Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:18 (1998-99)
Innlevert: 13.10.1998
Sendt: 13.10.1998
Besvart: 20.10.1998 av forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): Hvordan vurderer forsvarsministeren en vernepliktstid på 6 måneder i det norske forsvaret, og mener forsvarsministeren at vi kan opprettholde forsvarsgrenene i sin nåværende form med nødvendig kompetanse og struktur med en reduksjon i vernepliktstida til 6 måneder?

Dag Jostein Fjærvoll (KrF)

Svar

Dag Jostein Fjærvoll: La meg svare på den siste delen av spørsmålet først: Nei, en generell tjenestetid på 6 måneder er ikke forenlig med dagens struktur og kompetansekrav.

Vernepliktsordningen må først og fremst tilføre Forsvaret vernepliktig personell i det nødvendige antall og sørge for tilstrekkelig utdanning. En norsk mannlig statsborger er vernepliktig fra 1 januar det år han fyller 19 år til utløpet av det år han fyller 44. Det er i lys av det lange tidsspennet man er vernepliktig vi må vurdere førstegangstjenestens lengde. I verste fall kan den vernepliktige bli kalt inn til krigstjeneste 26 år etter førstegangstjenesten, og uten å ha deltatt i senere repetisjonstjeneste.

6 måneders førstegangstjeneste er en fullgod plattform for mannskaper som skal tjenestegjøre i Heimevernet. Denne utdanningsordningen har vi nå hatt i nærmere 10 år, og Forsvaret har meget gode erfaringer med ordningen, vel og merke så lenge det dreier seg om Heimevernstjeneste. Soldater i Heimevernet skal i krise og krig forestå sikring og vakthold samt lokalforsvar. Dette er en viktig rolle i mobiliseringsforsvaret, men kan likevel ikke sammenliknes med tjeneste i Hærens feltavdelinger.

I et moderne stridsmiljø med manøverkrigføring stilles det store krav til den enkelte soldat. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved om det er mulig å gjennomføre dette uten et betydelig innslag av yrkessoldater og eventuelt et underoffiserskorps, slik vi finner det i mange andre europeiske land. Utredningene foran Langtidsmeldingen viser imidlertid klart at det nye operasjonskonseptet til Hæren kan ivaretas gjennom vernepliktsordningen, men det forutsetter at førstegangstjenesten er solid.

Jeg anser det som utelukket at vi kan opprettholde forsvarsgrenene i sin nåværende form med nødvendig kompetanse og struktur ved en generell reduksjon i førstegangstjenestens lengde til 6 måneder. Det er selvfølgelig mulig å innføre kortere tjenestetid for flere kategorier enn heimevernsmannskaper. En slik ordning med differensiert tjenestetid, med 6 - 9 og 12 måneders tjeneste, ble anbefalt av Forsvarskommisjonen av 1990 og innført med virkning fra 1994. Erfaring viser imidlertid at 9 måneders tjeneste i de fleste tilfeller ikke er formålstjenlig, fordi mannskapenes nyttetjeneste blir for kort. Det vil si at den tid de kan gå inn i operative tjenestestillinger ikke står i rimelig forhold til det man har investert i grunnutdanningen, som for enkelte kategorier kan være opptil et halvt år. De senere årene har man i to av forsvarsgrenene forlatt 9 måneders alternativet, slik at det i dag bare er Sjøforsvaret (Kystartilleriet) som har denne utdanningsordningen for ca 500 mannskaper årlig.

I en annen struktur vil det kunne la seg gjøre å ha et kortere utdanningsmønster. Et eksempel på dette er Finland, som nylig har innført et 6 - 9 -12 mønster, hvor hovedtyngden av mannskapene får det korteste tjenestealternativet. Når det er sagt, må vi imidlertid ikke glemme at Norge og Finland har ganske forskjellige utgangspunkt for sin krigsstruktur. Særlig det forhold at vi er med i NATO og at våre soldater skal inngå i et alliert operasjonskonsept, tilsier at vi ikke kan ha det samme utdanningsmønsteret for soldatene som det de har i Finland - og for den del Sverige.

Regjeringen har i sitt budsjettforslag for 1999 gått inn for å redusere førstegangstjenestens lengde med inntil 12 uker. Jeg understreker at dette er ekstraordinære tiltak i et budsjettmessig unntaksår. Det er således ikke tatt stilling til noe annet tjenestemønster enn det som fremgår av Langtidsmeldingen, hvor en lik tjenestetid, på for eksempel 12 måneder, synes å være den beste løsningen i forhold til likhetsprinsippet, og - i en periode med små årskull - også av hensyn til kostnader og operativitet.