Nordsjødykker-saken engasjerer en hel nasjon. Svært mange har fulgt med i saken, og det knytter seg svært stor grad av sympati med nordsjødykkerne. Til tross for at det ikke er tvil om at staten hadde kunnskap om faren og skadefrekvensen ved dypdykking, nekter Regjeringen å vedkjenne seg det juridiske ansvaret. Derfor har representanter for nordsjødykkerne vært nødt til å anlegge sak mot den norske stat, og denne er berammet til 26. februar 2007. Det registreres imidlertid at Regjeringen ved Regjeringsadvokaten har "truet" med å påberope seg foreldelse i denne saken.

En slik holdning overfor en "ødelagt" yrkesgruppe kan ikke Stortinget som lovgiver forholde seg passiv til. Det skal bemerkes at det er staten som har søkt å unndra avgjørende informasjon offentlighet, og hindret dykkerne i retten til innsyn i dokumentasjon som omhandler deres egen sak. Noen av de aller viktigste forhold, herunder hvor mange dykkere som virkelig har omkommet på norsk sokkel, er unndratt offentlighet i 80 år. Om staten skulle kunne påberope foreldelse i en slik sak som dette, vil det oppleves som grovt støtende mot folks alminnelige rettsfølelse.

Staten kan ikke i så alvorlige saker som det her er snakk om, unndra sitt ansvar ved å påberope foreldelse. En slik holdning fra Regjeringens side er heller ikke i samsvar med intensjonene bak foreldelsesloven. Loven er ment å beskytte mot at pengekrav eksisterer i urimelig lang tid og har således intet beskyttelsesvern for handlinger der staten selv opptrer svikaktig overfor skadelidte. Nordsjødykker-saken er et utmerket eksempel på det sistnevnte.

Forslagsstillerne fremmer således et forslag om å be Stortinget anmode Regjeringen om å legge frem et lovforslag til endring av foreldelsesloven § 9, hvor det må fremgå at staten ikke kan påberope seg foreldelse i saker av allmenn interesse. Dykkersaken er i så måte selve skoleeksemplet for behovet om en slik lovendring.

For øvrig skal det også bemerkes at også den tidligere foreldelseslov § 7 fra 27. juli 1896 hadde en bestemmelse som sa at i tilfeller hvor en part hadde opptrådt svikaktig, begynte ikke foreldelsesfristen å løpe fra kunnskapstidspunktet.