Regjeringen utreder en sammenslåing av Vy og Flytoget, men uten en dato for når dette skal være klart. I mellomtiden vil Jernbanedirektoratet splitte rutene på Østlandet mellom de samme selskapene. Det skjer til protester fra LO og også Vy, men med regjeringens velsignelse. I sommer bekreftet samferdselsministeren, ifølge Aftenposten 7. juli, at det er regjeringens politikk at Go-Ahead og SJ, og anbudspakkene med dem, skal ut av jernbanen på sikt. Samtidig har regjeringen valgt å reforhandle avtalene med de samme selskapene. Nylig bekreftet statsråden, ifølge NTB 22. september, at regjeringen er i dialog med EU om fortsatt direktetildeling av ruter etter 2023, men det er uklart hvordan det skal gjøres. Hvordan vil regjeringen gå fram i fortsettelsen for å samle norsk jernbane mer enn i dag, og hvorfor kan ikke Vy direktetildeles rutene de allerede kjører, mens en sammenslåing med Flytoget utredes?

Det utføres rettslige obduksjoner i om lag fem prosent av alle dødsfall i Norge hvert år. Etter at kostnadene ved rettslige obduksjoner ble overført fra Justisdepartementet til politidistriktene i 1992, falt andelen obduksjoner markant. Tilsvarende tall i Sverige og Danmark er hhv. ca. 8,9 og 8,5 prosent, hvor kostnadene fortsatt belastes sentrale myndigheter. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det blir gjennomført rettslig obduksjon i tilfeller der det foreligger mistanke om unaturlig og/eller mistenkelig dødsfall?

Likebehandling av kommunale og private barnehager har vært en bærebjelke i barnehagepolitikken siden barnehageforliket fra 2003. Senest i Innst. 403 L (2021–2022) understreket et bredt flertall i utdannings- og forskningskomiteen: "Flertallet forutsetter at likebehandling av kommunale og private barnehager skal ligge til grunn for det videre arbeidet med finansiering av sektoren framover." I bladet Utdanningsnytt 26. august uttalte statssekretær Halvard Hølleland: "I dag er det slik at kommunale og private barnehager likebehandles. Vi vil gå bort fra dette og gjøre det mulig for kommunene å prioritere ideelt drevne barnehager og barnehager i utsatte områder." Betyr statssekretærens uttalelse at regjeringen vil bryte enigheten om likebehandling?

Stigande matvareprisar, global matmangel, omsyn til folkehelsa og omsyn til klima og berekraft gjer det nødvendig å auke kunnskapen om og interessa for å dyrke sin eigen mat. Eit godt tiltak for å spreie kunnskap om å dyrke mat er etablering av skulehagar. I dag er det få kommunar som satsar systematisk på skulehagar, og det er ingen nasjonale stimuli til etablering av skulehagar. Kva kan gjerast for å få fleire skulehagar over heile landet som del av ei omlegging av framtidas matsystem til meir lokal produksjon og meir frukt og grønt?

Bølgjekraft kan bli ein viktig del av framtidas grøne energimiks. Det skjer for tida ei rask teknologiutvikling innanfor bølgjekraft – mellom anna mogleg integrering med flytande offshore vind. European Energy Forum anslår at bølgjekraft kan levere 10 prosent av Europas elektriske kraftproduksjon innan 2050. I Noreg er SINTEF ein sentral aktør i teknologiutviklinga, og det skal testast ut elektrifisering av havbruksanlegg med bølgjekraft i Vestland. Kva vil regjeringa gjere for at Noreg skal bli ein leiande nasjon i utviklinga av bølgjekraftteknologi?

I Aftenposten 28. mai kunne vi lese at norske kreftpasienter ikke får tilgang til en livreddende form for genterapi kalt CAR-T. Konsekvensen er at pasienter som har råd eller samler inn penger, kjøper millionbehandlingen i utlandet i stedet. Genterapi er avansert, kostbar engangsbehandling for små pasientgrupper – det motsatte av hva vurderings- og finansieringssystemene i helsetjenesten er rigget for. Hvordan vil statsråden sørge for at Nye metoder fremtidssikres, slik at norske pasienter får rask tilgang til livreddende genterapi?

PISA-undersøkelsen i 2018 viste en nedgang i norske elevers leseferdigheter. Skolene har siden 2018 hatt plikt til å tilby intensiv opplæring i lesing til elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter. I samarbeid med Bærum kommune har Universitetet i Stavanger gjennom prosjektet “På sporet” sett på hvordan intensiv opplæring kan hjelpe elever som sliter med lesing på første trinn, og de finner god effekt. Hvordan vil statsråden sikre at skolene følger opp plikten til intensiv opplæring, og bidra til å heve elevenes leseferdigheter?

I Groruddalen er det tre firefelts motorveier som gir betydelig trafikkstøy og lokal forurensing for de 140 000 menneskene som bor i dalen. Dette er veier som til dels kunne blitt betydelig avlastet med større utbygging og styrking av kollektivtilbudet i dalen, men dette er ikke prosjekter som lar seg realisere uten større statlige bidrag. Langs Trondheimsveien fra Sinsen til Grorud bor det tusenvis av mennesker i svært støyutsatte boligområder. Verst er det for de som bor langs Sletteløkka, der støynivået er uakseptabelt. På kort sikt kan man få på plass akutt støyreduksjon gjennom støyskjerming, utskifting av vinduer og redusert fartsgrense. Det vil gi umiddelbar effekt. På lengre sikt må veien nedskaleres til ett felt hver vei, med kollektivfelt. Dette må ses i sammenheng med politiske mål om å redusere biltrafikken i Oslo. Befolkningen langs Trondheimsveien har ventet lenge. Hvordan følger regjeringen opp budsjettenigheten om å gjennomføre tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune som kan redusere den lokale støy- og forurensningsbelastningen for beboerne langs denne strekningen, og hvordan kan man samarbeide for å gå fra stillstand til realisering av kollektivprosjekter i Groruddalen?

Om en rettferdig og om mulig enklere behandling av brannfolks søknader om yrkesskadeerstatning i forbindelse med kreftsykdom, da 70 pst. av dem har fått avslag, og de fleste med innvilgelse har måttet ta saken sin til Trygderetten

Om å ha som mål at vi kan leve med ulike variantar av koronaviruset utan behov for smitteverntiltak utover vaksinering, og kva planar regjeringa har lagt for å hindre at landet må gjennom nye nedstengingar framover

Om hvordan statsråden vil jobbe for at Norge henger med i den raske utviklingen innen genteknologi for en trygg og bærekraftig bioøkonomi, som blir helt sentral i det grønne skiftet

Om oppfølging av anbefalingene i rapporten «Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?» fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, for å sikre at samhandlingen mellom justis og helse forbedres

Om oppfølging av anbefalingene i rapporten «Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?» fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, for å sikre at samhandlingen mellom justis og helse forbedres

Om en målrettet satsing på utdanning og forskning for å ruste Norge til å skape de nødvendige arbeidsplassene i eksportrettede mulighetsnæringer innen 2030, slik et veikart fra McKinsey beskriver

At regjeringen har trukket tilbake utenforskapsmeldingen som Solberg-regjeringen la frem, og hvilken alternativ plan regjeringen har for å inkludere flere mennesker i arbeidslivet

Om å legge til rette for at tildeling av kontinuerlig glukosemåler (CGM) kan gjøres over blåreseptforskriften, med henvisning til den begrensede pasientgruppen med type 2-diabetes som behandles med insulin

Om hva som skal til for at regjeringen innfører tiltak som treffer husholdningene under prissjokket mange nå opplever, bl.a. når det gjelder strøm og drivstoff

Om at drapsforsøket mot William Nygaard i 1993 fortsatt er en uløst sak, og om å innlede dialog med involverte land, løfte spørsmålet i internasjonale fora og ta utenrikstjenesten aktivt i bruk slik at saken kan få den avslutningen som er et demokrati verdig.

Om hva som vil bli gjort for at ME-syke kan få best mulig helsehjelp, og for å sikre tilpassede pleie- og omsorgstjenester for de sykeste

Om hvorvidt en utvidelse av bompengeordningen til å gjelde store deler av veisystemet gjennom overvåkingsbasert veiprising vil kunne resultere i høyere bilavgifter