Marit Nybakk (A): Det har i flere år vært uenighet mellom Staten og Oslo kommune om Oslos egenbidrag til igangsettelse av Oslo Middelaldermuseum. I høst bevilget Oslo Bystyre 100 millioner til prosjektet. Vil Kulturministeren ta initiativ til i samarbeid med Oslo kommune få utarbeidet en tidsplan, framdriftsplan og finasieringsplan for prosjektet Oslo Middelaldermuseum?
Begrunnelse
Kulturdepartementet og Oslo kommune har i flere år kranglet om ansvaret for å få igang arbeidet med å ta vare på de verdifulle arkeologiske skattene som finnes i middelalderbyen i Gamle Oslo. Problemet har nok langt på veg vært Oslo kommune, som ikke har vært villig til å gå inn med egenandel. Nå bevilger Oslo bystyre 100 mill. kroner for 1999. Grunnlaget er dermed lagt for å få utarbeidet en framdriftsplan og en tidsplan for prosjektet Oslo Middelaldermuseum og få utredet alternative finansieringsmåter og kilder. Dette må Kulturdepartementet ta hovedansvaret for i samarbeid med Miljøverndepartementet og Oslo kommune. Det er viktig at Staten og Oslo kommune snarest setter seg sammen for å drøfte middelaldermuseet.
I dette området finnes Nordens største sammenhengende bevarte kulturminneområde fra middelalderen. Oslo Middelalderby var et område som lå mellom Alna, Oslofjorden og Hovinbekken. Det dreier seg bl.a. om den søndre delen, med restene etter Kongsgården og deler av den såkalte almuens område med ruiner etter Clemetskirken og rester etter Nicolaikirken. Dette området avgrenses i dag i vest av veien som delvis går i bro fra Mosseveien, i nord av Bispegata, i øst av traseen for Vestre strete og dagens bebyggelse, og i sør av det tidligere utløpet av Alna. Men også den nordre del av middelalderområdet, med ruinene etter bispens domene - Bispeborgen, Halvardkirken, Olavsklostret og Korskirken.
Det dreier seg ikke bare om Oslo Bys opprinnelse. Her ligger mye av Norgeshistorien begravet.