En forutsetning for et levende demokrati er at velgerne benytter seg av sin stemmerett. Internasjonalt er det bekymring over synkende valgdeltagelse de senere år. Særlig er valgdeltagelsen blant yngre velgere signifikant lavere enn for velgere over 40 år. Det kan imidlertid argumenteres at slik forskjell har alltid eksistert mellom aldersgruppene, selv om det ikke er noen ønsket situasjon.

Forslagsstillerne viser til at det har vært gjennomført en rekke forsøk internasjonalt med elektroniske valg, med hensikten å øke tilgjengeligheten til valgsystemet. I USA er man i gang med å utvikle en elektronisk forvaltning og satser store ressurser på bruk av ny teknologi i valgsammenheng. Spydspissen i dette arbeidet er rettet mot å lette adgangen til valgdeltagelse for militært personell stasjonert i utlandet. I England har myndighetene en ambisjon om at alle offentlige tjenester skal på nett innen 2005, samtidig som valg via Internett skal introduseres i 2006. Sveits skal ha en internettbasert løsning på plass i 2010. Estland skal gjøre forsøk med Internettvalg både i lokalvalget i 2005 og i parlamentsvalget i 2007. India har tatt i bruk elektroniske stemmemaskiner, og vil benytte kun disse ved det kommende parlamentsvalget. Sør-Afrika tok i bruk elektroniske valgløsninger ved valget i 1999 for å få en mer effektiv valgprosess. Elektroniske valgløsninger er sentrale elementer i "moderniseringen" av valglovgivingen i en rekke land. Bruk av ny teknologi blir i økende grad sett på som et alternativ til tradisjonelle papirstemmesedler, valgurner og valglokaler. Forslagsstillerne viser til en vurdering presentert av Dag Arne Christensen, Rune Karlsen og Bernt Aardal: "På vei til e-demokratiet?" Forsøkene med elektronisk stemmegivning ved kommune- og fylkestingsvalget 2003.

I Regjeringens fornyelsesprogram for forvaltningen peker en på IKT som et virkemiddel, ikke bare for å gi bedre og mer effektive tjenester, men også for å videreutvikle demokratiet. Regjeringen vil også se nærmere på mulighetene for elektronisk stemmegivning i lokalvalg og lokale folkeavstemninger.

I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg høsten 2003 ble det gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivning i kommunene Bykle, Larvik og Oppdal. I tillegg ble elektronisk stemmegivning utprøvd ved lokalstyrevalget i Longyearbyen på Svalbard. Den teknologiske infrastrukturen i forsøkene var identisk. Selve stemmegivningen foregikk inne i valglokalet på en elektronisk valgautomat. Ut fra valglovens krav om at den enkelte velger skal kunne foreta sitt valg med krav til konfidensialitet og uten påvirkning fra andre, ble disse forsøkene gjennomført ved at valgautomatene ble plassert inne i valglokalene. I en evaluering av disse forsøkene for Kommunal- og regionaldepartementet ved Dag Christensen, Rune Karlsen og Bernt Aardal ved Institutt for Samfunnsforskning (Rapport 2004:6) konkluderes det med at velgerne var meget godt fornøyd med brukervennligheten av den valgte løsning. Når det gjelder innflytelse på valgdeltagelsen konkluderer evalueringen med at erfaringsmaterialet er for begrenset til å trekke noen konklusjoner, men bemerker at ved dette forsøket ble valgautomatene kun benyttet i stemmelokalene, og bidro dermed ikke til å øke tilgjengeligheten som sådan. Forslagsstillerne viser til at valg over Internett vil øke tilgjengeligheten signifikant.