Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Hanekamhaug, Mette (1 - 20 av 33)
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1650 (2012-2013)

    Innlevert: 22.08.2013

    Sendt: 22.08.2013

    Besvart: 28.08.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Hva vil statsråden foreta seg for at flere skoler skal åpne for y-veien for helsefagarbeidere som ønsker å utdanne seg til sykepleiere?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1290 (2012-2013)

    Innlevert: 07.05.2013

    Sendt: 08.05.2013

    Besvart: 15.05.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Humanistskolen har søkt om godkjenning av 60 studieplasser og rett til statsstøtte etter på "religiøst grunnlag". De fikk avslag, samtidig som at flere kristne skoler har fått godkjenning. Hva er begrunnelsen for forskjellsbehandlingen mellom kristne privatskoler og Humanistskolen, og mener statsråden at denne forskjellsbehandlingen er i tråd med gjeldende rett og menneskerettigheter Norge er forpliktet av?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til utenriksministeren

    Dokument nr. 15:993 (2012-2013)

    Innlevert: 13.03.2013

    Sendt: 14.03.2013

    Besvart: 20.03.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

    Norske studenter som tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet er en viktig ressurs for landet, da de oppnår en unik kompetanse både innenfor eget fagfelt og internasjonal erfaring. Storbritannia har flere universitet i verdenstoppen og norske studenter her er viktig. Men som eneste EU-land krever de høyere studieavgift for studenter herfra. Ser statsråden behovet for å legge press på Storbritannia om å også innlemme studenter fra EØS-land i gruppen med lavere studieavgifter?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til samferdselsministeren

    Dokument nr. 15:884 (2012-2013)

    Innlevert: 22.02.2013

    Sendt: 22.02.2013

    Besvart: 01.03.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

    I et oppslag på Aftenbladet.no datert 19.februar 2013, fremkommer det at en ung gutt ble truet til å gå av en buss, da noen medpassasjerer av utenlandsk opprinnelse skal ha opptrådt truende. Bussjåføren skal etter sigende ha bedt gutten om å forlate bussen, og satt gutten og hans hund av på en øde veistrekning. Mener statsråden at det er riktig at passasjerer som blir truet med juling skal bli bedt om å forlate et offentlig transportmiddel, og hva er korrekt opptreden fra transportør når slike hendelser oppstår?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:622 (2012-2013)

    Innlevert: 09.01.2013

    Sendt: 09.01.2013

    Besvart: 17.01.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Opplæringslovens krav om tilpasset opplæring blir i flere tilfeller ikke oppfylt da det er vanskelig å gjøre dette i ett klasserom med elever med ulik faglig nivå og progresjon. Forsøk viser at en faglig differensiert undervisning gavner både de svakeste og de sterkeste elevene. Likevel er muligheten til bruken av dette svært begrenset i dagens lovverk. Ser statsråden behovet for å fjerne forbudet mot en slik inndeling for å sikre retten til tilpasset opplæring, eller åpne for flere slike forsøk?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:487 (2012-2013)

    Innlevert: 13.12.2012

    Sendt: 13.12.2012

    Besvart: 18.12.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    En del bedrifter må utbetale utbytte for å dekke formueskattekostnaden som mange eiere får, selv om bedriften går med underskudd (ref. budsjettspørsmål 772 fra FrP). Departementet skriver at «det er et beregningsteknisk krevende arbeid som departementet ikke kan utføre på nåværende tidspunkt.» FrP ønsker fortsatt å få gjort en slik beregning. Hvor raskt kan Finansdepartementet gjennomføre det?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:449 (2012-2013)

    Innlevert: 11.12.2012

    Sendt: 12.12.2012

    Besvart: 19.12.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Staten har vedtatt nedleggelse av døveskolene og iverksatt inntaksstopp selv om dette er det tilbudet som sikrer retten til opplæring i og på tegnspråk. Omorganiseringen og planleggingen av nye Statped, som hittil har inkludert opplæringen ved døveskolene, er beregnet til å ta 3-5 år. Opplæringen av døve blir direkte berørt av dagens situasjon. Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å sikre døves rett til opplæring i og på tegnspråk fra og med i dag og fremover i denne planleggingsfasen?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:375 (2012-2013)

    Innlevert: 30.11.2012

    Sendt: 30.11.2012

    Besvart: 07.12.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Fremskrittspartiets representantforslag om mer fysisk aktivitet i skolen ble behandlet 20.november. Under debatten opplyser kunnskapsministeren at forslagets kostnad var 5.3 mrd. kroner. Bakgrunnen for beregningen er ikke blitt oppgitt. Vil statsråden redegjøre for hvilke faktorer som er med i denne beregningen og for hvordan en har kommet frem til dette prisestimatet?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:363 (2012-2013)

    Innlevert: 29.11.2012

    Sendt: 30.11.2012

    Besvart: 07.12.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Dagens eksamensordning er lagt opp til ekstern sensur hvor besvarelsene er anonyme. Dette for å sikre en objektiv vurdering av elevens besvarelse, til trygghet både for eleven selv og sensor. Både private og offentlige skoler er en del av samme ordning. Utfordringen er at skolens navn er med på elevens besvarelse. Ser statsråden det som problematisk at en eventuell sensors subjektive holdning til privat eller offentlig skole kan spille inn på ens sensur av en oppgave hvor denne informasjonen om skoler følger med?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til miljøvernministeren

    Dokument nr. 15:1851 (2011-2012)

    Innlevert: 31.08.2012

    Sendt: 03.09.2012

    Rette vedkommende: Finansministeren

    Besvart: 10.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    Den 1. august kunne NRK opplyse om at selskapet Ecofuel kan produsere og forsyne markedet med svovelfritt drivstoff med flere gunstige effekter for den lokale forurensningen i byer, men at selskapet blir motarbeidet av regjeringen i form av avgifter. Vil statsråden legge forholdene til rette for mindre CO2-utslipp ved å slippe til Ecofuel på markedet uten å avgiftsbelegge det miljøvennlige drivstoffet?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1798 (2011-2012)

    Innlevert: 24.08.2012

    Sendt: 24.08.2012

    Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren

    Besvart: 31.08.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

    Mener statsråden det er riktig og fornuftig at en stiftelse som tilbyr studentboliger uten å få statstilskudd skal få ekstrakostnader pga. nytt regelverk iht. til TEK 10/universell utforming, når stiftelser som mottar statstilskudd er fritatt?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1797 (2011-2012)

    Innlevert: 24.08.2012

    Sendt: 24.08.2012

    Besvart: 03.09.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Opplæringsloven er å betrakte som elevenes arbeidsmiljølov, og den er tydelig på krav knyttet til helse, miljø og sikkerhet til det beste for både elevene og lærerne. En rapport fra Arbeidstilsynet viser utallige lovbrudd på dette området. Vil statsråden iverksette arbeid med en plan for hvordan elever og lærere kan sikres et forsvarlig arbeidsmiljø?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1522 (2011-2012)

    Innlevert: 04.06.2012

    Sendt: 05.06.2012

    Besvart: 15.06.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Omtrent 20 % av dagens studenter har eller får barn i løpet av studietiden. Stadig flere tar høyere utdanning, og det er viktig å tilrettelegge for at disse kan kombinere studier med barn. I dag har studenter kun krav på 43 uker permisjon, mens arbeidstakere har krav på 47 uker. Hva er statsrådens begrunnelse for hvorfor systemet er utformet på en slik måte?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1514 (2011-2012)

    Innlevert: 04.06.2012

    Sendt: 05.06.2012

    Besvart: 15.06.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    I forbindelse med årets streik opplevde flere avgangselever i den videregående skolen at standpunktkarakter ikke ble satt. Dette fordi streiken ble tatt ut før alle lærerne fikk anledning til å sette karakter. Siden eksamensavvikling også ble stanset står nå flere av disse elevene uten vitnemål og kan således ikke søke videre utdanning til høsten. Kommer statsråden til å foreta seg noe for å legge til rette for at disse elevene kan fortsette på planlagt studieløp til høsten?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1425 (2011-2012)

    Innlevert: 21.05.2012

    Sendt: 22.05.2012

    Besvart: 31.05.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    20 prosent av dagens elever fullfører ikke videregående utdanning. Dette har store samfunnsøkonomiske kostnader, og medfører ofte et liv utenfor arbeidsmarkedet for flere. En fersk studie fra NIFU viser at 21 prosent av elevene hopper av på grunn av psykiske eller psykososiale problemer. Deler statsråden Fremskrittspartiets oppfatning om at skolehelsetjenesten og arbeidet mot mobbing må styrkes kraftig nettopp for å ivareta disse ungdommene?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:1005 (2011-2012)

    Innlevert: 08.03.2012

    Sendt: 09.03.2012

    Besvart: 20.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Drammens Tidene fortalte historien om en 17 år gammel gutt som droppet ut av videregående utdanning da han ikke gikk sitt førstevalg oppfylt. For å komme inn på ønsket linje ordnet han med privat matteundervisning med sikte på å forbedre karakterer fra ungdomsskolen. Informasjon gitt på utdanning.no og ung.no tilsier at dette er mulig, men Utdanningsdirektoratet nekter han denne retten. Mener statsråden at direktoratets avslag her er korrekt, eller kommer statsråden til å se nærmere på saken for å hjelpe denne personen?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:916 (2011-2012)

    Innlevert: 27.02.2012

    Sendt: 28.02.2012

    Besvart: 05.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    For utdanningsprogrammene idrettsfag og musikk, dans og drama har kravet om fremmedspråk fått sterkt ødeleggende følger for vg3-elevene. Elever som ikke har valgt fremmedspråk(fransk/tysk o.l.) i 8., 9. og 10. trinn på ungdomsskolen, må ha fremmedspråk i tredjeklasse videregående på bekostning av fag som hører sammen med det utdanningsprogrammet man har valgt. Vil statsråden se nærmere på konsekvensene av dagens ordning, og vurdere om ordningen bør forandres?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:793 (2011-2012)

    Innlevert: 07.02.2012

    Sendt: 08.02.2012

    Besvart: 22.02.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

    Det er enighet om at en må tilrettelegge for mer fleksible løsninger i utdanningsløpet, og det er uttalt mål om nye og fleksible fag- og studietilbud i den videregående opplæringen. Samtidig har kravet til sluttdokumentasjon blitt skjerpet, noe som har vist seg til hinder for nettopp nye og kreative løsninger. Ser statsråden problemet med at kravet til sluttdokumentasjon er blitt skjerpet inn på en sånn måte at det vanskeliggjør oppstart av nye, kreative tilbud i den videregående utdanningen?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:671 (2011-2012)

    Innlevert: 19.01.2012

    Sendt: 19.01.2012

    Besvart: 27.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    I FrPs alternative statsbudsjett fremmet FrP forslag om å redusere skatten i forhold til regjeringens opplegg ved å ikke heve nedre grense for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA for småkraftverk. Det ville medført en skattelettelse på brutto 220 mill. kroner bokført. Hvilke dynamiske effekter, både i år 1 og til slutt, regner Finansdepartementet at en slik skatteslettelse har, både hva gjelder arbeidstilbud og forbrukseffekt?
  • Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

    Dokument nr. 15:524 (2011-2012)

    Innlevert: 20.12.2011

    Sendt: 21.12.2011

    Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Besvart: 06.01.2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

    Statens Lånekasse har innført en fleksibel ordning med sykestipend for de som ble berørt av katastrofen den 22.juli 2011. Denne er dessverre bare midlertidig. Samtidig er det dessverre slik at mord, grov vold og voldtekt er en del av den norske hverdagen, og de som blir utsatt for dette bør ha krav på hjelp også etter dette skoleåret. Vil statsråden se på mulighetene for å gjøre ordningen med gradert sykestipend permanent, og samtidig gjøre det gjeldende for alle som har behov for denne ordningen?