Aud Gaundal (A): Hun er ca. 50 år, rullestolbruker med MS dvs. stadige nedturer rent fysisk og psykisk, ustabil situasjon med stadig større hjelpebehov. Samboeren har hatt lange perioder med sykmelding for å kunne gi henne trygghet og assistanse. Han er utslitt bl.a. med lite nattesøvn og mye omsorg. Begge føler at den kommunal omsorgen svikter. F.t. har han lønn fra VGS. Han har søkt om omsorgslønn, men fått avslag. Hvordan mener sosialministeren vi kan avhjelpe pårørende i slike tillfeller?
Begrunnelse
Jeg sender med noe mer bakgrunnsmateriell slik at det er mulig å se hva saken konkret dreier seg om. I tillegg har den jo en mer generell problemstilling.
Navnet hennes er Ragnhild Musum og han heter Roar Aspås. Han er f.t. sykmeldt fra Verdal Videregående skole. Han har gitt tillatelse til at de som "har noe å bidra med" bare kan kontakte dem for å få flere detaljer. Tlf. 74079633.
Jeg legger også ved en kopi ang. Verdal kommunes situasjon slik den kom fram i Trønder-Avisa når det gjelder levekårsundersøkelsen i kommunene i Nord -Trøndelag. Offentliggjort i høst. Likeså ett noe mere utførlig notat på den konkrete saken.
Håper dette gir deg litt mere bakgrunn for å gi svar.
Vedlegg 1 til spørsmål:
Verdal Kommune.
Hun ca. 50 år, rullestolbruker med MS dvs. stadige nedturer rent fysisk og psykisk, ustabil situasjon med stadig større hjelpebehov. Avhengig av kompliserte tekniske hjelpemidler, takmontert heis på soverom og bad, elektriske rullestoler, hels inn til hus, teknisk avansert bil. Etter som sykdommen har fremskredet har det stadig vært en kamp med det kommunale hjelpeapparatet for å få mere tjenester.
Samboer, ansatt på Verdal VGS i 100 % stilling, har hatt lange perioder med sykemelding for å kunne gi henne trygghet og assistanse. Han sier selv at han er utslitt både fysisk og psykisk, lite nattesøvn, stadig nye omsorgsoppgaver, ustabil livssituasjon, sviktende kommunal omsorg. Har søkt kommunen om omsorgslønn men fått avslag i 1998 men kan søke igjen i 1999. F.t. har han fri fra arbeidet med 100 % lønn, dette fordi arbeidsgiver forstår hans vanskelige situasjon. Videre har han fått søknadsskjema fra Statens Pensjonskasse med tanke på førtidspensjonering/uføretrygd men kommunelege vil ikke skrive under/nekter å fremme en slik søknad. Har videre kontaktet m.a. fylkeslegen og er blitt gjort oppmerksom på at avslaget om omsorgslønn kan klages inn for fylkesmannen. Beløpet som Verdal kommune har avsatt til omsorgslønn er så lite at det er ikke noe å leve av, skulle han si opp sin lærerstilling og gå på omsorgslønn er han avhengig av sosiale ydelser.
Det er her en helt fastlåst situasjon pleie og omsorgsmessig og han sier at hun er redd for å måtte på institusjon. Hun forstår at de oppgavene som faller på ham i tillegg til arbeide er for mye for ham. Begge er nedkjørt psykisk og ser ingen løsning på problemet.
Vedlegg 2 til spørsmål:
Trønder-Avisa den 15. oktober 1998