Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:29 (1998-99)
Innlevert: 26.10.1998
Sendt: 26.10.1998
Besvart: 29.10.1998 av helseminister Dagfinn Høybråten

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Ei funksjonshemma kvinne, som bodde på hotell for å delta på likemannskurs, fikk kurshelga ødelagt fordi personheisen til bruk for toalettbesøk, ikke virket. Etter 11 timers venting fikk hun hjelp på Haukeland Sykehus. Hjelpemiddelsentralen i Hordaland definerte ikke situasjonen som kritisk og kunne dermed ikke reparere utenom kontortid. Mener Statsråden at regelverket må tolkes slik Hjelpemiddelsentralen gjorde, eller må regelverket endres for at nødvendig hjelp skal kunne gis?

Begrunnelse

Både Dagsavisen og Bergensavisen skriver søndag 25/10 om muskelsyke Siri Fransson fra Ølen som denne helga deltok på likemannskurs for å kunne hjelpe andre muskelsyke. På grunn av at personheisen hennes, til bruk for både toalettbesøk og til å komme opp i senga, viste seg ikke å virke, ble kurshelga fullstendig ødelagt, og Siri Fransson måtte til slutt få hjelp på Haukeland Sykehus. Da Hjelpemiddelsentralen ble kontaktet for at Siri Franssen skulle få hjelp til å reparere personheisen, ble det svart at bare når hjelpemidler i ustand skaper en kritisk eller livsfarlig situasjon, kan Hjelpemiddelsentralen hjelpe utenom kontortid. Videre at elektriske rullestoler faller inn under definisjonen, mens personheiser gjør ikke det. På bakgrunn av målsettingen om at funksjonshemma mennesker skal ha rett til både nødvendig hjelp, til et liv med verdigheten i behold, og til deltakelse i samfunnet, er det grunn til å spørre om at dette eksempelet viser at enten er ikke regelverket godt nok, eller så blir regelverket av noen hjelpemiddelsentraler tolket på en unødvendig "firkantet" måte.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: En beredskapsordning for repararasjon/service på hjelpemidler utenom vanlig arbeidstid har det siste året blitt etterlyst av brukerorganisasjoner og andre. Sosial- og helsedepartementet har med bakgrunn i dette bedt Rikstrygdeverket utarbeide en ordning, der brukere ved akutte behov utenom vanlig arbeidstid kan få utført service/reparasjon på tekniske hjelpemidler. En beredskapsordning vil nødvendigvis måtte avgrenses med hensyn til hvilke hjelpemidler den skal skal omfatte, samt i hvilke situasjoner akuttreparasjoner skal kunne kreves.

Som ledd i utredningen av en slik ordning har Rikstrygdeverket foretatt en kartlegging av behov. Kartleggingen viser at behovet for en beredskapsordning gjelder en liten gruppe brukere. For disse brukere er imidlertid en ordning svært påkrevet, da de er helt avhengig av hjelpemidlene, og de vil ikke kunne fungere dersom de går i stykker. Dette gjelder bl.a. brukere av elektriske rullestoler, personløftere, elektriske senger, behandlingshjelpemidler, heiser (trappeheiser, sjaktheiser og løfteplattformer) og omgivelseskontroll.

Flere av hjelpemiddelsentralene har inngått avtale med leverandører, servicepartnere og sykehus om at de skal utføre akuttreparasjon på slikt utstyr. Hjelpemiddelsentralen i Hordaland er et eksempel på en sentral som har slike avtaler. Sentralen har avtaler med syv firmaer, som kan kontaktes ved behov for teknisk assistanse i kritiske situasjoner. Disse firmaene, som kjenner hjelpemidlene og hjelpemiddelsentralens rutiner, har EMU-godkjenning og kan reparere alle typer hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen i Hordaland har også avtale med Haukeland sykehus når det ved feil på behandlingstekniske hjelpemidler er behov for akutt assistanse.

Personheisen til den funksjonshemmede kvinnen som var på kurs i helgen, er av den type utstyr som det etter leverandøravtale skal kunne ytes akutthjelp for å få reparert. En representant for brukeren kontaktet ifølge Fylkestrygdekontoret Hjelpemiddelsentralen fredag kveld og fikk da oppgitt hvilket firma som kunne kontaktes for å få reparert personløfteren. Brukeren ble også bedt om å ta kontakt med kommunehelsetjenesten for å få nødvendig hjelp. En hjelpemiddelleverandør tilbød lørdag morgen at brukeren midlertidig kunne få låne en personløfter, mens hennes egen var på reparasjon. Brukerens personløfter ble reparert innen planlagt hjemreisetid.

Hjelpemiddelsentralen har håndtert denne situasjonen i samsvar med regelverket, men kommunikasjonen ser ikke ut til å ha vært god nok, noe som er svært viktig for at man skal oppnå en god løsning. I dette tilfelle ble løsninger og avgjørelser formidlet via mellommenn. Dersom hjelpemiddelsentralens anvisninger om å kontakte kommunehelsetjenesten var blitt fulgt, ville brukeren kunnet få hjelp umiddelbart. Likeledes ville helgen kunne bli noe enklere, dersom brukeren hadde akseptert tilbudet om midlertidig lån av personløfter.

I denne konkrete saken er det avtalt et møte med brukeren for å gjennomgå det som skjedde og ta lærdom av hva som kan gjøres annerledes. På dette møte blir det også med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og kommunen.

For de brukere, som er helt avhengig av sine hjelpemidler og som ikke kan fungere dersom disse går i stykker, må vi ha en god beredskapsordning. Et godt og sikkert system hva gjelder akuttreparasjoner utenom arbeidstid fordrer at alle berørte parter enes om hva ordningen skal omfatte, samt de ulike instansers ansvar og oppgaver. Sosial- og helsedepartementet har således bedt Rikstrygdeverket involvere Kommunenes Sentralforbund og brukerorganisasjonene i utarbeidelsen av en beredskapsordning for repararasjon/service på hjelpemidler utenom vanlig arbeidstid.