Skriftlig spørsmål fra Hallvard Bakke (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:22 (1996-97)
Innlevert: 11.11.1996
Sendt: 12.11.1996
Besvart: 18.11.1996 av finansminister Jens Stoltenberg

Hallvard Bakke (A)

Spørsmål

Hallvard Bakke (A): "Hvor mange arbeidsplasser utgjør ifølge sist tilgjengelige beregninger en endring av konkurranseevnen, målt med en endring av kronekursen på en prosent, og kan jeg også få en oversikt over utviklingen av overskuddet i de konkurranseutsatte selskaper de senere årene?"

Begrunnelse

Hensynet til konkurranseevnen er et sentralt argument i debatten om såvel statsbudsjettet som kurspolitikken. Det har derfor betydelig interesse å få vite hvor store endringer i sysselsettingen vi kan forvente ved eventuelle endringer i kronekursen. Jeg ser gjerne at departementet sammenligner med tilsvarende beregninger foretatt av sysselsettingsutvalget. Har det skjedd noen endring over tid her? Jeg ser også gjerne at sysselsettingsvirkningen blir splittet opp på ulike bransjer/næringer, på eksport/importvirkning, og i forhold til hvilke land/valutaer virkningene kommer. Det er også av interesse å få vite om virkningene anses å være lineære eller ei. Jeg vil også gjerne vite den totale sysselsetting i de næringer som regnes som konkurranseutsatte, helst splittet opp i bransjer og næringer.
I tilknytning til spørsmål to har det interesse å få vite hvor stor del av den norske eksporten/importen som blir priset i utenlandsk valuta, og der endringer følgelig bare kan slå ut i endringer i bedriftenes overskudd. Det ville også være av interesse å få vite andelen av den norske eksporten der prissvingningene de siste fire-fem årene har vært over 50%, 20%, 10%, og hvilke sysselsettingsvirkninger dette har hatt i de ulike bransjer.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Det vises til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Hallvard Bakke av 11. november 1996 om virkninger på sysselsettingen av en endring i kronekursen. Det bes også om en oversikt over utviklingen av overskuddet i de konkurranseutsatte selskapene de senere årene.

En depresiering av norske kroner med en prosent vil ifølge beregninger på Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG øke sysselsettingen med 800 personer etter et år. Som følge av tregheter knyttet til bedriftenes tilpasning til endringer i relative priser, vil virkningen på 2-3 års sikt øke til 1 300 personer. Deretter vil virkningen avta, som følge av at lønningene tilpasses økt innenlandsk prisnivå og bedret inntjening i industrien. Sysselsettingsøkningen skjer dels i hjemmekonkurrerende industri, men også i bygg og anlegg og privat tjenesteyting som følge av økte leveranser knyttet til økt vareinnsats- og investeringsetterspørsel i industrien.

MODAG er ikke vesentlig endret sammenlignet med den modellversjonen som ble benyttet av Sysselsettingsutvalget. Sysselsettingsutvalget gjennomførte imidlertid ikke beregninger for å belyse virkninger av endringer i kronekursen.

Med en større depresiering av kronekursen vil virkningene på aktivitetsnivå, sysselsetting og ledighet bli større. En større reduksjon i ledigheten vil gi et forholdsvis større bidrag til lønnsveksten, og virkningene vil ifølge modellen derfor ikke være lineære.

I 1995 var det sysselsatt 305 800 personer i industrien. Av disse var 63 900 sysselsatt i såkalt skjermet industri, mens sysselsettingen i hjemmekonkurrerende og utekonkurrerende industri var henholdsvis 202 000 og 39 900. Utenom industrien regnes også utenriks sjøfart, oljeboring, skogbruk og fiske som konkurranseutsatte næringer i statistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 1995 var 65 900 personer sysselsatt i disse næringene. Inndelingen av næringer etter konkurransetype vil nødvendigvis være noe skjematisk. I praksis konkurrerer bedrifter i de aller fleste næringer med utenlandske produsenter.

Tabell 2 viser resultatutviklingen for perioden 1990-1994 i store foretak i næringene råolje og naturgass, bergverksdrift og industri, inndelt etter konkurransetype.

Tabell 2 Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

1990 1991 1992 1993 1994

Utekonkurrerende industri 6,2 1,8 2,3 4,5 6,0

Hjemmekonkurrerende industri 6,3 6,4 7,5 8,3 8,0

Skjermet industri 3,4 3,7 4,3 4,4 4,3

Kilde: Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk

Utviklingen fra 1990 til 1994 viser at hjemmekonkurrerende bedrifter har fått økt inntjening og bedret avkastning i perioden. For den utekonkurrerende delen av industrien sank driftsresultatet i forhold til driftsinntektene markert fra 1990 til 1991, mens det en positiv resultatutvikling de senere årene.

For 1995 er regnskapsstatistikk ennå ikke tilgjengelig. Foreløpige nasjonalregnskapstall for 1994 og 1995 viser en vekst i bruttodriftsresultat målt som andel av bruttoproduksjonen for industrien fra 10,4 pst. i 1994 til 12,2 pst. i 1995.

Kvartalsvise regnskapstall for børsnoterte konkurranseutsatte bedrifter for de tre første kvartalene i år kan tyde på at overskuddet har vokst mindre, eller sunket så langt i 1996.

I tilknytning til spørsmålene bes det om en oversikt over prissvingningene for norsk eksport de siste fire-fem årene. Vedlagte figur gir en oversikt over utviklingen i eksportprisindekser for grupper av konkurranseutsatte varer i perioden 1988 til 1995. Det er ikke gjennomført studier av sysselsettingsvirkningene av disse eksportprissvingningene. Svingningene er imidlertid størst for metaller, der produksjonen er lite sysselsettingsintensiv.

Det finnes ikke statistikk for andelene av norsk eksport og import som blir priset i utenlandsk valuta.