Til Stortinget
Staten har et særlig ansvar for å påse at tiltak innenfor barnevernet
er av god kvalitet. Det skal utføres tilsyn med hvert enkelt barn
som har blitt gjenstand for omsorgsovertakelse. Formålet med tilsynet er
å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg og at
den forutsetningen som ble lagt til grunn for plassering, blir fulgt
opp. Fylkesmennene er ansvarlige for å avdekke feil eller mangler.
Når de avdekker utilfredsstillende forhold, er det nødvendig at
barnevernet retter opp manglene. Det skjer ikke alltid, og ofte
kan en se at det er de samme kommunene som over tid sliter med å
følge opp barna på en god måte.
Barnevernstjenesten skal oppnevne en særskilt tilsynsfører til
det enkelte barn ved godkjenning av fosterhjem. Tall fra fylkesmennene
viser at det er stor mangel på tilsynsførere, og at mange barn som
har tilsynsfører, ikke får det tilsyn som loven krever. Det er svært
bekymringsfullt når rapporteringer viser at kommunene mangler tilsynsførere
til mange barn.
Regjeringen omtaler tilsyn av barnevernet i Prop. 1 S (2009–2010)
fra Barne- og likestillingsdepartementet. Der beskrives det at hele
5 prosent ikke får det individrettede tilsynet i institusjon som
de har krav på. I tillegg er det hele 10 prosent av barna som er
under det kommunale barnevernets ansvar som ikke har fått oppnevnt
tilsynsfører. Med tanke på at disse barna er i en meget utsatt,
og ofte svært sårbar, posisjon, er dette en uholdbar situasjon som
forslagsstillerne forventer at regjeringen tar tak i.
Det er tilfeller av omsorgssvikt i fosterhjem og institusjoner
både med og uten tilsyn. Tilsynsførere skal ha tilgang til fosterhjem
så ofte som nødvendig, og tilsynet skal legges opp slik at barnet
kan ta opp eventuelle problemer med tilsynsførere uten at fosterforeldre
er til stede. Det er viktig å sørge for tilstrekkelig antall tilsynsførere,
samt å utarbeide en strategi for rekruttering og skolering av disse.
Det er behov for tilsyn med alle tiltak i barnevernets regi,
uavhengig av om de er private eller offentlige. Antall tilsyn i
barnvernsinstitusjonene har blitt redusert, dette er med på å svekke
tilsynsordningen.
Ifølge barnevernloven (ny § 2-3b) fikk Statens helsetilsyn fra
1. januar 2010 det overordnede faglige tilsynet med barnevernsvirksomheten
i de enkelte kommuner. Statens helsetilsyn ble også klageinstans for
fylkesmannens pålegg om å rette på forhold ved en institusjon, eller
å nedlegge driften, og fylkesmannens vedtak om å gi mulkt til kommuner
som overskrider fristene i undersøkelsessaker (barnevernloven § 6-9).
Statens helsetilsyn skal utøve myndighet i samsvar med det som er
bestemt i barnevernloven og forskrifter til denne.
Forslagsstillerne mener det er uheldig at man har kuttet ned
på antall tilsyn av barnvernsinstitusjonene, og mener man må vurdere
flere uanmeldte tilsyn ved enkelte institusjoner. Fylkesmannen må
gis fleksibilitet til å vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. Tilgjengeliggjøring
av tilsynsrapportene for offentligheten vil også være viktig for
å styrke ordningen, og forslagsstillerne anmoder Stortinget om å
be regjeringen vurdere dette.
Barneombudet har nylig gitt ut rapporten «Maktesløst tilsyn»,
som viser at tilsynet med barnevernet ikke fungerer godt nok. Rapporten
viser at det er store forskjeller i det tilbudet barn får. Videre
viser rapporten at klagesystemet ikke virker, at barn ofte ikke kjenner
muligheten for å klage, og at det ikke gis nødvendig garanti for
at barn i kontakt med barnevernet får det tilbudet de har krav på.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av tilsynsordningen
i barnevernet, både for å styrke gjennomføringen av tilsyn med hensyn
til det enkelte barn bosatt i fosterhjem og barn bosatt i det statlige barnevernets
tiltak.
14. april 2010