Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:10 (1998-99)
Innlevert: 07.10.1998
Sendt: 08.10.1998
Besvart: 13.10.1998 av samferdselsminister Odd Einar Dørum

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hvilken lovhjemmel har postverket for å kreve flytting av postkasser til samlestativ, og for å kreve at kundene skal dekke utgiftene med slikt stativ, og hvor langt mener statsråden det er rimelig at eldre mennesker og personer med bevegelseshemninger må gå for å få hentet sin post, og hvor langt er det rimelig at mennesker uten slike problemer må gå?

Begrunnelse

Jeg vil vise til to saker fra mitt hjemfylke Buskerud:

Sak nr. 1 gjelder beboerne på Rudsmoen/Skollenborg i Kongsberg. Etter det jeg har fått opplyst ble beboerne i området for en del år siden pålagt å flytte sine postkasser fra samlestativ til enkeltvis plassering. Som en del av effektivisering i postverket er de nå pålagt å flytte postkassene sammen i stativ igjen. Ifølge postverket skal stativet settes opp for beboernes regning. Beboerne har protestert både mot endringen og at de må betale for stativene. I korrespondanse mellom beboerne og den lokale postkontor er det blant annet vist til at flere av beboerne er eldre og «dårlig til beins».

Sak nr. 2 er omtalt i Drammens Tidende og Buskerud Blad 29. september. Det er her snakk om postkunder i Mjøndalen i Nedre Eiker. Saken er parallell til ovennevnte og beboerne stiller både spørsmål ved at de selv må betale for postens effektivisering og avstand til stativene.

I begge tilfeller er det flere som i protest nå henter sin post på postkontorene, men dette er jo beklageligvis en mulighet kun for de som er mobile.

Ut fra artikkelen i avisen og korrespondanse fra beboerne har jeg inntrykk av at denne rasjonaliseringsvirksomheten er igang over hele fylket, og at det derfor sannsynligvis finnes en rekke eksempler som de ovennevnte.

Det kan bemerkes at postverket hverken har en konkurransesituasjon eller et prisnivå som gjør at man i stor grad bør «legge seg ut» med kundene.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Posten er nå inne i en omfattende prosess for effektivisering av postomdelingen, som bla. innebærer at postkasser i en del områder bes flyttet/samlet på samlestativer.

Postens rettigheter overfor postmottaker i spørsmål om plassering av postkasser følger av selskapets rolle som tjenesteyter og avtalepart.

Jeg vil i denne sammenheng vise til en tvist mellom Posten og en postmottaker i 1994-95 om flytting av postkasse der saken ble brakt inn for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen uttalte i forbindelse med denne saken bl.a. følgende:

“Henstillinger om flytting av postkasser vil etter omstendighetene og i lys av postvesenets karakter også kunne sees som utslag av Postverkets tjenesteytende og forretningsmessige virksomhet.

Så lenge det er tale om ikke-bindende henstillinger, må Postverket kunne holde post tilbake og henvise adressaten til å hente posten på nærmeste poststed. Å innrette seg slik, må Postverket kunne gjøre i lys av at det dreier seg om forretningsdrift og ikke offentlig myndighetsutøvelse.”

Sivilombudsmannens uttalelser kom på et tidspunkt da tilleggsloven av 4. juli 1952 nr 3 til postloven (postkasseloven) ennå gjaldt, og mens Posten ennå var en forvaltningsbedrift. Etter Samferdselsdepartementets oppfatning er imidlertid uttalelsene relevante også i dag.

Under arbeidet med ny postlov vurderte Samferdselsdepartementet spørsmålet om juridisk grunnlag for beslutninger om plassering av postkasser. I lys av Sivilombudsmannens uttalelser kom Samferdselsdepartementet til at det ikke var påkrevd med hjemmel i lov for at Posten skulle kunne treffe beslutninger overfor mottakere av post om plassering av postkasser. I Ot. prp. nr. 64 (1995-96) om lov om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) uttalte departementet følgende om hjemmelsspørsmålet (s 21):

" Postverket kan be mottaker av postsendinger om å anskaffe, vedlikeholde og sette opp postkasse på sted det anviser - også på sted utenom egen eiendom. Departementet legger til grunn at det ikke er påkrevd å ta inn en bestemmelse i lovutkastet om Postverkets rett til å anmode mottaker om å sette opp postkasse."

Ut fra dette legger Samferdselsdepartementet til grunn at Posten kan anmode mottakere av post om å flytte sine postkasser/sette opp disse på stativ og at Posten kan henvise mottaker om å hente posten på postkontoret dersom en ikke kommer frem til enighet om postkasseplasseringen. Når det gjelder spørsmålet om dekking av utgifter, vil jeg for øvrig også bemerke at det er postmottakerne som er eiere av postkassene og postkassestativene.

Posten har utarbeidet retningslinjer for saksbehandlingen ved avgjørelser om postkasseplassering. Retningslinjene skal bl.a. sikre at berørte parter får anledning til å uttale seg om anmodet postkasseplassering og at det gis opplysninger om evt. konsekvenser av at anmodningen ikke følges. Kopi av retningslinjene ligger ved til orientering.

Når det gjelder avstand til postkassen, må Posten forholde seg til de konsesjonskrav som er fastsatt mht. servicenivå. Det går frem av konsesjonen til Posten, som ble fastsatt 1. oktober 1997, at alle som bor ved vei som er farbar med bil eller annet befordringsmiddel som er hensiktsmessig for postomdeling, så vidt mulig i forhold til bosettingsstruktur skal få brevpost, herunder aviser og blad samt meldesedler for registrerte sendinger (brev og pakker), levert i postkasse ved eller i nærheten av bosted. Bestemmelsen gjelder generelt i hele landet (både i byer og spredtbygde strøk) og gir rom for skjønn.

Post- og teletilsynet fører tilsyn med at konsesjonsvilkårene blir oppfylt. Tilsynet er for tiden i gang med å utrede nærmere hvordan begrepet ”ved eller i nærheten av bosted” bør fortolkes. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå i detalj med hensyn til hva som kan anses som rimelig avstand til postkassen for ulike grupper postmottakere.

Posten har understreket at postmottakere av helsemessige og sosiale årsaker kan søke om å få beholde postkassen nærmere egen inngangsdør enn det et postkassestativ innebærer. Posten ber i tilfelle om begrunnelse, evt. dokumentasjon, for behovet, og postområdet tar avgjørelser i slike saker ut fra postmottakerens redegjørelse og lokalkunnskap om forholdene.

For øvrig vil jeg understreke at målet i denne type saker må være å finne fram til løsninger som både postmottakerne og Posten er fornøyd med. Det er derfor viktig at det lokalt legges opp til en konstruktiv dialog mellom partene.

Vedlegg til svar:

RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLINGEN VED AVGJØRELSER OM POSTKASSEPLASSERING

1. Postsjefen kan fastsette plassering av postkasse ut fra hensynet til en effektiv og rasjonell postomdeling og god tigjengelighet for mottaker av postsendinger. Med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 73, om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven), kan postkasse anvises satt opp på fremmed grunn når det finnes nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe. Når flere postkasser skal settes opp på ett sted, kan det kreves at disse plasseres i hensiktsmessige postkassestativer e.l. Mottakeren av postsendinger plikter å anskaffe, sette opp, og vedlikeholde postkassen/ postkassestativet eller postkasseanlegget for egen regning.

2. Postsjefen underretter huseieren og andre berørte skriftlig om hvor postkassen/postkassestativet eller postkasseanlegget ønskes plassert, og tidspunktet for gjennomføringen. Underretningen skal angi bakgrunn for anmodningen. Huseieren og andre berørte parter skal gis en rimelig frist til å uttale seg om plasseringen. Dersom huseieren eller andre berørte parter har innsigelser mot plasseringen, treffer postsjefen, ut fra en ny helhetsvurdering, avgjørelse i saken. Samtidig underretter postsjefen den som anmodningen/avgjørelsen retter seg mot, om avgjørelsen, og orienterer om virkningen av at anmodningen eventuelt ikke følges (jf. punkt 4

nedenfor). Videre orienteres det om at kunden, innen en fastsatt rimelig frist, kan kreve at saken blir lagt fram for Posten Norge Hovedkontoret til avgjørelse.

3. Avgjørelser om oppsetting av postkasse er forretningsmessige beslutninger, og er ikke å anse som offentlig myndighetsutøvelse. Avgjørelsen kan, på bakgrunn av dette, ikke påklages til Samferdsesdepartementet.

4. Dersom anmodningen/avgjørelsen om plassering av postkasse ikke følges, gjøres posten tilgjengelig for mottaker ved at denne kan hente posten ved nærmeste postkontor, postfilial e.a. Post som ikke blir hentet, kan etter en fastsatt tid, returneres til avsender, eller behandles som ubesørgelig erter postloven § 11 med

tilhørende forskriftsbestemmelser. En ubesørgelig postsending kan selges, eller evt. tilintetgjøres, om den ikke har salgsverdi eller av andre grunner ikke bør legges ut for salg.