Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:109 (1998-99)
Innlevert: 17.12.1998
Sendt: 18.12.1998
Besvart: 23.12.1998 av helseminister Dagfinn Høybråten

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Under budsjettdebatten 14. desember, reiste jeg et spørsmål som ikke er besvart, og som sendes Helseministeren for skriftlig besvarelse som avtalt. I forbindelse med nedleggingen av Reitgjerdet ble det vedtatt å bygge sterkavdelinger i hvert fylke. Har uenighet i fagmiljøene medført at det er opprettet for få plasser, og hvis det er nok plasser, er de utnyttet, og blir ferdigbehandlede utskrevet?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: I 1995 konkluderte en arbeidsgruppe nedsatt av Helsetilsynet at det var en samlet underdekning ved de fylkeskommunale og regionale sikkerhetsavdelinger på ca. 180 plasser. En gjennomgang med samtlige fylkeskommuner våren 1996, hvor både fylkesleger, overleger ved sikkerhetsavdelingene og Helsetilsynet deltok ble det imidlertid dokumentert at problemstillingen mer dreide seg om et struktur-problem enn en reell mangel på plasser. En del av problemet var riktignok mangel på fylkeskommunale sikkerhetsplasser, samt en geografisk skjevfordeling, men også en mangel på behandlingskapasitet på andre nivåer i behandlingskjeden. Det var "korker" på ulike steder i systemet som hindret flyt og en effektiv ressursutnytting.

For perioden 1996-98 har departementet gitt tilskudd til 13 fylkeskommuner til oppbygging av nye fylkeskommunale sikkerhetsplasser, og til å styrke eksisterende sikkerhetsavdelinger. Til sammen har fylkeskommunene søkt om og fått innvilget tilskudd til å opprette 61 nye sikkerhetsplasser.

I 1998 ble det over kap. 743 post 63 bevilget 420 mill. kroner i generelt øremerket tilskudd til styrking av psykiatriske spesialisthelsetjenester. Dette tilskuddet ble fordelt med 13,3 mill. kroner til sikkerhetsplasser og 2 mill. kroner er satt av til utbygging av kompetansesentre ved de regionale sikkerhetsavdelingene. Ytterligere 5 mill. kroner er satt av i 1999 til sistnevnte, og det er bevilget kr. 502,9 mill. kroner totalt til fylkeskommunalt psykisk helsevern i 1999, som er en økning på 76,9 mill kroner fra inneværende år.

Spørsmålet vedr. kompetansesentre er utredet og anbefaling foreligger fra Statens helsetilsyn. Fagrådet anbefaler at det opprettes regionale kompetansesentre i Oslo og Bergen for helseregionene I -II og III i tillegg til det nåværende i Bergen for helseregion IV og V og at kompetansesentrene får ansvar for kompetanseoppbygging som omfatter:

- voldelige alvorlig sinnslidende

- seksuelle overgripere

- innsatte med psykiske lidelser

- fagutvikling og kvalitetssikring av rettspsykiatrisk og rettspsykologisk virksomhet.

På basis av antall sikringsdømte sinnssyke de siste årene er det anslått at inntil 20 personer vil bli dømt til tvungent psykisk helsevern pr. år. Det er i beregningene antatt at hver person som blir dømt vil motta behandling i en periode på minst 8 år. Departementet har derfor lagt til grunn et behov for økt behandlerkapasitet tilsvarende 20 nye plasser i psykiatriske sykehusavdelinger pr. år fra og med år 2000 og ut planperioden. Dette vil dreie seg om ulike typer plasser og ikke kun plasser i sikkerhetsavdelinger.

Samdata - psykiatri som i desember 98 kunne presentere tall for året 97 viser at beleggsprosenten i sterkavdelinger er 93%. Dette er om lag det samme som beleggsprosenten for alle avdelingstyper i psykiatriske sykehus i snitt. Dette indikerer at plassene benyttes.

Den gjennomsnittelige oppholdstiden er 186 døgn i sterkavdelinger og henholdsvis 172 og 148 i langtids- og rehabiliteringsavdelinger. Det er 0,45 utskriving pr. personell-årsverk på sterkavdelinger og henholdsvis 0,76 og 0,88 på langtids- og rehabiliteringsavdelinger. Det er grunn til å anta at antallet utskrivinger kan økes.

Det er kapasitetsproblemer i almenpsykiatrien, noe som blokkerer for inntak i sikkerhetsavdelingene av pasienter som kunne trengt et opphold. Dette fører til at det befinner seg pasienter i almenpsykiatrien som er for vanskelige og som har etablert et destruktivt samspill med sine behandlingsmiljøer, samtidig som ferdigbehandlede på sikkerhetsavdelinger ikke blir tilbakeført til almenpsykiatriske avdelinger. Å finne konkrete løsninger på denne problematikken er en del av den psykiatrisatsingen som er iverksatt.

I forbindelse med St.prp.nr.63, Opptrappingsplanen er det etablert et særskilt sekretariat som skal bistå fylkeskommunene i utformingen av planene for omstrukturering og styrking av tjenestetilbudet. Sekretariatet vil i perioden sept. 98 - . mars 99 besøke alle landets fylkeskommuner. Det er 2 dagers besøk i hver fylkeskommune og samtaler med fylkeshelsesjef, fylkeslege og andre fagpersoner. I tillegg foretas besøk på utvalgte institusjoner. Under disse besøkene blir også problemstillinger knyttet til sikkerhetsplasser drøftet.

Det bør også orienteres om at departementet har nedsatt et eget utvalg, Rasmussenutvalget, som har vurdert om det har forekommet tilfeller av systemsvikt i helsevesenet, sosialtjenesten, kriminalomsorgen eller andre deler av offentlig tjenesteyting som har vært medvirkende til at utilregnelige har begått alvorlige voldshandlinger. Denne rapporten foreligger nå.

Med den satsingen som nå gjøres i forbindelse med opptrappingsplanen som innen voksenpsykiatrien vektlegger så vel kapasitetsøkning som omstrukturering og med en sterkere statlig styring i planperioden er det lagt vel til rette for å finne løsninger på de problemstillinger som er reist.