Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:171 (1997-98) Innlevert: 08.05.1998 Sendt: 08.05.1998 Besvart: 13.05.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa
Torbjørn Andersen (FrP): Fra og med 01.04.98 mistet diabetikerne sin grunnstønad etter at Stortinget tidligere har bestemt dette. I brevet fra Rikstrygdeverket til diabetikerne som mister grunnstønaden heter det at de som får økonomiske problemer etter bortfallet av denne stønaden må henvende seg til sosialkontoret. Dette har falt flere diabetikere tungt for brystet.Mener virkelig statsråden at henvisning til sosialkontoret er en verdig måte å behandle kronisk syke diabetikere på?
Magnhild Meltveit Kleppa: Generelle kommentarer til spørsmålet:Grunnstønaden skal - helt eller delvis - dekke nødvendige ekstrautgifter som skyldes varig sykdom eller skade. For at utgiftene skal anses som ekstrautgifter må det være utgifter som friske mennesker ikke har. Grunnstønaden er med andre ord ingen stønad til livsopphold.I forbindelse med statsbudsjettet for 1998 vedtok Stortinget at tidligere innvilget grunnstønad med sats 1 til diabetikere skal avvikles fra 1. april 1998. Personer med hoveddiagnose diabetes som har grunnstønad med en høyere sats, dvs sats 2 eller høyere, vil ikke bli berørt av endringen. Grunnstønaden vil i disse tilfellene være innvilget til dekning av to eller flere typer ekstrautgifter. En eventuell reduksjon av satsen må i så fall underlegges en individuell behandling.Bakgrunnen for avviklingen av ordningen med grunnstønad til dekning av kostholdsutgifter til diabetikere var at Statens ernæringsråd anbefaler diabetikere å ha et normalt, sunt kosthold som hele befolkningen bør ha. Kostholdet til diabetikere kan derfor ikke lenger sies å medføre ekstrautgifter. Vilkåret for rett til grunnstønad på grunn av fordyret kosthold er derfor ikke lenger til stede.En stor del av innsparingen på 55 mill kr er benyttet til forbedringer av diabetestilbudet. Blant annet er taket på antall teststrimler og injeksjonsutstyr opphevet. Videre har allmennleger fått adgang til å foreskrive slikt utstyr.Merknader til Rikstrygdeverkets informasjonsskriv:Det ble i statsbudsjettet for 1998 satt av 0,5 mill kr på trygdeetatens budsjett til informasjonstiltak om betydningen av riktig kosthold til diabetikere.Informasjonen består av:- Informasjonsskriv fra Rikstrygdeverket.- Norges Diabetesforbunds brosjyre “Mat og diabetes”.- Ingrid Espelid Hovigs minikokebok “God, lett og rimelig hverdagsmat”.Omtrent halvparten av midlene er bevilget til Norges Diabetesforbund som har stått for utarbeidingen av informasjonen om kostholdet. Rikstrygdeverket har på sin side i samarbeid med Diabetesforbundet utarbeidet et informasjonsskriv om endringene i trygdeytelsene.I informasjonsskrivet fra Rikstrygdeverket er det redegjort for Stortingets vedtak om- opphøret av grunnstønaden med sats 1 fra 1. april 1998 og årsaken til dette, - forbedringene vedrørende test- og behandlingsutstyr i bidragsordningen fra 1. januar 1998 og- råd om betydningen av riktig kosthold og annen oppfølgning av sykdommen.Norges Diabetesforbund ønsket at det i informasjonsskrivet fra Rikstrygdeverket ble tatt inn en henvisning til sosialkontoret dersom opphøret av grunnstønaden medførte økonomiske problemer for enkelte. Bakgrunnen er sosialtjenesteloven § 5-1 om personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på stønad til livsopphold. Rikstrygdeverket fant etter omstendighetene å kunne imøtekomme Diabetsforbundets ønske om en slik henvisning i informasjonsskrivet.Når trygdeetaten informerer om at sosialkontoret kan hjelpe, er det ment som generell informasjon. Det er ikke meningen at bortfalt grunnstønad skal kompenseres med sosialhjelp.