Norge er et av meget få land, utenom den muslimske verden, som ikke tillater salg av vin og brennevin i vanlige kolonialbutikker. I tillegg praktiserer Norge en merkelig ordning der vanlig kolonialbutikker, som har adgang til å selge vanlige øl og rusbrus, må avslutte salget av disse produktene på et lovbestemt klokkeslett, ofte lenge før butikkenes stengetider.

Det finnes ingen fornuftige begrunnelser for å opprettholde slike gamle forbudsordninger. Vanskeligheter for forbrukerne med å kjøpe brennevin fører kun til ulovlig kjøp av smuglede varer og egen ulovlig produksjon. Forbudet mot å selge et kulturprodukt som vin i vanlige butikker har et latterlighetens skjær over seg. Det samme gjelder forbudet mot å selge ulike typer øl i butikker. I praksis virker det dessuten konkurransevridende i forhold til enkelte utenlandske ølsorter som har en alkoholprosent noe høyere enn norsk øl som er tillatt solgt i vanlige butikker.

Forbudet mot å selge vanlig øl i deler av butikkenes ordinære åpningstider er formyndersk, fullstendig meningsløst og helt uten fornuftig begrunnelse, men er i det minste til fordel for utelivsbransjen.