"Da Regjeringens avfallsmelding ble behandlet i Stortinget i 1992 ble det slått fast som et generelt prinsipp at materielgjenvinning er å foretrekke framfor forbrenning/energigjenvinning. Er dette fortsatt Regjeringens generelle holdning og hvordan vil i såfall Regjeringen arbeide for at smøreolje reraffineres i Norge framfor å bli brent opp i forbrenningsanlegg?"

"Mener Statsråden det er forsvarlig at fylkesutvalget - som folkevalgt organ - ivaretar statlig fagmyndighets kompetanse innenfor kulturvern ved behandling av reguleringsplaner?"

"Norske Hydro har 38% eierandel i joint ventureselskapet Hydro S&S som produserer plast i India. I denne plastproduksjonen benyttes miljøgiften kadmium. Kadmium er forbudt som fargestoff i polypropen-plast i Norge, men brukes til nettopp slik produksjon av Hydro i India. Plastproduksjonen til Hydro i India er et skremmende eksempel på at norske bedrifter engasjerer seg i miljøskadelig produksjon i utlandet. Hva vil Handelsministeren gjøre for at Hydro stanser plastproduksjon ved bruk av kadmium i India?"

"Ifølge oppslag i media var Forsvaret mer involvert i Alta-aksjonen i 1981 enn det som tidligere er opplyst. Blant annet skal Forsvarets sambandsutstyr og militært personell vært brukt av politiet. Videre er det kommet frem at det skal eksistere avtaler mellom Forsvaret og politiet for gjensidig benyttelse av materiell og personell. Kan Forsvarsministeren legge frem en fullstendig oversikt over Forsvarets medvirkning under Alta-aksjonen, over hvem som ga klarsignal for å benytte Forsvarets personell og materiell under denne, samt gi et overblikk over hvilke generelle samarbeidsavtaler som eksisterer mellom Forsvaret og politiet?"

"Kan miljøvernministeren akseptere at det blir bygget to golfbaner og et kurs- og konferansesenter ved Losby Gods i Lørenskog i kulturminneåret 1997?"

"Stortinget vedtok 21. mars 1995 en endring i Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning, som en tilpasning til EUs Rådsdirektiv 85/337/EØF. Dette direktivet er allerede ved Norges inntreden i EØS gjort gjeldende for Norge, selv om loven ennå ikke har trådt i kraft. Når vil loven tre i kraft, og hvilke regler/hvilke praksis gjelder for konsekvensutredninger i tida fram til loven trer i kraft.?" Begrunnelse:Da Stortinget i mars 1995 vedtok endringer i Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning, som en tilpasning til EUs Rådsdirektiv 85/337/EØF, ble det ved en "inkurie" ikke vedtatt noe om når loven skulle tre i kraft. I Ot.prp. nr. 24 (1994-95) er det imidlertidig antydet "eventuell iverksetting av loven sommeren 1995". Det er videre redegjort for at det ikke er anledning til å gi overgangsbestemmelser i loven, fordi "EØS-avtalen forutsatte at direktivet om miljøkonsekvensuttredninger skulle vært implementert i nasjonal lovgivning innen tidspunktet for EØS-avtalens ikrafttreden, d.v.s 1. januar 1994". I Ot.prp. nr. 61 (1994-95) rettes feilen fra lovvedtaket opp, ved at Stortinget inviteres til å vedta at loven (lovendringen nevnt over) skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, noe Stortinget også gjør. Det opplyses at "både lov og forskrifter kan tidligst tre i kraft 1.1.1996". EØS-regelverket for konsekvensutredninger gjelder for Norge. Dette regelverket er - på dette området - strengere enn det som så langt jeg har brakt på det rene fortsatt er norsk lovverk. Samtidig heter det i Ot.prp. nr. 24 at "at disse tiltakene (tiltak i perioden mellom EØS-avtalens ikrafttredelse ved behandlingen etter gjeldende regelverk legger opp til en praksis som er mest mulig i samsvar med direktivet." Dette skaper en uklar situasjon både med hensyn til hvilke tiltak som skal meldes til ansvarlig miljømyndighet - altså hvilke tiltak som skal vurderes konsekvensutredet - og hvilke tiltak som det nødvendigvis skal gjennomføres konsekvensutredning for.

"I november 1988 havarerte den russiske krysseren Boiki på Skogsøya i Øksnes, under slep fra Murmansk til Spania. Fartøyet ligger fotsatt i fjæresteinene på Skogsøya og utgjør et betydelig miljøproblem uten at miljømyndighetene har vist noen synlige tegn til å ville rydde opp. Hva er årsaken til at statlige miljøvernmyndigheter ikke har tatt beslag i forsikringen til Boiki for å dekke kostnadene ved en fjerning av vraket, fjernet vraket og sendt regningen til eierne av fartøyet, fjernet vraket og dekket utgiftene over statsbudsjettets post for fjerning av skipsvrak eller undersøkt i hvor stor grad olje og kjemikalier fra Boiki utgjør en trussel for miljøet?"