Skriftlig spørsmål fra Aud Gaundal (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:38 (1998-99)
Innlevert: 03.11.1998
Sendt: 04.11.1998
Besvart: 10.11.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Aud Gaundal (A)

Spørsmål

Aud Gaundal (A): Hun er ca. 50 år, rullestolbruker med MS dvs. stadige nedturer rent fysisk og psykisk, ustabil situasjon med stadig større hjelpebehov. Samboeren har hatt lange perioder med sykmelding for å kunne gi henne trygghet og assistanse. Han er utslitt bl.a. med lite nattesøvn og mye omsorg. Begge føler at den kommunal omsorgen svikter. F.t. har han lønn fra VGS. Han har søkt om omsorgslønn, men fått avslag. Hvordan mener sosialministeren vi kan avhjelpe pårørende i slike tillfeller?

Begrunnelse

Jeg sender med noe mer bakgrunnsmateriell slik at det er mulig å se hva saken konkret dreier seg om. I tillegg har den jo en mer generell problemstilling.
Navnet hennes er Ragnhild Musum og han heter Roar Aspås. Han er f.t. sykmeldt fra Verdal Videregående skole. Han har gitt tillatelse til at de som "har noe å bidra med" bare kan kontakte dem for å få flere detaljer. Tlf. 74079633.
Jeg legger også ved en kopi ang. Verdal kommunes situasjon slik den kom fram i Trønder-Avisa når det gjelder levekårsundersøkelsen i kommunene i Nord -Trøndelag. Offentliggjort i høst. Likeså ett noe mere utførlig notat på den konkrete saken.
Håper dette gir deg litt mere bakgrunn for å gi svar.

Vedlegg 1 til spørsmål:

Verdal Kommune.

Hun ca. 50 år, rullestolbruker med MS dvs. stadige nedturer rent fysisk og psykisk, ustabil situasjon med stadig større hjelpebehov. Avhengig av kompliserte tekniske hjelpemidler, takmontert heis på soverom og bad, elektriske rullestoler, hels inn til hus, teknisk avansert bil. Etter som sykdommen har fremskredet har det stadig vært en kamp med det kommunale hjelpeapparatet for å få mere tjenester.

Samboer, ansatt på Verdal VGS i 100 % stilling, har hatt lange perioder med sykemelding for å kunne gi henne trygghet og assistanse. Han sier selv at han er utslitt både fysisk og psykisk, lite nattesøvn, stadig nye omsorgsoppgaver, ustabil livssituasjon, sviktende kommunal omsorg. Har søkt kommunen om omsorgslønn men fått avslag i 1998 men kan søke igjen i 1999. F.t. har han fri fra arbeidet med 100 % lønn, dette fordi arbeidsgiver forstår hans vanskelige situasjon. Videre har han fått søknadsskjema fra Statens Pensjonskasse med tanke på førtidspensjonering/uføretrygd men kommunelege vil ikke skrive under/nekter å fremme en slik søknad. Har videre kontaktet m.a. fylkeslegen og er blitt gjort oppmerksom på at avslaget om omsorgslønn kan klages inn for fylkesmannen. Beløpet som Verdal kommune har avsatt til omsorgslønn er så lite at det er ikke noe å leve av, skulle han si opp sin lærerstilling og gå på omsorgslønn er han avhengig av sosiale ydelser.
Det er her en helt fastlåst situasjon pleie og omsorgsmessig og han sier at hun er redd for å måtte på institusjon. Hun forstår at de oppgavene som faller på ham i tillegg til arbeide er for mye for ham. Begge er nedkjørt psykisk og ser ingen løsning på problemet.

Vedlegg 2 til spørsmål:

Trønder-Avisa den 15. oktober 1998

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan behandle enkeltsaker som hører under helse- og sosialtjenesten i kommunene. Jeg skal likevel gi noen kommentarer på generelt grunnlag på bakgrunn av spørsmålet.

Folketrygdloven kapittel 8 gir rett til sykepenger til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Fravær fra arbeidet på grunn av pleie av syke familiemedlemmer gir i utgangspunktet ikke rett til sykepenger. Situasjonen kan imidlertid bli så fysisk eller psykisk belastende at den medfører arbeidsuførhet på grunn av sykdom hos omsorgspersonen.

Folketrygdloven § 6-4 gir rett til hjelpestønad til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad. Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad. For 1998 utgjør satsen for hjelpestønad etter § 6-4 (ordinær hjelpestønad) 10 536 kroner.

Når vilkårene foreligger skal hjelpestønad ytes uavhengig av om kommunen yter omsorgslønn. Men ved avgjørelsen av om omsorgslønn skal ytes, kan det tas hensyn til hjelpestønaden.

Kommunens plikter ved pleiebehov er regulert gjennom kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Etter lov om helsetjenesten i kommunene § 2-1 har kommunen plikt til å gi nødvendig helsehjelp. Den som ikke kan dra omsorg for seg selv, har krav på hjelp etter lov om sosiale tjenester § 4-3. Kommunen skal med andre ord gi et tilstrekkelig helse- og omsorgstilbud i forhold til tjenestemottakerens behov.

Omsorgslønn etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav e kan gis til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Loven gir kommunen rom for skjønn ved utmåling av størrelsen på omsorgslønnen. Blant annet kan kommunen ta hensyn til sin økonomi.

Ordningen med omsorgslønn tar ikke sikte på å dekke opp for inntektsbortfall, men skal avhjelpe situasjonen for omsorgspersoner med et særlig tyngende omsorgsarbeid.

Etter sosialtjenesteloven har kommunen i en viss grad anledning til å velge hvilke tjenester hjelpetilbudet skal omfatte. Det samlede hjelpetilbudet til brukeren må likevel være på et forsvarlig nivå i forhold til behovet. Det må vurderes konkret om kommunens tilbud til den enkelte bruker oppfyller dette kravet.

Dersom brukeren ikke er fornøyd med kommunens tjenestetilbud, kan han eller hun klage vedtak etter lov om sosiale tjenester inn for fylkesmannen. Fylkesmannen vurderer saken konkret, og kan pålegge kommunen å endre vedtaket dersom tjenestene ikke er tilfredsstillende.

Jeg har nevnt flere ordninger som kan avhjelpe den situasjonen som er bakgrunn for spørsmålet. Likevel erkjenner jeg at det ikke finnes en velferdsordning som fullt ut sikrer en privat omsorgsyter vanlig inntektserstatning når han eller hun ønsker å yte omsorg og pleie på full tid.