Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:148 (1997-98)
Innlevert: 06.04.1998
Sendt: 14.04.1998
Besvart: 21.04.1998 av utenriksminister Knut Vollebæk

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Ifølge nordkoreanske myndigheter er det bare snakk om uker før det er slutt på årets avlinger med ris og korn i landet. Det er tre måneder til neste avling. Hvis det internasjonale samfunnet ikke sender inn mer mat, vil etter all sannsynlighet den allerede eksisterende sultkatastrofen i Nord-Korea bli enda verre.
Hvordan vurderer Utenriksministeren den humanitære situasjonen i Nord-Korea og hvilke initiativ vil Norge ta for å forhindre at situasjonen blir ytterligere forverret ?

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Fra norsk side har man fulgt situasjonen i Nord-Korea nøye siden de første rapportene om omfattende matvaremangel forelå i 1996. De første rapportene ga inntrykk av at den prekære matvaremangelen skyldtes naturkatastrofer. Det ble imidlertid klart at årsakene til problemene i stor grad er forårsaket av strukturelle forhold som vil kreve omfattende økonomiske reformer for å kunne sikre landets matforsyninger på sikt. Den konsoliderte FN-appellen for Nord-Korea for 1998 viser at landet har behov for omfattende bistand også i år.

Høsten 1997 besøkte en representant fra Utenriksdepartementet landet for å få et nærmere inntrykk av bistandsbehovet. I mars d. å. hadde to nord-koreanske embetsmenn og UNDPs representant i Pyongyang samtaler i Utenriksdepartementet for å redegjøre for kort- og langsiktige bistandsbehov.

Norge har gitt støtte til humanitære prosjekter i Nord-Korea på totalt NOK 64 mill. i 1997. Hittil i år har vi bidratt med NOK 23 mill. Vi regner med at vi utover året vil gi betydelig mer i humanitær bistand til landet, og at vi også i år vil nå opp i et totalbeløp på ca. NOK 60 mill.

Den norske nødhjelpsinnsatsen er kanalisert til Verdens matvareprogram (WFP), FNs barnefond (UNICEF), FNs utviklingsfond (UNDP), Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Gjennom frivillige organisasjoner er det også kanalisert betydelige midler, bl.a. via Norges Røde Kors til Det internasjonale Røde Kors-systemet, Kirkens Nødhjelp og Leger Uten Grenser.

Prioriterte områder for bistanden er tiltak innen matvarehjelp og matvaresikkerhet, helse, og vann- og sanitærsektoren.

Nord-koreanske myndigheter har uttrykt ønske om støtte til mer langsiktige bistandstiltak. Norske frivillige organisasjoner har uttalt seg i samme retning. Regjeringen er klar over at bistand i form av ren nødhjelp i stor skala over lang tid kan bidra til fortsatt avhengighet av slik hjelp uten at de strukturelle problemer i Nord-Korea løses. Fra norsk side vil vi derfor vurdere andre muligheter enn rene nødhjelpsleveranser, uten derved å engasjere oss i et langsiktig bistandsengasjement i Nord-Korea. Det vil bli vurdert å dreie nødhjelpen noe så den bidrar til mer selvforsyning og hjelp til selvhjelp. Den videre støtten vil fortsatt kanaliseres gjennom FN-organisasjonene eller frivillige organisasjoner som allerede er etablert i området, eller har spesielle komparative fordeler.

Vi planlegger et besøk av en norsk embetsdelegasjon til Nord-Korea i mai d.å. for å få mer førstehåndskunnskap og innsikt i situasjonen. Besøket vil inngå i forberedelsene til vår deltakelse i den planlagte rundebordskonferansen om jordbruksrehabilitering i Geneve 28. - 29. mai 1998. Rundebordskonferansen arrangeres av nord-koreanske myndigheter i samarbeid med UNDP, og det er ventet at den nord-koreanske delegasjonen til konferansen vil presentere myndighetenes prioriteringer, samt omfang og type bistandsbehov. Spørsmålet om overgang til mer langsiktig internasjonal bistand ventes å bli et sentralt tema på konferansen.