Skriftlig spørsmål fra Hallvard Bakke (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:41 (1996-97)
Innlevert: 22.11.1996
Sendt: 25.11.1996
Besvart: 29.11.1996 av finansminister Jens Stoltenberg

Hallvard Bakke (A)

Spørsmål

Hallvard Bakke (A): "Vil Finansdepartementet f.eks. i forbindelse med utarbeidelsen av Revidert Nasjonalbudsjett foreta de nødvendige beregninger slik at internasjonale sammenligninger - når det gjelder offentlige utgifter - kan skje på en måte som beskrevet nedenfor?"

Begrunnelse

Internasjonale sammenligninger over hvor stor del av BNP det offentlige disponerer, vil være avhengig av en rekke forhold. For eksempel må man når det gjelder overføringer ta hensyn til at en del tilbakebetales i skatt i noen land, mens andre har mer netto overføringer. Det har betydning om f.eks. barnetrygd eller rentetilskudd bevilges over statsbudsjettet eller trekkes fra på skatten. Demokratiske forhold er også viktige. Land med en relativt større andel eldre mennesker vil nødvendigvis få større utgifter til helse og omsorg. Endelig er fordeling av tjenester på offentlige og privat sektor - f.eks. innenfor helse og utdanning - av betydning. I forbindelse med den svenske langtidsutredningen ble det foretatt en slik korreksjon som viste at de offentliges andel av utgiftene i Norge ble mindre enn den vanlige, overfladiske sammenligningen viser. Denne analysen ble foretatt for en del år tilbake. Det ville være av betydelig interesse å få foretatt en tilsvarende oppdatert analyse.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Det finnes flere ulike måter å måle størrelsen på offentlig sektor på. Totale offentlige utgifter som andel av BNP er bl.a. en indikator for hvilket skatte- og avgiftsnivå som, på lang sikt, er nødvendig for å sikre balanse i offentlige budsjetter. Totale offentlige utgifter som andel av BNP i Norge, slik OECD måler det, utgjorde i 1995 47,6 prosent. Dette er betydelig lavere enn Sverige, men høyere enn gjennomsnittet for industrilandene 1) jf. figur 1 under. Sammenlikninger mellom Norge og andre land vanskeliggjøres nå av at Norge, som hittil eneste land, har tatt i bruk ny nasjonalregnskapsstandard.

1)OECD-landene utenom noen nye medlemsland, jf. NB97 avsn. 2.2

Figur 1Totale offentlige utgifter som andel av BNP.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

Totale offentlige utgifter er et bruttotall som i tillegg til offentlig konsum og investeringer også inkluderer renteutgifter og overføringer til privat sektor og utlandet. En alternativ indikator er derfor summen av konsum og bruttorealinvesteringer i offentlig forvaltning som andel av BNP. Dette er et mål på hvor stor andel av den årlige verdiskapingen som anvendes i offentlig sektor. Av figur 2 går det frem at avstanden mellom Norge og Sverige for konsum og bruttorealinvesteringer er mindre enn for totale offentlige utgifter. Dette henger bl.a. sammen med at offentlig sektor i Sverige har høye renteutgifter p.g.a. en relativt stor bruttogjeld.

Figur 2Totalt offentlig konsum om bruttorealinvesteringer som andel av BNP.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

Et ytterligere mål som er av interesse er den offentlige forvaltnings andel av samlet sysselsetting. I 1995 var om lag 30 prosent av alle sysselsatte i Norge ansatt i offentlig forvaltning, jf. figur 3. Av disse igjen er var over 3/4 ansatt i kommuneforvaltningen. Norge har noe lavere andel sysselsatte i offentlig forvaltning enn Sverige, men forskjellen er nå relativt liten. Sammenliknet med industrilandene har Sverige og Norge en vesentlig høyere sysselsetting i offentlig forvaltning. Bortsett fra de nordiske landene, Østerrike, Frankrike og Canada er det ingen av de andre industrilandene som har en offentlig sysselsettingsandel som er høyere enn 20 prosent.

I tillegg til andelen sysselsatte kan en også se på andelen av totalt utførte timeverk i offentlig forvaltning. Offentlig sektors andel av totalt antall utførte timeverk i Norge var i 1995 26,8 prosent. Bakgrunnen for at sysselsettingsandelen er høyere enn timeverksandelen er at det er flere deltidsansatte i offentlig enn i privat sektor.

Figur 3Offentlige sysselsetting som andel av samlet sysselsetting, antall personer.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

Finansieringen av sosiale ordninger kan skje på forskjellige måter. Om støtten skjer over offentlige budsjetter eller indirekte gjennom skattefradragsordninger vil være av betydning for størrelsen på de totale offentlige utgiftene. Videre vil ansvarsfordelingen mellom privat og offentlig sektor bl.a. for utdanning og helse, variere fra land til land og derfor vanskeliggjøre internasjonale sammenlikninger. Å korrigere offentlige utgifter for slike ulikheter mellom land er av forskjellige årsaker vanskelig. For det første vil en støte på statistiske problemer. Et annet problem vil være å komme fram til en god avgrensing mellom hva en skal velge å korrigere for og ikke i mange og ulike land.

Finansdepartementet er likevel av den oppfatning at de sammenlikningene som er gjort over, av totale offentlige utgifter, offentlig konsum og investering og samlet sysselsetting i offentlig sektor er nyttige for flere formål. Dette vil ligge til grunn for analysene bl.a. i budsjettdokumentene.