Forslagsstillerne viser til de forslag til tiltak som er gjengitt i dokumentet. Det er videre viktig at samtlige tiltak som igangsettes underlegges en kontinuerlig evalueringsprosess, som sikrer at måloppnåelsen er adekvat og hensiktsmessig.

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig og verdig rusplan, med enkeltindividet i fokus, som skal inneholde følgende punkter:

• Innføring av et helhetlig finansieringssystem i rusomsorgen, som gjør at pengene følger den enkelte pasient til de steder som behandling og ettervern forekommer, og at finansieringsansvaret for hele behandlings- og ettervernsløpet tillegges staten.

• Det opprettes en egen tilskuddsordning for bygging av boliger for rusmisbrukere, etter modell fra tilskuddsordningen for omsorgsboliger.

• Det igangsettes prøveprosjekt knyttet til forebyggende programmer etter modell fra Supra-F-prosjektene i Sveits.

• Det igangsettes prosjekter rettet mot mødre etter modell fra FemmeTICH-prosjektene i Sveits.

• Det igangsettes en evaluering av det forebyggende arbeidet knyttet til rus, samt iverksettes tiltak for å heve debutalderen for bruk av rusmidler. Herunder lage et eget undervisningsopplegg for ungdomsskolen for å øke kompetansen knyttet til skadevirkningene av rus.

• Organisasjoner som jobber målrettet med rusproblematikk blant barn og unge, blir gitt gode økonomiske rammevilkår gjennom en tilskuddsordning.

• Det innføres tiltak som hever kompetansen knyttet til rusmisbruk på arbeidsplassen.

• Det innføres tiltak som øker bevisstgjøringen knyttet til sykdommen alkoholisme.

• Det igangsettes tiltak som sørger for at fastlegene og andre deler av primærhelsetjenesten øker sin kompetanse når det gjelder å avdekke rusproblemer blant pasientene.

• Det igangsettes tiltak som sørger for økt bruk av lavintensive intervensjoner knyttet til alkoholismeproblematikken.

• Det innføres et takstsystem på offentlige ettervernstjenester, som også utløser finansiering for tjenester som frivilligheten bidrar med, etter avtale med Nav.

• LAR gjøres lettere tilgjengelig for de som oppfyller kravene

• LAR bør ikke ha for rigide og strenge krav til sidemisbruk av mildere rusfrimidler.

• Det er den enkeltes rushistorie som er avgjørende for hvorvidt man kommer inn i LAR-systemet.

• Ventetidene både på søknad og behandling i LAR reduseres til et minimum

• At det eksisterer en helhetlig rehabiliteringsplan gjennom obligatorisk bruk av individuell plan.

• Pasientrettighetene gjøres gjeldende for pasienter omfattet av LAR.

• Det foretas en vurdering knyttet til å utvide praksisen med å bruke behandlingsdommer, både hva gjelder omfang og grupper.

• Det innføres en plikt for politiet til å følge berusede/rusede mindreårige hjem til vedkommendes foreldre.

• Kapasiteten ved psykiatriske sikkerhetsavdelinger i alle landets helseregioner økes, slik at man på kort varsel kan ta imot psykisk syke innsatte fra fengselsvesenet.

• Det iverksettes tiltak som sørger for at pasienter med rusproblemer blir gitt den behandlingen de har krav på i henhold til pasientrettighetsloven.

• Retten til individuell plan gjøres obligatorisk, og det iverksettes tiltak som gjør at individuell plan blir utarbeidet tidlig i behandlings/tiltaksforløpet.

• Det foretas en vurdering knyttet til tvangsbehandling av rusmisbrukere, og det fremmes en sak for Stortinget om dette innen utgangen av 2009

• Det igangsettes tiltak som sørger for at primærhelsetjenesten og skoleverket får økt kompetanse knyttet til problematikken rundt barn av rusmiddelmisbrukere.

• Det iverksettes tiltak som hever kapasiteten og omfanget av tilbud til barn av rusmiddelmisbrukere.

• Stortinget ber Regjeringen sørge for en evaluering knyttet til det statlige og kommunale barnevernets håndtering av barn i familier med rusproblematikk.

• Det igangsettes nødvendige tiltak for å heve kompetansen knyttet til problematikken rundt barn av rusmiddelmisbrukere i barne- og ungdomspsykiatrien.

• Det legges til rette for at alle landets innbyggere har tilgang til familievern, uavhengig av den enkeltes bostedsadresse.

• Det sørges for at rusmisbrukere får én saksbehandler og forholder seg til vedrørende hele behandlings- og ettervernsforløpet.

• Det økonomiske finansieringsansvaret for forebygging, ettervern og behandling av rusmisbrukere overføres til Nav.

• Det opprettes en egen koordinator i Nav med ansvar for utarbeidelse av individuelle planer for innsatte før løslatelse og med oppfølging etter løslatelse. Det vil være viktig at slik oppfølging skjer i god tid før løslatelse.

• Det fremlegges forslag om mer langsiktig og forutsigbare finansieringsordninger for å sikre et bredere og bedre tilbud innen yrkesrettet rehabilitering for rusmisbrukere.

• Det sørges for å gi unge med tiltak etter barnevernsloven rett til tiltak fram til fylte 23 år.

• Det fremmes lovforslag slik at ansvaret for økonomisk sosialhjelp overføres fra kommunen til staten, og at det innføres normerte satser likt for hele landet som er høyere enn dagens anbefalte satser, og at ansvares legges inn under Nav.

• Det foretas en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningene til arbeidsgiverne, med sikte på å utarbeide bedre og mer treffsikre tilskuddsordninger.

• Det foretas nødvendige endringer i dagens regelverk slik at arbeidsgivere sikres lønn fra Nav fra første fraværsdag slik tilfellet er for andre med kronisk sykdom.

• Det foretas en gjennomgang av dagens regelverk med sikte på å kunne tilpasse bruken av arbeidsmarkedstiltak rettet mot rusmisbrukere som er under LAR-behandling.

• Det sørges for at tidligere rusmisbrukere gis samme ordninger som psykisk syke.

• Det sørges for at det iverksettes nødvendig kompetanseheving innen rehabiliteringssystemet, slik at hjelpeapparatet sikres nødvendig kunnskap og kompetanse for å hjelpe rusmisbrukere med gjeldsproblemer.

• Det foretas en gjennomgang av det offentliges rutiner og opptreden som kreditor, med sikte på å skape bedre, ensartede og mer humane rutiner.

• Det foretas en gjennomgang av de tilfeller der det offentlige har forrang som kreditor eller panthaver, vurdere hensiktsmessigheten og på bakgrunn av dette fremme nødvendige forslag om endringer.

• Det foretas en vurdering av mulige forbedringer ved sentralisering av namsmannsoppgaven, med sikte på bedret kompetanse og mer effektiv saksbehandling, både i tid og kostnad.

• Det sørges for at frister i forbindelse med behandling av gjeldsordning overholdes i forhold til lov og dagens fastsatte krav, slik det også ble påpekt i Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 5:3 (2005–2006).

• Det foretas en vurdering av hensiktsmessigheten av å slå sammen de ulike trekkinstanser i gjeldsforhold til én trekkinstans.

• Det avsettes forskningsmidler til å kartlegge måloppnåelse knyttet til ulike institusjonsmodeller og forebyggingstiltak innenfor rusomsorgen.

• Det iverksettes tiltak for å sikre adekvate og riktige ventelistedata for rusbehandling.

• Kapasiteten knyttet til avrusning/avgiftning økes, slik at ventetiden reduseres.

• Pasienter som kommer til akuttinnleggelse, blir gitt muligheten til behandlingstilbud umiddelbart etter endt opphold ved rusakutten.

• Det sørges for at private og ideelle rusinstitusjoner likestilles med offentlige institusjoner, og at pengene følger brukeren til den institusjonen som blir benyttet.

• Det innføres en godkjenningsordning for rusinstitusjoner.

• Det innføres en avtaleplikt mellom behandlingsinstitusjon og den enkeltes hjemkommune hva gjelder ettervern fra første dag etter endt institusjonsopphold.

• Det legges til rette for bedre muligheter knyttet til sosialisering i ettervernsforløpet for rusmisbrukere, blant annet ved å innføre en takstordning for frivillige sponsorer/støttekontakter.

• Det iverksettes tiltak som sørger for økte forpliktelser for rusmisbrukere til å delta i hverdagsaktiviteter i ettervernsforløpet.

• Det iverksettes tiltak som sørger for at pasienter med rusdiagnoser blir gitt informasjon om eksisterende NA- og AA-grupper.

• En kontinuerlig evalueringsprosess av tiltakene, som sikrer at måloppnåelsen er adekvat og hensiktsmessig.