Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalget

Finn interpellasjon etter

Alle (1 - 20 av 64)
  • Interpellasjon fra Tuva Moflag (A) til eldre- og folkehelseministeren

    Interpellasjon nr. 65 (2018-2019)

    Datert: 09.05.2019

    Til behandling

    Om nye boformer og nye finansieringsordninger for boliger til eldre, slik at behovet for sykehjemsplass utsettes
  • Interpellasjon fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

    Interpellasjon nr. 64 (2018-2019)

    Datert: 12.04.2019

    Besvart: 07.05.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

    Om at 160 personer i Forsvaret har opplevd voldtekt eller forsøk på voldtekt det siste året, og om tiltak i den sammenhengen, bl.a for å sikre bedre varslerrutiner
  • Interpellasjon fra Masud Gharahkhani (A) til utviklingsministeren

    Interpellasjon nr. 63 (2018-2019)

    Datert: 11.04.2019

    Rette vedkommende: Utenriksministeren

    Til behandling

    Ifølge UNHCR er det over 68 millioner mennesker på flukt i verden i dag. 85 pst av dem oppholder seg i utviklingsland og nærområder til konfliktene. Ingen kan underslå at den viktigste innsatsen vi kan gjøre dersom vi faktisk vil gi flere flyktninger et verdig liv, er å stille opp for disse landene. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid, og det å kunne forsørge seg selv og sine familier. Det handler om å gi hundretusenvis av mennesker håp for fremtiden. Disse landene ber om mer hjelp fra land som Norge. Kollapser de, kollapser de mest stabile landene i en region med altfor mange konflikter. Det betyr katastrofe for verden, men også for millioner av flyktninger. Hva gjør regjeringen, og hvilke initiativ vil de ta for at vi i større grad enn i dag stiller opp for mottakerlandene?
  • Interpellasjon fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 61 (2018-2019)

    Datert: 11.04.2019

    Besvart: 09.05.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

    Om at skolebidragsindikatorer viser store kvalitetsforskjeller skoler imellom og kommuner imellom, og om hva som er viktig for å redusere forskjellene
  • Interpellasjon fra Stefan Heggelund (H) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 62 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Besvart: 21.05.2019 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

    Om regjeringens arbeid for trosfrihet, med henvisning bl.a. til at en firedel av alle land har alvorlige begrensninger av denne friheten
  • Interpellasjon fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

    Interpellasjon nr. 60 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    Om å få styrket tilliten til den redaktørstyrte journalistikken i Norge, med henvisning til framvekst av alternative medier og produksjon og spredning av "fake news"
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 59 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    Helsepolitisk barometer 2019 viser at den norske befolkningen er mer bekymret enn før for om helsevesenet klarer å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen er tvilende til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. 62 prosent av de spurte mener at vi allerede har et todelt helsevesen, der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. De fleste mener dette bidrar til at forskjellene mellom folk øker. I Granavolden-plattformen er det flere punkt om å legge til rette for økt privatisering og konkurranseutsetting av vår offentlige helsetjeneste. Mener statsråden at vi har et todelt helsevesen i dag, er økt privatisering av det offentlige helsevesen et mål for regjeringen, og hva gjør regjeringen for å hindre en utvikling av et todelt helsevesen?
  • Interpellasjon fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 58 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    God habilitering og rehabilitering er en investering i den enkeltes mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, og er god samfunnsøkonomi. Vi er nå i det siste året av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Helsedirektoratet leverte i oktober 2018 en midtveis oppsummering av opptrappingsplanen. Dette er sørgelig lesning. Oppsummeringen dokumenterer at færre brukere mottar rehabilitering både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er nedgang i andelen kommuner med plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten, det er jevn nedgang i bruk av individuell plan, det er store forskjeller i kommunenes koordinerende enheter, markant nedgang i ansatte som har fått kompetanseheving, nedgang i tilskudd til innovasjonsprosjekt m.m. Hva vil regjeringen gjøre for at opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ikke skal bli en nedtrappingsplan?
  • Interpellasjon fra Lene Westgaard-Halle (H) til olje- og energiministeren

    Interpellasjon nr. 56 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    Som verdens fremste offshorenasjon har Norge et enormt potensial for satsing på havvind. Flytende havvind gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig som vi kan sikre at norsk offshoreleverandørindustri kan utvikle nye fornybarløsninger og ta en posisjon i et voksende verdensmarked. Norge har sterk kompetanse og tradisjon for maritime og offshore verdikjeder som enkelt kan overføres til fornybar offshoreindustri. Havvind vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser og ha potensial for verdiskapende teknologieksport. Det er behov for å få på plass effektive prosesser for utbygging av havvind og transmisjon av kraft, også på tvers av landegrensene. Vil regjeringen stimulere til satsing på flytende havvind, blant annet gjennom å utarbeide en forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind, legge til rette for teknologiutvikling gjennom demoparker for havvind og bidra til kostnadsfall?
  • Interpellasjon fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 55 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    Flere helseforetak vurderer sentralisering av ambulansetjenesten – noe som vil gi lengre responstid i distriktene. Akkurat nå er det størst bekymring for dårligere ambulanseberedskap i Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal, men i sum legger dagens system i helsesektoren opp til at alle helseforetak har mulighet til å spare inn på ambulanseberedskap i distriktene. Det mest effektive mottiltaket mot en slik utvikling er å innføre lovfestet responstid for ambulanse, noe som ville gi en sterkere garanti for at alle skal ha samme gode helsetilbud uansett hvor i landet de bor. Ved å nekte å innføre denne typen styring aksepterer man at den norske befolkningen deles inn i et A- og et B-lag når det gjelder ambulansetjenester. Hvorfor aksepterer statsråden at noen i Norge skal ha dårligere ambulansetjenester fordi regjeringen nekter å bruke lovfestede krav om responstid som styringsinstrument i ambulansetjenesten?
  • Interpellasjon fra Jan Bøhler (A) til justis- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 54 (2018-2019)

    Datert: 10.04.2019

    Til behandling

    Det er positivt regjeringens Granavolden-erklæring har et eget kapittel om bekjempelse av gjengkriminalitet, og at man i et av tiltakspunktene lover å "opprette et gjengprosjekt som jobber målrettet med å bekjempe gjengkriminalitet". Erfaringene fra det forrige gjengprosjektet 2006-11, som ble initiert av regjering og storting, er blant annet: 1. Det må avsettes dedikerte politifolk, etterforskere og påtalejurister som sammen får konsentrere seg fullt og helt om oppgaven. 2. Det må være en langvarig permanent innsats som ikke skrus av og på fra år til år. 3. Innsatsen må være nasjonal og omfatte alle berørte politidistrikter og særorganer som Økokrim og Kripos. 4. Man må ha store nok ressurser til å drive krevende etterforskning av bakmenn og internasjonale nettverk. 5. Inndragning av kriminelle penger og verdier må være et sentralt resultatmål. Hvordan vil regjeringen planlegge og organisere det nye gjengprosjektet, og når vil dette bli iverksatt?
  • Interpellasjon fra Elise Bjørnebekk-Waagen (A) til eldre- og folkehelseministeren

    Interpellasjon nr. 53 (2018-2019)

    Datert: 09.04.2019

    Til behandling

    Om kutt i Program for folkehelsearbeid i kommunene, som bl.a. kan ramme tiltak for barn og unge, og hvorvidt dette bidrar til langsiktighet og forutsigbarhet i folkehelsearbeidet
  • Interpellasjon fra Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 57 (2018-2019)

    Datert: 08.04.2019

    Til behandling

    Etter at de kommunistiske regimene i Øst- og Sentral-Europa ble tvunget til å gi fra seg makten fra slutten av 1980-årene, vokste troen på at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene ville styrkes i denne delen av Europa. Denne optimismen er de siste årene avløst av bekymring over at land som Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan og Tyrkia, men også EU-land som Ungarn og Polen, beveger seg i feil retning. Det er urovekkende når bl.a. rettsvesen og massemedier blir kontrollert av og underlagt regjeringen. Hva er Norges viktigste virkemidler når det gjelder å arbeide mot autoritære styreformer og beskytte rettsstatens prinsipper, vil regjeringen bruke EØS-midlene enda mer målrettet til å fremme demokrati og et sterkt sivilsamfunn, hvordan kan Norge bidra til å styrke Europarådet og OSSE og spille på lag med EU i denne sammenhengen, og hva er status for regjeringens arbeid med å etablere menneskerettighetssanksjoner?
  • Interpellasjon fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

    Interpellasjon nr. 52 (2018-2019)

    Datert: 04.04.2019

    Besvart: 29.04.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

    Om å rydde opp i gamle konsesjonsvilkår og sikre en enhetlig forvaltning av havbruksnæringen ved at en statlig instans får koordineringsansvaret
  • Interpellasjon fra Ruth Grung (A) til næringsministeren

    Interpellasjon nr. 51 (2018-2019)

    Datert: 04.04.2019

    Besvart: 09.05.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

    Om å bidra til en bærekraftig utvikling i klesindustrien og styrke bedriftenes design- og utviklingsprosesser, da industrien er blant de mest forurensende i verden
  • Interpellasjon fra Marit Arnstad (Sp) til landbruks- og matministeren

    Interpellasjon nr. 50 (2018-2019)

    Datert: 03.04.2019

    Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren

    Besvart: 14.05.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

    Om initiativ for å sikre at den todelte målsettingen om bestandsmål for rovvilt og velferden til beitedyr blir oppfylt
  • Interpellasjon fra Karin Andersen (SV) til næringsministeren

    Interpellasjon nr. 49 (2018-2019)

    Datert: 02.04.2019

    Besvart: 09.05.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

    Om en statlig satsing for klima, industri og arbeid i Hedmark og Oppland, som har landets største landbaserte bioressurser og spisskompetente miljøer i landbruk og skog
  • Interpellasjon fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til landbruks- og matministeren

    Interpellasjon nr. 48 (2018-2019)

    Datert: 02.04.2019

    Rette vedkommende: Næringsministeren

    Besvart: 09.05.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

    Om hvordan regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016 skal gjøres til handling, og når en handlingsplan kan ventes
  • Interpellasjon fra Sylvi Listhaug (FrP) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 47 (2018-2019)

    Datert: 02.04.2019

    Besvart: 29.04.2019 av helseministeren Bent Høie

    Om å bidra til at det utarbeides retningslinjer for hvordan ALS-pasienter skal møtes, ikke minst fra kommunene, fra diagnosen stilles til livet er slutt
  • Interpellasjon fra Marit Arnstad (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Interpellasjon nr. 46 (2018-2019)

    Datert: 02.04.2019

    Besvart: 07.05.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

    Om å sørge for videreføring av høgskolenes kortere utdanninger tilpasset regionale behov, og at ingen studiesteder ved de nye universitetene legges ned uten en forutgående behandling i Stortinget