Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:270 (1997-98) Innlevert: 03.09.1998 Sendt: 03.09.1998 Besvart: 09.09.1998 av finansminister Gudmund Restad
Per Sandberg (FrP): Ved vurdering av skattebegrensning etter skattelovens & 78 nr 2, skal det foretas behovsprøving. De gitte retningslinjer for denne behovsprøvingen slår nå ut i forskjellige vedtak i Kommunene. Ligningskontorene gir selv uttrykk for at dette er meget vanskelig. Kan Finansministeren konkretisere mere hvordan disse retningslinjer skal tolkes slik at behovsprøvingen i de forskjellige Kommuner blir i samsvar?
Gudmund Restad: Skatteloven § 78 nr 1 inneholder bestemmelser om skattebegrensning ved liten skatteevne for en nærmere angitt gruppe alders- og uførepensjonister. Bestemmelsen kommer til anvendelse for disse skattyterne såfremt inntekt og formue ligger under de lovbestemte grensene, uten noen ytterligere behovsprøving. Etter skatteloven § 78 nr 2 kan en tilsvarende skattebegrensning finne sted også overfor andre skattytere, men da etter en mer omfattende og skjønnsmessig behovsprøving. Skattelovgivningens bestemmelser om klassefradrag, minstefradrag og andre bunnfradrag skal i prinsippet sørge for at skattytere med lav skatteevne ikke betaler skatt. Bestemmelsen i skatteloven § 78 nr 2 kommer inn som et supplement til de generelle reglene, og må derfor kun betraktes som en sikkerhetsventil til bruk i helt spesielle tilfeller. Dette er bakgrunnen for at det er gitt såpass skjønnsmessige kriterier for når regelen skal komme til anvendelse, fremfor mer kasuistiske regler. På denne måten blir regelen mer smidig og kan lettere tilpasses nye situasjoner. I Lignings-ABC er det gitt nærmere retningslinjer for hvordan ligningskontorene skal anvende regelen. Det er med andre ord gitt generelle retningslinjer for hvordan bestemmelsen skal anvendes. Det er imidlertid neppe til å unngå at praksis kan avvike noe både som følge av at avgjørelsesmyndigheter ligger lokalt og at de relevante momenter som har betydning ved avgjørelsen slår inn med ulik tyngde i ulike saker.