Det er stadig flere nordmenn som rammes av kreft. Kreft er en sykdom som det er umulig å gardere seg mot, og den kan komme i mange former. Kreftforskningen har bidratt til å kaste lys over gåten ved mange kreftformer, og har i stor grad økt muligheten for overlevelse dersom en rammes av sykdommen. Kreftforskningen er således en særdeles viktig årsak til at stadig flere overlever sykdommen.

Det er flere bidragsytere til den medisinske forskningen. Både helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet, Norges forskningsråd, legemiddelindustrien og frivillige organisasjoner yter bidrag.

Hvis en ser bort fra kreftforskning som finansieres av legemiddelindustrien, finansierer Kreftforeningen 2/3 av all forskning på kreft i NorgeKilde: www.kreftforeningen.no, jf.www.radiumhospitalet.no, jf. Stortingets utredningsseksjon). I 2006 fordelte Kreftforeningen 110 mill. kroner til kreftforskningKilde: http://www.kreftforeningen.no/forskning/Forskningsprosjekter/slik_fordeles_forskningsmidler). 75 mill. kroner gikk til nye søknader om forskningsbidrag, mens 35 mill. kroner gikk til allerede etablerte forskningsprosjekter. I 2006 var det søkt om støtte til 278 ulike forskningsprosjekter.

Dette viser at Kreftforeningen er en særdeles viktig bidragsyter for å sikre at kreftforskningen får midler til å fortsette fremgangen i forhold til årsaksforskning og til behandlingsforskning.

Kreftforeningen har flere inntektskilder. 37 pst. av inntektene kommer fra spilleautomater. Forbudet mot seddelinnkast har ført til en inntektssvikt på 40-45 pst. fra spilleautomatene. Dersom det blir innført totalforbud mot spilleautomater eller monopol, vil Kreftforeningen miste 37 pst. av sitt inntektsgrunnlag.

Dersom det blir innført et spillemonopol, og kompenseringsordningen som ble lagt til grunn av den forrige regjeringen ble gjennomført, ville det medført et inntektstap for Kreftforeningen på 50 mill. kroner, hvorav 25 mill. kroner skulle gått til ulike forskningsformål. Kreftforeningen har alt nå lagt opp til redusert innsats på forskningssiden på grunn av fremtidig forventet inntektssvikt. Det medfører at Kreftforeningens forskningsbidrag i årene fremover vil bli redusert.

Forslagsstillerne mener det er et viktig offentlig ansvar å bidra til kompetansevekst og forskning på viktige folkesykdommer, og kan vanskelig se at det er forsvarlig å akseptere en reduksjon i nivået på kreftforskningen. Forslagsstillerne mener det burde vært lagt opp til en opptrapping av kreftforskningen, og mener det vil ha svært negative konsekvenser dersom Kreftforeningens sviktende økonomi resulterer i mindre forskning på kreft i Norge.

Derfor er det nødvendig å kompensere bortfallet av inntekter fra Kreftforeningen slik at forskningen ikke blir skadelidende. Dette kan gjøres ved en fullverdig erstatning til Kreftforeningen gjennom økte offentlige tilskudd. På den måten vil Kreftforeningen fortsatt bidra til fordeling av midler til forskningen, og de kan benytte sin opparbeidede kompetanse til fordeling av forskningsmidler. Forslagsstillerne mener dette er mest fornuftig. Alternativt kan Norges forskningsråd fordele midlene etter søknad, men gjennom en øremerket ordning, slik at kreftforskningen tilgodesees. Det viktigste formålet med forslaget er at kreftforskningen i Norge ikke reduseres.