Det utføres både nasjonale og internasjonale undersøkelser for å måle kunnskaps- og ferdighetsnivå blant elever. Senere års undersøkelser om elevers ferdigheter blant annet i lesing og skriving, viser at lovens formål ikke ivaretas godt nok. Dette er et problem for svært mange foreldre i Norge. Det er i denne sammenheng påfallende at undersøkelsene i hovedsak omfatter relativt enkle målekriterier som fagkunnskap. Når det gjelder variable kriterier som sosiale ferdigheter og sosialt samspill, som viser elevenes evne til empati og dannelse, synes også dette ved de undersøkelser som er foretatt å ligge langt tilbake. Hovedtyngde for målinger gjelder om elever er flinke til å samarbeide i grupper, ikke om gruppene fungerer homogent. Brukerne trenger et uhildet uavhengig klageorgan eller kontrollorgan som ivaretar kvaliteten på opplæringen for alle. Organet forutsettes også å kunne brukes av ansatte i skolen når det gjelder saker som ikke er knyttet opp til tarifforhandlinger.

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 (1997-1998), Innst. S. nr. 117 (1997-1998), pekte på at skolen ikke lenger bare formidler kunnskaper, men i stor grad også har ansvaret for oppdragelsen, jf. St.meld. nr. 23 (1997-1998) og Befring-utvalget. Skolens ansvar som oppdragere i nært samarbeid med foreldrene fremkommer i flere sammenhenger, men det synliggjøres godt i § 1-2 i opplæringsloven som er sitert over. Skolens oppdragerfunksjon kan sees som en betydelig inngripen i foreldreansvaret etter barneloven § 30, men det nære likeverdige samarbeidet mellom hjem og skole kan oppveie ulempene. Det er viktig å understreke at foreldrene fortsatt er barnas viktigste ansvars- og autoritetspersoner.

For å ivareta sin del av ansvaret er det både viktig og nødvendig at foreldrene får direkte innflytelse og medbestemmelsesrett i barnas skolegang. I de tilfeller hvor dette ikke fungerer er det nødvendig at foreldrene har et klageorgan i forhold til skolen, slik at kostbare prosesser for rettsapparatet ikke blir regelen i fremtiden.

Forslagsstillerne understreker at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om et eget og uavhengig skoletilsyn etter den engelske modellen. Dette kvalitetssikringsorgan er fortsatt vår politikk. Imidlertid vil forslag om et uhildet skoleombud etter vår oppfatning ikke komme i konflikt med kvalitetssikringsorganet som vil være et statlig kontrollorgan, men tvert imot gi større fokus på brukernes rettigheter og den enkeltes rettssikkerhet.

Et uavhengig skoleombud må forventes å ha et sterkere fokus på de kvalitets- og rettssikkerhetsmessige sider ved de aktuelle utdanningstilbud og måloppnåelsen for den enkelte elev i forhold til gjeldende lover og regler. Det må være en forutsetning at ansvar for egen læring ikke brukes som en mulig vei for ansvarsfraskrivelse. Videre må det forutsettes at et politisk og departementalt uavhengig organ skjermes mot utilbørlig påvirkning fra partene innen de aktuelle utdanningsløp. Det må også være en forutsetning at Ombudet skal ha en rettslig uavhengig stilling og være en faglig autoritet.