Forslagsstillerne vil med dette representantforslaget invitere
Stortinget til å samle seg om noen sentrale prinsipper som må ligge
til grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået i Norge.
Forslagsstillerne viser til at representanter fra Høyre tidligere
har fremmet forslag om at det må utarbeides en politistudie. Fremtidens
politi må tilpasses fremtidens kriminalitetsutfordringer. Dette
er etter forslagsstillernes oppfatning et nødvendig, men ikke tilstrekkelig,
perspektiv for den beredskapsheving det er behov for i Norge. Politistudien
må derfor ikke begrenses til å omfatte kun politietaten. Samfunnets
beredskapsbehov må vurderes i et bredt perspektiv. Behovene Forsvaret,
Heimevernet, Sivilforsvaret, Norsk Luftambulanse, Tollvesenet og
politireserven har, må sees samlet. Organisasjonsstrukturene, sambruk
av personell og materiell for optimal ressursutnyttelse, varsling
og kommunikasjonsutfordringer, kompetanseoppbygging og det juridiske rammeverket
er sentrale komponenter i denne beredskapsoppbyggingen. Det er samfunnsøkonomisk gode
grunner til at man bør se slike ressurser i sammenheng. Forslagsstillerne
mener en politistudie må vise hvordan dette samarbeidspotensialet
mellom justis- og forsvarssektoren kan realiseres til samfunnets
beste. Målet med en slik gjennomgang er å etablere økt samfunnssikkerhet,
samtidig som fundamentale verdier som rettssikkerhet og demokrati
blir godt ivaretatt og videreført.
Forslagsstillerne viser til at regjeringen har nedsatt 22. juli-kommisjonen,
som skal gjennomgå alle aspekter ved terrorangrepet, herunder beredskapsnivået
i Norge. Dette er et svært viktig arbeid. Kommisjonen skal få nødvendig
tid til å fullføre sine utredninger. Etter forslagsstillernes oppfatning
må imidlertid beredskapshevingen initieres parallelt med kommisjonens
arbeid. Det vil være utilstrekkelig å avvente kommisjonens konklusjoner
før Stortinget foretar nødvendige forbedringer fra dagens nivå.
St.meld. nr. 42 (2004–2005) slår fast at norsk politi skal være
lokalt forankret. Stortinget sluttet seg enstemmig til hovedlinjene
i denne, jf. Innst. S. nr. 145 (2005–2006). Nærpolitimodellen er
under press. Politiet er for dårlig bemannet. Et tilstedeværende politi
er helt avgjørende for å kunne skape trygge lokalsamfunn. Forslagsstillerne
godtar ikke at fraværet av politi skaper lovtomme rom.
Uten tilstrekkelige midler vil politiets evne til å slå tilbake
mot kriminalitet bli gradvis svekket. Over tid medfører dette en
situasjon hvor en ikke er i stand til å møte utfordringene kriminalitetsutviklingen
stiller oss overfor. Norges geografi og demografi og hensynet til
nærhet og responstid tilsier at politidekningen bør være høyere
enn i land som er mindre i utstrekning. Politiet må til enhver tid
ha det utstyret som gjør at oppdragene kan løses med nødvendig grad
av hurtighet, presisjon og sikkerhet. Forslagsstillerne vil understreke
at Høyre er åpne for en strukturdebatt, inkludert en vurdering av
organiseringen av politiet og lensmannsetaten. Men forslagsstillerne stiller
den helt klare forutsetning at eventuelle endringer skal bidra til
å bringe mer politikraft ut til befolkningen, ikke mindre.
Forslagsstillerne håper et samlet storting vil ha et ønske om
å bygge en større politistyrke i kampen mot kriminalitet i nærmiljøet,
på nasjonalt plan og på tvers av landegrenser.
Forslagsstillerne vil også understreke at et lokalt forankret
politi er viktig for å få god effekt av forebyggende arbeid rettet
mot ungdom.
Forslagsstillerne viser til at et samlet storting de siste årene
har uttrykt et ønske om å bedre politiets ressurssituasjon og øke
bemanningen for å oppnå forbedret tilgjengelighet og beredskap for
publikum. Etter forslagsstillernes syn vil et bredt politisk forlik om
videreutviklingen av politiet sikre nødvendig forutsigbarhet. Målsettingen
er en forpliktende opptrappingsplan for politiet, tilsvarende langtidsplanleggingen
i Forsvaret. Behovet for en slik opptrapping har vært tydelig over
lang tid.
Forslagsstillerne vil særlig fremheve de mange problemene som
har vært med politiets IKT-systemer. Gjennom flere år har ulike
tekniske problemer skapt redusert sikkerhet i politiets datasystemer, medført
lavere beredskap i politiet og gitt lengre saksbehandlingstid. Daværende
politidirektør Ingelin Killengreen anbefalte allerede i 2006 at
det ble satt av midler til nødvendige oppgraderinger av IKT-systemene.
Konsekvensen av at dette ikke ble initiert tidlig nok er nå at betydelige
deler av politiets driftsbudsjett anvendes til dette arbeidet, på
bekostning av driftsbudsjettene til landet politidistrikter. Utarbeidelse
av en politistudie da representanter fra Høyre opprinnelig fremmet
dette forslaget, kunne ha medført at kunnskapen om de store manglene
i IKT-systemene hadde blitt synliggjort tidligere, og problemene
kunne ha blitt vesentlig mindre.
Forslagsstillerne viser videre til at justiskomiteens medlemmer
ved behandlingen av St.meld. nr. 51 (2000–2001), Helikopter i politiet,
sto samlet om merknadene hvor behovet for døgnbasert beredskap for
politihelikopteret:
«Komiteen mener det er på tide at det etableres en egen
helikoptertjeneste i politiet. Tjenesten skal være døgnbasert med
høy beredskap. Komiteen mener det er avgjørende viktig å etablere
tjenesten som en egen tjeneste på linje med for eksempel hundepatruljen, narkotika-
og antiterrortjenesten.
Komiteen viser til at en rekke land i Europa har en helikoptertjeneste
i politiet. Komiteen har merket seg at prosjektgruppen som evaluerte
prosjektet med politihelikopter, påpekte at dette representerte
en kvalitetsheving gjennom "økt effektivitet, ressursbesparelser
og bedre utført polititjeneste". Det er komiteens oppfatning at
et politihelikopter vil være nyttig på mange felter av politiets
arbeidsområder.»
Etter forslagsstillernes oppfatning medfører en døgnbasert helikoptertjeneste
en vesentlig beredskapshevning.
Forslagsstillerne imøteser behandlingen av den varslede stortingsmeldingen
på bakgrunn av de utarbeidede driftsanalysene og arbeidet med resultatreformen.
Det er etter forslagsstillernes oppfatning en fornuftig fremgangsmåte
å involvere Stortinget i disse prosessene. Behandlingen av stortingsmeldingen vil
trolig finne sted vårsesjonen 2012. Forslagsstillerne mener imidlertid
det allerede nå er behov for at Stortinget gir klart uttrykk for
tverrpolitisk enighet om behovet for en kraftfull opptrapping av
politiets ressurssituasjon og bemanning i årene som kommer. Det
er ingen gode grunner til å vente med å sende disse signalene fra
Stortinget. Politistudien er noe helt annet og mer enn Politidirektoratets
bemanningsstudie og arbeidet med resultatreform.
Driftsanalysen i politiet viste at hovedutfordringen for norsk
politi er at det er for få politifolk sammenliknet med antallet
innbyggere. Det er større avstand mellom oppgaver og totalressurser
enn for 6–7 år siden. Sett i lys av befolkningsøkningen er bemanningen
i politiet svekket de senere årene. En styrking av politiets grunnbemanning
er en forutsetning for å opprettholde den vedtatt desentraliserte
politistrukturen, et lokalt forankret politi og en akseptabel responstid.
Bemanningsrapporten «Politiet mot 2020», fra 2008, viste hvordan
bemanningen i politiet kunne økes med 2 700 polititjenestemenn og
1 000 sivilt ansatte frem til 2020, fra nivået i 2008. Hvis dette
følges opp, vil politidekningen i Norge nærme seg 2,0 politiårsverk
per 1 000 innbyggere. Daværende politidirektør Ingelin Killengreen
skrev følgende i forordet til bemanningsrapporten:
«Det er forholdsvis enkelt å beregne utdannings- og ressursbehov
som må dekkes dersom politibemanningen skal fortsette på dagens
nivå. Bemanningsprosjektet har imidlertid funnet det nødvendig å strekke
seg utover dette, og med utgangspunkt i forventet samfunnsutvikling
og kriminalitetsutvikling mener vi at bemanningen må øke fra dagens
1,8 årsverk pr. 1 000 innbyggere til minimum 2,0 årsverk pr. 1 000
innbyggere. I seg selv er dette en beskjeden økning – ikke minst
når den forutsettes å skje over år.»
Politiet er tillagt stadig flere og mer spesialiserte oppgaver
de senere årene. Dette viser at samfunnet har stor tiltro til politietatens
evne og vilje til å være en sentral bidragsyter på et mangfold av
samfunnets ulike arenaer. En forutsetning for at oppdragene skal kunne
løses er at politiet er dimensjonert ut fra en helhetlig vurdering
av behovene. Forslagsstillerne deler oppfatningen om at målsettingen
om 2,0 politiårsverk per 1 000 innbyggere innen 2020 bør ansees som
et minimumsmål.
Forslagsstillerne vil fremheve at det er mulig å oppnå en høyere
politidekning enn 2,0 årsverk per 1 000 innbyggere når vi nærmer
oss 2020, fordi opptaket til Politihøgskolen nå er på 720 studenter
årlig. I bemanningsrapporten dokumenteres det at et opptak på 560
studenter ville ha muliggjort en politidekning på 2,0 i 2020, forutsatt
at prognosene for befolkningsøkning var korrekte. Det har senere
vist seg at disse var for lave. Etter forslagsstillernes oppfatning er
det derfor nødvendig at det høye opptaket videreføres i årene som
kommer. Forslagsstillerne viser til at Høyre tidligere har lagt
frem en plan for å øke antallet politifolk med 2 000 innen 2016,
ut fra nivået i 2009. Dette er fortsatt realiserbart, men forutsetter klare
politiske prioriteringer. Til sammenligning er Sveriges politidekning
ca 2,2 polititjenestemann per 1 000 innbyggere, etter at den borgerlige
regjeringen har gjennomført en massiv økning i landets politikraft.
Bemanningsrapporten viser hvordan politidekningen kan økes. Det
bemanningsrapporten derimot ikke inneholder, er en sammenligning
av forventet kriminalitetsutvikling og bemanningsbehovet i politiet
for å møte denne utviklingen. Derfor bør politistudien utarbeides
parallelt med bemanningsøkningen.
Utarbeidelsen av en bredt anlagt politistudie vil derfor vise
hvilke rammebetingelser som er nødvendige for politiet i det kommende
tiåret. Politistudien bør deretter danne grunnlaget for en langtidsplan
for politiet. Slik vil muligheten for forutsigbarhet og stabilitet
i politiets planlegging sikres over tid.
Kostnadsanslagene for å gjennomføre opptrappingen, som også er
skissert i bemanningsrapporten, vil avhenge av flere eksterne faktorer
– eksempelvis lønnsøkningene i etaten. Forslagsstillerne legger
derfor til grunn at anslaget i bemanningsrapporten om en totalkostnad
på ca. 2,5 mrd. kroner må oppjusteres. Så langt Stortinget er kjent
med, vil oppgraderingene av politiets IKT-systemer koste i størrelsesorden
2,2 mrd. kroner, hvorav 430 mill. kroner er brukt i 2010 og 2011.
Kostnadene ved overgang til nytt nødnett, oppgradering av bilpark
og annet utstyr vil også medføre behov for store ressursøkninger
til politiet i årene som kommer.