskjer jo, og det trur eg at eg sa også tidleg i prosessen, å ha skikkelege prioriteringar – antakeleg prioriteringar som høgresida ville gitt oss enda meir kjeft for dersom vi hadde få det til – der ein aukar skatten på kapital, spesielt for dei aller rikaste, og aukar skatten på høge inntekter.

Vi meiner det er positivt for samfunnsutviklinga. Vi meiner det er ei feilslutning å tru at det skal gi ein trickle down-effekt – at viss ein berre gir masse pengar til dei aller rikaste, så skal det gå bra med alle, noko som verkar å vere det nye mantraet til høgresida. Vi ønskte så klart den typen prioriteringar, men det kom vi ikkje i mål med, og dermed blei resultatet som det blei.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Marie Sneve Martinussen (R) []: For at det ikke bare skal bli kjeft, får jeg vel begynne med å gratulere både regjeringspartiene og SV med å ha landet et budsjett for landet, og også sikret at vi alle kan få en slags juleferie. Tusen takk for det!

Men til innholdet i budsjettet: Min jobb her i dag er jo først og fremst å presentere Rødts alternativ, og sånn sett kunne jeg vært veldig rask, fordi vi har vært pedagogiske og skrevet det viktigste på forsiden av vårt dokument. Der står det: «Folk flest skal sitte igjen med mer». Der kunne jeg egentlig vært ferdig, men det hadde jo vært veldig kjedelig for dere å ikke få høre resten av mitt innlegg, så derfor durer jeg på.

Grunnen til at dette er det aller viktigste for Rødt, er at vi har flere tiår bak oss der forskjellene i Norge har økt. På tross av at de fleste partiene i Norge er enige om at vi ønsker små forskjeller, og at man – i hvert fall i retorikk – hegner om en slags norsk modell, der små forskjeller er viktig, har altså forskjellene likevel økt. Vi har også bak oss et tiår der vanlige folk knapt har opplevd reallønnsvekst, og der ting som folk trenger, har blitt dyrere, og inntektene har ikke fulgt etter. Samtidig har de på toppen blitt rikere, og vi vet at spesielt i enkelte bransjer, som dagligvarebransjen, eller i bankene, har de siste årene med økte renter og økte priser gitt rom for rett og slett å øke overskuddene, helt i tråd med det vi har sett under andre lignende økonomiske kriser, både i Norge og internasjonalt.

Så har penger blitt flyttet riktig vei av denne regjeringen, og også i dette budsjettet, men det er langt på vei nok. Det kan høres ut som at Rødts rolle bare er å si at man må stå hardere på gasspedalen, men dette er jo veldig viktig. Jeg mener at etter et valg i USA, som jeg tror for mange var en slags oppvekker, må vi huske de klassiske ordene: «It's the economy, stupid.» Det er det som er viktigst for folk. Mange ting i livet er viktig, men hvis du har dårlig råd, er det faktisk ingenting som er viktigere enn å få bedre råd.

Derfor mener Rødt at det fortsatt må gjøres mer for å sikre at folk flest sitter igjen med mer etter at regningene er betalt. For når fortsatt én av tre på sosialhjelp ikke har råd til å spise seg mette hver eneste dag, eller når vi har begrep som energifattigdom i et land med billig kraft, når 600 000 gruer seg til jul dette året også, og når helt vanlige familier med to voksne i helt vanlige jobber, likevel sliter med å få endene til møtes, da opplever man på mange måter at den samfunnskontrakten vi har i Norge – som sier at hvis du bare tar deg en fagutdanning, får deg jobb, så skal du få kjøpt deg bolig og kunne få unger, du skal kunne ha en viss trygghet og nyte fritiden – er brutt for veldig mange. Det kan handle om at man ikke får til å etablere seg med bolig, eller at man ikke kan få de ungene man har lyst på, eller at man må vente for lenge med begge delene. Derfor mener Røst at tiden er inne for å ta gode og modige valg for samfunnet, og at det ikke er noen grunn til ikke å ha større visjoner for Norge.

I vårt budsjettforslag mener jeg at vi lanserer et alternativ som ikke er Fremskrittspartiet og Listhaugs alternativ, men et alternativ der fellesskapet kommer styrket ut, og der folk flest sitter igjen med mer. Og den viktigste tingen er faktisk å kutte i inntektsskatten til folk.

Fra enkelte kommentatorer har det vært snakk om at det har vært en skattepolitisk vending i Norge, men det skulle på en måte bare mangle. Når man lever i en situasjon der lønnsoppgjørene og på en måte makroøkonomien ikke leverer gode nok inntekter til folk, må storting og regjering bruke alle virkemidlene man har for å sikre det jeg mener er en av våre viktigste oppgaver, at folk har økonomisk trygghet og frihet. Det å kutte skatten er jo veldig målrettet, og det er veldig effektivt. Og selv om Rødt i tillegg også øker ytelsene til dem som har minst – det skulle bare mangle – til dem som har aller lavest inntekt, de som er på sosialhjelp, uføretrygd og AAP, så betaler man jo i praksis ikke så mye skatt, slik at skattekutt utgjør av og til ikke de største summene. Der vil vi øke ytelsene.

Så vil vi, så klart, kutte i egenandelene på helse, ned til 2 500 kr. Vi vil ha en ordentlig tannhelsereform, som gjør at tennene blir behandlet som en del av kroppen. Men så er det jo ikke alle som går til legen, og det er ikke alle som skal til tannlegen i år, så det å kutte i inntektsskatten er en måte være sikker på at absolutt alle, en helt vanlig bussjåfør og bygningsarbeider, faktisk får bedre råd til neste år. Derfor er det et av Rødts viktigste forslag i vårt budsjett.

I tillegg foreslår vi at staten skal bla opp for gratis skolemat, og det er fordi jeg mener vi de siste årene har hatt noen veldig interessante ordninger i Norge rundt omkring i kommunene, der rød-grønne flertall har testet ut gratis skolemat i praksis. Det har gitt oss veldig nyttig lærdom om at det går an. Alle som sier at det er fryktelig vanskelig, kan ta en kikk på eksemplene fra både Stavanger, Oslo og mange andre kommuner der dessverre høyresiden har tatt over og kuttet dette fra sine budsjetter. Rødt mener at det å kutte i matregningen til barnefamilier er viktig og målrettet, og derfor foreslår vi altså at staten stiller opp nå når kommunene veldig mange steder har trukket disse satsingene ut av sine budsjetter.

Den andre veldig viktige satsingen for Rødt er velferden. Jeg vet at kommuneøkonomi ikke er det temaet som får de største overskriftene, vanligvis, i Norge, men denne høsten har det vært litt annerledes, og det er fordi situasjonen i norske kommuner er veldig alvorlig. Det er skoler, barnehager og hele sykehjem som legges ned, og dette skyldes de økte kostnadene for kommunene. Rødt mener at staten burde stilt opp med mer. Vi foreslår til sammen 15 mrd. kr til kommuner og fylkeskommuner for å sikre at vi skal ha velferd i hele landet.

I går var jeg i Sarpsborg og møtte elever fra Greåker videregående skole, som nå er vedtatt nedlagt, i likhet med i mange andre fylker der videregående skoler har måttet bli lagt ned for å spare inn på budsjettene. De guttene jeg møtte der, var utrolig smarte. De gikk på betong og mur-linjen og på treteknikk-linjen, og de spør hvem som skal bygge husene hvis de ikke tar den fagutdanningen. For det er billigere for fylkene å putte alle de guttene inn i en vanlig studiespesialisering-klasse, men hva skjer da med de som skal skape verdiene i Norge?

Jeg vet at det er tunge tider for mange, både for fylker og kommuner, og jeg mener at staten, som sitter på den største pengesekken, men også på muligheten til å omfordele, burde stilt opp med veldig mye mer. Det handler om å ha velferd i hele landet, det handler distriktspolitikk, men det handler også om å ikke spare seg blakk, at de fylkeskommunene som sitter med ansvaret for f.eks. fagutdanningene i Norge, ikke skal ende opp med ikke å ha råd til det, og at vi som samfunn ikke skal ha de fagfolkene vi trenger for å bygge landet og skape verdier i framtiden.

Det er lett å miste motet i en verden der veldig mange ting ser ut til å gå litt skeis, men det er også mulig å sikre at folk flest sitter igjen med mer, og det mener jeg Rødt gjør i vårt forslag til statsbudsjett. «Mer» for oss betyr både mer penger, som er viktig, men det betyr også mer makt, og ikke minst mer framtidstro. Jeg mener det er det vi trenger for å sikre at vi ved neste valg ikke får høyresiden tilbake i regjeringskontorene, som vil medføre – mener jeg – en usosial politikk der fordelingen skjer motsatt vei.

Statsbudsjettet er på mange måter et sted der vi også kan vise Norges internasjonale posisjon. Det er ikke alt som hører hjemme i statsbudsjettet. Rødt skulle ønske at vi f.eks. innførte sanksjoner mot Israel. Det hører ikke hjemme her, men det vi har foreslått her, er økt bistand til både Gaza og Libanon og til mange andre land i verden som vi mener at Norge bør øke bistanden til.

Vi har også en klimapolitikk som vi mener kutter utslipp på en rettferdig måte. Vi mener at det må bli billigere å velge miljøvennlig for folk flest, f.eks. ved å kutte prisene på kollektivtransport, men vi mener også at de som har mest, og forurenser mest, skal bidra mest. Derfor øker også Rødt avgiften på f.eks. CO2. Men vi gjør det ikke for at staten skal håve inn penger, og derfor betaler vi alle de pengene tilbake igjen til folk med en klimarabatt. Vårt forslag til klimarabatt er både økonomisk, sosialt og geografisk differensiert. Det betyr at folk som har lav inntekt, uansett vil gå i pluss, selv om det også for dem vil lønne seg å velge miljøvennlig. Og de som bor i områder av Norge der det er vanskeligere å ta trikken, vil da også havne mer i pluss. Det mener jeg er en rettferdig miljøpolitikk, som både tar ansvar for å kutte klimagassutslipp, og som også forstår at Norge er et land med store forskjeller økonomisk og geografisk.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i denne saken.

Presidenten []: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp forslaget som hun refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: De siste årene har kommunene gjort en formidabel innsats med bosetning og integrering av flyktninger. Bare i år er det bosatt ca. 24 000. Det har gitt press på barnehager, på skoler, på helsetjenester og ikke minst på boligmarkedet. Mange kommuner har nå ikke noe mer å gå på. Nå melder mange at de ikke har mulighet til å bosette neste år, og mange melder at de er nødt til å si ja til færre enn det det anmodes om, fordi boligreserven er aldeles oppbrukt. Det er rett og slett ikke boliger å oppdrive til bosetning. Rødt foreslår 5 000 overføringsflyktninger neste år, ti ganger så mange som det som ligger i budsjettforliket. Hvordan har Rødt tenkt at de skal klare å finne husrom til 4 500 ekstra?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg vil først benytte anledningen til å berømme norske kommuner for den enorme innsatsen de gjør for å ta imot flyktninger. Jeg vet også at det er en stor belastning på kommuneøkonomien. For Rødt er det viktigste er at vi klarer å sikre velferden for innbyggerne i kommunene og for dem vi tar imot. Det er nettopp derfor Rødt foreslår å øke kommunerammen med 15 mrd. kr. Jeg mener at det er noe av det viktigste her. I en situasjon der norske kommuner må legge ned barnehager, legge ned skoler, legge ned sykehjem og samtidig ta imot ukrainske flyktninger, er jeg redd for at i den barnehagen og i den skolen vil noen tenke at kostnadene kommer på grunn av at man tar imot flyktningene. Så for Rødt er det aller viktigste å sikre at kommuneøkonomien er god, at staten tar sin del av regningen for den solidariske politikken vi som land skal ha, og at vi ikke setter kommuner i den situasjonen som kommunene dessverre er i nå, der økonomien for mange er for svak til å kunne ivareta velferden til innbyggerne og de som har kommet til kommunen.

Heidi Greni (Sp) []: Kommunalkomiteen reiser rundt i hele landet, og vi diskuterer selvsagt også bosetning av flyktninger. Argumentet i alle kommuner jeg har vært innom, har ikke vært økonomien, det har rett og slett vært presset på kommunale tjenester og aller mest presset på boligmarkedet. Det er ikke boenheter å oppdrive, det finnes ikke ledige utleieboliger. Hvordan tenker Rødt at kommunene skal si ja til flyktninger og bosetning når de ikke kan gi dem tak over hodet? Skal vi begynne med brakker for å få bosatt? Skal vi begynne å bosette i nedlagte skoler? Hva er Rødts løsning, når vi vet at vi har stanget i taket for lenge siden når det gjelder akkurat det med bolig og tilgangen på det?

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg rakk ikke å komme innom det i mitt første svar, så det er bra at jeg får anledning nå. Rødt foreslår å øke Husbankens midler betydelig, også de tilskuddene som kommunene får for å bygge bl.a. kommunale leieboliger. Det er de tilbakemeldingene vi får fra våre lokalpolitikere, som jo ønsker å ta imot både ukrainske flyktninger og flyktninger fra andre land. For Rødt handler dette også om at vi ikke skal ha en politikk der vi setter ulike grupper opp mot hverandre, og det å ta imot den andelen som FN mener er rettferdig av de flyktningene som er på flukt fra hele verden, som altså er 5 000, mener vi er viktig. Det er klart at da tar vi konsekvensen av vår egen politikk og foreslår mer penger både til de kommunale tjenestene – og tjenestene trenger jo penger, så disse tingene henger definitivt sammen – og mer penger til Husbanken, slik at det kan gis tilskudd til bygging av kommunale boliger. Vi har også tatt til orde for at nå når det har vært bråstopp i byggenæringen på grunn av fallende boligpriser, burde både staten og kommunen tatt ansvar for å få bygd boliger. Men det har ikke regjeringen støttet, dessverre.

Heidi Greni (Sp) []: Uansett hvor mye man hadde bevilget til bygging av utleieboliger neste år – vi har jo en enorm økning i Husbankens rammer, både for inneværende år og for neste år – er problemet at de husene vil jo ikke være på plass i 2025. Det er ikke slik at man vedtar en ramme nå, og så popper husene opp i februar. Så hvordan har Rødt tenkt vi skal løse den utfordringen i 2025? Hva skal vi gjøre? Skal vi bosette flyktningene i brakker, skal vi bosette dem i nedlagte forsamlingshus? Hvordan skal vi løse den akutte situasjonen? Vi klarer ikke å bygge utleieboliger som står ferdig til midten av 2025. Det tror jeg vi er veldig enige om.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Da er det fristende å sende ansvaret tilbake til regjeringen. Rødt har de siste tre årene foreslått en politikk der vi bygger flere kommunale leieboliger, og at staten og kommunene overtar byggeprosjekter, altså ferdig prosjekterte, og i noen tilfeller også anbudsutsatte konkurranserunder som i dag ikke blir bygd fordi kommersielle eiere ikke får nok overskudd. Og ja, Husbankens rammer har blitt økt, men gjennom både fjoråret og i år har Husbankens ulike poster går tomme før sommeren. Her mener jeg at hadde regjeringen hatt lyst til å legge til rette for å ta imot flere flyktninger, kunne man gjort det. For vår del mener vi at det ikke er for sent å gjøre disse tingene, men det er klart at siste instans for kommunene er det private leiemarkedet. Det er derfor det å sikre kommuneøkonomien er så utrolig viktig, og det hadde vært helt uansvarlig av Rødt å foreslå 5 000 ekstra kvoteflyktninger hvis vi ikke samtidig hadde økt kommunerammen så mye som vi gjør. Det er det kanskje noen andre partier som gjør, men det tar altså Rødt konsekvensen av i sitt budsjett, mener jeg.

Himanshu Gulati (FrP) []: Gründere har blitt Norges største eksportvare under den nåværende regjeringen, altså ikke produktene til norske gründere, men gründerne selv. Gründere rømmer nå landet i frykt for at de skal lykkes med sine bedrifter, for gjør de det, med den begrensede likviditeten mange gründere har, vil det være døden for mange av disse selskapene. I Rødts budsjett øker skattene og avgiftene med omtrent 40 mrd. kr, og partiet har gått inn for den såkalte exitskatten også. Jeg ønsker derfor å spørre Rødt om de tror at det blir mindre eller mer eksport av norske gründere med Rødts budsjett.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er personlige valg for dem det gjelder, så jeg tror ikke jeg skal bestemme over folk når det gjelder hvor de skal bo. Men når det gjelder skattepolitikken til Rødt, er det helt klart at vi ønsker en mer rettferdig skattepolitikk. De siste dagene har SSBs forskning vært gjengitt, som viser at i Norge er det faktisk slik at den ene prosenten rikeste betaler mindre skatt per krone de tjener, enn det folk flest gjør. Jeg synes det er urettferdig at folk som jobber hardt i barnehager, på byggeplasser, og de som får vondt i ryggen av å kjøre buss, skal betale mer av inntektene i skatt enn den ene prosenten rikeste. Grunnen til det er ikke at inntektsskatten ikke er progressiv nok, men skattehull, og det å kunne flytte ut av landet med gevinster uten å skatte av dem, har vært et skattehull.

Rødt har støttet fjerning av den såkalte femårsregelen, som jeg mener var en låvedør i det norske skattesystemet. Den er heldigvis kuttet. Jeg lurer på om Fremskrittspartiet har tenkt å innføre den på nytt, for å gjeninnføre femårsregelen ville virkelig vært det som hadde økt «flyktningstrømmen» fra Norge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er mange ting vi diskuterer i dag som påverkar folk sin økonomi. De gjer både skattereglar, barnetrygd, barnehageprisar og mange andre ting. Men det som påverkar dei fleste sin privatøkonomi mest, er renta på bustadlån. Og det budsjettet vi behandlar i dag, som vart lagt fram i haust, var ekspansivt allereie då det vart lagt fram. Det vil altså føre til meir fart i norsk økonomi, ikkje mindre. Det gjer det vanskelegare å få ned inflasjonen og vanskelegare å få ned renta. Sidan har det altså kome til 12 mrd. kr til – først 5 mrd. kr til kommunane og deretter 7 mrd. kr i budsjettforliket.

Eg synest det er viktig å minne om det, for det er klart at på marginen med små summar osv., er det vanskeleg å seie at det påverkar renta. Men når vi begynner å snakke om så store milliardsummar som vi her snakkar om, ja, så vert det i alle fall ikkje nokon lettare jobb å få ned den høge renta som no gjer kvardagen til veldig mange i dette landet, trong.

I Venstre sitt alternative budsjett, som eg tek opp og legg fram her i dag, brukar vi 21 mrd. kr færre oljekroner inn i norsk økonomi. Det viser tydelege prioriteringar for både å halde igjen utgiftsveksten og å omprioritere satsinga.

Eit av dei områda der vi satsar mykje, er det som alltid vil vere ei hovudsatsing i våre budsjett, og som bør vere det for ei kvar regjering, og det er klimapolitikken. Vi har mål vi skal nå i 2030. Statsbudsjettet viser at dei måla vil vi ikkje nå. Då bør den naturlege konsekvensen av det vere å forsterke klimapolitikken. Det gjer ikkje regjeringa, og det gjer ein ikkje med dette budsjettforliket.

Med Venstre sine forslag til ulike endringar i avgifter, støtteordningar og innretting av budsjettpostar viser vi tonn for tonn korleis det er mogleg å nå klimamålet i 2030, og i tillegg kjem alle dei andre satsingane som er vanskelege å rekne på tonn for tonn, men som sjølvsagt er viktige – Enova, kollektivtrafikken m.m.

Den klimakampen vi står midt oppe i, må vi ikkje gløyme. Det er viktig det vi vedtek her i dag for norske klimagassutslepp, og dei må ned mykje raskare. Då er det synd at ein del av tiltaka som har vore varsla lenge som viktige klimakrav, f.eks. nullutsleppskravet for hurtigbåt frå neste år, no vert tekne heilt vekk av denne regjeringa.

Så er dette eit budsjett der det generelt er pengar til mykje. Det er ikkje forsiktig pengebruk vi her snakkar om, men det er nokre få område der eg vil seie at ein brukar for lite pengar, og der regjeringa faktisk prioriterer ting ned. Ein slik sektor er høgare utdanningssektoren og forskingssektoren, der det no vert realnedgang i budsjetta, der forskingssatsinga vert mindre, ikkje større. Og det er interessant å merke seg at f.eks. vårt naboland Sverige, som ikkje har noka oljefond å ta av, og som er i ein krevjande økonomisk situasjon, satsar på forsking no, for dei skjønar at det er viktig for å omstille seg og rigge seg for framtida.

Med Venstre sitt alternativ vert både forsking generelt og høgare utdanningssektoren spesielt styrkt betrakteleg.

Vidare har vi ei tydeleg satsing for å redusere fattigdom i dette landet, og særleg når det gjeld fattige familiar med barn. Der har vi ei stor styrking og omlegging av barnetrygda, noko som gjer at folk ikkje berre sit igjen med nokre hundrelappar meir, men titusenvis av kroner meir om dei har låg eller inga inntekt, fordi vi vågar å prioritere. Likeins legg vi inn f.eks. gratis barnehage til dei som har lågast inntekt, noko som også er viktig for å nå dei det gjeld. Det sørgjer for inkludering, og at færre barn veks opp i fattigdom.

Eg kunne sagt mykje om Ukraina. Det kjem eg ikkje til å gjere, for andre frå Venstre kjem til å gjere det seinare i debatten, men eg vil seie at det er bra at i laupet av denne budsjetthausten har vi saman i dette Stortinget klart å styrkje innsatsen mot Ukraina med 20 mrd. kr neste år. Venstre støttar heilhjarta kvar einaste krone. Dette er den viktigaste saka akkurat no. Det regjeringa opphavleg la fram, var for lavt. No har det vorte betre, og det kan vi vere glade for. Det tener Stortinget og også regjeringa til ære at vi har klart å auke det.

Til siste eit par ord om skatteprofilen vår: Vi legg inn betydelege lette til næringslivet når det gjeld både formuesskatt og utbytteskatt m.m., i sum 10 mrd. kr ned. Vi kuttar i inntektsskatten med om lag 5,6 mrd. kr, særleg til dei som har lave og gjennomsnittlege inntekter. Og vi gjer store omprioriteringar innanfor avgiftspolitikken, særleg for å fremje miljøomsyn. I sum vert det stor lette netto i skattar og avgifter med dette budsjettet vårt, og det er bl.a. fordi det har gått motsett veg med denne regjeringa, i tett samspel med SV.

Med det tek eg opp både vårt budsjettforslag og våre andre forslag.

Presidenten []: Da har representanten Sveinung Rotevatn tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg har vært bekymret over om vi har klart å gjøre nok for å få ned strømprisene i dette landet. Men i Venstre er altså tilnærmingen en helt annen. I deres alternative budsjett sparer man nesten 5 mrd. kr ved å kutte hele strømstøtteordningen til private husholdninger. Det er altså ikke viktig for Venstre at folk har trygghet for at de kan betale strømregningen sin.

Jeg kommer fra Agder, en landsdel som i utgangspunktet har overskudd på kraft, men som likevel opplever landets høyeste strømpriser, i prisområdet NO2. Ifølge SSB var spotprisen for NO2, som dekker Sørvest-Norge, rundt dobbelt så høy som resten av prisområdene i tredje kvartal. Årsaken var utvekslingskapasiteten mot utlandet. Mens SSB peker på at spotprisen for strøm falt betydelig i resten av landet, viser de til prisnivået for Sørvest-Norge som unntaket.

Hvorfor vil Venstre og representanten Rotevatn forsterke den urettferdigheten sørlendingene opplever når det gjelder strømprisene? Og skjønner han at Venstres kutt av strømstøtten oppleves ekstra provoserende i Agder?

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg har forståing for at mange er engasjerte i straumprisane. Verkelegheita er nok litt meir nyansert enn det representanten framstiller ho som. For eksempel var straumprisane i NO2 lågare i alle vintermånadene i fjor enn dei var her i Aust-Noreg eller i region vest.

Då straumstøtteordninga vart innført, var ho svært viktig, for straumprisane var svært høge, og ei gjennomsnittshushaldning på det tidspunktet fekk 10 000 kr i straumstøtte. Det var kjempeviktig. Men det regjeringa no føreslår for neste år, svarer til 1 800 kr i straumstøtte for ei gjennomsnittshushaldning, fordi straumprisane har gått ned og er meinte å skulle gå vidare ned framover. Det bør ein jo glede seg over. I vårt budsjett vil den same gjennomsnittshushaldninga få 2 600 kr i skattelette, med ein mykje betre sosial profil, der det går mest til dei som har minst, i staden for mest til dei som har mest.

Eg trur at med mindre denne ordninga er meint å vere evigvarande, er det kanskje på tide å byrje å gjere nokre omprioriteringar, og det gjer vi med ein betre sosial profil. Det vil dei fleste kome veldig godt ut av.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg er glad for at representanten Rotevatn anerkjenner at prisene nå er på vei ned under denne regjeringen. Men det er jo litt sånn som med forsikringer, det er en trygghet å ha, og jeg kjenner faktisk folk som ikke tør å bruke nok varme til at de skal slippe å fryse, fordi de er redde for regningene sine. Det er også sånn at når Rotevatn regner med gjennomsnittet på 1 800 kr, tar han ikke høyde for de enorme prisforskjellene vi ser i landet. Politisk redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen sa det sånn da Venstre la fram sitt budsjett: Det er et eksempel på hvor lite sentrale politikere enten er informert eller bryr seg om de store prisforskjellene på strøm.

Rotevatn var opptatt av folks trange økonomi i sitt innlegg. Da er det veldig spesielt at man i sitt budsjett bruker dobbelt så mye som den lille forsikringen som gjør folk trygge for strømprisen, i kutt på formuesskatt og utbytteskatt, for det har man funnet rom til. Er ikke da Rotevatn enig i at det er ganske smålig å fjerne nettopp denne strømstøtten, noe som da særlig rammer prisområdet for Sørvestlandet nå?

Sveinung Rotevatn (V) []: For det første vil eg seie at gjennomsnittet eg viste til i stad, der dei fleste vil kome betre ut, treffer ganske godt, for dei store befolkningsmengdene bur jo sør i landet, i region aust, i sør og i vest. Det er riktig at det er veldig låge straumprisar i Nord-Noreg, det er heilt rett, men der bur det også færre folk, så gjennomsnittet treffer ganske godt.

Så vil eg seie at dersom ein får ei utvikling der straumprisen løper løpsk, og der han igjen vert uhandterleg og veldig høg, kan ein sjølvsagt innføre ei straumstøtteordning igjen. Venstre var heilhjarta for å innføre ho. Vi står parate til å innføre ho igjen ved behov, men det høyrest ut på representanten Mørland som at dette er meint å vere evigvarande, uavhengig av straumpris, og det som er førespegla fram mot vinteren, av analytikarar og regjeringa sjølv, er at straumprisen vil gå ned.

Det er også sånn at nokre grupper alltid vere sårbare for svingingar i utgifter, og dei vert godt varetekne i det alternative budsjettet vårt. Studentane får kraftig forbetra økonomi. Vi aukar minstepensjonane. Vi styrkjer dei økonomiske vilkåra særleg for einslege forsørgjarar og småbarnsfamiliar. Eg står ved at dei fleste vil kome mykje betre ut av vårt opplegg enn ut av det regjeringa har føreslått.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg kan godt si at gjennomsnittstemperaturen er ganske grei hvis du har stappet hodet inn i stekeovnen og beina inn i fryseren, med det er likevel ikke sånn at det er fornuftig.

Når Rotevatn peker på en rekke andre tiltak, må jo det bety at han overhodet ikke er interessert i å se på at vi fortsatt har store ulikheter rundt i landet når det gjelder nettopp denne strømprisen, og at urettferdigheten – i hvert fall der jeg kommer fra – forsterkes av at man i utgangspunktet har et overskudd på strøm eller på kraft. Men så har man utenlandskablene. Nå oppfatter jeg Venstre som et parti som er ganske vennligsinnet mot Europa, så jeg regner med at Rotevatn heller ikke har tenkt å kutte kablene til utlandet.

Har Venstre overhodet noe svar til sørlendinger, som nå er både bekymret og provosert over høye strømpriser? Har Venstre noen politikk på det? Eller skal vi bare si at ifølge Venstre er ikke gjennomsnittet så gærent, så da må sørlendingene tåle at de kan risikere nok en vinter med høye priser, uten at landet skulle stilt opp?

Sveinung Rotevatn (V) []: For det første vil eg seie at eg har gjeve ganske grundige svar i dei to første svara til både sørlendingar og andre som måtte vere bekymra for det biletet som representanten Mørland no teiknar. Og det svaret er at dei kjem til å sitje igjen med meir i lommeboka, lågare skattar og lågare matprisar, og vi styrkjer ordninga for dei som treng det aller mest. Men det spørsmålet som han også stiller, er jo interessant. Korleis kan vi sørgje for at vi får vedvarande lågare straumprisar framover? Korleis gjer vi det?

Det er heilt riktig oppfatta at Venstre er eit Europa-venleg parti. Eg er litt usikker på korleis eg skal oppfatte Arbeidarpartiet for tida. Det kan dei sikkert svare best på sjølve. Men regjeringssamarbeidet ser ut til å gjere inntrykk, for å seie det sånn.

Det viktigaste vi gjer, er byggje ut meir kraft, og det som har vore utviklinga under denne regjeringa, er jo full stopp i kraftutbygging. Det er ingen prosjekt som kjem fram no. Det vert ikkje bygd noko som helst. Viss regjeringa er bekymra for at det skal verte for lite straum framover, må løysinga vere å byggje meir kraft. Men det skjer jo ikkje.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg er også opptatt av det som representanten Mørland tok opp, for det kunne jo være fristende å spørre hvilken planet Venstre var på da de skrev sitt alternative budsjett og fjernet strømstøtten. Men det skal jeg selvfølgelig ikke spørre om.

Det jeg skal spørre om, er hvordan Venstre nå klarer å tenke på en reduksjon eller fjerning av strømstøtten, som faktisk var et ekstremt viktig grep når vi har så høye og ustabile strømpriser i vårt land. Det oppleves som en stor belastning, og så peker altså Venstre i sitt alternative budsjett på at det er en energieffektivisering som skal være løsningen.

De som har vært mest bekymret for strømprisene i dette landet, er de som har minst penger å rutte med, de som kjente at strømregningen var en stor belastning. Og da stiller jeg spørsmålet: Hvorfra skal pengene da komme til Enova-investeringene rundt energieffektivisering?

Sveinung Rotevatn (V) []: Det kan eg fortelje representanten. Vi har lagt inn mykje pengar til Enova, og mykje meir enn det regjeringspartia føreslo, bl.a. for å kunne styrkje enøk-investeringa. Dersom regjeringa meiner at dei gjev meir pengar til Enova til den typen føremål, kan dei ikkje ha lese sitt eige budsjett.

Det er verdt å minne om – som eg starta med å seie – at straumstøtteordninga no har ei heilt anna dimensjonering enn ho hadde i starten. I førre månad fekk ei gjennomsnittshushaldning 100 kr i straumstøtte, trur eg. Eg seier ikkje at det ikkje er pengar i det heile teke, men eg trur at det er mykje viktigare med dei store skattelettane vi no gjev til hushaldningar, særleg låginntektshushaldningar, som vil sitje igjen med meir pengar. I tillegg vert maten billigare med vårt budsjett, og det vert òg ei rekke andre utgifter.

Men enøk-perspektivet er ikkje irrelevant, for det er klart at viss vi ønskjer at folk skal gjere investeringar i varmepumper, i å byte ut vindauge og etterisolere bygg, som eg antek representanten er for, er det kanskje ein fordel at det løner seg litt. Men det er mogleg det berre er meg.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Vi er enige i at det som representanten Rotevatn tar opp, skal lønne seg, men nå har jeg gått inn og sett på lettelsene på inntektsskatt som Rotevatn peker på. Hvis du har lav inntekt og har 200 000, får du ca. 200 kr i skattelette, hvis jeg har lest tabellen til Venstre riktig, og jeg tror ikke det vil gi den store muligheten for investering i energieffektivisering i eget hjem, og det vil i hvert fall ikke sørge for at de familiene som har minst, kan være trygge på at staten støtter opp og tar sin andel av regningen hvis prisene blir skyhøye, sånn som i går. Hvordan vil Venstre løse dette framover?

Sveinung Rotevatn (V) []: Representanten har lese tabellen riktig. Det er riktig at viss ein tener 200 000 kr, får ein omtrent ingenting av skatteletta vår. Grunnen til det er at viss ein tener omtrent 200 000 kr, betaler ein ikkje skatt på grunn av personfrådrag og minstefrådrag. Denne logikken heng heilt saman, den. Når ein er på eit så lågt inntektsnivå, betaler ein i praksis ikkje inntektsskatt. Viss ein er på eit så lågt inntektsnivå, kan det f.eks. tenkjast at ein er minstepensjonist. Vel, då får ein høgare minstepensjon med Venstres budsjett. Det kan tenkjast at ein er student. Vel, ein får høgare stipend og lån med Venstres budsjett. Det kan tenkjast at ein er einsleg forsørgjar. Ein får dramatisk mykje høgare barnetrygd med Venstres budsjett.

Eg står ved at det heilskaplege opplegget her er eit sosialt opplegg som definitivt treffer dei som treng det mest. Eg vil anbefale representanten å lese denne tabellen og opplegget ein gong til, og gjerne stemme for det ein ønskjer.

Himanshu Gulati (FrP) []: Dette har jo blitt en strømrunde, og jeg skal fortsette i samme spor. I en tid der temperaturen synker og strømprisene igjen er på vei opp, foreslår altså Venstre å avvikle strømstøtten. Samtidig ligger staten an til å tjene 23 mrd. kr på strøm, fratrukket strømstøtte. Tar man hensyn til statens strømstøtte anslått til 4,8 mrd. kr, går faktisk bedrifter og husholdninger i realiteten i minus med Venstres skatte- og avgiftsopplegg. Er dette riktig medisin i et i hvert fall for tiden kaldt og ganske dyrt land?

Sveinung Rotevatn (V) []: Hushaldningane går slett ikkje med minus med vårt heilskaplege opplegg. Det har eg forklart mange gonger, med ei rekkje ulike budsjettpostar. I tillegg: Når vi brukar 21 mrd. kr i norsk økonomi, er det grunn til å tru at finanspolitikken vil spele betre på lag med pengepolitikken, og det vert enklare å senke renta. Det er det aller viktigaste for hushaldningane. Så er det klart at Framstegspartiet har ei anna haldning til dette. Det er ei ærleg sak, der vi i praksis får fastpris på straum, så vidt eg har skjønt. Eg trur ikkje det er så mange som ville ha anbefalt det. Veljarane får vurdere: Av alle dei løfta Framstegspartiet no gjev om fastpris på straum, billegare bensin og formuesskatt, kva er det ein trur Framstegspartiet faktisk vil prioritere når alt kjem til alt? Dei har allereie prioritert vekk løfta dei gav til havbruksnæringa. Det skal ikkje vere ei krone i skattelette. Kva kjem til å skje når dei skal prioritere neste gong?

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg tror vi skal fortsette med strøm, men med bunnstrøm og havstrømmer. Budsjettforhandlinger er noe som både Venstre og SV er godt kjent med, og søndag kveld ble det klart at SV har stoppet de hasardiøse planene om gruvedrift på havbunnen i 2024 og 2025. Det er dermed satt en ny standard, kall det gjerne en gullstandard, for hvilke miljøgjennomslag som kreves i ulike forhandlinger. Mitt spørsmål til representanten fra Venstre er om han er enig i at det nå er innført en ny standard i forhandlingene.

Sveinung Rotevatn (V) []: Som eg svarte i replikkvekslinga med representanten Fylkesnes, vil eg gje SV honnør for at dei har fått gjennomslag for å utsetje opninga for utvinning av havbotnsmineral. Det er ei klok avgjerd. Eg er glad for at SV fått til det. Eg synest regjeringa bør reflektere over at Kina no bruker Noreg som eksempel på korleis dette bør gjerast. Noreg brøytar veg i internasjonale forum for å setje i gang ein prosess der Kina kjem til å dominere verdikjedene. Så dette er klokt både sikkerheitspolitisk og ikkje minst miljøpolitisk. Venstre deler SVs syn om at det ikkje er klokt å opne for havbotnmineralutvinning. Vi veit altfor lite, knapt nokon ting, om livet på så djupe nivå og kor viktig det er, og om økosystema og korleis det heng saman. Så her jobbar vi på lag. Eg vil gje SV honnør igjen, og Venstre vil jobbe vidare for at ein ikkje skal opne for den typen industriell verksemd.

Lars Haltbrekken (SV) []: Takk for svaret, og takk for honnøren. Hvis vi nå ser på de alternative budsjettene til dem Venstre eventuelt skal forhandle med en eller annen gang i framtiden, ser vi at det er dramatiske kutt på miljøsiden som foreslås. Høyre foreslår kutt i det internasjonale regnskogvernet, som er viktig av hensyn til både klima og natur. De kutter i satsingen på energieffektivisering. Fremskrittspartiet går systematisk til verks og kutter det meste innenfor klima og natur. De kutter hele regnskogssatsingen, og de kutter også satsingen på karbonfangst og lagring. Spørsmålet mitt er: Hvordan i all verden ser Venstre at de skal få gjennomslag for miljø i forhandling med to partier som så systematisk nedprioriterer miljø?

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg kan i alle fall bekrefte at Venstres representantar ikkje kjem til å stemme for desse budsjettalternativa som representanten Haltbrekken her viser til i dag. Eg er jo einig i kritikken mot Framstegspartiets miljøprofil. Eg synest det er under ein kvar kritikk, det dei leverer i salen her i dag. Så får ein ha med seg at Framstegspartiet då dei forhandla budsjettet med oss, var med på å løyve betydelege summar til karbonfangst og lagring, var med på å auke CO2-avgifta og var med på å gje pengar til flytande havvind. Så det er klart at når alt kjem til alt, har Framstegspartiet vist seg ganske pragmatisk i desse spørsmåla.

Når det gjeld partiet Høgre, synest eg faktisk at representanten skal ta ein titt til på dei forslaga som ligg på bordet. Partiet Høgre føreslår f.eks. høgare miljøavgifter her i salen i dag enn det SV kjem til å stemme for. Skulle ein tru representanten Fylkesnes i stad, er miljøavgifter tydelegvis ikkje viktige for SV i miljøpolitikken, fordi det er usosialt, men eg håper at det var ein feil, og at det framleis er viktig for SV.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg synes det er litt forfriskende med Venstres budsjett – det er et parti som i hvert fall er veldig ærlig om egen politikk. Jeg reagerer når jeg hører representanten skryte opp de sosiale sidene ved budsjettet sitt, for når man tar noe ut av en helhet, kan det se veldig bra ut.

Ja, Venstre kutter i inntektsskatten for folk flest med 5,6 mrd. kr, men så kutter man også i folketrygden med 10 mrd. kr – man kutter f.eks. 6 mrd. kr i sykelønnen. Vi vet at en million i Norge har sykelønnsdekning i tariffavtalen, det er dem med høy lønn. Man kutter i pengene til arbeidsledige, og man kutter pensjonen til samboende pensjonister med 3,2 mrd. kr. Man kutter i tilskuddet til AFP, som det stort sett er folk med ganske harde jobber som har rett på, ikke slike som oss. Man kutter 1 000 tiltaksplasser for folk som skal inn i arbeid. Man gjeninnfører også dette såkalte karensåret, som kutter i inntekten til folk som er syke.

Hva har Venstre imot folk med lav inntekt?

Sveinung Rotevatn (V) []: For det første er eg ikkje einig i at det stort sett er dei som har tøffe jobbar som får AFP. Det er typisk journalisten som sit på eit kontor og skriv for avisa, som får AFP, men ikkje vaskehjelpa som vaskar kontoret hans. Den ordninga treffer dessverre ikkje godt.

Så vil eg rett og slett seie at eg er heilt ueinig med representanten Marie Sneve Martinussen i at det på eit eller anna vis skal vere sosialt at vi driv folk ut i varig utanforskap, slik vi f.eks. gjer med dagens sjukelønsordning. 80 000 fleire menneske i dette landet – ei befolkning på størrelse med Tromsø – er no utanfor arbeidslivet. Alle desse ordningane veks. Så kan ein meine at det er bra, men dette er ei enorm bjørneteneste – ei enorm bjørneteneste. Vi må få fleire av desse tilbake i jobb, og det er Venstres mål. Det er tydelege, faglege tilrådingar når det gjeld å endre ordninga, slik Venstre føreslår, og då kan ein unngå at desse menneska hamnar på AAP og deretter på uføretrygd. Då har ein 66 pst. av inntekta, det vert ein i alle fall ikkje rik av.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Rødt vil også at folk skal komme i arbeid, og det er derfor jeg reagerer på at Venstre kutter 1 000 tiltaksplasser nettopp for de folkene som står utenfor arbeid. Så her henger ikke retorikken og politikken helt på greip.

Det er også slik at i sykelønnsordningen er det, som sagt, en million nordmenn som har det tariffestet. Det er stort sett folk med høy inntekt og høy utdanning, så denne faren for utenforskap er tydeligvis bare for dem som har lav inntekt, for det er slik det blir nå. Hvis man fjerner den lovfestede sykelønnsordningen, vil den bestå for veldig mange, men den vil forsvinne for dem som nok trenger den aller mest, og som ikke kan gjøre jobben sin. Når man f.eks. er ute med en brukket fot eller en brukket arm, kan man ikke kjøre lastebil. Det Venstre gjør, er å putte kostnaden og risikoen over på arbeidsfolk, fordi for arbeidsgiveren er det ikke noen ekstra konsekvenser om han ikke klarer f.eks. å tilrettelegge for folk. Vi vet at når det gjelder folk som er lett å erstatte, er det lettere for arbeidsgiveren bare å få inn en vikar, enn å hjelpe vedkommende til å jobbe deltid. Så jeg står fast på at de over 6 mrd. kr i kutt i sykelønnen er dønn usosialt. Men jeg vet at det er Venstre helt uenig i, og derfor gleder jeg meg til mange debatter om det.

Sveinung Rotevatn (V) []: Representanten Sneve Martinussen har openbert ikkje lese verken vårt forslag til endring av sjukelønsordninga eller ekspertgruppa til sysselsettingsutvalet sitt forslag til endring. For når det gjeld arbeidsgjevarar, føreslår vi nettopp at dei skal få eit lenger medfinansieringsansvar. I dag er det slik at arbeidsgjevaren har null finansieringsansvar etter dag 16. Det skapar ein del ekstremt uheldige insentiv, f.eks. viss ein arbeidstakar som har vore sjuk lenge, kjem tilbake i jobb, veit vi at sjansen er større for at han ryk ut igjen. Då startar ein ny 16-dagarsperiode for arbeidsgjevaren. Det gjev inga meining. Då løner det seg ikkje for arbeidsgjevaren å ta folk tilbake i jobb. Så vi føreslår endringar på både arbeidsgjevarsida og arbeidstakarsida. Det er godt fagleg grunngjeve for å redusere utanforskapet som no veks valdsamt, som Raudt tilsynelatande har null problem med. Eg synest dette rett og slett er oppsiktsvekkjande. Men Raudt står ikkje aleine, det kan dei trøyste seg med – dei er heilt einige med regjeringa i at her skal ein ikkje gjere noko. I mellomtida har avtala om inkluderande arbeidsliv kollapsa, sjukefråværet har passert 7,2 pst., og stadig fleire vert skuva lenger og lenger vekk frå jobb.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Det er noko i tida, i tidsånda, som gjer meg djupt uroleg. Mange folk, særleg unge folk, har mista trua – trua på at det går an å løysa dei store problema me står i: klimaendringane, naturkrisa, aukande ulikskap. Resignasjonen brer seg, det er apati, folk gjev opp. Når ein ser korleis dagens politikk ser ut, er det kanskje ikkje så lage, for mens verda brenn, legg stortingsfleirtalet fram eit statsbudsjett som berre gjer små endringar. Dei gjev inntrykk av at alt er under kontroll, ein treng berre litt justering, men alle veit jo eigentleg betre. Me forstod tida me levde i, og gav svar folket trudde på, sa Trygve Bratteli om kvifor Arbeidarpartiet kunne ha så stort fleirtal år etter år. Akkurat no verkar det som om Arbeidarpartiet ikkje eingong forstår seg sjølv. Kven skal folket tru på då?

Alle i denne salen veit eigentleg at klimakrisa ikkje kan løysast med fine ord. Dei veit at naturen vår ikkje toler fleire år med rovdrift, og dei veit at sosial ulikskap og utanforskap ikkje kan reduserast med system som aukar forskjellane, og som legg meir vekt på mistenkjeleggjering enn på å hjelpa. Det Noreg treng, er systemendring, modige grep som set oss på ein ny kurs. Me treng politikarar som faktisk vil forstå den alvorlege tida me lever i, og som prioriterer det viktige.

I Søndre Nordstrand her i Oslo har dei heldigvis ikkje gjeve opp enno. Der er dei forbanna, med god grunn, og marsjerer i protest på Holmlia i kveld. Mens regjeringa fullstendig overser dei underliggjande problema i storbyane våre og ikkje sikrar framtida til dei unge, men berre er opptekne av kor mange dei kan straffa og fengsla, skal høgrebyrådet, saman med Framstegspartiet, gje eigedomsskattelette til dei rikaste i byen og kutta i velferdstilbodet til dei som treng det – kutta i barnehagane og leggja ned fritidsklubbane i dei mest sårbare områda av byen.

Kvifor grip ikkje regjeringa inn? Kvifor stiller dei ikkje opp for oss? Kva trur dei at resultatet av denne politikken vert? Miljøpartiet Dei Grønes gruppeleiar i Søndre Nordstrand skriv i Avisa Oslo at dette er «en sjeldent god oppskrift på hvordan etablere nye ghettoer». Artisten Flexi Aukan sa på Dagsnytt 18 i går:

«Vi anser dette som en klassekrig, det er en klassekrig, dere ødelegger bydelen og barna våre.»

Samfunnsforskar og Holmlia-bebuar Olav Elgvin sa på Dagsrevyen denne veka at dette er noko som heilt garantert vil verta veldig dyrt i det lange løp, for kommunen og for det norske samfunnet.

Om det ikkje er trygge vaksne heime og du ikkje ser nokon menneske med makt som kjempar for deg, då er det lett å verta både sint og oppgitt. Om du f.eks. er ein ung gut i ein fattig familie i ein bydel der ein tredjedel veks opp i fattigdom, der ingen i storsamfunnet eller lokalsamfunnet gjev deg ein sjanse, ei utdanning, ein jobb, kva forventar regjeringa at du skal seia når kriminelle gjengar bankar på døra di og vil gje deg både tilhøyrsle og ein jobb?

Me treng alle nokre trygge vaksne i livet, og Noreg treng at det er nokre trygge vaksne heime i regjeringa. Noreg treng ikkje meir motorveg, me treng ein bustad- og sosialpolitikk som fungerer, og som sikrar folk ein trygg bustad og mat på bordet. Me treng ikkje fleire billege plastdingsar frå Kina, fulle av miljøgifter, me treng gode barnehagar. Me treng ikkje endå større bilar eller billegare bensin, me treng at bussen går. Me treng ikkje billege sydenturar, me treng vatn i symjebassenga våre i bydelane, me treng symjeundervisning til barna og ein levande fjord. Med dette statsbudsjettet mister Noreg endå meir uvurderleg natur, og dei unge vert nok ein gong ofra for kortsiktig profitt.

Regjeringa behandlar norsk næringsliv som om klimakrisa ikkje finst, og lèt som at oljealderen kan vara evig. Budsjettavtalen viser tre parti som er villige til å ta museskritt når det gjeld klima, men som fullstendig manglar evne og vilje til å gjera dei store omstillingane som trengst. Dei fortset å subsidiera oljeindustrien, samtidig som dei pratar om Noreg som ein klimapioner. Det heng ikkje i hop. Keisaren er fullstendig naken, og det ser folk. Det ville vore nesten komisk om det ikkje var så tragisk.

Omstillinga ut av oljealderen er ikkje lenger eit val, det er ei nødvendigheit, men handlinga kjem ikkje frå fleirtalspartia. Det einaste dei gjer, er å setja ned endå eit utval. Det er parodisk. Tida for handling er ikkje eigentleg no, ho var i går. Mens resten av Europa stadig kjem nærmare fornybarsamfunnet, held Noreg stø kurs mot å verta ein akterutsegld økonomi blotta for innovasjon – Europas forlatne bensinstasjon. Mens regjeringa står med hovudet i sanden, får apatien fritt spelerom, og Framstegspartiet kan le heile vegen til vallokala, med ein Trump-light-bodskap om at vegen til lykke ligg i store bilar, meir motorveg og «drill, baby, drill».

Ein av mange forskjellar på oss i Miljøpartiet Dei Grøne og Framstegspartiet er at me i Miljøpartiet Dei Grøne innser at Noreg er ein del av verdssamfunnet, og at me ønskjer å ta ansvar for vårt enorme fotavtrykk. Me i Miljøpartiet Dei Grøne – ikkje Framstegspartiet, men Miljøpartiet Dei Grøne – ønskjer eit norsk næringsliv som skal overleva, ikkje berre i morgon, men i overimorgon. Difor meiner Miljøpartiet Dei Grøne at det er lurt å investera i framtidas næringsliv, og me set av 20 mrd. kr til innovasjon og grøne arbeidsplassar. Me vil ikkje kasta bort pengar og natur, så me sparar over 11 mrd. kr på å unngå nye, unødvendige motorvegprosjekt. Me vil ikkje sløsa ressursar og pengar på å leita etter ein olje me veit me uansett ikkje kan henta opp. Me vil ikkje binda opp tida og kompetansen til flinke norske arbeidstakarar i ei næring som øydelegg kloden, og som FN tryglar oss om å slutta med. Noreg må slutta å føra Framstegsparti-politikk. Regjeringa må slutta å piska den døde hesten. Den døde hesten er pill ròten.

Kva er dei store visjonane til regjeringa for framtidas næringsliv? Det er havbotnsmineralar, som ein har fått med eit stort fleirtal i Stortinget på. Det er ein skandale at den største miljøsigeren i dette statsbudsjettet ikkje er å restaurera øydelagd natur eller å få på plass ein skikkeleg redningspakke for Oslofjorden, som ligg desperat og døande utanfor vindauget her, men det er å utsetja ein ny miljøkatastrofe og ikkje øydeleggja sårbare og unike naturområde akkurat til neste år. At så mange feirar denne utsetjinga, det seier noko om kor låge forventningane til oss i denne salen har vorte. I mellomtida har Kina fått blod på tann og førebur seg på å gjennomføra massive naturøydeleggingar på havbotnen, inspirert av Noreg, som har bana veg.

Når me ser korleis naturen vert behandla i dette budsjettet, er det som om regjeringa ikkje har forstått at me er midt i ei naturkrise, og at livet ditt og mitt er heilt avhengig av eit fungerande økosystem. Budsjettet er fullt av prosjekt som øydelegg naturen, og det er ikkje berre eit miljøproblem, det er eit økonomisk problem og ein enorm risiko. Miljørørsla har lenge åtvara oss, økonomar åtvarar oss, og no åtvarar finansbransjen, men dette budsjettet viser at regjeringa framleis ikkje har forstått alvoret.

På sosialpolitikkområdet er det nokre små lyspunkt i budsjettavtalen. Aukinga i minstepensjon, barnetrygd og studiestøtte er bra, men det vert ikkje gjort noko for å ta tak i eit system basert på mistillit mot og kontroll av dei som er mest avhengige av hjelp. Korleis kan regjeringa godta at småbarnsforeldre i 2024 må stilla seg i matkø fordi velferdsstaten ikkje strekkjer til? Ein kunne enkelt, som Miljøpartiet Dei Grøne viser, ha gjeve barnefamiliane eit stort løft ved å auka barnetrygda kraftig, samtidig som ein skattlegg sånn at auken først og fremst går til dei med låg inntekt.

Sosialhjelpsmottakarar må i dag gjennom audmjukande prosessar og fryktar at små feil i eit skjema kan ta frå dei heile livsgrunnlaget. Noreg treng noko heilt anna. Me treng ei ordning som gjev tryggleik for alle. Ei garantert minsteinntekt, som Miljøpartiet Dei Grøne føreslår, kan erstatta dagens byråkratiske system. Det handlar ikkje berre om økonomi, det handlar om verdigheit. Når menneske veit at dei har tryggleik i botnen, har dei ikkje berre sikkerheit, dei har fridom til å bidra i samfunnet utan frykt. Dei kan ha håp.

Me lever i ei tid der naud og krig pregar verdssamfunnet, og me kan ikkje venda blikket bort. I Ukraina kjempar folk for sitt liv og sin fridom mot ein brutal okkupant. I Gaza lir millionar. Barn vert drepne, fengsla og svelta. Dei folka treng ikkje vår sympati, dei treng vår politiske og praktiske støtte. Det er fint at regjeringa har kome stortingsfleirtalet litt i møte og auka støtta til Ukraina, men Miljøpartiet Dei Grønes syn er at me treng ein langt meir ambisiøs politikk. I vårt alternative budsjett set me av 80 mrd. kr til Ukraina. Sikkerheita og velferda til framtidige generasjonar avheng langt meir av at Ukraina ikkje tapar denne krigen, enn av nokre milliardar til eller frå på Noregs aksjeverdiar i London.

Dei med den sterkaste ryggen skal bera den tyngste børa. No klarer ikkje Noreg eingong å nå målet om 1 pst. til bistand. Kor er dei store satsingane på naudhjelp til Gaza, der barn svelt og sjukehus vert bomba? Kor er dei nye, innovative satsingane i bistanden? Me har ressursane, og me har eit moralsk ansvar. Miljøpartiet Dei Grøne vil at Noreg skal ta modige og kloke val.

Tida me lever i, krev meir enn småflikking. Ho krev at me forstår og tek inn over oss krisene me står i, og gjev folk svar som dei kan tru på. Ho krev at me tør å tenkja nytt, sluttar å sløsa og begynner å prioritera.

Med det tek eg opp Miljøpartiet Dei Grønes forslag.

Presidenten []: Representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Geir Inge Lien (Sp) []: Miljøpartiet Dei Grønes alternative budsjett er eit budsjett som vil verke sentraliserande. CO2-avgifta skal opp, initiativet til vekst i havbruksnæringa skal svekkjast, og dei grepa regjeringa har gjort for å redusere avstandsulemper, skal i stort reverserast. Miljøpartiet Dei Grøne vil utgiftsbeleggje, avgiftsbeleggje og skrape inn verdiskapinga frå distrikta og gje smular tilbake i kontantoverføringar.

Forstår Miljøpartiet Dei Grøne at dette alternative statsbudsjettet deira vil utarme distrikta og næringslivet ute i vårt langstrakte land?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Tvert imot, representant. Vårt budsjett legg opp til nyskaping og innovasjon i norsk økonomi i heile landet, og det piskar ikkje daude hestar, men skapar nye. Me brukar avgifter til å vri åtferd til å få meir miljøvenlege handlingar inn i norske heimar og norske bedrifter. Mange av avgiftene vert jo delte direkte ut igjen til folk som ein flat sum i klimapåskjøning, sånn at alle, òg f.eks. barn i låginntektsfamiliar, vil få ein betre kvardag. Samtidig vil òg bedrifter som tek kloke miljøval og satsar framoverretta, klara seg betre med vårt budsjett enn med det regjeringa legg fram.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg takkar for svaret, men apropos fisk: Der vil Miljøpartiet Dei Grøne no ytterlegare auke CO2-avgifta på havbruksflåten, noko som vil føre til at ein må gå lenger og vere mindre miljøvenleg. Dette er ikkje nokon spesielt bra politikk og heller ikkje nokon god næringspolitikk. Ser ikkje representanten sjølv at avgiftspolitikken òg er næringsfiendtleg?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Nei, det ser ikkje representanten, og eg er heller ikkje einig i at det ikkje er god politikk. Eg meiner tvert imot at det å ha ein avgifts- og skattepolitikk som skapar dei arbeidsplassane me vil ha, som er bra for natur og bra for folk, det er bra. Det å drive med næringar som i altfor stor grad drep fjordane våre på måtar som går ut over folk og natur, er dårleg politikk. Her trengst det store endringar, og det er det vi i Miljøpartiet Dei Grøne føreslår i vårt alternative budsjett.

Presidenten []: Presidenten vil minne om at også i replikkordskifter skal tale rettes via presidenten.

Himanshu Gulati (FrP) []: Miljøpartiet De Grønnes budsjett innebærer bl.a. økt flypassasjeravgift, dyrere biler og dyrere båter. Som om det ikke er nok med økte avgifter på det som kan være en nødvendighet i hverdagen eller litt moro på fritiden, foreslår også Miljøpartiet De Grønne en avgift ved død, arveavgiften, som Fremskrittspartiet var med på å fjerne for ti år siden. Jeg lurer derfor på hva som er Miljøpartiet De Grønnes budskap til alle dem som er bekymret for at de kan bli sittende igjen med en skatteregning etter at de mister en av sine nærmeste.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Mitt bodskap er at med Miljøpartiet Dei Grøne sitt system vil alle dei som i dag har lite, få meir, og dei som har veldig mykje, vil få mindre. Arveavgifta er ei rettferdig avgift, for om du arvar veldig mykje pengar, er det naturleg at du bidrar med noko av det. Akkurat som vårt alternative budsjett totalt sett er veldig omfordelande, meiner me at det er god politikk at dei som er rikast, bidrar meir, sånn at dei som har minst, får litt meir.

Presidenten []: Presidenten minner igjen om at tale skal rettes via presidenten.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg er einig i mykje av det representanten Heiberg sa, særleg kritikken av klima- og naturprofilen til det budsjettet som i dag vert vedteke. Då får eg lyst til å spørje om noko. På slutten av førre stortingsperiode, då vi hadde ei anna regjering – Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti – gjekk Miljøpartiet Dei Grøne inn for å bytte ut den regjeringa. Dei ville heller peike på Jonas Gahr Støre, bl.a. fordi dei då skulle få ein betre klima- og miljøpolitikk. No, tre og eit halvt år etterpå, når vi skal vedta det siste budsjettet for perioden, vil eg gjerne be representanten gjere opp status. Har ein fått ein betre klima- og miljøpolitikk med den nye regjeringa, eller ville han kanskje ha vorte betre om ein ikkje bytta ut den gongen?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Eg tenkjer at svaret er at Noreg har fått meir av det same i fire nye år, og det er eit kjempeproblem. Når Riksrevisjonen fremjar kritikk mot regjeringa for ikkje eingong å ha skaffa seg verktøya for å klara å levera på Noregs klimamål, er ikkje det berre ein kritikk til regjeringa Støre. Det er ein kritikk til føregåande regjeringar. Det at Noreg ikkje klarer å levera på natur- og klimapolitikk år etter år etter år, er eit kjempeproblem. Me går til val neste år på å støtta ei regjering som faktisk vil føra ein ny miljø- og naturpolitikk, uavhengig av kva blokk det vil verta.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg synest det er ei litt enkel løysing berre å seie at alle er like dårlege, all den tid den førre regjeringa nådde det bistandsmålet representanten er så opptatt av, kvart einaste budsjett. Den førre regjeringa hadde ei grunnavgift på mineralolje. No er ho fjerna. Ein hadde ei høgare flypassasjeravgift. Mange av dei tinga representanten kritiserer, var jo faktisk betre under den førre regjeringa. I det minste på marginen, meiner representanten at denne regjeringa har ført ein betre klima- og miljøpolitikk? Og skal eg tolke det svaret eg fekk som at ein er open for no å få til eit regjeringsskifte, uavhengig av parti, for å styrkje klimapolitikken?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Representanten skal tolka svaret mitt dit hen at eg meiner at ingen norske regjeringar har ført ein ansvarleg klima- og naturpolitikk. Det som skjedde under regjeringa Solberg, var òg ein stor auke i dei sosiale forskjellane i Noreg. Me i Miljøpartiet Dei Grøne ønskjer ein natur- og klimapolitikk som skapar ei omstilling som går raskt, og som er omfordelande og rettferdig. Dette må me klara samtidig. Det er heilt, heilt vesentleg. Me ser på det som skjer i Oslo akkurat no, der dei borgarlege har kome til makta. Det som skjer, er at dei vel å kutta skattane for dei rikaste og kutta velferdstilbodet for dei svakaste. Det er ikkje ein politikk som denne representanten står inne for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Kristelig Folkeparti baserer politikken vår på de kristne verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, som har lagt grunnlaget for menneskerettighetene og de vestlige landene.

Norge er et av verdens beste land å bo i. Jeg må også si at det er mye godt i dette budsjettforslaget. Ikke minst vil jeg starte med å gi honnør til SV for å prioritere nok en økning i barnetrygden. Barnetrygden gir familiene økt valgfrihet og er kanskje det mest effektive tiltaket mot barnefattigdom. Den økningen vi fikk til i forrige regjering, sa SSB tilsvarte 12 400 færre barn som vokser opp i fattige familier. Økningen for enslige minstepensjonister er også en god prioritering.

Samtidig mener jeg de rød-grønnes budsjettforslag kunne gjort mer både for barnefamilier og eldres økonomiske situasjon i møte med de høye levekostnadene, og for å trygge framtida ved å investere i valgfrihet og bedre økonomi for familiene, en bedre skole og bedre vilkår for verdiskaping og grønn omstilling. De rød-grønne klarer heller ikke å nå målet om 1 pst. av BNI til bistand til verdens fattigste, for tredje gang – i en tid der mange rike land kutter i bistanden. Det er oppsiktsvekkende. Kristelig Folkepartis budsjettforslag møter alle disse utfordringene innenfor en oljepengebruk som er om lag 8 mrd. kr lavere enn regjeringspartiene og SVs.

Kristelig Folkeparti foreslår en betydelig økning i både barnetrygden og foreldrefradraget og 6 000 kr mer i pensjon for enslige minstepensjonister ut over forliket. I eldreomsorgen trengs det flere sykehjemsplasser og et eldreombud som kan være med og styrke de eldres situasjon. Kristelig Folkeparti foreslår 2 mrd. kr mer til kommunene, for at ikke barnehage, skole og eldreomsorg skal bli salderingsposter for en dårlig kommuneøkonomi.

Selv med en enorm oljepengebruk gjør regjeringa for lite for å ruste Norge for framtida. Kristelig Folkeparti mener at det trengs en sterkere satsing på kunnskap og verdiskaping for å trygge velferden i møte med fallende oljeinntekter og flere eldre. Vi foreslår å kutte formuesskatten på arbeidende kapital med en fjerdedel, og vi går imot utflyttingsskatten, fordi vi frykter den vil framskynde utflytting snarere enn det motsatte. Samtidig foreslår vi en økning i CO2-avgiften på 20 pst., fordi avgifter er det mest effektive virkemiddelet for å bidra til grønn omstilling og reduserte klimautslipp.

I Norge er vi gode på å fordele gevinstene ved handel, med ett unntak: strømmarkedet. Der strømmer milliardene inn til statskassa, mens folk sitter igjen med høye strømregninger. I år anslås det at staten sitter igjen med et overskudd på over 20 mrd. kr etter å ha utbetalt strømstøtte, og det ligger an til å bli noe lignende også neste år.

Det er urimelig. Folk med lave inntekter har få muligheter til å kutte forbruket når prisen er høy på vinteren, fordi de trenger strøm til oppvarming. Derfor foreslår vi å styrke strømstøtteordningen til 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre. Dette finansierer vi med å øke inntektsskatten for personer som tjener mer enn 1 mill. kr, slik at høytlønte ikke sitter igjen med unødvendig høy statlig støtte.

Det trengs ikke minst også endringer i skolepolitikken. I går kom nok en undersøkelse som tegner et nedslående bilde av læringen i norsk skole, den såkalte TIMSS-undersøkelsen. Læringen i naturfag og matte faller, og nesten halvparten av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag. Fra PISA vet vi at én av tre gutter og én av fem jenter leser kritisk dårlig etter endt grunnskole. Elevenes motivasjon har falt, det samme har foreldrenes støtte til barns læring. Søkningen til lærerutdanningen er rekordlav, mens mobbing, skolevegring og ADHD-diagnoser øker.

Kristelig Folkeparti mener det haster å gjennomføre et kvalitetsløft i skolen. Læring er en sosial og relasjonell prosess, og OECDs utdanningsdirektør, Andreas Schleicher, understreker at gode utdanningssystemer prioriterer kvalitet i den enkelte time, framfor kvantitet og mange timer. Han sier at kvalitet i skolen avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet.

Schleicher har rett. Derfor foreslår vi høyere lærerlønninger – 50 000 kr årlig innfaset over to år – for å rekruttere og beholde dyktige lærere. Vi foreslår også to klokketimer redusert undervisningstid i uka for kontaktlærerne, slik at lærerne får mer tid til å forberede undervisningen og til å følge opp elevene og foreldrene, samt 0,5 mrd. kr ekstra til flere trykte lærebøker, for å styrke lesingen og redusere digitale forstyrrelser.

Dette finansierer vi ved å gjøre skoledagen i grunnskolen kortere, ned på finsk nivå, fordi det ikke er noen positiv sammenheng mellom lange skoledager og læring. Samtidig vil vi innføre ordinær foreldrebetaling for SFO for husholdninger med inntekt over 2 mill. kr. Vi må bruke de eksisterende ressursene i skolen enda bedre, og det gjør Kristelig Folkeparti i vårt opplegg.

Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Det er vel slik at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har mye vi kan være enige om, som f.eks. innenfor landbrukspolitikken. Vi er enige om hvor viktig det er med norsk matproduksjon på norske ressurser, at vi slår ring om forhandlingsinstituttet, og vi støtter en framforhandlet jordbruksavtale.

Senterpartiet i regjering og på storting er opptatt av å bidra til forutsigbarhet for den norske bonden. Derfor er det naturlig å spørre representanten om hans syn på sin budsjettpartner og tidligere regjeringspartner, Høyre, sitt alternative budsjett for norsk landbruk. Vil representanten støtte Høyres forslag om å kutte knappe 2 mrd. kr. i budsjettet og samtidig pålegge betydelige avgifter til den norske bonden?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for et viktig spørsmål. Jeg mener det er en uting: Når man har et forhandlingsinstitutt, som jeg og representanten er helt enige om at er veldig viktig, bør man i Stortinget støtte det og stemme for det, og ikke så tvil om det gjennom å gjøre kutt i det. Derfor har vi også kritisert nettopp det kuttet som representanten viste til.

Når jeg av og til ser sånne primærstandpunkt, tenker jeg at det viser at Kristelig Folkepartis innsats i regjering betydde noe. Vi tok vare på instituttet, vi tok vare på tollbarrierene, som jeg vet var under press mange ganger, og vi fikk forhandlet fram gode frihandelsavtaler uten at det gikk på bekostning av norsk landbruk. Så her står vi sammen, og derfor er jeg glad for at vi i ulike posisjoner kan være med og støtte hverandre, og også pushe hverandre når det er nødvendig, for at en skal få enda bedre resultater. Nå ønsker vi f.eks. å få på plass et tallgrunnlag som landbruket etterspør. Der håper vi at vi sammen med Senterpartiet kan finne gode løsninger.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at norsk matsikkerhet og beredskap bygger på at vi skal sikre trygg og god mat til våre innbyggere. Det er grunnleggende for alle land, også Norge. Skal vi kunne nå vårt mål om å løfte selvforsyningen, er kanskje det viktigste nettopp det som representanten nevner, å løfte inntektsmulighetene til bonden. Det er ikke et mål i seg selv, men det er et middel for å nå et mål. Deler representanten mitt syn i det? Og hvis det er tilfelle: Ser representanten det som realistisk å kunne samarbeide med Høyre, og for den del Fremskrittspartiet, om norsk landbrukspolitikk, all den tid begge de største borgerlige partiene i sine budsjetter ønsker å gjennomføre milliardkutt for landbruket?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg mener det er viktig at Stortinget slår fast den typen målsettinger, for det handler om at man som bonde skal gjøre store investeringer, og det at Stortinget legger føringer, legger ambisjonene på et nivå som gjør at det er riktig og mulig å kunne satse i næringen, mener jeg viktig. Derfor har jeg vært opptatt av tallgrunnlaget, og det bør det være enighet om i Stortinget, for jeg tror det også ville vært med og lagt død mye av den usikkerheten som er i bransjen.

Representanten stiller et betimelig spørsmål, for det er noen utfordringer for det samarbeidet som vi hadde forrige runde. Det er ulike ambisjoner for landbrukssektoren, men som jeg sa, så tenker jeg at når en ser resultatene, viser de at Kristelig Folkepartis påvirkning i regjering betyr noe. Så akkurat nå skal jeg ærlig innrømme at jeg er mer bekymret for at det kan komme et flertall der Kristelig Folkeparti ikke er avgjørende, enten det er Fremskrittspartiet og Høyre alene, eller med Venstre. Mitt løfte kan være at Kristelig Folkeparti kommer til å gjøre det vi kan for å styrke landbruket også i framtida, men da må vi ha en viktig rolle i en eventuelt kommende flertallsregjering.

Silje Hjemdal (FrP) []: I sitt alternative statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti å redusere verdsettelsen av aksjer, næringseiendom og driftsmidler til 60 pst. Tro meg – det synes jeg og Fremskrittspartiet er bra. Kristelig Folkeparti velger imidlertid ikke å gjøre noe med bunnfradraget i formuesskatten, og det gjør at det ikke kommer noen lettelser i skattebyrden for vanlige folk som sitter med nedbetalte boliger. Ser Kristelig Folkeparti det problematiske i å kutte formuesskatten kun for såkalt arbeidende kapital, og velge å overse alle dem som har små til moderate formuer i form av f.eks. gjeldfri bolig?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: For det første så lå det lettelse også i bunnfradraget i forslaget fra regjeringen som blir stemt over i dag, hvor vi ikke er en del av flertallet. For det andre så har Kristelig Folkeparti kjempet for nettopp dette skillet mellom arbeidende kapital og resten av formuesskatten fordi vi mener traktorene, maskinene og utstyret som står i fabrikkene, skal skattes på en annen måte enn bankinnskudd, hytter, luksusyachter og den typen ting. Det er fordi vi mener at de som har mer penger, skal være med og betale mer. Derfor har nok vi et annet syn på det. Jeg mener at det bør være et bunnfradrag, men jeg tror ikke vi er enig i at det skal være så høyt som representanten viser til.

Jeg mener det er kritisk viktig å endre på diskrimineringen av norske eiere i dag, med at de må betale så høy formuesskatt på nettopp den arbeidende kapitalen, mens de utenlandske eierne slipper det. Her håper jeg at vi i samarbeid med et nytt flertall kan finne bedre løsninger for næringslivet, og så får vi diskutere det for såkalte vanlige folk.

Kathy Lie (SV) []: Kristelig Folkeparti og SV må vel regnes som partiene som har vært mest opptatt av barnetrygden veldig lenge. Dere startet jo en økning av barnetrygden for barn under seks år. Dere startet en differensiering av barnetrygden, og så har vi jobbet i denne perioden med å øke barnetrygden for dem over seks år, og nå er den den samme for alle barn igjen. Vi er glade for at barnetrygden nå er en sentral del av samfunnsdebatten, og vi konkurrerer alle sammen om å øke den mest.

Vi har også sørget for gratis halvdagsplass i SFO for alle barn, og så foreslår dere nå å differensiere ved at noen skal betale full pris. Det jeg lurer litt på, er hvordan Kristelig Folkeparti ser på dette med at velferdsordninger skal være universelle og like og gjelde for alle, for både med barnetrygden og nå med SFO-betaling har dere foreslått og tenkt differensiering.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for et viktig spørsmål. Det er riktig at vi har stått sammen om barnetrygden. Jeg er takknemlig for den rosen vi har fått av SV, og jeg vil gjerne gi ros tilbake igjen for at de tar det viktige løftet av barnetrygd.

Nå er ikke jeg noe prinsipielt for at det er veldig viktig at den kun skal økes for dem under seks år. Som representanten sikkert vet, hang det sammen med at vi gikk for en fritidskortløsning, der alle barn mellom 6 år og 18 år til slutt forhåpentligvis skulle få utbetalt over 3 000 kr hver til fritidsaktiviteter, og da økte vi barnetrygden for de ungene under 6 år. Det grepet var uansett viktig, for det reduserte barnefattigdommen, og derfor er jeg glad for at SV fortsetter det.

Når det gjelder SFO, er det jo en interessant diskusjon. Det vi gjør, er å sette et tak på 2 mill. kr., så hvis husholdninger har mer enn 2 mill. kr. i inntekt, mener vi at det ikke er dem som trenger gratis SFO. Da gir vi heller penger til kommunene, sånn at de f.eks. kan øke bemanning. Det har vært en prioritering for Kristelig Folkeparti at istedenfor at alle skal få en sånn type tilbud gratis, vil vi heller styrke kvaliteten.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Da jeg holdt finanstalen, snakket jeg om trygghet for folk, trygghet for land og at vi skulle utvikle hele Norge videre. Det var grunnlaget for den finanstalen jeg holdt.

La oss gå litt tilbake til 2022. Det ble krig, det ble enorm uro og store flyktningstrømmer. Folk i Norge opplevde at prisene gikk opp, at renten gikk opp, og at det var stor usikkerhet. Da satte regjeringen seg noen helt klare mål.

Vi måtte komme oss gjennom den perioden ved å holde ledigheten lav, for vi vet at høy arbeidsledighet skaper så mange problemer. Ledigheten må være lav gjennom perioden. Vi satte oss mål om raskest mulig å få prisveksten ned, for høyere priser skaper så mange problemer for folk i hverdagen. Vi skulle også dra Norge trygt gjennom det at vi plutselig nå så at krig igjen hadde blitt en realitet i Europa. Det har vært hovedprioriteringen – trygghet for folk, trygghet for land og samtidig utvikle hele Norge videre.

Og hvor er vi nå? Folk har hatt det røffere i denne perioden enn man har vært vant til, men heldigvis så vi senest i går, da SSB kom med nye tall for disponibel inntekt, at det var veldig positive nyheter, og at man i år igjen ligger an til å få reallønnsvekst – veldig, veldig bra for folk.

Vi ser nå at i denne perioden kommer snittledigheten til å være lavere enn den har vært på 2000-tallet. Vi fryktet det motsatte, men arbeidsledigheten har vært lav i hele perioden, og det kommer til å dra ledigheten ned.

Vi har også klart å gjennomføre et veldig stort og helt nødvendig forsvarsløft. I det statsbudsjettet som vi nå behandler, er en av de aller største endringene det vi gjør innen forsvar, som vi først la inn i revidert nasjonalbudsjett, og som vi viderefører og forsterker i dette statsbudsjettet.

Penger vi bruker på forsvar, håper vi på mange måter er bortkastet. Det er litt det samme som når vi bruker penger på forsikring av huset vårt, for da håper vi at det aldri skal bli bruk for den brannforsikringen, men når vi skal bruke så mye penger på forsvar, er det fordi vi skal unngå krig. Det er hele poenget med det. Det er samtidig viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering at vi skal bruke de forsvarsinvesteringene også til å skape vekst og utvikling i hele Norge. Det er klart det betyr masse når vi skal gjennomføre et så stort forsvarsløft som det vi nå gjennomfører, men hele målet er å ha et så sterkt forsvar at Norge aldri skal komme i en militær konflikt.

Vi tok noen tøffe grep høsten 2022 som vi fikk masse kritikk for, og som opposisjonen sa at vi aldri kom til å endre. Det ene var at vi innførte en høyere arbeidsgiveravgift for høye inntekter. Det andre var at vi innførte et høyprisbidrag for kraftselskapene. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre brukte nesten all kraft på å si at det ikke er mulig å fjerne det når vi først har innført det. Nå har vi fjernet begge deler, og vi er trygt på vei gjennom.

Jeg har lyst til å kommentere debatten, for jeg har sittet og fulgt litt med på den. Når jeg hører på Tina Bru fra Høyre, virker det som at en nå også begynner å stille spørsmål ved differensiert arbeidsgiveravgift, for hun klarer ikke å svare klart på om hun synes det er et godt skatte- og avgiftsvirkemiddel, det som har vært en klar hjelp for norske distriktsbedrifter over generasjoner. Høyre har blitt sånn nå at alle nye tiltak som skal utvikle Norge utenfor Oslo sentrum, er de imot – om det er billigere barnehage, om det er nedskriving av studielån, om man skal ha en aktiv jordbrukspolitikk, om man skal bygge bredbånd eller ha bygdevekstavtaler. Er det noe som skjer utenfor Oslo sentrum, er Høyre imot, og i dag klarer ikke Tina Bru engang å svare klart på om de synes differensiert arbeidsgiveravgift er et godt tiltak. Jeg håper at replikanten fra Høyre etterpå kan si: Jo, det er et godt tiltak, men det er ikke Høyres natur om dagen å snakke om noe annet enn det som skjer i Oslo sentrum.

Så til de ungdommene som sitter på galleriet og følger med på debatten, og det gjelder noe av det som også blir vedtatt i dag. I fjor økte vi borteboerstipendet. Borteboerstipendet er høyere. I år øker vi frikortgrensen fordi vi er opptatt av å ha en skatteprofil som gjør at de som har lave og middels inntekter, kommer bedre ut. Derfor vil de som sitter og hører på, hvis de jobber, oppleve at frikortgrensen i år er på 70 000 kr. Neste år er den på 100 000 kr, nettopp fordi at når Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV skal prioritere, ønsker vi å gi skattekuttene til folk med lavere og middels inntekter, og vi ønsker å få unge folk inn i arbeidslivet.

Sammen kan hele Stortinget glede seg over at vi nå, noen år etter en høst som er en av de røffeste vi har hatt, ser at ledigheten er lav, prisveksten er på vei ned, og at vi igjen går inn i en periode der folk får litt bedre råd.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Ikke for å bli personlig, men representanten Tina Bru har faktisk feber i dag, og det er derfor hun ikke er i salen. Jeg tror nesten finansministeren hallusinerer når han må komme med den type påstander om vår politikk, som det ikke er belegg for i det hele tatt.

Vi har nå i hvert fall vent oss til at når statsbudsjettet legges fram, er det regjeringens kladd, et utkast til statsbudsjett, for i 2023 måtte finansministeren avlyse sitt eget budsjett allerede i februar fordi de hadde glemt å be om prisjustering i sitt eget budsjett, og i år var blekket knapt nok tørket før det kom en ekstrabevilgning på 5 mrd. kr til kommunene. Så forklarte de de skammelige bevilgningene til Ukraina med at det bare var et utgangspunkt, og nå kom det 2 mrd. kr til sykehusene. Vi har også vent oss til at regjeringen bruker engangssummer og engangspotter til å finansiere forlikene med Sosialistisk Venstreparti. Dette budsjettforliket har helårsvirkninger som ikke er dekket inn for neste år, og mitt spørsmål til statsråden vil da bli: Hvilke skatter skal opp for å finansiere de forlikene som er inngått?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når vi nå har gjennomført budsjettforliket sammen med SV, går jo skattene og avgiftene i Norge ned med 18,1 mrd. kr neste år. Det er fasiten på dette budsjettet. Så det er ikke pluss 18,1 mrd. kr, men minus 18,1 mrd. kr. Det er faktumet.

Jeg har ikke hallusinert eller noe da jeg satt og hørte på kollegaen fra Høyre, Tina Bru – for hun klarte ikke å svare tydelig på om Høyre fortsatt synes at redusert arbeidsgiveravgift er et godt tiltak. Jeg ser på Høyres budsjett, og absolutt alle nye tiltak som har med å utvikle Norge utenfor Oslo sentrum, er Høyre imot. Til og med når vi har satt av penger til å ha en egen enhet for Statens pensjonsfond Norge i Tromsø, synes Høyre at det er uklok pengebruk – selv om det ikke kommer til å koste noen ting, og det kommer til å skape gevinster for oss som samfunn. Det er det som er den tydeligste skillelinjen i norsk politikk: sentraliseringskameratene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, eller om en ønsker en regjering som vil utvikle hele Norge.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Ja, hvis opprettelse av Folketrygdfondet avdeling Tromsø er det skarpeste skillet mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, blir jeg litt deprimert.

Med denne finansministeren har vi fått nye skatter, midlertidige skatter, skatter med tilbakevirkende kraft og skatter som skrus opp og opp igjen. Med dette budsjettet vil finansministeren kanskje har redusert skattenivået i Norge med 18 mrd. kr, men i sin regjeringsperiode har han krevd inn 120 mrd. kr ekstra i skatt.

Men skatten er ikke det eneste som øker her i landet. Det gjør også helsekøene, kriminaliteten og antallet på arbeidsavklaringspenger og trygd. Da Høyre satt i regjering, reduserte vi faktisk skattenivået, samtidig som helsekøene også ble redusert, antall politifolk økte, og barnetrygden økte. Det er åpenbart ingen motsetning mellom skattelette og velferd. Men hva er galt med denne regjeringens prioriteringer når man klarer å ta inn 120 mrd. kr ekstra i skatt uten å løse sine kjerneoppgaver?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Inntektsskatten til folk i Norge har blitt redusert, etter budsjettforliket med SV, med rett i overkant av 11 mrd. kr. Det er det som er skatten for vanlige folk i Norge.

Det er riktig at vi har gjort noen endringer på grunnrentebeskatningen, som jeg mener er helt rett. Når jeg ser Høyres alternative budsjett på grunnrenteskatt – hva er det Høyre har gjort? Jo, man har videreført grunnrenteskatt på havbruk, satt en litt lavere sats, men fjernet bunnfradraget. Så de som nå får mer skatt, er de små havbruksselskapene langs kysten. De får mer skatt med Høyres forslag, men de som slipper skatt, er John Fredriksen, Witzøe og de aller, aller største selskapene. Så det Høyre nå har gjort, er at de små familieeide selskapene langs kysten, de skal vi øke skatten på, mens de store, de skal få mindre. Dette er Høyre-politikk i praksis, den omsorgen for Cermaq og de aller største selskapene. De er kjempeflinke, dyktige, og vi vil ha dem, men at de skal få skattekutt mens de små oppdrettsselskapene skal få skatteskjerpelse, det synes jeg er veldig rart at Høyre ønsker.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Det jeg synes er rart, er at det virker som finansministeren svarer på et spørsmål jeg ikke har stilt. Det jeg spurte om, er at med 120 mrd. kr mer i inntekter, eller tatt inn, øker fortsatt helsekøene, kriminaliteten øker, det blir færre politifolk på vakt, og det er flere på arbeidsavklaringspenger og trygg. Hva er galt med regjeringens prioriteringer når man tar inn så mye mer i penger, men likevel ikke klarer å løse sine kjerneoppgaver?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg lurer på om representanten Heidi Nordby Lunde har stått opp litt på feil fot i dag, for når man hører den beskrivelsen av Norge, kan man få inntrykk av at det er helt forferdelig. Norge er et veldig bra. Norsk helsevesen gjør en fantastisk jobb. Nå har også helseministeren klart å begynne å få helsekøene ned, etter en ganske krevende runde etter koronaen. Vi ser av de nye ansettelsestallene for nye politistudenter at nå ansettes det politistudenter, de kommer i jobb. Vi har vært igjennom et utrolig stort løft for norsk forsvar etter at tidligere statsminister Erna Solberg sa at NATOs 2-prosentmål – jeg tror hun kalte det tull, den typen beskrivelser. Nå gjennomfører vi det og løfter det. Igjen klarer ikke Høyre å avklare om de synes den type tiltak, som lavere arbeidsgiveravgift i Bygde-Norge, er kloke. Det er det det nye Høyre har blitt: Alt som skjer utenfor Oslo sentrum, løfter man ikke opp.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg vil bare starte med minne Vedum om at det var den regjeringen han var medlem av forrige gang, som holdt på å glippe hele den differensierte arbeidsgiveravgiften. Vedtaket var fattet i EU. Det var faktisk Fremskrittspartiet og Høyre i regjering som klarte å hanke det inn igjen. Det håper jeg at Vedum husker å legge vekt på.

Så til det finansministeren sa om Forsvaret og forsvarsforliket om langtidsplanen. Det er veldig bra, og det var faktisk veldig godt jobbet fra regjeringens side. Det skal forsvarsministeren ha mye skryt for, for da fikk alle partiene på Stortinget anledning til å påvirke planen, og den fikk en bred forankring. Men så til spørsmålet, for regjeringen har også gjennomført en rekke endringer i skatter og avgifter, spesielt i skattepolitikken. På næringssiden har det skjedd veldig brå og dramatiske økninger. Hvorfor har ikke regjeringen forsøkt å forankre skatteendringer bredt i Stortinget? Det kan jo være vanskelig med de voldsomme økningene, men det hadde likevel vært en styrke (presidenten klubber) (...).

Presidenten []: Tiden er ute.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det forsvarsløftet som har blitt gjennomført, vil jeg dessverre si er helt nødvendig, for verden er som den er, og vi må bruke enorme samfunnsressurser på forsvar, trygghet og beredskap. Det kommer også en totalberedskapsmelding fra justisminister Emilie Mehl. Hun har klart å sitte i den stolen litt lenger enn Sylvi Listhaug klarte – det var vel et par måneder, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er litt forskjell: Noen skifter statsråder, de kommer og går; vi gjennomfører politikk.

Så til skattepolitikken: Det ikke riktig at man gjennomførte store skatteendringer for norske bedrifter. Selskapsskatten er 22 pst, og vi har hatt stabilitet rundt det. Regjeringen mener den modellen som Fremskrittspartiet og også Høyre nå har lansert, er feil, der man skal øke selskapsskatten for å gjøre en veksling mot formuesskatten. Vi tror det er klokt for Norge å ha en lav selskapsskatt. Det gir norsk konkurransekraft og stabilitet for dem som ønsker å investere i Norge. I går så jeg også at det var ny rekord på Oslo Børs, og det er også veldig bra.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Dette begynner å minne litt om Jeopardy – det er i hvert fall ikke svar på spørsmål.

Det er det å si når tidligere statsråder ble omtalt, at ja, det er noen som klarer å levere på veldig kort tid, og noen bruker lang tid og leverer ingenting. Vi er forskjellige.

Litt tilbake til skatt: Aldri har en finansminister hatt så mye penger til rådighet. Da snakker jeg ikke bare om inntektene fra olje og gass, jeg snakker også om ekstrainntekter, bl.a. på grunn av høye strømpriser. Når finansministeren snakker om skattelette til dem med vanlige inntekter, er det altså én krone dagen neste år. Så summerer finansministeren dette gjennom de fire årene til 11 mrd. kr totalt. Det høres jo veldig mye ut, men det er forsvinnende lite hvis man ser hvordan det slår ut for den enkelte lønnsmottaker. Tror egentlig finansministeren at én krone dagen merkes i lommebøkene der ute?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Representanten Limi begynte med å si at det var noen statsråder som klarte å gjøre veldig mye på den korte tiden de klarte å beholde posisjonen som justisminister før de rotet den bort, men før hun rotet bort posisjonen, var altså Listhaug innvandringsminister. Da levert hun veldig mye – 3 170 kvoteflyktninger, som var det høyeste antallet noensinne. De to årene hun var statsråd, var det de høyeste tallene. Det er forskjellen til Emilie Mehl. Hun roper ikke så høyt om det, men nå er det 500. Tallet er satt ned hvert eneste år. Hun gjennomfører, men er kanskje ikke så aktiv på Facebook som den statsråden som måtte gå på grunn av det.

Det skatteopplegget vi har, er veldig målrettet, f.eks. ved at vi nå øker frikortgrensen fra 70 000 kr til 100 000 kr. Selvfølgelig har det effekt. Når vi nå reduserer momsen på vann og avløp fra 25 pst. til 15 pst., noe Fremskrittspartiet ikke prioriterte da de var i regjering, gjør det regningen rundt 1 500 kr lavere for en vanlig husstand.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Da håper jeg ikke jeg tøyer strikken for hva en replikk kan være. Statsråden oppsummerer godt debatten som har vært. Det er mindre enn et år til valget, og jeg mener at debatten om statsbudsjettet viser veldig tydelige skillelinjer mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Vi har vært gjennom de alternative budsjettene til både Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og statsråden har ikke fått anledning til å kommentere det i særlig stor grad. Jeg lurte på om statsråden ville si noe om hva som skremmer mest av forslagene som ligger der, for det er jo både store ostehøvelkutt, det er store skattekutt, det er velferdskutt, det er, i hvert fall ifølge meg, usosiale kutt, det er kutt i distriktspolitikken. Hva er det statsråden har bitt seg spesielt merke i?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er egentlig summen. Det ene er hvordan alle de systematiske kuttene til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – som liksom er den nye alliansen, Fremskrittspartiet–Venstre–Høyre-alliansen – er usosiale kutt, gang etter gang etter gang etter gang, for eksempel karensår i AAP, Venstres humring, liksom, over sykelønnsordningen – som vi vet rammer dem som har det hardest –, eller Høyre som for første gang begynner å ta ut penger av inngåtte avtaler mellom staten og en næring, jordbruket. Det har ikke skjedd før at Høyre gjør den typen ting. Og alle nye distriktsgrep som kommer, går Fremskrittspartiet og Høyre imot. Noen av dem går Venstre for, det skal de ha. Men det er den forskjellspolitikken, både sosialt, når vi ser på skattepolitikken, og geografisk. Jeg har ikke noen tro på et Norge med større forskjeller. Jeg tror vi skal utjevne forskjellene, og derfor må vi gjøre det kan for at Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre ikke blir de som skal styre Norge etter valget neste høst.

Sveinung Rotevatn (V) []: Finansministeren har endeleg funne seg noko han kan skryte av, og det gjorde han i innlegget sitt. Han kan skryte av at han no har føreslått å fjerne to av dei mest skadelege avgiftene han sjølv innførte for to år sidan. Det er berre å bøye seg i støvet, ta av seg hatten og gratulere heile regjeringa og heile Noreg med prestasjonen.

Finansministeren har nok likevel ein litt selektiv hukommelse, for han seier at vi som var i opposisjon, og er i opposisjon, sa at dette kom han aldri til å klare å ta vekk igjen. Det sa vi ikkje. Men det i alle fall underteikna sa, var at dette får du aldri fjerna igjen, med mindre du berre aukar oljepengebruken for å finansiere dei varige auka utgiftene. Og kva er det som har skjedd? Finansministeren har auka oljepengebruken – med 50 pst. i sin periode. Berre frå budsjettet vart lagt fram i haust, har han auka oljepengebruken ytterlegare med 12 mrd. kr til kommunar og til budsjettforliket. Det er i seg sjølv meir enn heile inntekta frå den ekstraordinære arbeidsgjevaravgifta. Så spørsmålet er: Kor stor prestasjon er dette eigentleg?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Når jeg leser Venstres alternative budsjett, økte de oljepengebruken mye mer, bl.a. skal det komme en ekstra tilleggsbevilgning nå i nysalderingen. Til sjuende og sist handler det likevel om hva vi ønsker å bruke penger på. Når Fremskrittspartiet og Venstre, som på en måte er den nye alliansen i norsk politikk, sammen med Høyre, skal legge sitt budsjett, hva er det de er enige om? Jo, da de styrte forrige gang, ble de hver gang enige om økte avgifter. Man ser også det som nå ligger fra Venstre, med forslag om økte avgifter. Det er regjeringen imot, for vi mener det har en veldig klar usosial profil.

Hva er det Venstre kutter i? Jo, det er i tiltak som hjelper folk som sliter. Det mener vi er galt. Det f.eks. å ha en god sykelønnsordning mener vi er en god forsikring. At vi har en god AAP-ordning, mener vi også er viktig for dem som sliter. Det som er en hovedforskjell, er at Venstre nå på en måte har blitt en garantist for at Fremskrittspartiet og Høyre skal komme til makta igjen, med sin forskjellspolitikk, og det mener vi er feil.

Så synes vi det er bra at vi har fjernet de skattene og avgiftene vi sa vi skulle fjerne, fordi vi gjennomfører det vi faktisk sier vi skal gjøre.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Valet i USA viser at Europa må ta større ansvar for å hjelpa Ukraina med å stå imot Putin og kreftene i vårt mektige naboland. Utfallet av krigen i Ukraina vil påverka tryggleiken til framtidige generasjonar i Noreg i langt større grad enn nokre milliardar til eller frå på ein konto i London. Staten har i mellomtida tent tusenvis av milliardar kroner på ekstraordinært høge gassprisar som følgje av krigen.

Samtidig skjer klimaendringane og dei rekordstore naturøyedeleggingane akkurat no. Me er framleis milevis unna å nå klimamåla og langt unna målet om å beskytta og verna natur og omstilla forbruk, infrastruktur og energisystem i Noreg til ein fossilfri økonomi og til eit robust miljø- og menneskevenleg samfunn.

I innlegget mitt etterlyste eg trygge vaksne i politikken, som kan ta ansvar. Kan finansministeren gjera greie for korleis han meiner at eit budsjett utan tilstrekkelege midlar til Ukraina og utan nok midlar til å redusera klimagassutslepp og naturøydeleggingar er eit ansvarleg budsjett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Der er nok representanten og jeg uenige om virkelighetsbeskrivelsen.

Norge er en tung bidragsyter til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Vi har vært forutsigbare og trygge, og hele Stortinget står bak. Vi har også nå hatt forhandlinger på Stortinget og landet en felles Ukraina-pakke. Vi skal stå sammen med Ukraina over tid.

Når det gjelder synet på natur: Selvfølgelig skal vi ta vare på norsk natur. Det er utrolig viktig. Noe av det fine i Norge er at vi har hatt en forvaltertanke der man har hatt tillit til lokalsamfunn og de som lever tett på naturen, tillit til at de overlater sitt lokalmiljø, den naturen de forvalter, i bedre stand enn da de overtok den.

Hvis man reiser rundt i Norge, hvis man ser på den naturtilstanden vi har, er det ikke noen krisetilstand. Det er klokskap, det er forvaltning, og så verner vi de mest sårbare områdene. Det legger vi også opp til i dette budsjettet. Men vi skal spille på lag med lokalbefolkningen, ikke handle på tvers av lokalbefolkningen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Frivillige organisasjoner gjør en veldig viktig jobb i landet vårt, og en viktig post på budsjettet for å sikre at de får mer inntekter, er gavefradragsordningen. Om du gir penger, kan du få skattefradrag for det. Det har dessverre regjeringen valgt å halvere, så mange organisasjoner opplever at de får mindre støtte.

For et par dager siden leste jeg en ganske oppsiktsvekkende artikkel, og det var at sju frivillige organisasjoner som arbeider bl.a. med relasjoner mellom Norge og Israel, men også med jødisk kultur og religion i Norge – altså at minoriteten jødene skal få utøve sin religion – hadde fått brev fra skatteetaten, som jo ligger under finansministeren, om at de nå kunne risikere å miste muligheten til å kunne være med i denne ordningen med skattefradrag, etter at regjeringen har anerkjent Palestina.

Så mitt spørsmål er egentlig ganske enkelt: Mener finansministeren at anerkjennelsen av Palestina som egen stat skal føre til at sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for relasjoner eller for utøvelse av kultur og religion i Norge for minoriteten jødene, mister muligheten til å være med i gavefradragsordningen?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Også tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik var for en tostatsløsning. Jeg synes selvfølgelig det er helt legitimt å ha ulike syn på det, og på når det er riktig med anerkjennelse. Jeg har egentlig opplevd at bredden av Stortinget er for en tostatsløsning, også inkludert Kristelig Folkeparti. Så kan det være ulike vurderinger av når man skal anerkjenne det. Regjeringen mente at det var riktig på det tidspunktet vi gjorde det, og det har også vært ulike syn på det.

Akkurat den enkelte saksbehandlingen går jeg ikke inn i her, men vi har selvfølgelig organisasjonsfrihet i Norge, og derfor skal vi også ha meningsfrihet. Det ligger som et grunnprinsipp, og man kan gi støtte til organisasjoner man er både enig og uenig med. For å ta miljøsiden: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk kan få støtte, men også WWF kan få støtte, og man kan ha ulike syn i en del av ordskiftet.

Jeg kan ikke gå inn i den enkelte saken, men det er en del av det vi egentlig ønsker, at man også kan ha litt ulike røster i den norske offentlige debatten.

Rigmor Aasrud (A) []: De siste årene har vært krevende. Vi har hatt høye renter og høye priser på energi, mat og hverdagslige kjøp – det påvirker folks økonomi. Arbeiderpartiets viktigste mål er at økonomien skal få en myk landing, slik at folk sånn sett får bedre råd. Og det går rett vei. Prisveksten har kommet ned, fra toppen på 7,5 pst., og er nå nede på 2,6 pst. Samtidig har vi klart å holde folk i jobb, noe folk nyter godt av nå som lønningene øker mer enn prisene. Gjennom strømstøtte, lavere inntektsskatt, billigere barnehageplass, SFO, økt barnetrygd og billigere ferjer har mange fått økt trygghet rundt sin egen hverdagsøkonomi. Resultatet er at folk har fått bedre råd.

Arbeiderpartiet ser alltid framover og har ambisjoner om å styrke den norske velferdsstaten. Den ambisjonen kan vi ha fordi vi vet at den norske modellen gjør at vi har mer å fordele: Kaka blir større. De to–tre siste årene har norske bedrifter satt eksportrekord, investeringsrekord og overskuddsrekord. Vi er i verdenstoppen på produktivitet, og 143 000 flere kommet i jobb – ja, kaka har blitt større. Summen av at bedrifter går godt og det at folk er i jobb finansierer velferden som kommer hver og en av oss til gode.

Kommunene er grunnsteinen i folks velferd i Norge. De tilbyr gode barnehager og skoler, barnevern, integrering av flyktninger, en trygg eldreomsorg, hjelp til å komme i arbeid og regulering av boliger, næringer og natur. Kommunene vil i 2025 blir styrket med en økning i de frie inntektene på nær 13 mrd. kr totalt. Det bidrar til at folk kan få gode tjenester og trygghet gjennom den velferden som finnes i kommunene. Men å sikre velferden skjer ikke automatisk. Det krever prioriteringer og vilje til å fordele. I finansinnstillingen ser vi høyresidens tydelige prioriteringer, men dessverre mangler viljen til å fordele. Høyresidens kampsak og tydelige prioritering er å gi milliardærene flere millioner i skattekutt. Da blir det mindre velferd. Og det har vært interessant å følge føljetongen om høyrepartienes motstand mot formuesskatten, godt hjulpet av en navnløs gjeng som vil tjene godt på å få fjernet hele eller deler av formuesskatten. De bruker tall fra en rapport kjøpt fra et konsulentselskap, der regnestykkene i beste fall kan være selektive og ganske teoretiske – eller som Dagens Næringslivs kommentator sier om rapporten, som senere ble endret:

«Det mest sjokkerende er hvor langt NHO og organisasjonens innleide konsulenter er villig til å gå for å manipulere offentligheten.»

Man skal ikke ha vært mye ute blant næringslivsfolk for å høre om regnestykkene – og det er klart de blir bekymret. Til og med sentrale finanspolitiske personer i Høyre har brukt tallene fra den samme rapporten. Høyresiden og NHO viser hvem de er til for. De vil gi skattekutt til folk flest og næringslivet. Nå, som da de satt i regjering, er det milliardærene som tjener mest på Høyres politikk. I sine alternativer viser de kortene. Norges 0,1 pst. rikeste, ca. 5 000 personer, får nesten en million hver rett i fôret. Og med Høyres forslag får vanlige folk dyrere barnehageplass, bensin og mjølk – det blir til og med dyrere å være fagorganisert. Høyre lar vanlige folk betalte regningen slik at de mest formuende blant oss skal få store skattekutt. Resten av høyresiden er ikke bedre. Om de får flertall etter valget, vil Fremskrittspartiet ha ostehøvelkutt i statlige virksomheter og fjerne hele fagforeningsfradraget. Venstre vil avvikle strømstøtten og gjøre maten dyrere. Totalen er ikke bra for økonomien. Det er ikke bra for den samfunnsmodellen vi har, med små forskjeller, høy tillit og like muligheter. Det er ikke bra for bedrifter og folk som bidrar etter evne og får etter behov. Det er en annen retning for Norge enn den Arbeiderpartiet jobber for. Alternativene i norsk politikk har sjelden vært tydeligere.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg hører representanten gjenta det som har vært sagt mange ganger før – hvor godt det går i norsk økonomi, med rekordinvesteringer på fastlandet og jobbskaping i privat sektor. Hvis vi bare korrigerer dette for fakta, viser det seg at investeringene i fastlandsbedriftene har stagnert. Etter et lite oppsving ut av pandemien går trenden nedover, og vi er nå på et lavere nivå enn før pandemien. Arbeiderpartiet bruker også gjennomsnittstall for sysselsetting de siste årene som får med seg ketchupeffekten etter pandemien, da alt løsnet og folk kunne komme seg tilbake i jobb. Senere har veksten i nye jobber stoppet nesten helt opp, og de fleste jobber kommer nå i offentlig sektor.

Mitt spørsmål er til budsjettforliket med SV. Der har man inngått et forlik som fører til helårsutgifter som ikke er i neste års budsjett. Samtidig går Arbeiderpartiet til valg på at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ligge fast. I så fall betyr det at utgiftene øker uten at inntektene tas opp. Det betyr at noe må kuttes, og jeg lurer på hva.

Rigmor Aasrud (A) []: Først vil jeg si at jeg ikke er enig med den faktabeskrivelsen representanten Lunde har her. Det er ikke sånn at det går dårlig i norsk næringsliv. Det har vært en liten dupp i ett kvartal, men vi kommer ikke unna at det går bra. Folk er i arbeid. Vi har veldig lav arbeidsledighet, og det er bra.

Når det gjelder neste års budsjett, er det helt vanlig at man ikke legger inn alle økninger med helårsvirkning. Det skal inn i systemer, og det skal ansettes folk i enkelte deler av det vi nå ønsker å bruke mer penger på. Dersom vi klarer å ha et næringsliv som bidrar, sånn som næringslivet har gjort, vil vi ha en kake som blir større. Da er det mer å dele på, og derfor kan vi også finansiere nye velferdsoppgaver.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Ja, det går godt i norsk næringsliv, men jeg tror den unisone tilbakemeldingen fra næringslivet er at det ikke er på grunn av regjeringens politikk, det er på tross av.

Også denne gangen velger regjeringspartiene – sammen med sin samarbeidspartner – å bruke penger man egentlig ikke har. I år slår man hull på vår felles pensjonskasse i Folketrygdfondet. Da Fremskrittspartiet gjorde samme øvelse for et par år siden, kalte Arbeiderpartiets Frode Jacobsen det for useriøst og uansvarlig og spurte om «det er folkets pensjonssparing som skal finansiere skattelettene og fjerning av bompenger.»

Er representanten Aasrud enig med sin partifelle i at det er useriøst og uansvarlig å finansiere varig økte utgifter med folkets pensjonssparing?

Rigmor Aasrud (A) []: Vi har et stort pensjonsfond i Norge som skal finansiere det norske folks pensjoner i framtiden. Det heter oljefondet – vi bruker i hvert fall det som det daglige navnet på det – og det er jeg helt sikker på at vil trygge norske pensjonisters muligheter til å få utbetalt den pensjonen de skal ha, også i framtiden.

Likevel er vi avhengig av at vi har mange som er i arbeid, og det tror jeg må være den viktigste jobben for oss framover: å sørge for at folk er i arbeid og betaler inn skatt, sånn at vi kan møte de forpliktelsene vi har. Vi har sammen med Høyre også sett på et pensjonsforlik som gjør at folk kommer til å kunne stå lenger i arbeid, og gjennom det sikre oss at vi har penger nok til å betale for den pensjonen og den velferden vi skal ha også framover.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg deler representantens vurdering av at det er viktig å ha folk i arbeid, både for dem selv og for samfunnet for øvrig, men mitt spørsmål gikk altså på å slå hull på pensjonskassen i Folketrygdfondet. Det vi har sett de siste årene, er at regjeringspartiene har brukt koronaavsetning fra Eksfin, et engangsuttak fra Statkraft og nå slår de altså hull på pensjonskontoen i Folketrygdfondet, som Frode Jacobsen kalte useriøst og uansvarlig for bare to år siden.

Jeg spør igjen: Er representanten Aasrud enig med sin partikollega i at det er useriøst og uansvarlig å finansiere varig økte utgifter med folkets pensjonssparing i Folketrygdfondet?

Rigmor Aasrud (A) []: Som jeg sa i mitt første svar til representanten Lunde, er det et annet fond som er vår hovedkilde til å kunne være med og finansiere framtidige pensjonsforpliktelser. Pensjonsfondet Folketrygdfondet utgjør, gjør store investeringer i norsk næringsliv. Det vil de ha muligheten til å kunne gjøre også i framtiden. Jeg mener at vi har funnet en god balanse mellom hvordan vi kan bruke pengene fra Folketrygdfondet både i investeringer og innenfor de rammene som er vedtatt. Det er behandlet her i Stortinget, og jeg opplever at vi fikk et godt flertall for de valgene som er gjort når det gjelder Folketrygdfondet.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det var interessant å høre på Rigmor Aasruds innlegg med angrep på den såkalte høyresiden og ikke minst omtalen av dem som står for verdiskaping og skaper arbeidsplasser i Norge. De var bare opptatt av å få mer penger rett i fôret, som det ble sagt.

Nå har altså denne regjeringen økt skatter og avgifter med ca. 30 mrd. kr siden 2021. Samtidig opplever vi altså økende helsekøer og store utfordringer i kommunene. Skoler blir nedlagt, eldreomsorgen svikter, kriminaliteten øker, og det er færre politifolk ute i distriktene. Jeg kunne gjort den listen ganske lang. Spørsmålet mitt er da: Er Rigmor Aasrud fornøyd med den utviklingen vi har sett siden 2021?

Rigmor Aasrud (A) []: På tross av de store utfordringene vi har hatt, synes jeg vi har evnet å gjøre det jeg mener er en av de viktigste oppgavene for oss politikere: å bidra til at vi får en bedre fordeling i samfunnet. Det mener jeg vi viser med den skattepolitikken vi har. Jeg er overrasket over at representanten Limi mener det er et angrep på dem som skaper verdiene, at vi mener vi må kunne skatte dem på det nivået vi er på nå. De en realitet, de tallene jeg refererte – det mener jeg ikke er i samsvar med det vi burde jobbe med: å fordele bedre.

Ja, jeg er fornøyd med at vi har fått på plass veldig mye god politikk. Vi har gjort en rekke grep for at folk skal få bedre råd i den tiden som har vært svært krevende. Det har også vært sånn at vi har hatt en ganske galopperende utgiftsvekst i offentlig sektor, bl.a. i sykehusene våre. Det er viktig at vi har fått på plass mer penger til det, sånn at vi kan få ned ventetidene. Jeg mener også at de endringene vi har gjort innen politi og forsvar, har vært helt nødvendige.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Nå er det vel ikke slik at folk har fått bedre råd, i hvert fall, for det har vært en nedgang i realinntekten to år på rad. Det ser ut til at det kan bli en oppgang i år, og det er bra, men hvis man ser perioden over ett, har det motsatte snarere skjedd. Det har blitt vesentlig dårligere for folks privatøkonomi.

Mitt spørsmål var egentlig, siden representanten Aasrud er så veldig, veldig skeptisk til ulike skattelettelser: Så lenge de har økt skatter og avgifter med 30 mrd. kr, kunne man kanskje forvente at det i hvert fall fungerte bedre innenfor de viktigste områdene til staten og det offentlige. Det gjelder bl.a. helse, politi, rettsvesen, eldreomsorg, skoler og veier. Så langt jeg kan se, har det vel snarere gått i motsatt retning, til tross for at inntektene har økt så mye.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er riktig at folk har hatt det krevende økonomisk de siste årene, og derfor har vi økt tilskuddet til barnefamiliene, vi har senket prisene på barnehage, og vi har senket prisene på SFO. Nå får minstepensjonistene ekstra penger. Vi har brukt de midlene vi har hatt til rådighet, på en god måte for at folk skal få en lettelse i hverdagen. Heldigvis ser det ut til at vi har klart å styre økonomien sånn at vi nå ser en helt annen retning.

Ja, vi har hatt helsekøer. De startet å øke før pandemien. Så var det en kjempekrevende situasjon for sykehusene gjennom pandemien. Man måtte bruke ressursene på andre ting enn det man hadde tenkt å bruke dem på. Derfor har det blitt køer. Nå er det bevilget penger. Det er inngått et unikt samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene på sykehussiden. Man får ned køene ved at man jobber på nye måter. Det skal vi være glad for, og jeg tror sykehusene, som mange andre i offentlig sektor, har hatt det krevende gjennom den dyrtiden vi har hatt.

Kathy Lie (SV) []: Siden starten av denne stortingsperioden har vi i SV forhandlet om økninger i barnetrygden i hver eneste budsjettforhandling med regjeringen, først ved at vi sørget for at de aller fattigste med behov for sosialhjelp også skulle få beholde hele barnetrygden. For barn over seks år nærmer vi oss nå en dobling av barnetrygden siden 2021, og vi ser at antallet barn i fattige familier går ned. Alle disse økningene har kommet på grunn av SVs prioriteringer.

Det jeg lurer på, er hvilke grep Arbeiderpartiet hadde gjort for at færre barn skulle vokse opp i fattigdom, om det hadde kommet noen økninger i barnetrygden hvis SV ikke hadde prioritert det, og hvorfor ikke Arbeiderpartiet selv har foreslått økninger i barnetrygden.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg er glad for at vi har hatt et godt samarbeid med SV gjennom sju budsjettforhandlinger. Da har vi fått til gode resultater. Det vi har vært opptatt av, er bl.a. å senke prisene på barnehage. Det gjør at de aller fleste unger har muligheten til å gå i barnehage. Det er viktig, for ungene trenger å være i barnehage, og det er viktig at det ikke er foreldrenes inntekter og det de har disponibelt, som avgjør om man kan være i barnehage. At vi har fått til gode løsninger sammen med SV på SFO, mener jeg også er riktig. Jeg mener vi har gjort gode grep for å sørge for at kommuner kan bidra sånn at alle unger kan være med i fritidsaktiviteter. Det er selvsagt innenfor noen grenser, for det finnes jo noen svært dyre fritidsaktiviteter, men for mange vil ikke økonomien være et hinder for å kunne delta på fritidsaktiviteter, noe jeg tror er viktig. Jeg er glad for at vi nå også er i ferd med å se på skolen og gjøre grep der som gjør at unger kanskje kan trives enda bedre på skolen i framtiden, når vi får på plass en mer praktisk ungdomsskole.

Sveinung Rotevatn (V) []: Først må eg få lov til å korrigere innlegget til representanten Aasrud, for ho sa at med Venstres budsjett vert det dyrare mat, og det er ikkje riktig. Med Venstres budsjett vert det netto 2 mrd. kr i kutt i matmomsen. Det betyr 1 100 kr mindre i matutgifter for ein gjennomsnittsfamilie med dagens kosthald, og endå mindre om ein et meir i tråd med kosthaldsråda. Eg vil gjerne at representanten bekreftar at det er tilfellet.

Så har eg eit anna spørsmål, for i budsjettavtalen med SV – vi har jo eigentleg ikkje snakka så mykje om den i dag – er det ulike verbalforslag, og eitt av dei lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2025, sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.»

Dette har jo vore den store diskusjonen der ute i årevis. Det er dette vi diskuterer, og så er løysinga til regjeringa å setje ned eit utval ein eller annan gong før oktober neste år, som deretter skal jobbe med ein strategi. Er dette ambisjonsnivået?

Rigmor Aasrud (A) []: Da vil jeg først få beklage at jeg brukte ordet «mat» og ikke «kjøtt» da jeg omtalte Venstres avgiftsopplegg.

Vi har gjort veldig mye for å omstille Norge. Det er vel noe vi jobber med hver eneste dag. Det har vært mange ordninger. Vi har hatt en rekke programmer og støtteordninger som vi har satt i gang. Vi har laget veikart for flere næringer osv., men nå var det et ønske om at vi skulle se dette i sammenheng, og jeg håper at hele Stortinget slutter opp om det. Det er en av de store utfordringene vi har sammen – å klare å omstille Norge på en god måte. Da synes jeg det er et prisverdig initiativ at vi setter ned et sånt utvalg, at vi får anledning til å se ting i sammenheng. Vi har lett for å gå for enkeltordninger litt stykkevis og delt. Dette gir en mulighet til å gjøre ting i sammenheng, få gode innspill fra fagmyndigheter og en god anledning til å diskutere dette i Stortinget. Det tror jeg er fornuftig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det var litt interessant å høre innlegget til Aasrud, for det var liksom en veldig kritikk mot oss som ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Begrunnelsen for at Kristelig Folkeparti vil det, er at vi ønsker å styrke de små og mellomstore bedriftene. Vi ønsker at kapitalen skal bli igjen, investeres igjen, slik vi vet veldig mange familieeide bedrifter – som de aller fleste bedriftene er – velger å gjøre, og skaper arbeidsplasser rundt om. Det er kritikken på den ene sida. På den andre sida har iallfall jeg fått med meg at Arbeiderpartiet ønsker 20 pst. rabatt på arbeidende kapital, som i dag. Da er det veldig fristende å spørre representanten hva som er grunnen til at Arbeiderpartiet mener det er viktig å ha 20 pst. rabatt på arbeidende kapital.

Rigmor Aasrud (A) []: Nå er jeg litt usikker på hva representanten Ropstad sikter til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg spør om formuesskatten på arbeidende kapital.

Rigmor Aasrud (A) []: Da tenker man på de avskrivningsmulighetene og de rabattene som er på formuesfastsettelse, går jeg ut fra. Det er bestandig en diskusjon. Vi har ikke det på f.eks. penger, bankinnskudd er jo 100 pst., men vi har funnet det riktig at man skal ha en viss form for mindre verdsetting av en del kapitalinnskudd som man har i bedriftene, som maskiner og utstyr og sånne ting. Det mener vi står fast. Det betyr ikke at vi mener at vi skal fjerne hele beløpet. Det er med på å bidra til det fellesskapet vi skal ha. Jeg synes også det er grunn til å dvele ved – og det burde også Kristelig Folkeparti bidra til – de store inntektsforskjellene det ville bli blant folk hvis vi skulle fjerne formuesskatten, helt og også delvis.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet omme.

Erna Solberg (H) []: I årene som kommer, skal Norge gjennom en stor velferdsomstilling, en stor næringsomstilling og en stor klimaomstilling. Vi blir færre som skal bære flere. Næringslivet får færre vekstimpulser fra olje og gass, og vi skal kutte utslippene raskere enn vi har gjort til nå.

Norge kom ut av pandemien med høy fart i økonomien, folk dro tilbake på jobb, og investeringene som var lagt på tegnebrettet, ble satt ut i livet. Nå ser vi dessverre at farten har både avtatt og i noen tilfeller stoppet opp. Næringsinvesteringene i Fastlands-Norge er lavere enn de var før pandemien, og det er offentlig sektor som det siste året har drevet mesteparten av sysselsettingsveksten. Tallenes tale er altså ingen hvilepute for de av oss som er opptatt av omstilling, at verdier må skapes før de kan fordeles, og at vi skal sikre at våre barn arver et samfunn som har like stor bærekraft og like store muligheter som det vi fikk fra våre foreldre.

Skal Norge lykkes, trenger vi mer konkret politikk, mer politisk vilje og tydeligere politisk handlekraft. Nå registrerer jeg at man i forliket har lagt dette over til et utvalg. Jeg foreslår at vi gjør ting, istedenfor å utrede dem. Jeg kan anbefale Høyres omstillingsplan, som altså er en plan for nettopp det som man nå foreslår skal utredes.

Det å rigge Norge for omstillingen har vært et av de viktigste temaene i Høyres alternative budsjetter de siste årene. Vårt budsjett for 2025 er ikke noe unntak. En helt sentral del av innsatsen for omstilling er at flere politikkområder må trekke i samme retning. Det er godt kjent at Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det er et grep som ville gjort at flere bedrifter kunne investert i ny teknologi, i økt kapasitet og i bedre kompetanse. I vårt alternative budsjett viser vi at vi kan få det til. Det er ikke ansiktsløse folk som nå står bak dette. Hver dag er det oppslag i avisene med bedrifter som peker på at dette er helt nødvendig, særlig bedrifter i Distrikts-Norge.

Omstillingen av økonomien handler om mer enn skatt. Den handler om rammevilkår, om arbeidskraft, om reformer og om infrastruktur. Ikke minst handler omstillingen om kompetanse. Norge verken kan eller bør konkurrere om å være billigst, men vi kan konkurrere om å ha de smarteste folkene og de beste løsningene.

Da begynner det hele i skolen, og der peker resultatbildet dessverre i feil retning akkurat nå. Derfor er skolen noe av det som alltid har vært av de viktigste satsingsområdene for Høyre, også i vårt alternative budsjett i år. Vi bevilger over 400 mill. kr for både å bygge laget rundt læreren og å få flere og bedre kvalifiserte lærere inn i skolen. Vi bruker 150 mill. kr på å få plass til en ekstra naturfagstime i ungdomsskolen og å opprette et talentsenter for realfag. Det vil bidra til å skaffe oss mer av den realfagskompetansen som vi vet at vi trenger i fremtiden, hvis vi skal konkurrere om å være smartere og ikke bare om å være billigere.

Tidligere i høst har vi fått flere rapporter. Draghi-rapporten har pekt på at kunnskap og kompetanse, og særlig forskning, er viktig for Europas konkurransekraft. The Economist trakk frem forskning som en av årsakene til at den amerikanske økonomien gjør det så mye bedre enn de andre vestlige landene. USA bruker omtrent 3,5 pst. av brutto nasjonalprodukt på forskning. Gjennomsnittet i OECD ligger på rundt 2,5 pst. Norge ligger enda lavere og har falt de siste årene.

Å finne ny teknologi og nye løsninger er helt avgjørende hvis Norge skal få flere ben å stå på. Derfor foreslår Høyre i vårt alternative budsjett å øke forskningsbevilgningene med 400 mill. kr, særlig innenfor grønn omstilling og teknologi.

En sterkere kunnskapsskole og mer forskning og utvikling er to av mange viktige grep for å sikre mer og bedre kompetanse med tanke på norsk omstillingsevne. Så kunne jeg nevnt mange forslag under samferdsel og en rekke andre forslag om kutt i klimagasser. Det viktigste poenget, som også vårt alternative statsbudsjett har som navn, er nemlig at «store utfordringer kan løses». Men det betyr at man må ha politisk vilje til å sette dette i kraft blant de langsiktige utfordringene som vårt samfunn står overfor, samtidig som vi løser utfordringer i dag, særlig for dem som sliter med økonomien blant barnefamiliene.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Representanten Solberg har erfaring som kommunalminister fra tidligere, og det er kanskje en post hun ønsker seg på nytt i en eventuell Listhaug-regjering. 1. juni i fjor lanserte Solberg sitt første valgkampløfte i forkant av kommunevalget. I saken i VG står det:

«Hun lover å piske sine lokalpolitikere til ikke å øke skatter, avgifter og gebyrer de neste fire årene.»

Men som Aftenposten forteller oss, er fasit at Høyre-styrte kommuner leder an i økningen. Mitt spørsmål er: Har det blitt mye pisk?

Erna Solberg (H) []: Det er sånn at også stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet skjønner forskjellen på uttalelser og hva en avis skriver som headinger. Man finner ingen uttalelser fra meg om at jeg skal piske noen som helst. Jeg har ingen sånne tendenser eller legninger i det hele tatt (munterhet i salen).

Jeg er faktisk veldig glad for at mange av våre ordførere som har kommet inn, nå jobber hardt med å sørge for at summen av skatter, avgifter og gebyrer i kommunene kan bli lavere. Det gjør de bl.a. ved å se på hvordan de har anbudene sine og på hvilken måte de drifter, og ved å ha større oppmerksomhet rundt arbeidet som skjer i mange interkommunale selskaper, hvor det ofte har vært veldig fritt for fokus på kostnadsprosjektene innenfor det. I tillegg har vi foreslått – og Arbeiderpartiet har stemt imot – å ha en mer reell avskrivningssats innenfor kommuneloven på denne typen investeringer, som jo varer mye lenger enn avskrivningen. Det ville også lettet for kommunepolitikerne (presidenten klubber) å gjøre det, og jeg skulle håpet at Arbeiderpartiet var med på å gjøre det.

Presidenten []: Tida er ute.

Tuva Moflag (A) []: Ja, denne politikeren vet at avisene kan velge sine egne overskrifter, men dette var altså et løfte fra Solberg, og det skulle man tro at hun husket på selv. Byrådet i Oslo kutter eiendomsskatten, og det er kanskje ikke pisk de bruker, men de har i hvert fall sendt stafettpinnen videre til bydelene. Det er ungdommene på Søndre Nordstrand som mister tilbudet sitt der, som får kjenne på konsekvensene av Oslo-byrådets kutt i eiendomsskatten.

I går kunne vi lese i Dagbladet at Erna Solberg er åpen for å bli finansminister i Sylvi Listhaugs regjering. Arbeiderpartiet er uenig med Høyre, som vil gi over 20 mrd. kr i skattekutt til landets mest formuende prosent. Kanskje Solberg kan forklare meg hvorfor hun ikke er enig med Listhaug i at hele formuesskatten skal fjernes, og kanskje Solberg også kan fortelle meg om hva hun eventuelt er bekymret for i Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Erna Solberg (H) []: Jeg forstår ikke at Arbeiderpartiet tør å late som at eiendomsskatten og kuttene i Oslo kommune ikke er noe de også må ta ansvar for selv. Det er faktisk sånn at Arbeiderpartiet nå fratar Oslo, Bærum, Asker og en rekke andre kommuner mye av inntektsgrunnlaget deres. Det er flere årsaker til at det går dårligere i mange kommuner, men i noen kommuner er en hovedårsak at de må nedjustere aktiviteten på gode tiltak fordi representantens parti i regjering har bestemt seg for at de er byfiendtlige. De har bestemt seg for at de skal ta ned og endre inntektssystemet, sånn at en del av de gode tiltakene nå forsvinner fra de områdene med størst belastning og størst utfordringer. Det bør faktisk Arbeiderpartiet ta ansvar for. Jeg lover ting jeg vet jeg kan holde. Det som er faktum, er at vi har et ansvarlig opplegg for hvordan vi mener vi kan holde, redusere og fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det er det vi lover fra Høyres side.

Tuva Moflag (A) []: Det stemmer jo ikke, for Høyre lovte at de kommunale avgiftene skulle stå i ro, og det var et løfte det var umulig å holde. Der førte Solberg velgerne bak lyset.

For å gå tilbake til kommuneøkonomien: Vi har et nytt inntektssystem som skal virke fra neste år. De ekstrabevilgningene vi nå har gitt til kommunene, vil gi aller mest til Oslo. De 1,1 milliardene vi ble enige om med SV nå i budsjettforliket, vil gi aller mest til Oslo. Står virkelig representanten Solberg her og påstår at de kuttene som Høyre-byrådet gjør i eiendomsskatten, har null konsekvenser for det vi nå ser av kutt i bydelene – det som går ut over barn og unge? Avviser Solberg at det er noen som helst sammenheng her?

Erna Solberg (H) []: Jeg mener at de endringene regjeringen har lagt opp til i inntektssystemet for kommunene, bidrar mest til det omstillingsbehovet Oslo kommune for øyeblikket står oppi. I motsetning til det Moflag sa i sin replikk til meg, hvor hun mente at jeg ville fjerne formuesskatten og inntekter fra Oslo kommune, er sannheten at dere fjerner store deler av formuesskatten fra Oslo kommune og dermed tar ned inntektene. Dere endrer på inntektssystemet, sånn at det blir mindre penger. Jeg går ut fra at dere da forventer at kommunene følger kommuneloven og justerer utgiftene sine i forhold til de inntektene. De prioriterer å senke kostnadene for folk knyttet til det å bo. I Oslo har man de høyeste boutgiftene i hele landet. Det er viktig at kommunepolitikerne sørger for at man ikke gjennom eiendomsskatten bidrar til at det blir enda dyrere å bo.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Representanten Solberg har i tidlegare rolle teke til orde for at folk skal kunna få fleire ungar, og det trur eg me er einige om. Difor er det litt rart å sjå i Høgre sitt alternative statsbudsjett, som representanten Solberg no har prøvd å forsvara, at dei salderer med småbarnsforeldra sin økonomi. Solberg vil innføra ei ny mjølkekartongavgift og ein ny bokmoms, som bl.a. gjev dyrare skulemjølk og litt færre valfridom for nattahistoriar på sengekanten. Ein familie i Oslo med ein unge i barnehage får med Høgre sitt opplegg ei ekstra rekning på 6 616 kr., mens ein tilsvarande familie i Sogndal, der eg bur, får ei ekstrarekning på 12 116 kr. Høgre lagar med andre ord halvårsbarn når kostnadsveksten kjem ved årsskiftet og inntektene ikkje aukar før i juli. Korleis meiner Solberg at auka barnehagedekning og god natt-moms bidreg til at folk skal få fleire ungar?

Erna Solberg (H) []: Jeg merker meg at man lar være å ta med det faktum at man får skattelettelser også. Hvis man regner på alle dem som har midlere og lavere inntekt i Norge, går man i pluss med det opplegget vi har for å øke barnetrygden og sørge for at vi får skattelettelse, selv om vi fortsatt mener at man kan betale litt mer og gjøre valgene sine selv i barnehagen.

Så gjør vi noe som er kjempeviktig, og som jeg tror man ikke bør undervurdere: Vi fortsetter det vi begynte på da vi satt i regjering, nemlig å sørge for at retten til barnehageplass blir mer reell når barna blir ett år. Alle desemberbarna får – de 3 500 barna som blir født i desember – nå rett til barnehageplass fra fylte ett år. Det betyr at foreldre slipper å utsette det å gå tilbake i arbeid. Det er en kjempekostnad som vi tar vekk for de 3 500 barna, men som denne regjeringen har fortsatt. Og for mange foreldre betyr det at de rett og slett ikke går tilbake til vanlig inntekt, men jobber ulønnet.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Nei, me har teke med barnetrygda i denne utrekninga eg gjorde. Problemet er at den ekstra barnetrygda som Høgre legg på bordet, ikkje startar å telje før 1. juli, mens kostnadene knytt til barnehageplassen, som ein legg på, startar å løpa frå 1. januar. Difor blir dette halvårsbarn og ei stor ekstrarekning.

Så legg Høgre på 200 mill. kr for å sikra eit såkalla løpande opptak i sitt statsbudsjett, men i budsjettavtalen som regjeringspartia har inngått med SV, legg me på ein halv milliard til det same føremålet. Og eg vil jo tru at det å auka grunnbemanninga i barnehagane, er det som gjev rom for å kunna ha eit meir løpande opptak. Utfordringane er ulike, og me har litt tillit til at dei som faktisk eig og driv barnehagane, nettopp kommunane, kan finna gode løysingar når me no stiller auka ressursar til rådigheit.

Erna Solberg (H) []: Jeg tror ikke representanten hørte etter når jeg snakket, for jeg snakket ikke om barnetrygd. Jeg snakket om skattelettelsen representanten ikke hadde tatt med i den beregningen som ble gjort. Den gjør altså at alle barnefamilier kommer bedre ut også på årsbasis, selv om barnetrygden, på bakgrunn av den måten vi justerer på, og hvor raskt det kan endres, først kommer inn det siste halvåret. Så det står helt fast, det jeg sa, når man legger sammen summen for barnefamiliene og man tar med skattelettelsene våre.

Jeg er veldig forbauset over at det som ble solgt inn som bedre bemanning i barnehagene, nå er blitt til hele desemberbarn-opptak. Jeg skjønner det er fordi man opplever det som kritikk at man ikke kan matche oss på det, men da må man faktisk gjør noe. Husk at dette er garantert i en lov, i en rettighet foreldrene har. Det må man følge. Hvorfor skal desemberbarn ikke ha den rettigheten som novemberbarna har, hvis representanten mener at dette er det samme løftet? Det er jo ikke det. Det er bare en nytolkning. Jeg er glad hvis man sørger for at desemberbarna får barnehageplass. Hvis ikke, synes jeg at vi skal hjelpe til med å fremme det lovforslaget, og så kan man stemme for eller imot.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Det er no eingong slik at ein kjem litt lenger med 500 mill. kr enn med 200 mill. kr, og om det kan løysa utfordringa med desemberbarna, så kan i alle fall 500 mill. kr løysa det for litt fleire, for det er den same utfordringa for oss som har ungar fødde i januar, at ein må ta lenger permisjon uløna. Eg har tru på at kommunane klarar å finna gode løysingar på dette. Problemet i barnehagesektoren i dag er jo mangel på folk. Ein må utdanna fleire, og ein må ha gode vilkår for dei som skal jobba i barnehagane. Det er det ønsket som blir rapportert til oss når me er rundt omkring. Me har stor tillit til at kommunane finn gode løysingar på dette. Me ser at mange leverer løpande opptak i dag, men det har rett og slett i stor grad med bemanning å gjera. Der bidreg me no med å leggja 300 mill. kr meir på bordet til dette tiltaket enn kva Høgre gjer i sitt alternative statsbudsjett.

Erna Solberg (H) []: Jeg er som sagt veldig glad hvis man får desemberbarna inn i denne regningen. Vi kan som sagt bare vedta det i Stortinget, for det krever altså en endring i rettighetene for å få plass. Jeg tenker at hvis det nå er et løfte fra Senterpartiet at det er det SV har gitt penger til, så er det sånn.

Så er det viktig å huske at i mange kommuner holder vi nå på med en nedbygging av barnehager fordi det er færre barn, så veldig mange steder er det faktisk nok folk som er utdannet for å kunne jobbe i denne sektoren. Det sies egentlig to forskjellige ting. Det ene er at vi skal bruke disse pengene til å utdanne flere til bemanning, og det andre er at det skal gi desemberbarna plass. Jeg håper at vi kan gi plass til desemberbarna med dette budsjettet som regjeringen legger fram, siden det er det som nå er sagt i flere omganger. Det tar vi dere på ordet på. Det er bra.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet og Høyre er helt enige om at formuesskatten favoriserer utenlandskeide bedrifter og diskriminerer norsk eierskap, nettopp fordi den hindrer at norskeide bedrifter får konkurrere på like vilkår. Da synes jeg det er litt merkelig at Høyre – i den situasjonen norsk næringsliv nå er i, med økt uforutsigbarhet, politisk risiko og høyt skattetrykk – er villig til å godta den samme diskrimineringen av norske bedrifter i klimapolitikken.

Høyre har vært en aktiv pådriver og godtatt venstresidens premiss om en politisk bestemt CO2-avgift på norske arbeidsplasser på 2 000 kr tonnet innen 2030. På spørsmål fra Fremskrittspartiet har Finansdepartementet tidligere anslått en CO2-pris i Europa på rundt 1 000 kr tonnet i 2030. Hvorfor mener Høyre det er viktig å likebehandle norskeide bedrifter med utenlandske når det gjelder formuesskatt, mens Høyre vil favorisere utenlandske bedrifter i klimapolitikken?

Erna Solberg (H) []: Jeg mener at klimautslippene er reelle. Jeg mener det er en eksistensiell trussel for den verden vi lever i i dag, og jeg mener vi alle har en plikt til å følge politikk som bidrar til at vi løser det.

Jeg tror det kommer til å bli strammere og strammere for næringslivet hvis de ikke bidrar til å få ned sine egne utslipp. Derfor tror vi det er viktig at vi fører en politikk hvor vi bruker både økonomiske insentiver og også støttepakker for å sørge for at vi får mindre CO2-utslipp. Derfor er vi tilhenger av å få ned punktutslippene, få mindre utslipp fra de store bedriftene i Norge og bidra med det. Derfor er vi med på å bidra til ny teknologi som gjør at man f.eks. kan bruke CCS som en løsning, med Langskip, som vi mener er et godt prosjekt.

Vi er enig i at CO2-avgiften skal økes fordi det er den beste måten å være helt teknologinøytral på, å si at nå øker utgiftene her. Vi tror dette blir en konkurransefordel for norsk næringsliv i fremtiden, for prisen kommer til å gå opp i hele verden.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det har vel vært sånn gjennom tidene at politikere ikke er de beste til å spå hvilke markeder det er best å satse penger i, eller for så vidt hvordan utviklingen kommer til å bli. Litt av utfordringen i dag er at Europa fører en egen klimapolitikk som bidrar til at industri flytter ut til andre deler av verden. Det fører ikke til at utslippene går ned, det fører til at utslippene går opp, fordi man flytter til land der utslippene er større.

Det det derimot fører til, er at Europa blir fattigere. Europa mister arbeidsplasser, Europa mister økonomisk utvikling, Europa får en fattigere befolkning og en utvikling som går helt i gal retning. Dette kommer også til å ramme Norge, hvis vi skal fortsette på denne kursen.

Fremskrittspartiet er for å kutte utslipp, men vi er mot å flytte dem. Mitt spørsmål er: Mener ikke Høyre også at det er en utfordring å se at Europa taper konkurransekraft, og at dette kan få store konsekvenser for oss framover hvis det fortsetter?

Erna Solberg (H) []: En av de tingene som da skjer i Europa, er nettopp at man sørger for å løfte standarden, som Europa har gjort på veldig mange andre områder. Hele kjemikaliebransjen i verden er blitt mye bedre og renere fordi vi innførte et kjemikaliedirektiv, som veldig mange som var imot EU, var veldig imot da vi hadde EU-debatt for veldig lenge siden – siden jeg husker det, er det lenge siden. Da var alle veldig imot det. Det har løftet hele utslippsspørsmålene knyttet til det. Sånn blir det også når EU fører strengere politikk over tid.

Det som skjer i USA nå, er ganske interessant, for der er det massevis av subsidier til batterifabrikker, til å få ned utslippene, til å sørge for konkurransekraften – litt det motsatte av det som er politikken til Fremskrittspartiet. Vår største konkurransehindring nå er at noen er bedre enn oss på subsidier på disse næringene. Vi tror faktisk at det er viktig at vi får noe av det. Vi kan ikke være på alle tingene, men på noen av de områdene bør vi få være det. Når vi øker CO2-avgiften, velger vi ikke hvilke områder, men vi sørger for å behandle utslippene på samme måte.

Grete Wold (SV) []: Representanten tok opp betydningen av en god skole i sitt innlegg, men nevnte ikke SFO, så jeg tenkte jeg skulle gi representanten en mulighet til å kommentere på det også.

SV har nå i opposisjon drevet fram en reform hvor vi har gjort det gratis å være på SFO i kjernetiden. Det har vi gjort fordi vi mener at alle barn skal få være med på leken, helt uavhengig av foreldrenes lommebok, og at man skal ha et tilbud slik at man slipper å gå hjem til tomme hus. Det har medført at det er rekordmange barn som er med i SFO og AKS. Derfor har vi nå fått forhandlet inn 550 mill. kr til økt bemanning, for det trengs når det blir flere barn.

Ser Høyre at denne reformen er en suksess, og vil de også sørge for å ivareta den og ta den inn i sin politikk i framtiden?

Erna Solberg (H) []: Hvis man ser på vårt alternative budsjett, er vi enig i det som er lagt inn til SFO fra regjeringens side. Vi har altså ikke reversert de gjennomslagene SV har fått tidligere, men lagt dem inn.

Vi synes det er bra at barn går i SFO, og vi synes det er bra hvis det er et godt innhold i SFO. Det er mange ulike måter å organisere det på. Det går an at noen av de måtene ikke dreier seg om at alt er gratis, men at man også betaler litt for ekstraordinære ting.

I Oslo har de en fantastisk ordning med Skiforeningen, hvor Skiforeningen organiserer skikurs i SFO-tiden, og man altså kan melde på og sende barna på skikurs. Jeg synes det bør være tillatt. Jeg synes det er helt fint hvis man innenfor AKS-systemene har noen ekstratiltak hvor foreldrene betaler for ekstra materiell og andre ting. Jeg mener faktisk at det også er en viktig del av det, for man kan trekke inn andre organisasjoner og gjøre det andre måter, og man kan gjøre det på ulike måter i ulike lokalsamfunn, fordi de kan organisere med ulike hjelpekrefter til det. Det er viktig at mange barn får mulighet til å være der, og så er forskjellene litt forskjellige rundt omkring i landet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Marit Arnstad (Sp) []: Budsjettbehandling, særlig foran et valgår, bidrar til at skillelinjene i politikken kommer tydeligere fram. Sånn er det også i år, så langt jeg kan se i debatten. Regjeringens satsing i statsbudsjettet for neste år skal bidra til å trygge folks økonomiske hverdag i en vanskelig tid for mange, og den viser tydelig at vi ønsker å utvikle hele dette langstrakte landet. Prisveksten er på vei ned, og arbeidsledigheten holder seg lav. Mange vil for første gang på flere år oppleve en reallønnsvekst, og renta kommer også etter hvert til å sige nedover.

Regjeringen har holdt fast ved viktige tiltak som kan bedre hverdagsøkonomien for folk – som strømstøtte, økt bostøtte, økt studiestøtte, økt barnetrygd og lavere barnehagepriser. I tillegg har vi gjennom vår periode også redusert inntektsskatten til folk, med om lag 10 mrd. kr. For Senterpartiet er det også viktig å holde et øye med avgiftspolitikken, for avgiftsøkninger rammer som vi alle vet svært usosialt. Derfor foreslo vi bl.a. en sterk reduksjon av avgiftene på vann og avløp.

Samtidig som Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen iverksetter tiltak for å trygge folks hverdagsøkonomi, foreslår vi også tiltak som vil utvikle hele Norge. Det er viktig å kunne se alle delene av dette landet. Og differensiering har vært en viktig linje i norsk distriktspolitikk. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet vi har, og den bidrar til flere titalls milliarder kroner i skattelette for næringslivet i distriktene hvert eneste år. Jeg må si at jeg ble litt overrasket over at Høyres finanspolitiske talskvinne ikke umiddelbart kunne si at hun støttet en sånn type avgift, for den avgiften er antakeligvis det aller, aller viktigste tiltaket vi har i norsk distriktspolitikk. Det regjeringen nå gjør, er at vi utvider dette lerretet med differensiering, og så reduserer vi barnehageprisen, der prisen settes mest ned i distriktene. Det vil gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å flytte ut, og i høstens budsjett foreslår vi også å gi muligheten til sletting av studielån i distriktene – det er også et kraftfullt virkemiddel for å sikre arbeidskraft i distriktene, og det er virkelig noe distriktene har stor bruk for.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet er i det hele tatt opptatt av å utjamne forskjeller sosialt og geografisk. Det er vårt hovedprosjekt. Og etter denne debatten kan vi alle fall fastslå at det ikke er opposisjonspartienes hovedprosjekt. For forskjellene på partiene kommer tydelig fram når høyresiden i sine budsjettalternativer raserer nær sagt alt som handler om distriktstiltak, enten det gjelder sletting av studiegjeld, gratis ferje eller å kutte sterkt i en inngått avtale mellom en hel næring og staten, nemlig i jordbruket. Der denne regjeringen arbeider for å minske forskjellene mellom folk og landsdeler, virker det nesten som om høyresiden har en slags latter og litt forakt til overs for distriktspolitikken.

Å trygge Norge er viktigere enn noen gang. Derfor er Senterpartiet glad for den sterke forsvarssatsingen som vi ser i neste års statsbudsjett. Senterpartiet har helt siden 2014 ment at Norge må oppfylle NATOs mål om 2 pst. til Forsvaret, og nå skjer det endelig. Forsvarsbudsjettet neste år bli 110 mrd. kr, en økning på 15,5 mrd. kr. Samlet har Stortinget forpliktet seg til å trappe opp Forsvaret kraftig de neste tolv årene. Det er kanskje det forliket som Stortinget skal være mest fornøyd med når denne stortingsperioden er over.

Partiene på Stortinget er også omforent om en bevilgning til Nansen-programmet på minst 35 mrd. kr neste år. De ulike partiene kan ha ulike forslag til bevilgninger på dette området, men fra Senterpartiets side har jeg lyst til å understreke hvor stor verdi det har at vi samler oss om noen felles holdninger til grunntanken i dette programmet, og også om hvordan pengene skal fordeles. For Nansen-programmet slutter ikke neste år. Nansen-programmet varer i alle fall fram til 2030. I et sånt langsiktig løp vet vi ikke helt hva som ligger foran oss, og da er det en stor og viktig verdi at partiene på Stortinget klarer å samle seg om rammene og prinsippene bak programmet.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: I forrige uke hadde jeg gleden av å møte teknologiselskapet Tibber, som har hovedkontor i Førde, der også en av gründerne bor. Tibber er et vekstselskap som har klart å hente 1,6 mrd. kr i risikokapital, der en stor andel er hentet helt fra Silicon Valley. Selskapet har nå kontorer i Sverige, Tyskland og Nederland, og Norge utgjør en stadig mindre andel av omsetningen og også antall ansatte. Selskapet vokser raskt, men som mange vekstselskaper, taper de penger.

Et naturlig neste steg for Tibber ville vært børsnotering. Da skyter gründerens formuesverdi i taket og skatteregningen likeså. Hvis han blir boende i Norge, må han selge seg ned i selskapet for å betale skatt, og da risikerer han også å miste kontrollen med selskapet. Hvis gründeren flytter fra Førde, er det ikke like naturlig for Tibber å satse på Førde fremover. Senterpartiet i regjering har nesten doblet skatten på arbeidende kapital siden de kom i regjering. Er representanten enig i at det skaper utfordringer for vekstbedrifter som Tibber?

Marit Arnstad (Sp) []: Som representant ser jeg jo at Senterpartiet og Høyre har helt ulik betoning når det gjelder skattepolitikk. Senterpartiet er opptatt av skattene til folk som har lave og middels inntekter. Vi er opptatt av å ha en lav og forutsigbar selskapsskatt. Det eneste Høyre snakker om, er formuesskatt og muligens exit-skatt. Vi er opptatt av å ha et lavt avgiftsnivå. Høyre øker avgiftene helt enormt i sitt budsjett. Vi regnet det iallfall sammen til rundt 5 mrd. kr i avgiftsøkninger som rammer veldig usosialt. Det er klart at vi har et helt ulikt syn på skattepolitikken, og ja, jeg forsvarer den formuesskatten vi har, og jeg forsvarer også exit-skatten. Jeg mener vi kan gjøre forbedringer i formuesskatten, bl.a. ved å øke bunnfradraget og antakelig også andre ting, men jeg forsvarer de to skatteformene.

Nikolai Astrup (H) []: Nå ga vel Høyre i sitt alternative budsjett åtte ganger så store lettelser til folk med lave og middels inntekter som det Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde i sitt forslag til statsbudsjett, så den kritikken faller på sin egen urimelighet.

Selv om representanten forsvarer formuesskatten – det forventer jeg jo, når man ikke bare har beholdt den, men også øker den betydelig, med store utfordringer for mange bedrifter – så var mitt spørsmål om representanten likevel kan si seg enig i at det kan skape utfordringer for vekstbedrifter som Tibber, eller har vi kommet dit i det politiske ordskiftet hvor det ikke er mulig å se ting fra to sider selv om man har landet på den ene siden?

Marit Arnstad (Sp) []: Akkurat utfordringen om å se ting fra to sider skulle jeg kanskje ha sendt rett tilbake til representanten Astrup, for det tror jeg han på en måte kunne hatt godt av også.

Det er klart det er ulike måter å se formuesskatten på, og arbeidende kapital har vi diskutert i årevis og prøvd å finne metoder og muligheter for. Vi har prøvd og sett på om det er mulig å skjerme bare driftsmidler og om aksjer skal være med eller ikke. Det har vi gjort i årevis uten å klare å finne fram til en god ordning. Det er det klart at heller ikke Høyre gjorde i de åtte årene de satt med makten. Resultatet var at de i stedet valgte å ta ned satsen, mens vi i våre forslag har prøvd å øke bunnfradraget. Sjølsagt ser man at det kan være mulig å gjøre endringer, men det har vært veldig vanskelig å foreta nettopp de skillene som Høyre nå veldig suverent sier at de skal klare å gjennomføre i neste periode.

Nikolai Astrup (H) []: Da vi satt i regjering, halverte vi den effektive satsen på arbeidende kapital på formuesskatt, og siden har den blitt nesten doblet under denne regjeringen. La meg stille spørsmålet på en annen måte: Vil representanten mene at det er et utslag av vellykket distriktspolitikk hvis en børsnotering av Tibber, som er et fantastisk spennende vekstselskap i Førde, medfører at Tibber flytter fra Førde og isteden opererer fra Sverige?

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg ønsker sjølsagt at alle selskap som etablerer seg i Førde, også skal vokse og utvikle seg i Førde, så det vil jeg jo ikke se veldig bra på. Men jeg vil ikke ønske at vi skulle endret hele den norske skattepolitikken av den grunn, og jeg mener det er vanskelig å gjøre de endringene som representanten peker på, knyttet til formuesskatten. Det er også et problem at man da skaper altfor mange nullskattytere i systemet. Vi har heller lagt vekt på at det er selskapsskatten – som er den store skatten på overskudd, og som også bidrar til at man kan øke investeringene – som må holdes på et lavt og stabilt nivå, og som er forutsigbart for bedriften.

Jeg vil påpeke at distriktspolitikk bestandig handler om en hel rekke ting, og det tror jeg Høyre av og til har litt vanskelig for å forstå.

Nikolai Astrup (H) []: Vi har ikke noen problemer med å forstå at distriktspolitikk handler om en hel rekke ting, vi mener bare at det handler om en del andre ting enn det Senterpartiet mener det handler om. Vi er kanskje mer på lag med Senterungdommen, som jo har programfestet at de ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, nettopp fordi de ser at det rammer små og mellomstore bedrifter i distriktene veldig hardt.

Jeg vet ikke om vi kom så veldig langt i å få representanten til å innrømme at det også kan være utfordringer med den skatten for vekstbedrifter som Tibber, som i dette tilfellet er basert i Førde, men jeg skal forsikre representanten om at dersom vi får et solid borgerlig flertall, kommer vi til å gjøre noe med denne skatten, slik at Tibber kan vokse ut fra Norge istedenfor at vi ser dem emigrere til Sverige. Vi ønsker selvsagt også lave og stabile nivåer når det kommer til selskapsskatten for virksomheter, men spørsmålet er: Ønsker vi at bedrifter som dette, som er vekstselskaper, skal etablere seg i andre land, eller ønsker vi at de skal vokse ut fra Norge? Og ser representanten at rammevilkår, også skatt, da har en betydning?

Marit Arnstad (Sp) []: Sjølsagt ser jeg at skatt og rammevilkår har betydning, og derfor mener også regjeringa at man skal holde selskapsskatten på et lavt og stabilt nivå, og ikke drive å spekulere i å øke selskapsskatten for bedriftene rundt omkring i landet, slik Høyre nå gjør. Vi mener også at man skal fastholde den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er en skattelette i milliardklassen, nettopp for næringslivet i distriktene. Vi mener også at den skal være forutsigbar overfor det store distriktsnæringslivet og ikke bryte inngåtte avtaler som staten har inngått med én næring, jordbruket, og dermed også den største fastlandsindustrien vi har, nemlig næringsmiddelindustrien. Høyre driver og barberer det i sitt alternative budsjett, og det må jeg si er både uheldig og veldig pussig at Høyre velger å gjøre.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg fortsetter litt på skatt og distriktene. Det som overrasker meg veldig med Senterpartiet, som jeg opplever er veldig opptatt av det norske, er at Senterpartiet synes det er greit at utenlandske eiere skal forfordeles mens norske eiere skal betale formuesskatt. Spesielt er jo det viktig med tanke på distriktene, for det lokale private eierskapet er stort sett et distriktsfenomen, mens utlendingene er mye større i min region, som er Oslo og Akershus.

Hvorfor mener Senterpartiet og representanten Arnstad at det er riktig? Selskapsskatten er lik for alle, men akkurat formuesskatten rammer bare dem som er norske, ikke de utenlandske.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er en skillelinje mellom oss og høyresida at høyresida er veldig opptatt av eierbeskatning, og vi er mer opptatt av selskapsbeskatningen. Slik er det jo. Jeg mener fortsatt at det er selskapsbeskatningen som er det viktigste også for bedrifter i distriktene, og at det er der man er nødt til å ha et stabilt og forutsigbart skattenivå.

Mens jeg er inne på det med forutsigbarhet og stabilitet: Fremskrittspartiet kutter vel enda mer i en inngått avtale mellom en næring og staten enn det Høyre gjør. Jeg tror Høyre kutter 1,7 mrd. kr, mens Fremskrittspartiet kutter 3,4 mrd. kr. Det er veldig mange sjølstendig næringsdrivende utover i landet som vil bli meget hardt rammet av et slikt kutt fra Fremskrittspartiets side.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er helt riktig, det representanten Arnstad sa på tampen. Vi reverserer tilbake til 2023-nivå når det gjelder støtten til landbruket.

Litt tilbake til skatt: Jeg får ikke helt tak i hvorfor Senterpartiet mener det er riktig å forskjellsbehandle utenlandske og norske eiere i Norge. Selskapsskatten er lik for alle, og vi er helt enige om at det er riktig å ha et lavt nivå på selskapsskatten og skape forutsigbarhet. Likevel: Hvorfor skal det være slik at utenlandske eiere i realiteten får et konkurransefortrinn i Norge fremfor de norske, og spesielt de norske private som er lokalt forankret? Det er litt vanskelig å skjønne logikken i det resonnementet. Utgangspunktet er jo også at selskapsskatten betales uavhengig av om man er utenlandsk eller norsk, men formuesskatten – den er særnorsk.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er en avveiing mellom ulike typer beskatning. Slik er det. Når det gjelder formuesskatten, er det sider ved den som ikke er heldige. Derfor har vi også ønsket at man skal ha økt bunnfradrag. Jeg ser også diskusjonen om arbeidende kapital, men jeg ser det som vanskelig å finne noen gode løsninger på den diskusjonen. Iallfall fant man ikke det i den forrige perioden da dere satt i regjering.

Det er også slik at om man ikke hadde formuesskatt i Norge, ville man også hatt en rekke nye nullskatteytere i Norge, rett og slett. I den balanserte beskatningen man bør ha av norsk næringsliv, mener jeg at man skal ha stabilitet og forutsigbarhet, men også bidra til at alle bidrar med sitt i skattesystemet.

André N. Skjelstad (V) []: Avslutningsvis over til et litt annet tema: Senterpartiet gikk for godt og vel tre år siden til valg på at det skulle skinne av kommuneøkonomien. Det var ingen begrensninger på hva som var lovet – bedre tjenester nær folk – men bare siden fjoråret har antallet kommuner på ROBEK-listen nær doblet seg, fra 12 til 23. Da er det nærliggende å se fra vårt valgdistrikt at veldig mange kommuner sliter med å få sammen budsjettene. I disse dager gjør de det. Selv om det ble gitt mer penger og lovet det i salderingen og mer til, er det veldig mange som sliter.

Da er mitt spørsmål: Med tanke på lovnadene for godt og vel tre år siden kontra nåsituasjonen, hva har feilet for Senterpartiet på deres regjeringskontor?

Marit Arnstad (Sp) []: Vi har vært gjennom en veldig krevende periode. Prisstigningen var på det høyeste 7,6 pst. I 2023 ble renten økt 13 ganger. Debatten vi har i salen i dag, må ta høyde for den perioden vi faktisk har vært gjennom. Den perioden merker alle sektorer i det norske samfunnet. Det merker også norske kommuner. Mange av de norske kommunene har f.eks. stor gjeld og merker renteøkningene veldig godt.

Det er klart det er en stor utfordring, men det er også en av de utfordringene regjeringen virkelig har prøv å ta tak i, både ved å prøve å gi mer til sykehusene og i høst også ved å bidra til den største økningen i overføringer til kommunesektoren jeg tror vi har sett i nyere tid. Etter forliket med SV blir det til sammen 12,8 mrd. kr i økning til kommunesektoren fra 2024 til 2025. Vi gjør det vi kan for å avhjelpe en vanskelig virkelighet for kommunene når renten har gått opp de to siste årene på den måten den har gjort.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er mye personfokus i norsk politikk nå, men for Fremskrittspartiet er ikke problemet hvem som til enhver tid sitter som statsminister eller statsråd på ulike felt – selv om det hadde vært en fordel at finansministeren kunne regne. Problemet er politikken denne regjeringen fører, som gir folk og bedrifter mindre frihet og trygghet.

Jeg har tidligere snakket om dette med norskesyken, det faktum at vi bruker enormt med penger. Vi bruker enormt med oljepenger, og vi har et av de høyeste skatte- og avgiftsnivåene i hele OECD. Tilbake får mange mangelfulle og middelmådige tjenester. Jeg tror at det er denne sammenhengen som gjør at veldig mange nå har fått nok.

Det øses ut penger på mange områder som aldri var en del av den norske velferdsmodellen. På innvandring skal det neste år brukes over 30 mrd. kr – over 30 mrd. kr! På bistand har vi passert 50 mrd. kr, og senest denne uken kom det en rapport som nok en gang påpeker den store risikoen for korrupsjon, og hvor vanskelig det er faktisk å passe på at disse pengene kommer fram dit de skal.

Det øses ut penger på klimasubsidier. Bare det er snakk om grønne prosjekt, ser det ut til at alt av både fornuft og – jeg skulle til å si – regnestykker virker å være underordnet det hele. Det er 35 mrd. kr til havvind, det er batterifabrikker, det er karbonfangst og -lagring. Pengene renner ut. Dette skjer samtidig som folk der ute ser at nærskolen forsvinner, den legges ned – som i Lom, der elever, foreldre og besteforeldre er fortvilte fordi det vil få store konsekvenser for barna.

Innenfor helse står nå flere hundre plasser i fare innenfor rusomsorg, og når det gjelder eldreomsorg, sitter det folk rundt omkring i hele dette landet som ikke får den hjelpen de trenger, og som fortvilt venter på å få komme seg inn på et sykehjem, for å føle seg trygg.

Folk har fått dårligere råd. En familie med to voksne og to barn bruker nå over 40 000 kr mer i året på mat enn det de gjorde for bare tre år siden, i tillegg til strøm og rente. Helsekøene øker, det er 270 000 mennesker i kø, og kriminaliteten har vært på feil kurs i flere år før regjeringen begynte å ta dette her lite grann på alvor.

Fremskrittspartiets alternativ er en ny kurs for Norge. Det er å stoppe denne storstilte sløsingen på mange områder som aldri var en del av vår velferdsmodell, og begynne å prioritere det som er kjerneoppgavene. Det er å sikre mer økonomisk handlefrihet for folk, og det er å ta tryggheten tilbake, enten det er snakk om syke folk, på gatene våre, eller eldre som sitter redde hjemme uten å få den hjelpen de trenger.

Det er derfor vi opprioriterer helse og eldreomsorg. Det er derfor vi styrker politi og domstoler – for at politiet skal jobbe mer forebyggende, men også for at vi skal få flere ut til å kunne ta hånd om dem som er kriminelle, både over og under den kriminelle lavalderen. Det må få en konsekvens ikke å oppføre seg over tid og begå alvorlig kriminalitet.

Det handler om å bygge landet. Under denne regjeringen har det dessverre stilnet med hensyn til veiutbygging og infrastruktur, som er så viktig både for næringsliv og for folk. Det handler om å redusere skatter og avgifter, som vi mener trengs for vanlige folk.

I Sverige har de redusert drivstoffavgiftene. I Norge, der vi tjener enorme summer på olje og gass, øker avgiftene med Senterpartiet i regjering. Vi mener vi bør halvere matmomsen. Vi bør sette ned skattene for vanlige folk. Vi bør sikre at de norske bedriftseierne som skaper verdier i Norge, får beholde mer av disse pengene i bedriftene til å skape arbeidsplasser. De stikker det ikke i foret, de bruker det på å reinvestere og skape flere arbeidsplasser.

Det er på tide å stanse sløsingen og prioritere det viktigste først: å sikre trygghet og frihet for folk.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Truls Vasvik (A) []: Fremskrittspartiet kutter 57 mill. kr til heroinassistert behandling i sitt alternative budsjett. Prøveprosjektet er et prosjekt der heroin administreres i kontrollerte former til mennesker med tung og langvarig opiodavhengighet og en vanskelig tilgjengelig pasientgruppe hvor annen behandling ikke fører fram. SERAF har evaluert prosjektet og konkluderer med positive effekter for helse, stabilitet, livskvalitet, verdighet og betraktelig redusert risiko for overdose. For mange har det også åpnet for annen behandling og rehabilitering og kontakt med familie, altså et verdig liv.

Da er det interessant å merke seg hvordan Fremskrittspartiet velger å fjerne en vellykket behandling med et pennestrøk. Det tilsynelatende bankende hjertet til Fremskrittspartiet ser ikke ut til å banke like hardt når det gjelder ruspasienter.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor ønsker ikke Fremskrittspartiet bedret livskvalitet og redusert risiko for overdoser til noen av landets aller mest sårbare pasienter? Eller sagt på norsk: Hvorfor går Fremskrittspartiet aktivt inn for å være kjipest mulig mot noen av dem som har det verst her i landet?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg synes det er ganske freidig at Arbeiderpartiet, som har stått i front for at det skal legges ned hundrevis av behandlingsplasser i rus og psykiatri – nå skal de riktignok ut på et nytt anbud, men det er snakk om hundrevis av plasser – begynner å snakke om Fremskrittspartiet.

Vi ønsker ikke å dele ut gratis heroin fra staten. Vi mener det er feil vei å gå. I stedet for å dele ut heroin ønsker vi å gi behandling. Det er her Arbeiderpartiet på sin vakt har sørget for at det er lagt ned flere institusjoner som gjennom mange tiår har hjulpet syke mennesker til å komme seg ut av rushelvetet. Disse plassene er borte, og flere kan altså stå for tur.

Fremskrittspartiet vil hjelpe, men ikke med heroin. Vi vil hjelpe med behandlingsplasser, og da må Arbeiderpartiet snarest sørge for at de ikke blir lagt ned. Vi vet at mange nå står i fare, både Renåvangen og andre som har hjulpet mennesker i mange, mange år.

Truls Vasvik (A) []: Dessverre er det ikke noe nytt å se at ting som er forskningsbasert og funker, ikke lyttes til av Fremskrittspartiet. Det kan jo sies at det er lagt til 200 mill. kr ekstra til TSB-plasser i Helse Sør-Øst, og faktisk er det 30 dagers ventetid innenfor denne sektoren, noe som er lavest i helsetjenestene våre.

SERAF konkluderte også med en tydelig nedgang i kriminalitet blant deltakerne i programmet. Mange i denne gruppen har som kjent tidligere vært avhengige av å begå kriminalitet for å finansiere kjøp av heroin på gata. Blant deltakerne i programmet var det 12 måneder etter behandlingsstart en reduksjon på 65 pst. i vinningskriminalitet og på 31 pst. i narkotikarelatert kriminalitet. Mitt spørsmål er: Hvorfor fortsetter Fremskrittspartiet å komme med forslag som vil øke kriminaliteten i Norge og bidra til svenske tilstander?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet foreslår å bruke 200 mill. kr mer på å hjelpe syke mennesker til å få hjelp. Fremskrittspartiet sier nei til å legge ned Renåvangen, Tyrilistiftelsen og andre typer tilbud som vi vet folk har hatt glede av, og der flere kunne fått hjelp ut av rushelvetet. Vi sier også nei til heroinassistert behandling. Vi mener det er feil vei å gå, og at vi heller skal sørge for flere behandlingsplasser – til f.eks. Marius. Jeg fikk mail fra faren hans – det har også helseministeren gjort – som er totalt fortvilet fordi sønnen var på et tilbud i Trøndelag som var en del av fritt behandlingsvalg-tilbudet, og som ble stoppet nå. Nå er han i store problemer på grunn av dette. Han var på rett vei til å kunne komme seg ut av det, men ble altså kastet ut på grunn av Arbeiderpartiets ideologiske overbevisning.

Hvorfor er det viktigere for Arbeiderpartiet at private ikke får bidra i fritt behandlingsvalg, enn å sørge for at folk blir friske?

Truls Vasvik (A) []: Som nevnt er det innenfor dette området av helsetjenestene våre at det er de korteste ventetidene. Det er ganske fascinerende. Men det er noe jeg ikke skjønner: Vi bruker millioner av kroner på forskning og på å se om prosjektene våre fungerer, og når vi ser at noe fungerer, kan vi likevel ikke gjøre det, på grunn av politisk ideologi fra Fremskrittspartiets side – man har hørt om et eller annet annet.

Vi vil også øke bevilgningene til tverrfaglig spesialisert rusbehandling – vi gjør det med 200 mill. kr. – men vi vil ha begge deler. Når vi nå vet at dette prøveprosjektet fører til en reduksjon i vinningskriminaliteten på 65 pst. og en reduksjon i narkotikarelatert kriminalitet på 31 pst., hvorfor bruker man politisk ideologi og skylapper og lar være å høre på forskningen og støtte dette prosjekt, og i stedet tar bort – med et pennestrøk – et mye mer verdig liv for folk? Noen tror det er lurt, selv om forskningen sier noe annet.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at det ikke er den norske stats oppgave å dele ut heroin. Det er den norske stats oppgave å hjelpe dem som har et problem. Vi mener det er viktig at alle de behandlingsplassene som nå står i fare, og som Arbeiderpartiet ønsker å legge ned, fortsatt kan brukes. Vi mener også at det er et poeng å få ned ventelistene. Jeg hører at man sier at ventelistene på rusfeltet har gått ned, men det står mange fortvilte personer med rus- og psykiatriutfordringer i kø. Folk dør, de får ikke den hjelpen de trenger. Det er det Fremskrittspartiet ønsker å løse.

Det viktigste er å ha gode og varierte behandlingstilbud, for det som passer for én person, passer ikke nødvendigvis for en annen. Dessverre ser vi nå at Arbeiderpartiet lar helseforetakene få diktere alt, uten innblanding. De ønsker å gjøre mest mulig selv, og de ønsker å si opp kontrakter med fantastisk flotte institusjoner, som har hjulpet mange mennesker ut av rus. Det synes jeg er trist.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Representanten Listhaug var høy og mørk da hun 33 dager etter vedtaket om skolenedleggelser i Innlandet besøkte Lom i Nord-Gudbrandsdalen, og etterpå har hun ofte snakket om Lom – også nå. Men denne debatten startet ikke nylig. Hvor har Listhaug vært de siste årene? Hvor var Listhaug da Fremskrittspartiet i Innlandet ignorerte flertallet i folkeavstemningen om å dele gigantfylket i 2022? 79 pst. i Lom stemte for deling, 81 pst. i Skjåk, men det ble ignorert av Fremskrittspartiet. Hvor var Listhaug da Fremskrittspartiet gikk til valg på såkalt fritt skolevalg, som kunne gitt samme utfall med tanke på skolenedleggelser? Det tok Listhaug én måned å ta turen til Lom. Svarene på disse spørsmålene kan vi vel ta senere, men spørsmålene nå er:

Hva mener egentlig Fremskrittspartiet? Bør vi ivareta desentralisert skolestruktur, eller er såkalt fritt skolevalg det som betyr noe, noe som vil kunne gi nye runder med skolestruktur og skolenedleggelser?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det aller beste vi kan gjøre, er å legge ned hele fylkeskommunen. Det er ingen som kommer til å savne den, kanskje bortsett fra noen politikere som er der. Da kan vi gi de oppgavene til kommunene, sånn at de kan drive disse skolene og se tilbudet i sammenheng med resten av det skoletilbudet som er i kommunen.

Det må jo smerte Senterpartiet at man på deres vakt snakker om distrikt, og at man skal sette inn tiltak for distriktene, og så ser man at det rund baut – og da hjelper det ikke hvem som styrer kommunene, for dette skjer i alle slags kommuner – legges ned skoler og sykehjem, og det kuttes i eldreomsorgstjenester. Det må smerte – jeg skjønner det. Jeg skjønner også at det sikkert smertet at jeg tok meg en tur til Lom også, men de ser jo virkningen av Senterpartiets politikk i praksis, så jeg tror ikke dere greier å lure velgerne.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg anbefaler alle som er til stede her i salen i dag, å ta seg en tur til Lom. Jeg er der ofte, og det er en flott plass. Sannheten er at Fremskrittspartiets politikk bidrar til flere skolenedleggelser, ikke færre. Fremskrittspartiets utspill – representanten Listhaug sa det også her nettopp – om å legge ned fylkeskommunene, og at de vil ha massive kommunesammenslåinger, vil bare skape problemer for dem som bor i distriktene, for det blir større avstand til dem som styrer. Høyre og Venstre, som Fremskrittspartiet vil samarbeide med, kutter bl.a. grunnskoletilskuddet i sine alternative statsbudsjett. Fremskrittspartiet vil at marked og kjøttvekt skal avgjøre, slik at de største tettstedene med flest innbyggere vinner fram. Fritt skolevalg er oppskriften på sentralisering og skolenedleggelser. Man må ikke være rakettforsker for å forstå det.

Kan representanten Listhaug svare på om Fremskrittspartiet støtter en nærskolestruktur, som sikrer at det er videregående skoler i hele landet, eller er såkalt fritt skolevalg viktigere enn nærskoler?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Selvsagt er fritt skolevalg viktig. Det handler om frihet for elevene til selv å bestemme hvor de skal gå på skole. Jeg er for øvrig helt enig i at Lom er kjempeflott.

Fremskrittspartiet har en politikk for at man skal få lov til å opprette f.eks. friskoler lettere enn man kan i dag. Det er jo det man ønsker i Lom nå. De ønsker å søke om å etablere en friskole, noe som, med denne regjeringens regelverk, vil være svært krevende å få til. Derfor sier befolkningen i Lom at de håper på et regjeringsskifte neste år, sånn at man kan få inn en regjering som vil legge til rette for det.

Det er ikke bare i Lom vi har sett at når lokalpolitikere legger ned skoler, kommer det private aktører og overtar driften av skolene, og så kan disse bygdene og grendene fortsette driften. Det skjer i hele Norge. Det er en politikk som Fremskrittspartiet sier ja til, men som Senterpartiet sier nei til, fordi man ikke ønsker private skoler. Man ønsker å gjøre det vanskeligere. Dermed rammer man Bygde-Norge – hilsen Senterpartiet.

Christian Torset (SV) []: Fremskrittspartiet kutter flere milliarder kroner i kulturbudsjettet. De siste 1 000 årene har den norske kulturen og kunsten vi har blitt overlevert fra tidligere tider, ofte vært bestilt og betalt av den tidens myndigheter, enten det har vært høvdinger, konger, Kirken eller, som i dag, Stortinget. Disse myndighetene har lønnet og gitt arbeidsforhold til skalder, malere, forfattere, arkitekter, musikere osv. fordi de var stolte og ville vise framtidige generasjoner hvor flott landet vårt er. Faktum er at vi ville ha stått uten mange av de aller fremste eksemplene på norsk kultur og kunst hvis datidens myndigheter også hadde valgt å stryke i kulturbudsjettene, slik som Fremskrittspartiet gjør.

Med det som bakgrunn lurer jeg på følgende: Skjemmes Fremskrittspartiet over dagens norske kultur, siden partiet går så hardt inn for å hindre at framtidige generasjoner skal få se den?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er fantastisk masse flott norsk kultur, for så vidt også natur. Begge deler er fantastisk, men vi har mange utfordringer i samfunnet i dag. Det er eldre mennesker som ikke får den hjelpen de trenger. Det står 3 000 eldre i sykehjemskø. Det sitter redde eldre hjemme som ikke får den hjelpen de trenger. Det er mange i skolene våre som ikke lærer det de skal, og som har utfordringer. Mange ender opp som unge uføre. Det er en utfordring med kriminalitet. Mange av disse basistjenestene er under sterkt press. Da sier Fremskrittspartiet at vi må faktisk omprioritere litt av de pengene som går til kultur, for å dekke disse grunnleggende tjenestene. Det er en prioritering. Politikere i andre partier sier ofte at man ikke skal sette ting opp mot hverandre, men det er jo det som er politikk, det er det som er å prioritere – og det tør Fremskrittspartiet å gjøre.

Christian Torset (SV) []: Ja, vi kan fastslå at med Fremskrittspartiets politikk ville vi ikke hatt Nidarosdomen eller Egil Skallagrimsons verker til dagens ungdom. Vi hadde ikke hatt mye av den kulturen vi i dag har, hvis man i fortiden hadde gjort som Fremskrittspartiet vil gjøre i dag.

Det er også andre kutt som bekymrer meg. Fremskrittspartiet kutter nemlig omtrent alle midlene som bidrar til at samisk og kvensk kultur og språk skal overleve. Sannhets- og forsoningskommisjonen har ettertrykkelig slått fast at samer og kvener i hundrevis av år har blitt undertrykt og utsatt for aggressiv fornorsking.

Mener Fremskrittspartiet at samisk og kvensk kultur og språk er like mye verdt som norsk kultur og språk? Hvordan vil partiet bidra til at de skal overleve?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er selvsagt viktig at de overlever, men vi mener at vi kan bruke mindre penger på det. Vi mener også at det er feil prioritering å ha et eget sameting. Derfor ønsker vi å legge det ned og bruke pengene på andre ting.

Når det gjelder Nidarosdomen, så står den der flott i dag. Hvis man ser på hva vi gjorde i den perioden vi hadde en hånd på rattet, er det i hvert fall ingen tvil om at det da ble bygd mer vei og infrastruktur – som kommer til å stå i lang tid framover – enn under denne regjeringen. Det å bygge landet er viktig, og det å tenke langsiktig er viktig. Det er noe av det som er problemet i politikken – det blir veldig kortsiktig tenkning. Det som er Fremskrittspartiets kjerne, er at man skal overlate dette landet i bedre stand til neste generasjon. Derfor må vi stoppe sløsingen, begynne å prioritere, bygge landet og prioritere kjerneoppgavene.

Grunde Almeland (V) []: I sitt alternative statsbudsjett går Fremskrittspartiet drastisk og selektivt til verks når det gjelder å kutte i offentlige bidrag til omstilling av norsk næringsliv og innovasjon. Én ting er at Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Investinor og Nysnø, en helt annen ting er at Fremskrittspartiet foreslår å kutte alle bevilgninger til Langskip, altså CO2-håndtering og -lagring. Ja, vi har hørt Fremskrittspartiet snakke om unødige grønne subsidier på inn- og utpust denne høsten, men en slik politikk vil også ha konsekvenser og er dessuten ikke gjennomførbar. Det er inngått kontrakter med forpliktelser som staten uansett må betale for i 2025, enten Fremskrittspartiet vil det eller ikke. I tillegg vil Fremskrittspartiets kutt medføre at halvferdige og ferdige prosjekter stoppes opp og legges ned, og at folk må sies opp, bl.a. i Brevik i Porsgrunn eller i Øygarden, hvor Fremskrittspartiet har varaordførere.

Mine spørsmål til Sylvi Listhaug er følgende: Hvorfor foreslår Fremskrittspartiet å kutte 2,1 mrd. kr når det ikke er realisme i det kuttet, og er Fremskrittspartiets varaordførere i Porsgrunn og Øygarden enig i at disse arbeidsplassene bør legges ned?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Vi gjør det som er best for Norge, og det er å stoppe sløsingen på store grønne prosjekt, der politikerne i denne salen i for lang tid har drevet med gambling av skattebetalernes penger. Nå ser vi et stort bygg i Mo i Rana som egentlig er et monument over den feilslåtte politikken der man har gitt flere hundrede millioner kroner i lån og sitter igjen med denne lagerhallen. Man sitter igjen med folk som har beriket seg bl.a. på disse pengene for så å stikke ut av landet.

Den neste diskusjonen er om Morrow Batteries skal få 1,5 mrd. kr. Det er godt mulig at Venstre synes det er en god idé, men Fremskrittspartiet synes det ikke. Vi må stoppe mens leken er god, før vi sløser vekk enda mer penger. I vår verden er det sånn at det ikke er politikerne som velger vinnere, det er ikke vi som skal diktere hvem som skal drive med næringsutvikling. Vi ønsker å la næringslivet beholde mer av egne penger gjennom lavere skatter og avgifter, og så er det de som har greie på det, som skal foreta investeringene.

Grunde Almeland (V) []: Det er altså sånn at verdens første anlegg for fangst og lagring av CO2, Northern Lights, har inngått kommersielle avtaler med bedrifter i både Danmark og Nederland om lagring av CO2, og de skal ta imot 800 000 tonn CO2 fra Nederland i løpet av 2025. Dette er et eksempel på en helt konkret forpliktelse, som uansett er en regning som må betales i 2025. Så når Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett med et pennestrøk bare stryker dette, sier det egentlig bare én ting om Fremskrittspartiets budsjett, og det er at det ikke er gjennomførbart, det er ikke realistisk.

Spørsmålene mine til representanten Listhaug er: Hvorfor i alle dager presenterer Fremskrittspartiet et budsjett som ikke er mulig å gjennomføre? Er det rett og slett fordi man er så overbevist om sin egen ideologi på dette området at man ikke engang velger å presentere et realistisk budsjett? Og igjen: Er Fremskrittspartiets varaordførere enig med Listhaug i at det er riktig å kutte arbeidsplasser i de kommunene?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Som sagt: Vi kutter der fordi vi mener det er riktig å kutte der. Vi støtter ikke dette prosjektet i form av statlige kroner. Vi er positive til CO2-fangst og -lagring, men problemet er at dette prosjektet innebærer en prislapp for norske skattebetalere på over 20 mrd. kr. Når vi samtidig vet at det sitter mange tusen eldre hjemme som ikke får sykehjemsplass – de har vedtak om det, men de får ikke sykehjemsplass – mener jeg det er et bilde på hvilke prioriteringer flertallet i denne salen har. De prioriterer å gamble med skattebetalernes penger istedenfor å ta hånd om kjerneoppgavene som vi har forpliktet oss til å gjøre sammen, nemlig at de som jobber et langt liv og betaler skatt, skal få hjelp den dagen de trenger det. Vi greier altså ikke å levere det siste, verdige tjenester, til mange. Selv om mange får mye bra, er det mange som opplever det sånn. Det kan Venstre gjerne synes være greit, men det gjør ikke Fremskrittspartiet, og det er derfor vi viser tydelig hvilke prioriteringer vi ønsker å gjøre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kirsti Bergstø (SV) []: Etter at budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV ble kjent på søndag, har det strømmet på med gratulasjoner og jubelrop fra både innland og utland.

Vi stoppet planene for mineralutvinning på havbunnen. Det var ikke bare viktig for å hindre aktivitet i dyphavet mot alle miljøfaglige råd, det gir også en mulighet for alle partier som regner seg selv som miljøpartier, til å skape en allianse der hver og en av oss, og i fellesskap, sier at utvinning av havbunnsmineraler ikke skal skje på vår vakt, eller så lenge vi har påvirkning i et flertall. Sånn har vi klart å hindre oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja og med det la torsken gyte og fiskerne få fiske i fred. Sånn kan vi også klare å hindre mineralutvinning på havbunnen, også for framtiden.

Jeg er stolt av budsjettet vi har samlet oss om, og jeg vil takke regjeringspartiene for godt samarbeid. Vi gjør viktige grep for en grønn og rettferdig omstilling, både for å beholde arbeidsplasser i Norge og for å gjøre industrien konkurransedyktig, og vi sikrer en kompetansereform som trengs for å nå de målene. Vi tar større grep for å ta vare på natur ved å verne skog og myr, som er naturens eget karbonlager, og vi sikrer midler til en renere, friskere og sunnere Oslofjord.

SV fortsetter å drive fram velferdsreformene vi har jobbet på plass budsjett etter budsjett. Vi sørger for at alle til og med 28 år nå skal få billigere tannhelse. Det er 700 000 unge mennesker i landet vårt som har fått billigere tannhelsetjenester med gjennomslagene vi har fått på plass. Målet er å komme enda lenger: at det ikke skal koste mer for noen å gå til tannlegen enn til fastlegen. Smilet skal ikke ha noe klasseskille.

Vi har klart å få på plass ikke bare gratis tid på SFO for første-, andre- og tredjeklassingene, men nå også et kjempeløft for bemanning, både i SFO og i barnehager. Folk som jobber i velferden, trenger flere kollegaer – ikke kutt, sånn som høyresiden foreslår. Å få flere folk i velferden betyr en bedre arbeidshverdag for den enkelte, men også bedre dager for ungene våre.

Nå har vi også tatt nye steg for å sikre barnefamilienes økonomiske trygghet. Vi styrker barnetrygden nok en gang. I sum ser vi at barnetrygden nå er blitt et viktig fundament i familiers økonomiske trygghet. Nå har man en sum som skal gå til brød og bukser til barna våre, uavhengig av hva slags jobb eller helsesituasjon man har, og det vet vi at virker. Vi vet at barnetrygd er det mest effektive enkeltgrepet hvis målet er å bekjempe barnefattigdom, samtidig som det er bra for alle og fullstendig ubyråkratisk.

Jeg er glad for at studentene skal få mer å leve av. Jeg er glad for at vi får økt bostøtten og sikret mennesker som går på arbeidsavklaringspenger og på dagpenger, og jeg er veldig glad for at enslige minstepensjonister endelig får mer å leve av. Tidligere har vi klart å sikre 4 000 kr i økning, nå har vi sikret 6 000 kr i året. Vi har forhandlet på plass 10 000 kr mer i året til sammen for enslige minstepensjonister. Det er summer som betyr mye for mennesker som har lite. Det er en skam når eldre må leve i fattigdom.

Vi har også fortsatt arbeidet for å drive fram en rettferdig og sosial boligpolitikk, ved å styrke Husbanken og sikre 350 flere studentboliger, og på den måten få dempet press og sikret flere en forutsigbar pris på sin bolig.

Jeg er glad for at vi får et budsjett der det tas viktige grep for miljø og fordeling. Vi vet også at det foreligger et forslag fra SV som ville ha gått enda lenger, så jeg vil avslutte med å ta opp forslaget SV har alene.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: I Støre-regjeringens opprinnelige budsjett reduserte de barnetrygden til neste år ved at de videreførte den på samme kronenivå og ikke justerte den i tråd med prisveksten. Dermed la regjeringen opp til – for å bruke Bergstøs ord – færre brød og bukser enn den gjorde året før. Igjen kommer SV regjeringen til unnsetning, og jeg vil også gratulere SV med en ny redningsaksjon – ikke for regjeringens del, men først og fremst på vegne av småbarnsforeldrene.

Representanten Kathy Lie spurte Arbeiderpartiets parlamentariske leder litt tidligere i debatten i dag om det hadde blitt en økning i barnetrygden uten SV. Det svarte representanten Aasrud aldri på. Begynner ikke budsjettpartner SV å bli litt lei av at de til stadighet må rykke inn som forsvareren og ivaretakeren av barnetrygden, og bruke den politiske kapitalen på nettopp det spørsmålet i hver eneste budsjettrunde?

Kirsti Bergstø (SV) []: Alle partier har ulike prioriteringer, og det er veldig tydelig for alle som kan se regjeringens forslag til ulike budsjetter, og som ser resultatet etter at SV har forhandlet, at det å løfte barnetrygden har vært en prioritet for SV. Det gjør vi fordi vi vil trygge økonomien til barnefamiliene, fordi barnetrygden er ubyråkratisk, og fordi den nettopp er så treffsikker, hvis målet er både å bekjempe barnefattigdom og også sikre alle unger et minimumsbeløp for å kunne trygge helt nødvendige utgifter.

Det er stor forskjell på å legge det fram som en redning fra regjeringen. De står for sine løfter, vi lever opp til våre. Dette er en redning for helt nødvendige grep for å styrke folks økonomi, som jeg vet at høyresiden vil forverre, og øke forskjellene. Vi er et flertall som trygger folk, og som sikrer barnefamilier.

Tage Pettersen (H) []: Jeg hadde tenkt å si at jeg var enig med representanten, men det var fram til de siste to setningene, for når det gjelder barnetrygden, er SV og Høyre veldig enige. Solberg-regjeringen var, sammen med samarbeidspartnerne, den første som i flere runder faktisk økte barnetrygden for første gang siden 1996. Vi har også fulgt det opp i alle våre alternative budsjetter etter det.

Høyre prioriterer faktisk i årets budsjett å øke barnetrygden mer i kroner enn det regjeringen og SV nå gjør i sitt forlik, framfor å prioritere billigere barnehage. Det er fordi vi vet – akkurat som SV er inne på – at økt barnetrygd treffer bredt, og at det hjelper dem som har dårligst råd, mest. Høyre prioriterer også i vårt budsjett å gjøre kjernetiden i barnehagen gratis for enda flere ved å heve inntektstaket, og vi reduserer skatten for dem som har lavest inntekt.

Deler SV oppfatningen om at vi kan hjelpe flere barn i fattige familier ved å bruke de store pengene nettopp på virkemidler som økt barnetrygd og reduserte skatter for dem med lavest inntekt, framfor å redusere maksprisen i barnehagen?

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg registrerer at Høyre har en del sosiale grep, men også at de aller største grepene Høyre tar, handler om å gi skattekutt til dem som har mest, og velferdskutt til folk flest. Det er det man gjør når man lover kutt i formuesskatt, som er den aller mest omfordelende skatten vi har i landet vårt. Da blir det mindre til barnehager, ansatte i SFO, velferden og helsetjenestene våre. Vi vet at de aller største pengene går til dem som allerede har de aller største formuene.

Jeg skal absolutt gratulere Kristelig Folkeparti med å ha fått Høyre med på laget for barnetrygd. Det var veldig viktig. Viktigere enn hvem som eier det og driver det fram, er hva det gjør med økonomien til barnefamiliene. Det å ha et fundament som gjør at man kan fortsette på fotballtreningen selv om mamma mister jobben, er et sånt samfunn vi skal ha. Derfor må vi ha sterke fellesskap også i framtiden.

Tage Pettersen (H) []: 3 600 kr i skattelette tror jeg er ganske mye for veldig mange av oss.

Til noen andre som har det vanskelig, nemlig barnevernet i Oslo. De er finansiert over kommunerammen og også underfinansiert sammenlignet med resten av landet. Støre-regjeringen foreslo nylig i nysalderingen å gi en halv milliard ekstra til barnevernet i landet, men glemte Oslo nok en gang. De borgerlige partiene har i våre alternativer lagt inn 54 mill. kr for å kompensere, og i vårt alternative budsjett for neste år setter vi av nesten 74 mill. kr til barnevernet i Oslo, slik at det kompenseres på linje med landet for øvrig.

Dette var også SV opptatt av i tidligere budsjettforhandlinger. Både i budsjettet for 2022 og for 2023 fikk SV inn ekstra penger, men i år er dette tydeligvis ikke prioritert høyt nok i forhandlingene med regjeringen. Hvorfor mener SV at barnevernsbarna i Oslo i 2025 fortjener et dårligere tilbud enn barn som bor andre steder i landet?

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil oppfordre til å lese SVs forslag til budsjett nøyere, for der løfter vi nettopp frie midler til kommunene, men også til barnevernet og Oslo. Jeg vil oppfordre byrådet i Oslo til heller å prioritere velferden til befolkningen og barnevern, fritidsklubber og helsetjenester, i stedet for at de som har dyre boliger, skal få slippe å skatte for det og bidra til fellesskapet.

Jeg vil også gjerne oppfordre til å se på SVs fordeling når det gjelder skattepolitikken, for vår skattepolitikk handler nettopp om å sikre at folk som har lave og middels inntekter, betaler mindre, men også om å sørge for en omfordeling, sånn at de på toppen må bidra noe mer. Det er da vi kan sikre den velferden jeg er helt sikker på at vi deler engasjementet for.

Hans Andreas Limi (FrP) []: I løpet av denne perioden har skatter og avgifter økt med nesten 30 mrd. kr. Dette skatte- og avgiftsløpet har SV støttet hele veien, og de har også kanskje bidratt til å jekke det litt opp i forhold til regjeringens forslag. Spesielt er det skatt på formue og skatt på utbytte som rammer norske eiere, og som har økt veldig mye.

Da er mitt spørsmål egentlig til SV: Føler de nå at de er i mål, eller er det mer å gå på? I så fall: Hvor går smertegrensen for SV når det gjelder skattenivået i Norge?

Kirsti Bergstø (SV) []: SV ønsker en omfordelende skattepolitikk, der folk betaler skatt etter evne og ikke etter vilje. Det er nettopp derfor vi er opptatt av at formuesskatten er noe vi skal ha i landet vårt, fordi det er den mest omfordelende skatten vi har. Så ønsker vi også å gjøre grep i den. Vi foreslår å øke bunnfradraget, men også å skjerpe noe mer på toppen. Det handler rett og slett om at de som har mest, også kan bidra mer. Det så vi veldig tydelig da skattelistene kom. Hvis de som har mest, skal få de største skattekuttene, ja, da blir det mer på absolutt alle oss andre.

Så vil jeg minne om at det går ganske godt i Norge, at det investeres stort i bedriftene, og at det går veldig bra. Ikke minst viser listene over de rikeste i landet vårt at det absolutt går an å bli rik her også.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Nå viser nok tallene en litt annen utvikling enn det representanten refererer til, bl.a. har investeringene i privat fastlandsøkonomi falt betydelig. Men spørsmålet mitt er egentlig om SV ser at det går en grense. For det er jo en del av dem som SV ønsker å ramme veldig hardt ved å øke skattene, som har muligheten til å flytte ut av landet. Noen har gjort det, men det kan fort bli flere. Det vi ser på utviklingen i de kommunene som har mistet mange kapitalsterke til utlandet, er at ulikheten går ned. Men realiteten er jo at de som blir igjen, og som ikke kan flytte, blir fattigere og skatteinntektene til kommunene går ned.

Er dette egentlig en utvikling som SV synes er helt greit, og at den bare skal fortsette og forsterkes?

Kirsti Bergstø (SV) []: En sikker måte å få skatteinntektene til kommunene, er ved å fjerne formuesskatten, slik representanten Limis parti ønsker. For vi vet at det er viktige andeler av den som nettopp går til kommunene. Og så er skatt et spørsmål om fordeling, det er et spørsmål om vi skal ha et samfunn der vi fordeler rettferdig, der vi skatter etter evne og ikke bare etter vilje, og der vi også har sterke fellesskap, sterke fagforeninger og grunnleggende trygghet for folk.

Jeg vil minne om at vi har et mindre omfordelende system helt på toppen enn man har i USA. Selv om det er veldig harde ord som brukes i skattedebatten, er det et godt grunnlag for å gå nærmere inn i tallene, ikke minst for å se at de store skattekuttene betyr mer penger til dem som har aller mest fra før, og det er en politikk for økte forskjeller.

Grunde Almeland (V) []: I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast sin støtte til gratisprinsippet i høyere utdanning, og SV har over tid, sammen med Venstre, vært varme forkjempere for nettopp gratisprinsippet. Det var derfor svært skuffende for Venstre da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett kom med nok en kalddusj for alle vi som er opptatt av tilgjengelig og høyere utdanning. Jeg tror det er mange med meg som også er skuffet over SVs innsats og hadde håpet at SV skulle redde stumpene i forhandlingene.

Dette er ikke første gang den sittende regjeringen har kommet med angrep på gratisprinsippet, faktisk er det flere ganger. Den første spikeren i kisten var da regjeringen og SV innførte betaling for studenter utenfor EØS og Sveits, og nå er altså gravferden komplett, med innføring av gebyr på eksamen for studenter som trenger nytt forsøk på eksamen. SV har gitt sitt godkjentstempel på disse budsjettene, og da er mine spørsmål om SV har glemt gratisprinsippet i forhandlingene, og om SV er fornøyd med at gratisprinsippet gravlegges bit for bit.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil minne representanten om at SV kommer til å stemme primært for sitt alternative budsjettforslag i dag, og så har vi kommet veldig langt når det gjelder økonomien og tryggheten til studentene i forhandlingene. Det å løfte studiestøtten med 10 pst. er ikke noe som er en skuffelse; det er noe som betyr ganske mye, og særlig hvis man ser hva man har fått til tidligere år.

Vårt mål er at man ikke skal være avhengig av hjelp fra foreldrene sine for å kunne studere. Det skal alle kunne gjøre. En gang skal man ut i arbeidslivet, når man er ferdig som student, og da er jeg veldig bekymret for de kuttene i sykelønnsordningen som Venstre går i bresjen for, og som virkelig ikke vil være en økonomisk trygghet for det som er framtidens arbeidstakere. Men i kampen for både lik rett til utdanning og gratisprinsippet står SV og Venstre sammen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det kan sikkert føles litt urettferdig at alle de kritiske spørsmålene kommer etter mange dager med forhandlinger, så jeg kan understreke at jeg har trukket fram noe av det positive, f.eks. barnetrygda, som er blitt økt, så takk for det.

Det som undrer meg litt, er at SV tradisjonelt alltid har vært et skoleparti og løftet det som en viktig sak. Nå ser man at elevers ferdigheter er ganske besynderlige. I går kom TIMSS-undersøkelsen, som måler matte og naturfag, og vi gjør det dårligere. Blant niendeklassingene var nesten halvparten på det laveste nivået i naturfag. Fra tidligere vet vi at vi har gjort det dårlig i PISA-undersøkelsen og i PIRLS. På f.eks. leseglede er vi i bunnen av 65 land. Det vil jeg si er oppsiktsvekkende, så det er tydelig at det må gjøres noe.

Hvorfor prioriterer ikke SV f.eks. økte lærerlønninger og å sette av penger til at kontaktlærerne har mer tid til forberedelse, til å bygge relasjoner og å tilpasse undervisningen, eller trykte lærebøker, som vi vet det er betydelig mangel på på mange skoler? Hva er grunnen til at SV ikke prioriterer skole?

Kirsti Bergstø (SV) []: SV vil ha en praktisk og variert skoledag der unger lærer både med hodet og med hendene, og der man på sikt kan både spise og lære på ulike måter. Vi har også en politikk for å styrke laget rundt eleven, det er veldig viktig.

Det er ikke SVs politikk å gå inn i lønnspolitikken. Det mener vi at er opp til partene, og da trenger man sterke fagforeninger for å stå på kravene i sine kampfellesskap. Derfor vil jeg advare representanten Ropstad mot å samarbeide med eller selv lefle med tanken på å kutte i fagforeningsfradraget, for det vet vi at vil svekke organiseringen og dermed svekke kampkraften til fagbevegelsen. Vil man ha opp lønnen, må man heie på at alle skal organisere seg.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Vi er privilegerte som bor i Norge, et land som er bygd på kristne verdier som menneskeverd og nestekjærlighet, verdier som den dag i dag gjennomsyrer samfunnet og gjør Norge til et så godt land å bo i. Jeg er stolt av å lede et parti som så tydelig bygger på de verdiene og daglig kjemper for å fremme dem.

Først av alt vil jeg fortsette på det Kjell Ingolf Ropstad sa, og gi ros til SV for å ha prioritert barnetrygden enda en gang. Barnetrygden gir familiene valgfrihet og er det mest effektive tiltaket vi har mot barnefattigdom. Økningen for enslige minstepensjonister er også en god prioritering.

Likevel mener jeg at de rød-grønnes budsjettforslag kunne gjort mer både for barnefamilier og for de eldres situasjon i møte med de høye levekostnadene, og ikke minst for å trygge framtiden ved å investere mer i familienes valgfrihet, en bedre skole og bedre vilkår for verdiskaping og grønn omstilling.

De rød-grønnes budsjett når heller ikke målet om én prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand til verdens fattige, i en tid der mange rike land dessverre kutter i den hjelpen. Det er trist. Kristelig Folkepartis budsjettforslag møter de utfordringene og når det målet, innenfor en oljepengebruk som er om lag 1 mrd. kr lavere enn det regjeringen har lagt til grunn.

Ta familiene: Undersøkelser viser at en får færre barn enn en ønsker seg, og per i dag styrer vi mot en kraftig forgubbing av samfunnet. En endret aldersbalanse kan skape politisk ubalanse, også mellom hensynet til barn og unges framtid, og nåtiden. En aldrende befolkning betyr trolig også et samfunn med mindre kreativitet og innovasjon og svekket forsvarsevne. Vi vil være med og rette opp i den åpenbare skjevheten i dagens system med at studenter og andre unge som har vært lite i arbeid, ikke har rett på foreldrepenger hvis de får barn. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i dette budsjettet foreldrepenger for alle, på minst 3 G, dvs. 370 000 kr. Det vil gjøre det lettere økonomisk å bære fram barn, redusere aborttallene og gi familiene en trygghet i barnets første, viktige leveår. Vi foreslår samtidig en kraftig økning i studiestøtten for studenter med barn, til 2 G og 12 måneder per år. Dessuten foreslår vi til dette budsjettet en helt ny og stor satsing på dobbel barnetrygd, 2 000 kr ekstra for barn nummer tre og utover. Det er nettopp fordi marginalkostnadene for det tredje barnet er mye høyere enn for det andre, særlig på grunn av både boligkostnader og annet. Frankrike – ja, dere hørte rett – har Europas høyeste fødselstall, og forskning derfra tyder på at nettopp slike grep er blant de familiepolitiske tiltakene som bidrar mest til at landet har de høye fødselstallene, og til at familiene i større grad kan få så mange barn som de ønsker seg.

Det andre grepet forskningen trekker fram som vellykket i Frankrike, er dobbelt skattefradrag for det tredje barnet og utover. Kristelig Folkeparti mener at barnefamiliers kostnader ved å ha barn skal reflekteres i skattesystemet gjennom større skattefradrag. Derfor foreslår vi bl.a. en forenkling av foreldrefradraget, slik at det gis for alle barn uten krav til kostnader eller dokumentasjon – en tydelig forenkling – og at det dobles, til 50 000 kr for det første og andre barnet og 100 000 kr for det tredje barnet og utover. Tilknytningen til arbeidslivet er utrolig viktig, og det er også snakk om en reell valgfrihet, for i tillegg øker vi kontantstøttens lengde og sats, innfører fritidskortet og skroter tredelingen av foreldrepermisjonen.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å skape. Verdiskaping og nyskaping er grunnlaget for velferden. Formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap, som betales uavhengig av overskudd, og som fører til at mange norske eiere må ta ut penger av bedrifter for å betale den skatten. Kristelig Folkeparti mener at den skatten er til hinder for nyskaping og vekst. Derfor vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital helt, og i dette budsjettet foreslår vi et kutt på 4,3 mrd. kr, eller om lag en fjerdedel. Dermed blir det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet og arbeidsplasser i hele landet, sammenlignet med bl.a. boliginvesteringer. Det er spesielt viktig i ei tid der petroleumsinntektene etter hvert faller og det vil være behov for å omstille økonomien til nye næringer. Vi vet hvor avhengig vi er å diversifisere økonomien vår og av disse innsatsfaktorene for omstilling – om det er kapitalen, om det er FoU og forskning, eller om det er talentene vi trenger. Når vi ser at både kapitalen og kunnskapen blir tvunget ut, må vi ta grep. Hensynet til nyskaping er også begrunnelsen for at vi går mot regjeringens forslag til utflyttingsskatt. Vi tror det vil virke mot sin hensikt og framskynde utflyttingen, snarere enn det motsatte.

Igjen: Med vårt opplegg vil vanlige folk sitte igjen med mer fordi vi øker barnetrygden, foreldrefradraget, styrke strømstøtten (presidenten klubber) og pensjonen for enslige minstepensjonister. Derfor skaper vi mer, også til dem som trenger det mest.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Gjennom dei åtte åra de støtta ei borgarleg regjering, var det heile Noreg utanfor Oslo som fekk svi. De støtta kommunenedleggingar og domstolsnedleggingar, de fjerna politiet frå lokalsamfunna og la ned dei statlege tenestekontora, de kutta i pendlarfrådraget, de gav ikkje noko løft for landbruket og innfridde ikkje behovet landbruket hadde for ei krisepakke gjennom heile sommaren 2021. Me innfridde behovet etter nokre dagar i regjering.

No kjem Høgre, Framstegspartiet og Venstre i ope lende mot heile-Noreg-politikken, som er innført med Senterpartiet i regjering. Høgre og Framstegspartiet går inn for å leggja ned to av tre kommunar, noko som vil bety massiv sentralisering av barnehagar, skular og eldreomsorg. I tillegg kjem fjerning av gratis ferjer, auka prisar på dei andre ferjesambanda, kutt i pendlarfrådraget, fjerning av ordning med sletting av studiegjeld, dyrare barnehage, fjerning av bygdevekstavtalar og høgare drivstoffavgift, berre for å nemna noko. Kan verkeleg Kristeleg Folkeparti stå inne for eit sånt samarbeid?

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Erna Solbergs regjering hadde høyere oppslutning og støtte i befolkningen da den gikk av enn det denne regjeringen hadde da den startet, og vi vet at det ikke akkurat har gått rette veien.

Jeg er veldig stolt av mye av det Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for, og jeg er ikke minst veldig stolt av det vi har lagt fram i vårt budsjett nettopp for å styrke en del av det som representanten her utfordrer. Jeg synes egentlig representanten burde være mer opptatt av det en ikke har levert på egen kjøl, ikke minst knyttet til landbruket. Hvorfor har vi ikke fått på plass en landbruksavtale? Hvorfor har ikke jordbrukskonto kommet, for å gi forutsigbarhet når inntektene varierer over år, og skatteutgiftene gjør det nesten umulig? Hvorfor er ikke velferdsordningene for bøndene på plass? Hvorfor har en ikke fått nok veterinærer på plass?

Jeg synes en skal være mer opptatt av sin egen politikk og få det på plass enn å kikke langt tilbake, til noe som folk faktisk ønsker og vil ha mer av. Derfor blir det et skifte når vi kommer ut på høsten neste år, og da skal vi gjøre mer av det som vi vet virker.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Det er skremmande å høyra at Kristeleg Folkeparti ønskjer å gjera meir av det som blei gjort sist. Eingong i tida rekna jo Kristeleg Folkeparti seg som eit parti for distrikta, og som eg sa: Under dei åtte åra var det ein distriktsfiendtleg regjering dei støtta, og som dei igjen ønskjer å støtta.

Erfaringa mi frå Rogaland er at med éin gong Kristeleg Folkeparti får makt saman med dei borgarlege, går det ut over distrikta. Blant anna innførte dei betaling på dei gratis ferjene som både folk og næringslivet på øyane våre nyttar seg av. Heldigvis blei det reversert etter sterkt press frå oss i Senterpartiet.

Ei eventuell borgarleg regjering vil jo, som me ser gjennom dei alternative statsbudsjetta til både Framstegspartiet, Høgre og Venstre, auka barnehageprisane, som òg er eit sosialt kutt og sosial tilbakegang. Det vil særleg gjelda for distrikta. Det som kanskje burde bekymra Kristeleg Folkeparti endå meir, er at ein vil skru av lysa i kyrkjer og bedehus over heile landet med ei ny borgarleg regjering.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Jeg er litt usikker på hva jeg skal svare på. Lysene i kirker og bedehus er godt påskrudd der jeg har vært, og er det noen som ønsker å legge til rette for et livssynsåpent samfunn, for trossamfunnenes rolle og kirkens betydning på så mange områder i samfunnet, er det Kristelig Folkeparti.

Jeg er veldig glad hvis det er slik at representanten er opptatt av det. Jeg skulle gjerne ønske at en hadde styrket det enda tydeligere i budsjettene, for det faller litt på sin egen urimelighet å snakke om at lysene blir skrudd av. Her kunne en altså vært med og skapt liv og arbeid og vekst rundt omkring i landet, men i stedet har regjeringen vært opptatt av å reversere og rett og slett gjøre det mer krevende å skape liv og vekst og arbeidsplasser ute i lokalsamfunnene.

Vi er opptatt av både næringsliv, samfunnsliv, familieliv og trosliv, og jeg er veldig stolt av det som ligger i vårt forslag til statsbudsjett.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er hyggelig at i hvert fall deler av presselosjen har kommet seg på plass etter gårsdagen, for det jeg skal ta opp, fortjener mye oppmerksomhet.

I en fersk rapport fra Riksrevisjonen gis UD og Norad sterk kritikk for arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter når det gjelder bistand. Samtidig har bistandsutbetalingene økt betydelig, fra drøye 31 mrd. kr i 2013 til 51 mrd. kr i 2023.

Mitt spørsmål er om Kristelig Folkeparti er bekymret for hvordan bistandspengene våre blir brukt, og ser de behovet for en kritisk gjennomgang av både nivået og innretningen på norsk bistand?

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Jeg er veldig glad for at Norge har investert i og utlignet de store globale forskjellene og bekjempet fattigdom og vært med på å løfte mange viktige felt, om det handler om global helse, eller det handler om utdanning for dem som ikke har hatt muligheten til å få det.

Så er jeg både bekymret og veldig opptatt av at midlene blir brukt effektivt, at vi når de målene som er satt, og at vi sikrer at pengene går til dem som trenger det aller mest. Derfor er det viktig at vi får slike rapporter som vi får fra Riksrevisjonen og andre, som går dette etter i sømmene og ser på om de pengene faktisk havner der de skal.

Vi vet at det er store utfordringer i mange av de landene det er krig og konflikt og andre sårbarheter, der det er høy grad av korrupsjon. Da skal vi være ekstra påpasselige. Jeg er veldig glad for at både sivilsamfunnet og store globale organisasjoner er bevisste på det. Vi kan gjøre og skal gjøre mer. Noe av de vi fikk til sammen i regjering var nettopp at en skulle gjennomgå og ha en åpenhet rundt det og legge ut de resultatene som kom.

Lars Haltbrekken (SV) []: Økt satsing på energieffektivisering er avgjørende for å kunne redusere folks strømregning. Men vi vet at selv om man får støtte fra Enova til viktige enøktiltak er det ikke alle i dette landet som har råd til å investere i en varmepumpe eller andre tiltak som får ned strømforbruket og dermed også strømregningen. Derfor har SV de siste årene satset på målrettet energieffektiviseringstiltak inn mot noen av de husholdningene med dårligst råd, f.eks. i kommunale leiligheter.

Mitt spørsmål er: Hvorfor ønsker Kristelig Folkeparti å kutte støtten til enøktiltak til dem som faktisk har dårligst råd i Norge?

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Det er ikke tvil om at det er mange viktige satsinger som vi har nettopp for å løfte dem som har den svakeste økonomien. Og det er en tydelig klimaprofil også, der vi legger opp til å styrke de ordningene som er med på å ta ned utslippene mest når det gjelder avgiftssiden og når det gjelder kvoter, der jeg tror vi står veldig tett sammen med representanten Haltbrekken og hans parti.

Vi har gjort noen prioriteringer der vi også har foretatt noen endringer, f.eks. tilskudd og støtte til elbil, der vi har justert og brukt veldig mye penger på subsidier. Det er veldig mange målrettede tiltak. Og det er helt åpenbart at det er andre områder en kunne gjort mer på. Der ligger også flere enøktiltak på hussiden. Men vi har gjort noen tydelige prioriteringer og de står vi for, og de finner en godt i våre budsjetter også.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Da denne regjeringen overtok i 2021, hadde folk knapt hatt reallønnsvekst de siste seks årene. Fra 2021 økte Norges Bank renten 13 ganger, etter elleve år med en styringsrente på 1,5 pst. eller lavere. I 2021 overtok vi et statsbudsjett der prisveksten for 2022 var beregnet til 1,3 pst. Den endte på 5,8 pst.

Med andre ord: Folk har over flere år fått dårligere råd i Norge. Det merker folk på lønningen, på varene i butikken og på renten på boliglånet. Historien har lært oss at det tar tid å få prisvekst og renter ned igjen. Vi vet at prisen for å dempe presset i økonomien ofte har vært arbeidsledighet, slik vi akkurat nå ser i Sverige, der ledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå og ligger på 8,5 pst. Vi vil ikke dit i Norge. Jeg har vært helt tydelig på hva som har vært og er regjeringens mål: Folk skal få bedre råd. Det er viktig for hver og en, og det er viktig for hele samfunnsmodellen vår. En utvikling der folk på jobb taper kjøpekraft år for år, skal vi motvirke. Folk skal ha trygghet for jobb og trygghet på jobb, og de skal oppleve trygghet fra en velferdsstat som stiller opp i en vanskelig tid.

Statsbudsjettet for 2025 viser at vi er på god vei mot mål. For to år siden var prisveksten oppe i over 7 pst. Nå nærmer prisveksten seg et normalt nivå. Den er nede på 2-tallet, og det legger grunnlaget for at renten kan settes ned. For første gang på snart ti år får folk i år tydelig reallønnsvekst. Lønningene stiger altså mer enn prisene, SSB anslår rundt 2 pst. Det skjer samtidig som at 145 000 flere har kommet i jobb. Skatten folk betaler av inntekten sin, går ned, flere jobber heltid, det er rimeligere å være organisert, og arbeidslivet folk jobber i, er bedre og tryggere organisert enn før 2021.

Den velferdsstaten som var under nedbygging på mange områder fram mot 2021, bygger vi opp gjennom våre budsjetter. Det blir billigere barnehage, gratis SFO, økt barnetrygd, økte stipender i videregående opplæring, økt studiestøtte, billigere tannhelse, billigere fly og ferjer i distriktene, økt pendlerfradrag og økt fagforeningsfradrag. Listen er lengre enn taletiden, men la meg bare understreke: Det er nå renten biter hardest på boliglånene. Vi er med andre ord underveis og ikke fremme, men vi er helt klar på hvor vi skal, hvor vi er på vei.

Det virker som om Høyre, og det samme med Fremskrittspartiet, er klar på hvor de skal i sine alternative budsjetter og nye partiprogrammer – og de velger en annen vei enn regjeringen. Høyre vil gi 21 mrd. kr i formuesskattekutt. Det er deres hovedsatsing. 80 pst. vil gå til de 1 pst. rikeste i landet vårt. Fremskrittspartiet vil gi enda mer – 34 mrd. kr. Det er like mye som det koster å drifte alle videregående skoler i hele landet. Pengene sitter med andre ord løst når Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte formuesskatten – men noen må ta regningen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for det første øke selskapsskatten for over 200 000 norske bedrifter. Det betyr at en større del av overskuddet skal overføres fra i all hovedsak små og mellomstore bedrifter til et utvalg private eiere. Høyre og Fremskrittspartiet vil for det andre også finansiere formuesskattekutt ved å privatisere og behovsprøve mye av velferden. Folk skal med andre ord veies, måles og kredittsjekkes på dørstokken til barnehage, SFO og andre velferdsordninger.

Selv om de politiske forskjellene er store, passer det på en dag som denne å si at jeg er glad for at vi kan enes om noe av det mest grunnleggende som kjennetegner dette budsjettet, som støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Deres kamp er også vår kamp. Et samlet storting står nå, som for ett år siden, da president Zelenskyj var her, bak den støtten. Vi enes også om oppbyggingen av et sterkere og mer tidsriktig forsvar gjennom langtidsplanen, i tråd med våre NATO-forpliktelser – et enstemmig storting. Det er sterkt, og det er historisk.

Så vil jeg til slutt takke Stortinget for den støtten, det at vi kunne stå sammen, og jeg vil takke SV for et godt, tillitsfullt og konstruktivt samarbeid om nok et budsjett, hvor vi kan si at et godt budsjett er blitt bedre.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erna Solberg (H) []: Deler av denne budsjettdebatten har båret preg av en del eventyrfortellinger fra regjeringspartiene, av virkeligheter som ikke stemmer. Det var også til dels statsministerens innlegg når han snakket om at velferden var under nedbygging under den forrige regjeringen. Det kan jeg komme tilbake til i en annen sammenheng.

Jeg hadde lyst til å stille spørsmål til statsministeren om rammebetingelsene for fremtidens velferd, grunnlaget vårt for å sørge for at vi har noe å leve av også i fremtiden. Vi er uenige om skattepolitikk, men vi har vært enige lenge, egentlig ganske tverrpolitisk, om hvor viktig det å satse på forskning og utvikling er. Derfor hadde vi et mål, som ble fastsatt for flere tiår siden, om at vi skulle opp i en offentlig finansiering av forskning og utvikling på 1 pst. av BNP. Det klarte vi i alle år fra 2015, nå har dette falt. Hvorfor nedprioriterer regjeringen forskningsfeltet?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Rammebetingelser for framtiden mener jeg er bra. Det overordnede her er at vi har høye investeringer i Norge – investeringsrekord i fjor, noe lavere i år, men Norges Bank og Statistisk sentralbyrå forventer at det vil gå opp. De som investerer i dag, gjør det ikke for å få noe igjen i dag, det er for framtiden, så rammevilkårene for å investere i Norge – mulighetene, kompetansen, samfunnet vårt, naturressursene – er gode. Så satser vi også på forskning og høyere utdanning. I OECD-sammenheng tror jeg det omtrent bare er Sveits som ligger høyere med tanke på hva vi som stat bruker på det. Så har vi et næringsliv som på grunn av struktur og historie bruker noe mindre enn andre land. Men vi har gjort store satsinger på virkelige framtidsnæringer – 1 mrd. kr som settes av til kunstig intelligens-forskning, som settes i sving, og satsingen på bestemte retninger hvor vi kommer til å trenge flere folk, mer investering og mer forskning i årene som kommer.

Erna Solberg (H) []: Vi har altså hatt et mål om at det offentlige skal finansiere forskning og utvikling med 1 pst. av BNP i flere tiår, og vi nådde det endelig i 2015. Den forrige regjeringen holdt det der oppe, også fordi vi vet at i en stat hvor staten er rik og vi egentlig har lite privat kapital, så må staten dra en større del av lasset når det gjelder forskning og utvikling, i samarbeid med næringslivet, for slik er nå vår økonomi satt sammen. Men når Forskningsrådet vurderer dette budsjettet, sier de: «Årets budsjett viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 […] mot 0,93 i 2024.» Hvert eneste år har altså regjeringen Støre levert under det målet vi har satt, og som vi leverte på hvert eneste år siden 2015. Bidrar det til å bygge fremtidens Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi bidrar til å bygge framtidens Norge, og det gjøres jo på et veldig bredt spekter. Om det er justeringer på grunn av ulike forhold på ett enkelt område, så må vi gjerne løfte fram det. Men dette handler jo om hvordan vi bidrar til å få folk gjennom skolen, tar tak i skolen hvor resultatene begynte å synke i 2015, og hvor vi nå har en kunnskapsminister som virkelig går inn og gjør ting ved å gjøre skolen, trivselen, lesingen og læringen bedre. Det handler om hvordan vi legger til rette for at folk kan komme i arbeid og bidra gjennom den aller viktigste ressursen vi har, nemlig folks arbeid og kompetanse, etter- og videreutdanning og et stort løft. Og så skal vi støtte opp om forskningen ved universitetene våre og helseforskningen i sykehusene våre – en samfunnsmodell som bidrar til det. Det som er viktig også her, er å sørge for at vi har et næringsliv som ser motivet og oppsiden i å være med å gi sin andel til dette totalregnskapet. Våre naboland ligger betydelig høyere på næringslivsandel, og vi må bidra til at også norsk næringsliv kommer med i det.

Erna Solberg (H) []: Det er et faktum at investeringene går ned, det er et faktum at denne regjeringen ikke når målene som vi har satt oss, og som vi altså trodde vi hadde nådd platået for, og det er et faktum at dette er et av de områdene hvor vi var enige om omstillingen. Det er også et faktum at man ikke har et godt opplegg når det gjelder skatt for næringslivet, og ikke et godt opplegg for forskning. Det er ganske mye som mangler for å få til omstillingen.

Så er jeg helt enig i at utdanning er et veldig viktig område for det. I går fikk vi TIMSS-undersøkelsen. Den viste at 43 pst. av niendeklassingene våre er på laveste nivå i naturfag, og 37 pst. er på laveste nivå i matematikk. Vi vet at Norge er blant de landene i Europa hvor færrest tar STEM-fag på universitetene, og vi skal inn i en omstilling hvor teknologi kommer til å være drivkraften for å få til veldig mye av dette. Da er det rart at regjeringen i sitt første budsjett og videre satsing har sagt nei til vårt forslag om å ha mer naturfag i ungdomsskolen. Hvorfor fjernet regjeringen det som var vårt tiltak for å bidra til å løfte naturfags- og teknologikompetansen i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg skal bryte med prinsippene jeg selv har, ved å begynne å gå tilbake og referere til åtte blå-blå år. Disse utfordringene begynte i Erna Solbergs regjeringstid. Men vi blir ikke klokere av å trekke opp det som ligger bak, det er det som ligger foran som skal virke. Det som er viktig nå, er å bidra til trivselen i skolen, læringen i skolen og en mer praktisk skole. Jeg hører ofte Høyre komme og si at vi ikke støtter akkurat deres forslag om en ekstra naturfagtime. Så ser vi når vi sammenligner med andre land som gjør det bedre på skolen, at de har færre timer enn det vi har. De elevene som går på skolen nå, går langt flere timer i skolen enn det Erna Solberg og jeg gjorde, men resultatene går ned. Da er noe feil. Og nå har vi en kunnskapsminister som sier at det skal vi inn og gjøre noe med. Det er jeg stolt av. Og det har jeg ikke fikset med å slenge på en ekstra time i det eller det faget. Det handler om å ha et helhetlig bilde og få det riktig: Hva betyr skjermen i skolen? Hva betyr autoriteten til læreren i klasserommet inne i det klasserommet? Der er denne regjeringen i front, og det er på tide.

Erna Solberg (H) []: Det er helt riktig at vi så den utfordringen som startet på realfags- og særlig naturfagssiden. Det så vi også ved forrige TIMSS. Det var jo grunnen til at vi satte i gang tiltak. Det er grunnen til at vi har et forslag om en tiårig satsing på realfag og å sørge for at vi har mer naturfag i skolen, og sørge for at vi tar igjen det gapet som er mellom våre naboland og Norge. For det er ikke sånn at vi har flere timer i naturfag enn Finland eller Sverige eller Danmark, vi har færre. Det er ikke sånn at norske niendeklassinger er dårligere eller dummere enn de i våre naboland, men når de scorer såpass mye dårligere i naturfag, så er det blant annet fordi de har færre timer i det. Og naturfag er jo et av de fagene man kan gjøre praktisk og gøy hvis man har god nok tid. En kan smelle mye dårlig lukt i et klasserom, en kan lære mye om kjemiske sammensetninger hvis en har tid til å gjøre det. Det er et mulighetsfag for å gjøre skolen mer praktisk også. Og dette er de fagene som er kjernen i omstillingen for Norge når oljeaktiviteten blir mindre. Derfor er det sånn at regjeringen tar ikke vare på fremtidsmulighetene for vårt land.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er mot dårlig lukt i klasserommene. Derfor må vi også kunne investere i skoler, moderne bygg og god ventilasjon. Det handler også noe om trivsel. Men for å snakke om alvoret i dette så tror jeg det handler om å få skolen vår over på en linje som møter de unge menneskene som kommer inn i skolen. Skolen er veldig annerledes fra det den var i tidligere generasjoner i form av hva lærerne og laget rundt lærerne må møte, hvordan skoledagen er organisert, og hvordan tiden etter skolen er organisert. Vi vet at utfordringene som gjør det vanskelig å gjennomføre ungdomsskole og videregående skole, de begynner gjerne i 4.–5. klasse, og det har med et stort sosialt utgangspunkt å gjøre. Så ja, vi kan godt diskutere en time mer og en time mindre i ulike fag, men det handler om denne helhetlige tilnærmingen til skolen – og det vi nå gjør fra 5. til 10. trinn som et veldig viktig bidrag – og at vi har en kommuneøkonomi som gjør skolene, kommunene der ute som skoleeiere, de videregående skolene og fylkene som eiere i stand til å følge opp skolene godt, både med bygg, lærere og kompetanse.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det høres ut som det er rene eventyrfortellingen fra både Støre og Vedum i denne salen. Det ene som blir sagt, er at vi ønsker å privatisere velferdsordningene. Fremskrittspartiet ønsker det stikk motsatte. Vi ønsker at det er staten som skal finansiere eldreomsorgen, og at det er behovet til brukerne som skal bestemme. Det som skjer på Arbeiderpartiets vakt, er en privatisering.

Bjørg i Oslo, som jeg har kjent i veldig mange år, står i kø for å få Omsorg+. Hun sitter i sin egen leilighet og mottar hjemmetjenester, og må ha dem innom for at hun skal komme seg opp av stolen i det hele tatt. Ho er med andre ord fange i sitt eget hjem. Hun har stått snart ett år i kø for å få Omsorg+. Nå kjøper hun seg inn på et privat tilbud som koster titusenvis av kroner i måneden. Det har hun råd til, men det har de fleste i Norge ikke råd til.

Hva synes statsministeren om at vi er i ferd med å få et Forskjells-Norge i eldreomsorgen, der de med penger kan kjøpe seg hjelp, mens resten sitter som fanger i eget hjem, eller ikke får den hjelpen de skal ha? Det gjelder i hvert fall en del.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: For noen er alderdommen en veldig krevende del av livet, hvor de opplever sykdom og mangel på omsorg og oppfølging. Jeg har selv vært nær på det og vet hvor viktig det er at vi har en velferdsstat med hjelpetilbud som er tilpasset den enkelte. Vi ønsker at det skal være en hjelp som så lenge som mulig kan hjelpe folk hjemme, der de bor, og at de i de senere årene bor i en bolig som passer for den livssituasjonen man er i. Vi har en lovgivning som sier at man har rett til helsehjelp, og trenger man mer enn det, en sykehjemsplass, skal man også ha rett til det.

Spørsmålet er: Er vi best tjent med at staten skal sitte og detaljstyre det utover et land som er så forskjellig, fra Finnmark i nord til Agder og Rogaland i sør? Jeg tror at kommunene er de beste – tett på – til å vurdere hva behovet er hos dem. De kjenner sine eldre, de kjenner situasjonen, de kjenner utviklingen. Jeg mener vi skal si at det er tragisk når vi hører historier hvor eldre ikke har det som de skal, men i Norge har eldre gjennomgående et godt tilbud, og de har stort sett en veldig god alderdom. Det skal vi også være fornøyd med.

Sylvi Listhaug (FrP) []: I fjor høst dokumenterte TV 2 at det står 3 000 mennesker i kø for å få sykehjemsplass, og de har vedtak. Det tallet kan være høyere nå for alt jeg vet – det blir i hvert fall bygd 235 plasser i år. Vi ønsker ikke å detaljstyre, men vi ønsker å sikre finansieringen. Så ønsker vi at kommunene kan drifte eldreomsorg, og vi ønsker at private kan bidra, for det viktigste for oss er at eldre mennesker som har betalt sin skatt gjennom hele livet, skal få den hjelpen de trenger.

Det som er så rart, er at man på dette området ikke er villig til å gjøre det, men se på asylområdet: Hvis det kommer 2 000 ekstra asylsøkere til Norge, kommer pengene automatisk, for å dekke alle utgifter. Hvis det er 1 000 flere som trenger eldreomsorg eller pleie- og omsorgstjenester, hva skjer da? Jo, da får man et tilbud i tråd med det kommunene har råd til å gi, man blir satt i en kø eller hva som helst.

Mener statsministeren at dette er en rimelig velferdspolitikk – at asylsøkere får alt dekket automatisk, mens eldre mennesker i Norge styres av kommunens økonomi?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Hvis det er noe som er en eventyrfortelling, men et ganske mørkt eventyr, er det historiefortellingen til Fremskrittspartiet. Å sette opp en asylsøkers muligheter når man kommer til Norge – det er ikke noe veldig luksus å være asylsøker i Norge, det er stramme vilkår, og det skal det være – mot måten vi følger opp våre eldre på, er en måte å sette grupper opp mot hverandre på som jeg bare avviser.

Mangfoldet blant oss øker. Det er min erfaring med livet. De mest mangfoldige er blant våre eldre – fra dem som ikke trenger noe hjelp, som klarer seg helt selv og er livsfriske hele veien, til dem som har helt behov for hjelp. Vår utfordring er å kunne gi dem et godt tilbud, i den variasjonen.

Da er vi tilbake igjen til prinsippet om kommuneøkonomi, som denne regjeringen har vist en håndfast vilje til å styrke, med ekstraordinære midler for dette året og for det neste året, så de kan møte alle behovene, også eldreomsorgen. Når vi møter våre ordførere og kommunepolitikere, vet vi at eldreomsorg er blant de viktigste satsingene. Det er veien å gå. Å sammenligne med asylsøkere vil jeg bare avvise.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Å avvise det – det statsministeren viser da, er at han ønsker en forskjellsbehandling der pengene kommer automatisk til asylsøkere, mens de som har betalt skatt et langt liv, og er syke og gamle, skal altså ikke få den hjelpen de trenger. Det registrerer jeg.

Det handler om prioritering – uansett hva statsministeren sier. Man kan ikke bruke en krone to ganger. Det betyr at viss man prioriterer over 30 mrd. kr til innvandring, over 50 mrd. kr til bistand og mange titalls milliarder kroner til batterifabrikker, til havvind, til karbonfangst og -lagring eller til å opprettholde en fylkeskommune de fleste ikke ville savne, er det penger man kunne brukt på skole, eldre, helse, kjerneoppgaver. Det som skjer på denne regjeringens vakt, er at det legges ned massevis av flotte velferdstilbud, mens man prioriterer disse pengene – der skal det ikke kuttes.

Skjønner statsministeren at folk blir sinte når de ser disse prioriteringene?

Statsminister Jonas Gahr Støre