Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:231 (1997-98)
Innlevert: 12.06.1998
Sendt: 15.06.1998
Besvart: 19.06.1998 av samferdselsminister Odd Einar Dørum

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): Hva blir gjort fra norske myndigheters side for avklaring av og oppgjør etter ulykken med det russiske passasjerflyet som styrtet på Svalbard 29. august 1996?

Begrunnelse

Den 29. august 1996 skjedde en ulykke da et Tupolev 154 passasjerfly tilhørende Vnukovskic Avialinii styrtet under innflyging til Longyearbyen lufthavn på Svalbard. Flyet transporterte personell tilknyttet Trust Arktikugol’s virksomhet i gruvebyene Barentsburg og Pyramiden. Alle de 141 personer omkom. Av disse var 128 passasjerer og et mannskap på 13.
Nå nærmere to år etter ulykken foreligger det fortsatt ingen rapport fra Flyhavarikommisjonen. Det er også kjent fra pressen at mange av de etterlatte ikke har fått oppgjør for tap av forsørger og at de har hatt problemer med å finne frem til rette forsikringsselskap når det ble foretatt en nærmere undersøkelse av forsikringsdekningen for fraktførerens ansvar etter luftfartsloven. Ulykken skjedde på Svalbard som er norsk territorium. Norske myndigheter har derfor ansvar for det som skjer der og ansvar for at det foretas fastsettelse av årsaksforhold og at de berettigede får det som tilkommer dem i samsvar med norsk lov.
Svalbards særegne status bevirker at myndighetenes ansvar for en korrekt etterbehandling av ulykken kan sies å være større enn på fastlandet. En mindre nøyeregnende oppfølging vil kunne anmerkes av de øvrige signatarmakter til Svalbardtraktaten og gi grunnlag for kritikk av Norges høyhetsrett på øygruppen. Det synes også som Luftfartsverket bør være mer omhyggelig når et flyselskap søker landingstillatelse i Norge og slik at det skal kunne dokumenteres hvilke forsikringsselskaper som innestår for ansvaret.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Rapporten fra Havarikommisjonen for sivil luftfart om denne tragiske flyulykken på Operafjellet foreligger ennå ikke.

Arbeidet med å finne ut hvorfor ulykken inntraff, i en så stor og komplisert sak som dette, er svært tid- og ressurskrevende.

Etter ulykken har imidlertid den russiske og den norske kommisjonen hatt et utstrakt og vellykket samarbeid i saken.

Det er en del arbeid som gjenstår, herunder en prøveflygning på Svalbard til høsten med tilsvarende fly som ulykkesflyet.

Rapporten ventes først offentliggjort ca. et halvt år etter prøveflygningen; anslagsvis i første halvdel av 1999.

Jeg vil ellers minne om at kommisjonens undersøkelser utelukkende har som formål å bidra til økt flysikkerhet og skal gjennomføres uavhengig av spørsmål om skyld og ansvar samt eventuelle erstatningskrav.

Ved utstedelse av tillatelser til å utføre charterflygninger til/ fra norsk territorium stilles det krav til lisensiering av vedkommende flyselskap, flygedyktighet for luftfartøy som søkes brukt og forsikringsforhold.

Når det gjelder flyselskapet Vnukovo Airlines som utførte den aktuelle flygningen, hadde Luftfartsverket rutinemessig fått dokumentert ovennevnte forhold.



Det foreligger forsikringsplikt for flyselskap som utfører charterflygninger til/fra norsk territorium. Luftfartsverkets oppgave i denne forbindelse er kun å få brakt på det rene at angjeldende flyselskap er forsikret i tilfelle ulykke ol skulle oppstå.

Det ble også gjort i foreliggende sak.

Luftfartsverket har selvsagt ikke noen praktisk mulighet til å kontrollere hvorvidt det enkelte forsikringsselskap kan oppfylle eventuell fremtidige erstatningsplikt overfor sine passasjerer.

Jeg finner etter dette at norske myndigheter har fulgt den praksis som gjelder for forhold som nevnt.