Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:159 (1997-98)
Innlevert: 28.04.1998
Sendt: 29.04.1998
Besvart: 07.05.1998 av kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): De nye saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven har ført til en mer omfattende behandling av byggesøknader i svært mange kommuner, og med det også lengre saksbehandlingstid selv for enkle tiltak.Når vil departementet evaluere erfaringene med den «nye» plan- og bygningsloven, og hvilke tiltak vurderer regjeringen for å redusere «byråkratiet» og saksbehandlingstiden?

Begrunnelse

Målsettingen med de nye saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven, som Stortinget vedtok våren 1995, var å forenkle byggesaksbehandlingen i kommunen. Kommunens arbeid skulle konsentreres om kontroll av innsendte papirer, godkjenning av ansvarlig utførende/samordnende foretak, samt godkjenning av kontrollplan og kontrollforetak.

I Ot.prp. nr. 39 (1993-94) antar regjeringen at «for kommunene medfører forslagene delvis andre arbeidsformer, men sannsynligvis ikke større arbeidsmengde».

Erfaringen svært mange kommuner har gjort er at de nye reglene fører til et omfattende skjemavelde og byråkrati, og stor arbeidsmengde knyttet til gjennomgangen av søknader/meldinger. Totalt sett synes loven å ha ført til en sterk økning i kommunenes arbeidsbyrde, og med det også lengre saksbehandlingstid selv for enkle tiltak.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp)

Svar

Ragnhild Queseth Haarstad: Det er riktig som De påpeker at det for tiden er lang saksbehandlingstid for byggesaker i en del kommuner. Dette har sammenheng med flere forhold, etter min vurdering særlig at utbyggere og søkere hadde engstelse for det nye regelverket, slik at det ble levert unormalt stort antall søknader for behandling etter gammelt regelverk umiddelbart før overgangstiden utløp. Som eksempel på dette vil jeg vise til Trondheim kommune, som mottok 175 søknader i løpet av 4 timers åpningstid nyttårsaften, og 150 saker pr dag i romjula, mot normalt 250 saker pr måned.

Det blir dermed svært mange søknader som må behandles etter gammelt regelverk før man kan gå i gang med søknader innkommet etter at nytt regelverk er satt i kraft. Etter det jeg har fått opplyst, har en god del av disse "gamle" søknadene preg av hastverk og har krevd ekstra sorterings- og kompletteringsarbeid fra kommunenes side. De fleste kommunene har her vist stor velvilje, og har kanskje i for liten grad returnert søknadene som ufullstendige.

Det er altså dette "etterslepet" som, sammen med høy byggeaktivitet, skaper lang saksbehandlingstid, mens behandlingen av saker etter nytt regelverk ikke er kommet godt i gang. Situasjonen varierer imidlertid svært fra kommune til kommune, og en del kommuner har nå innarbeidet gode rutiner for søknadsbehandlingen. Kommunene har gjennomført mange tiltak innenfor opplæring og kvalitetsforbedring av saksbehandlingen, og etter en periode med en viss usikkerhet og kanskje litt for mye detaljorientering, tyder erfaringen hittil på at kommunene mestrer oppgaven. Kommunenes opplæring har i stor grad vært basert på et større informasjons- og opplæringsprogram overfor fylkesmannsembeter, kommuner og næringen. Det er produsert en del veiledningsmateriell som suppleres kontinuerlig. Det vil i nær framtid bli sendt et rundskriv til kommunene om behandling av enkle tiltak, unntak fra søknadsplikt, og forenklingstiltak ellers.

Departementet er opptatt av at intensjonen med lovendringen må oppfylles, og følger innføringen av det nye regelverket kontinuerlig, både i samarbeid med Statens bygningstekniske etat og gjennom kontakt med kommuner og representanter for bransjen. Det er igangsatt et større evalueringsprosjekt. Norges Forskningsråd har også igangsatt et evalueringsprosjekt med sikte på å se på reformen fra byggherre- og bransjesiden.

Departementet vil på denne bakgrunn vurdere en lov- og forskriftsgjennomgang, bl a når det gjelder behov for justeringer og forbedringer.