Svar
Dagfinn Høybråten: Det har tidvis blitt hevdet at brensel fra Haldenreaktoren skal være sendt til gjenvinningsanlegget i Sellafield og at Norge i 1991 skal ha inngått en samarbeidsavtale om dette. I henhold til en avisartikkel i Aftenposten den 4. april i år hevdes dette blant annet av Bellona.
Som opplyst i mitt hovedsvar i spørretimen den 28. oktober, innfører Institutt for energiteknikk, som del av det eksprimentelle programmet ved OECD Halden Reactor Project, tidvis mindre mengder brukt brensel fra utlandet. Slikt forsøksbrensel er ikke norsk eiendom og returneres eier etter at eksperimentet er utført. Dette skjer også overfor britiske oppdragsgivere.
I forbindelse med spørsmålet har departementet kontaktet Statens strålevern som på basis av informasjon fra Institutt for energiteknikk har opplyst følgende når det gjelder reeksport til Storbritannia:
I løpet av den siste tiårsperioden har det vært 17 reeksporter til Storbritannia. Disse har samlet utgjort 66 kg uran og ca 250 g plutonium. Alt dette er prøver av brensel som er sendt fra Storbritannia til ekperimentell bestråling i Haldenreaktoren for så å bli returnert oppdragsgiver.
Det er altså ikke snakk om brensel til drift av Haldenreaktoren, men brensel som er britisk eiendom. Intet av forsøksbrenselet er sendt fra Institutt for energiteknikk til Sellafield, men er returnert til oppdragsgiver i Storbritannia. Oppdragsgivers videre bruk og håndtering er et anliggende mellom eier og britiske myndigheter og er ikke kjent. Forøvrig kan Institutt for energiteknikk bistå med ytterligere opplysninger vedrørende Haldenprosjektet og den oppdragsforskning som er utført. Dette gjelder også utfyllende opplysninger om de enkelte transporter av forsøksbrensel som er mottatt og returnert Storbritannia i forbindelse med forskningsprosjekter.
Hva angår den formelle samarbeidsavtale fra 1991 som hevdes å være inngått mellom norske og britiske myndigheter kan det opplyses følgende:
De dokumenter som det har blitt vist til som grunnlag for at det foreligger en samarbeidsavtale er kun en noteveksling fra 1991 som bekrefter at Norge vil behandle det spaltbare materialet, som ble mottatt fra Storbritannia, i henhold til det internasjonale atomenergibyråets, IAEA, ikke-spredningsavtale. Slike erklæringer utveksles rutinemessig ved overføring av spaltbart materiale fra ett land til ett annet for å sørge for at ikke-spredningsavtalens bestemmelser blir overholdt. Det var en slik erklæring som i 1991 ble avgitt av Norge i forbindelse med overføringen av spaltbart materiale fra Storbritannia til Halden i forskningsøyemed. Dette ble da også klargjort i en pressemelding fra Utenriksdepartementet i juli 1992.
2. Et annet forhold som ble tatt opp i tilleggsspørsmålet fra representanten H. Langeland i spørretimen 28. oktober, og som jeg ønsker å benytte denne anledningen til å besvare, var hvor mange av vedleggene til søknad om konsesjon for drift av Institutt for energiteknikks atomanlegg etter 1999 som er offentliggjort.
Departementet har mottatt en rekke ulike henvendelser om innsyn i konsesjonssøknaden og vedleggene. Et overveiende antall av vedleggene inneholder opplysninger som er undergitt taushetsplikt. På grunn av vedleggenes omfang og deres tekniske natur har Statens strålevern forestått en gjennomgang med sikte på å skille ut taushetsbelagte opplysninger slik at det kunne gis innsyn i den øvrige delen av materialet. Da vedleggene er svært omfangsrike har det vært et omfattende arbeid å gå igjennom dem. Det har vært gitt innsyn i vedleggene etter hvert som utdragene har foreligget. Statens stråleverns gjennomgang av den siste del av vedleggene ble sluttført i oktober. Departementet har ikke avsluttet sin behandling av innsynssakene.
Nedenfor følger en oversikt over de vedlegg til konsesjonssøknaden som det er gitt innsyn i. For å forenkle fremstillingen følger vedlagt kopi av de to siste sidene i søknaden fra Institutt for energiteknikk som er en liste med oversikt over innholdet i de 31 vedleggene til søknaden. Det er gitt innsyn i følgende vedlegg.
Det er fullt innsyn i selve søknaden om konsesjon for drift av IFE’s atomanlegg etter 1999 samt i 9 av vedleggene. Dette er vedlegg 1, 2, 3, 6, 21, 22, 27, 29 og 30. Et øvrig vedlegg, nr 28, er kun utskrift av St.prp. nr. 1 (1987-88).
Det er gitt innsyn i utdrag av tilsammen 19 av de øvrige vedleggene. Dette gjelder utdrag av vedleggene 4, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 23, 24, 25, 26 og 31. I disse vedleggene er taushetsbelagte opplysninger tatt ut før innsyn er gitt.
To vedlegg, vedlegg 19 og 20, er unntatt offentlighet i sin helhet.
Jeg håper opplysningene ovenfor har gitt tilfredsstillende svar på de forhold som ble tatt opp i tilleggsspørsmålet den 28. oktober d.å.