Jeg viser til svar på spørsmål fra undertegnede av 10. september 2004 angående behandlingen av asylsøknaden til NN. Utenriksministerens svar bygger på at ambassaden etter å ha mottatt "undring" fra asylsøker NN skal ha sendt en ny advokat som utarbeidet en ny korrigert rapport. Denne skulle ha ført til at NN fikk oppholdstillatelse. Realiteten er imidlertid at ambassaden ikke gjorde noen ting for å sjekke påklagede feil, og dersom ikke utenforstående eksperter hadde kommet inn i bildet, ville konklusjonen i samsvar med den første advokats falske opplysninger blitt stående. Vil utenriksministeren foreta seg noe for å kvalitetssikre rutiner som kan hindre at slike ting gjentar seg, og vil utenriksministeren vurdere om det er grunnlag for å utbetale erstatning som følge av uretten som er begått, samt dekning av støttegruppens dokumenterte utgifter?

Den pakistanske borgeren NN har søkt om asyl i Norge. Han fikk opphold på humanitært grunnlag av Utlendingsnemnda 17. desember 2002. I den forutgående saksbehandlingen har det gjennom utenrikstjenesten kommet uriktige påstander om NN, blant annet påstander om hans identitet og om hans menighetsforhold. Først i andre verifikasjon ble dette rettet opp fra ambassaden i Islamabad. Hva vil utenriksministeren foreta seg for å sikre at de opplysninger ambassadene sender hjem, er korrekte?

Er samferdselsministeren villig til å medvirke til at det kan stilles en statlig garanti på 300 mill. kroner til Oslo Sporveier, og hvilke andre tiltak kan iverksettes for å styrke kollektivtilbudet i hovedstaden?

Det vises til utenriksministerens svar på undertegnedes spørsmål i ordinær spørretime 23. mai 2001 om hva Norge kan gjøre for opposisjonelle religiøse ledere som buddhistmunken Thich Quang Do og den katolske presten Nguyen Van Ly i Vietnam. Utenriksministeren ga uttrykk for at han vil vurdere tiltak som kan iverksettes for å protestere overfor vietnamesiske myndigheter. Hva har denne vurderingen ført til?