Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:114 (1998-99) Innlevert: 21.12.1998 Sendt: 21.12.1998 Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren Besvart: 23.12.1998 av arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer
Karin Andersen (SV): Beregningsgrunnlaget for dagpenger for langtidsledige gir etter hvert veldig lavt beregningsgrunnlag. Kravet til å ta tilviste småjobber er økt. Dette fører til at bare få timers arbeid hver uke gir bortfall av hele trygden og svært liten lønnsinntekt. Ser statsråden at det kan være behov for endringer i dag- og trygdepengesystemet for å motivere til arbeid og være mer rettferdig for de som tar de småjobbene som tilbys?
Eldbjørg Løwer: Jeg viser til brev datert 21. desember 1998. Spørsmålet er rettet til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, men blir besvart av meg som rette vedkommende.For å få dagpenger under arbeidsløshet må den arbeidsløse etter folketrygdlovens § 4-4 dels fylle et krav til minste arbeidsinntekt på 1,25 G i siste avsluttede kalenderår før søknadstidspunktet, eller i løpet av de tre siste avsluttede kalender ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som svarer til 3 ganger G på søknadstidspunktet. I tillegg krever lovens § 4-3 annet ledd at arbeidstiden må være redusert med minst 40 prosent. De arbeidsløse er også pliktige til å ta ethvert arbeid, såfremt ikke vedkommende kan betraktes som arbeidssøker innenfor et begrenset geografisk område etter nærmere bestemmelser gitt i lovens § 4-5 annet ledd.Jeg vil presisere at lovens krav på dette punkt har vært uendret siden 1.1.97 da dagens lovbestemmelser trådte i kraft. Det er ikke foretatt noen innskjerping av kravet til å ta tilvist arbeid. Derimot har det gode arbeidsmarkedet rent faktisk ført til at flere har fått tilbud om arbeid. I denne sammenheng vil jeg understreke at trygden alltid er subsidiær i forhold til inntekt fra arbeid. Arbeidsløse kan for eksempel ikke velge å si nei til midlertidig arbeid med den begrunnelse at de heller ville fortsette å heve dagpenger i påvente av fast arbeid eller bedre betalt arbeid.Nettopp på grunn av at dagpengeregelverket på disse punkter stiller strenge, men nødvendige, krav, er andre bestemmelser utformet for å ta hensyn til personer som under ledighetsperioder utfører arbeid og dermed kan veksle mellom arbeidsinntekt og trygd. Etter lovens § 4-16 kan arbeidsløse gjenoppta et løpende stønadstilfelle såfremt avbruddet ikke er over 52 uker. Kan denne bestemmelsen benyttes, betyr gjenopptak av det tidligere stønadstilfellet at vedkommende fortsetter å heve dagpenger uten ny prøving av kravet til minsteinntekt.For ytterligere å stimulere til arbeid, og eventuelt la arbeidsinntekten føre til høyere dagpengegrunnlag, er arbeidsløse etter lovens § 4-16 også gitt adgang til å kreve fastsettelse av nytt dagpengegrunnlag. Forutsetningen er at vedkommende på grunn av arbeid har hatt avbrudd i stønadsperioden i minst 12 uker.I dagens regelverk er det derfor søkt å ta hensyn til arbeid i løpet av ledighetsperioder på en slik måte at det ikke skal gi negative virkninger for trygdeutbetalingene. Jeg kan ikke utelukke at det kan finnes tilfeller hvor særlig personer med svak tilknytning til arbeidslivet kan ha fått fastsatt en lav vanlig arbeidstid. Er den vanlige arbeidstiden i dagpengesammenheng lav, vil selv et arbeid av mindre omfang kunne føre til det resultat at dagpengenes størrelse påvirkes. Ut fra hvordan regelverket er utformet for å stimulere til arbeid, kan jeg ikke nå se grunnlag for endringer av lov eller forskrifter.