Skriftlig spørsmål fra Petter Løvik (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:56 (1998-99)
Innlevert: 13.11.1998
Sendt: 13.11.1998
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 20.11.1998 av helseminister Dagfinn Høybråten

Petter Løvik (H)

Spørsmål

Petter Løvik (H): Natur og ungdom avd. Volda har fått løyve til å selje vafler og kakao frå den faste «tombolaplassen» i Volda - Cubushjørnet. Løyvet er gitt «på vilkår av at tilbereding av vaffelrøre og koking av kakao blir utført på eit kjøken som er godkjent av næringsmiddeltilsynet.
Meiner sosialministeren at dette er ei rett tolking av lova, og kva vil konsekvensane vere for frivillig lagsverksemd dersom denne tolkinga vert lagt til grunn?

Begrunnelse

Tusenvis av lag og organisasjonar har sal av heimelaga kaker, vafler, kaffi, kakao m.m. som ein viktig del av inntektsverksemda. Dette er samtidig eit betydeleg trivselstiltak i mange samfunn. Med visning til § 13 i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler har Næringsmiddeltilsynet for Søre Sunnmøre gitt løyve med dei atterhald som er nemnde ovanfor og som er utheva med feit skrift av næringsmiddeltilsynet. Eg vil finne det hårreisande byråkratisk dersom alle foreldre må leige seg plass i «kjøken som er godkjende av næringsmiddeltilsynet» når det skal lagast ei kake eller kokast ein kaffikopp til eit lokalt arrangement.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Hovedregelen om godkjenning av næringsmiddelvirksomhet er § 13 nr 1 i generell forskrift av 8. juli 1983, nr 1252 om næringsmidler. Paragrafen fastsetter at «enhver som vil drive næringsmiddelvirksomhet skal på forhånd ha virksomheten godkjent». Ved godkjenning kan det stilles krav til den samlede virksomheten, herunder lokaler, innredning, utstyr, vareutvalg, emballering m.v. som er nødvendig for en tilfredsstillende behandling av næringsmidlene.

Generell forskrift om næringsmidler § 13 nr. 5 åpner for at det kan gjøres unntak fra kravet om godkjenning. Generell forskrift § 13 nr. 5 fastsetter at ved frambud av næringsmidler ved stevner, markeder, idrettsarrangementer, lotterier og møter m.v., plikter arrangøren å ta kontakt med det lokale næringsmiddeltilsynet for å få veiledning om hvilke regler som gjelder for deres tilstelning. Det lokale næringsmiddeltilsynet avgjør i hvert enkelt tilfelle om arrangementets karakter er slik at det skal kreves godkjenning ved dette og lignende fremtidige arrangementer.

Her gis det mulighet for det lokale næringsmiddeltilsynet til å vurdere om virksomheten er av en slik art og omfang at det krever godkjenning. En slik vurdering må ta hensyn til forholdene i det enkelte tilfelle - hvor omfattende frambudet er. Er det tale om daglig salg fra bod anses nok virksomheten for å være en næringsmiddelvirksomhet, og det vil i slike tilfeller være naturlig å kreve godkjenning. Videre er det av betydning om det er stor helserisiko knyttet til den aktuelle virksomheten; f.eks. hva slags matvarer som skal frambys (lett bedervelige eller ikke lett bedervelige), hva slags fasiliteter som finnes (kjøling, vannforsyning, toaletter eller håndvaskmuligheter), årstid og værforhold m.v. Det er for tilfeller med sporadisk salg av vaffler, kaker, kaffe med mer ikke noe absolutt krav om godkjenning.

Hva som ligger til grunn for at Natur og ungdom avd. Volda omfattes av godkjenningskravet fremkommer ikke av oversendelsen, og er således ikke kjent for meg. Det vises for øvrig til den ovenfornevnte beskrivelse av godkjenningsreglenes innhold.

Det primære ved næringsmiddellovgivningen er å sikre forbrukerne helsemessig trygg mat - derfor vil alle typer frambud uansett være underlagt bestemmelsene om hygiene og trygghet - uavhengig av om det kreves godkjenning eller ikke.

Dersom en part ikke er enig i utfallet av en godkjenningsak, foreligger det adgang til å klage. Ihht lov om tilsyn av næringsmidler av 19. mai 1933 nr 3 § 4, 10. ledd er kommunestyret klageinstans for vedtak fattet av de kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsyn. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av kommunestyret.

Dersom det angjeldende tilfellet fremstår åpenbart urimelig håndtert i lys av de regler jeg her har redegjort for, vil jeg anbefale at klagemuligheten blir benyttet.