Skriftlig spørsmål fra Kjell Engebretsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:272 (1997-98)
Innlevert: 04.09.1998
Sendt: 07.09.1998
Besvart: 11.09.1998 av finansminister Gudmund Restad

Kjell Engebretsen (A)

Spørsmål

Kjell Engebretsen (A): Er utdannelsen og eksamenskravene ved BI - for å oppnå eiendomsmeglerbrev - i tråd med gjeldende forskrift om slik utdanning, og hvis så er tilfelle; hvilke overgangsordninger finnes da for de som tok sin utdannelse ved Norges Eiendomsmeglerskole, men som ikke rakk å ta eksamen der av ulike grunner?

Begrunnelse

Om man forholder seg til BI’s studiehåndbok er eiendomsmeglerstudiet toårig, fordelt på to avdelinger som samlet gir 40 vekttall.
Om vi derimot går til forskriften om eiendomsmegling av 20 mars 1990, heter det bl.a.
at gjennom eksamen skal kandidaten - i samsvar med fastsatt studieplan - avlegge prøver i hvert av følgende fag:
- om de lovbestemmelser og forskrifter som en utøver av
eiendomsmegleryrket berøres av

- i eiendomsmegling i praksis og dokumentbehandling

- i regnskapslære, økonomi og oppgjør ved omsetning av eiendom,
herunder behandling av betrodde midler.

I BI’s opplegg ligger det krav om grunnfag i bedriftsøkonomi, eller grunnfag i markedsøkonomi som en del av eiendomsmeglerutdanningen - hvilket jeg ikke finner hjemlet i gjeldende forskrift.
En kan også i visse forarbeider finne at det synes å være ment at man skal kunne melde seg opp som privatist til en slik meglereksamen, og viser bl.a. til NOU 1987/14, hvor det på s. 22 står: «Det forutsettes imidlertid at det må være fri adgang for enhver til å melde seg opp til eksamen.»
Så langt jeg er orientert, gis det ikke adgang til å gå opp til eksamen som privatist i dag.


Det kan for meg synes som om at det - ved overføringen av eiendomsmeglerstudiet fra Norges Eiendomsmeglerskole til BI i 1990 - skjedde visse endringer i studieplanene og til eksamenskrav, uten at dette er relatert til eksisterende forskrift.
BI fikk godkjent sin studieplan for studiets 2. år av Finansdepartementet i 1990, og jeg antar at dette var en godkjenning av de eiendomsrelaterte fagene som ligger inne i forskriften.
Min oppfatning er altså at kravet om at det skal ligge et år i bunnen på dette studiet med bedrifts- eller markedsøkonomi ikke er fastlagt som en del av studiet.
Grunnen til denne antagelsen er at forskriften ikke er endret i tråd med dette så langt jeg kan forstå.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: I forbindelse med fastsettelsen av eiendomsmeglingsloven av 16. juni 1989 nr. 53 ble det lagt vekt på å styrke utdanningsgrunnlaget for eiendomsmeglere. I Ot. prp. nr. 59 (1988-89) uttalte departementet bl. a.:

"Det er viktig at kravene til eksamen utformes slik at eiendomsmeglerne sikres de nødvendige teoretiske kunnskaper som kreves for å være mellommenn ved eiendomsomsetning. Departementet mener at eiendomsmeglereksamen må være det sentrale krav når det gjelder å gi den nødvendige kompetanse for å oppnå eiendomsmeglerbrev.»

Finanskomiteen sluttet seg til departementets vurdering i Innst. O. nr. 92 (1988-89) der det bl. a. uttales:

"Likevel vil komiteen understreke at det må stilles strenge krav til de som skal få enerett til å opptre som mellommenn ved omsetning av fast eiendom. Eiendomsomsetning byr på vanskelige juridiske, økonomiske og tekniske problemer. Publikum som søker eiendomsmegleres assistanse forutsetter at de personer som yrkesmessig tilbyr slik assistanse, har nødvendige forutsetninger for å mestre problemene.

Komitéen er enig med departementet i de krav som må stilles til teoretiske kunnskaper så vel som til praktisk erfaring.»



Etter forskrift 20. mars 1990 nr. 177 om eiendomsmegling § 1-1 regnes som godkjent eiendomsmeglereksamen, bestått eksamen fra utdanningsinstitusjon med studieplan og eksamenskrav som er godkjent av Finansdepartementet. Det er gitt nærmere krav til eksamen og eksamensavviklingen i forskriftens §§ 1-2 til 1-10. Handelshøyskolen BI ble godkjent som utdanningsinstitusjon etter forskriften § 1-1 ved departementets brev av 30. august 1990. Den toårige studiemodellen på BI forutsetter enkelte basiskunnskaper i blant annet økonomi hos kandidaten. Disse forkunnskaper kan erverves enten gjennom det grunnleggende bedriftsøkonomistudiet på BI som også utgjør eiendomsmeglerstudiets første år, eller gjennom tilsvarende utdanning på annen høyskole. Etter min mening må et krav til slike basiskunnskaper anses i samsvar med Stortingets forutsetninger. Jeg kan vanskelig se at de krav som følger av den godkjente studieplanen kan anses i strid med forskriftens øvrige krav til eksamen.

Til orientering vil jeg for øvrig vise til at Kredittilsynet i brev til departementet 8. september 1998 har gitt følgende redegjørelse for begrunnelsen for at eiendomsmeglereksamen nå avholdes av BI:

"Bl. a. ansporet av dette signal om at lovgiver ville kunne komme til å stille større faglige krav til den grunnutdanning en statsautorisert eiendomsmegler må ha, nedsatte 4.12.1986 styret i Norges Eiendomsmeglerforbund "Utvalg for å utrede utdanning av eiendomsmeglere.»

...

Utredningen konkluderte med anbefaling om at studiet skulle gis en betydelig nivåhevning i form av 2-årig utdanning på høyskolenivå (40 vekttall) og at ett år av denne utdanningen (20 vekttall) burde være en generell høyskoleutdanning innen økonomi og administrasjon. Det siste året (20 vekttall) burde, mente utvalget, bestå av eiendomsmeglerrelaterte fag, også på høyskolenivå.

Norges Eiendomsmeglerhøyskole ønsket imidlertid ikke selv å utvikle eller videreføre sitt eget kursopplegg. Man vurderte i den forbindelse flere alternative høyskoler som mulige samarbeidspartnere for å utvikle et eiendomsmeglerstudium og dette resulterte i henvendelse til Handelshøyskolen BI for et samarbeide med dette siktemål.

Slik eksamensrett ble tildelt Handelshøyskolen BI etter denne høyskolens søknad om og departementets godkjennelse 30. august 1990 av studieplan og eksamenskrav.»



Etter forskrift 8. juni 1990 om overgangsregler for eiendomsmeglereksamen kunne Norges Eiendomsmeglerhøyskole i utgangspunktet avholde godkjent eksamen fram til 1. juli 1992. Da det våren 1991 viste seg at siste kull studenter som ble opptatt ved Norges Eiendomsmeglerhøyskole kunne bli avskåret fra å gå opp det maksimale antall ganger til eksamen, det vil si tre ganger, ble forskriften endret slik at fristen for siste eksamen ble satt til 31. desember 1992.



Kredittilsynet har for øvrig i brev 8. september 1998 gitt følgende redegjørelse for de praktiske konsekvensene av "overføringen» av eiendomsmeglerstudiet fra NEH til BI:

"For å ha fullført eiendomsmeglereksamen ved Norges Eiendomsmeglerhøyskole, måtte det avlegges tre eksamener – to skriftlige i henholdsvis praktisk/juridiske fag og regnskapslære samt en muntlig eksamen i rettslære og praktisk faglære som kunne gjennomføres dersom man hadde bestått skriftlig eksamen i praktisk/juridiske fag.

Bestått praktisk/juridisk eksamen fra NEH vil gi fritak for eksamen i "Eiendomsmegling», (praktisk eiendomsmegling) ved BI. Det nevnes også at BI gir fritak for å avlegge ny eksamen i eiendomsmeglerregnskap og muntlig dersom man har beståtte eksamener i dette fra NEH – m.a.o. er det kun jus-delen av bestått praktisk/juridisk eksamen fra NEH som ikke kan konverteres over i BI-systemet hvor det må avlegges nye eksamener i hhv. »Jus I» og »Jus II».»



Til orientering kan jeg for øvrig opplyse at Handelshøyskolen BI, i brev av 7. september 1998 til Kredittilsynet har opplyst at det i inneværende studieår er registrert 150 studenter som privatister på eiendomsmeglerstudiet.