Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:82 (1998-99) Innlevert: 30.11.1998 Sendt: 01.12.1998 Besvart: 10.12.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun
Liv Marit Moland (A): I et møte mellom NHO Aust- og Vest-Agder og stortingspolitikerne på Agderbenken ble det hevdet at det var svært viktig med et universitet i landsdelen. Det er en utvikling i Sverige hvor faglig sterke høyskoler oppgraderes til universitet.Hvilke konkrete planer har statsråden på dette området?
Jon Lilletun: I lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler er som kjent de institusjonene loven gjelder inndelt i fire grupper: · universiteter · vitenskapelige høgskoler · statlige høgskoler· kunsthøgskolerHvilke institusjoner som inngår i hver enkelt gruppe framgår dermed av loven, uten at det i loven eller forarbeidene er gitt definisjoner for de ulike institusjonstypene. I loven er likevel universitetene og de vitenskapelige høgskolene gitt et særlig nasjonalt ansvar, om ikke eneansvar, for bestemte oppgaver som tradisjonelt karakteriserer disse institusjonene. Det framgår av dette at oppretting av nytt universitet må formaliseres ved lovendring. Jeg legger videre til grunn at spørsmålet om å opprette flere universiteter må sees i en bredere sammenheng, der både faglige, utdanningspolitiske og økonomiske vurderinger er sentrale.I lov av 11. juli 1986 nr 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler er det bare betegnelsen 'høyskole' som er brukt. Stortinget har 10. juni 1997 bedt regjeringen fremme forslag om tillegg til lov om private høgskoler "hvor det fremgår at adgang til bruk av betegnelsene universitet og vitenskapelig høyskole reguleres som for statlige institu-sjoner under lov om universiteter og høyskoler."Før det fremmes lovforslag for Stortinget om regulering av bruken av betegnelsene universitet og vitenskapelig høgskole i privat høgskolesektor, har departementet funnet det ønskelig at Norgesnettrådet drøfter saken. Norgesnettrådet er derfor bedt om en vurdering av hvilke krav som bør settes til bredde og nivå på den faglige virksomheten, krav til infrastruktur o l, for at en høgre utdanningsinstitusjon skal kunne betegnes universitet eller vitenskapelig høgskole. Selv om det også i framtiden blir ulike lovbestemmelser og godkjenningsordninger for statlige og private høgre utdanningsinstitusjoner, er det ønskelig å ha et enhetlig sett av kriterier for de ulike institusjonsbetegnelsene.