Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:122 (1998-99)
Innlevert: 13.01.1999
Sendt: 14.01.1999
Besvart: 19.01.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Et foreldrepar med en multihandikappet sønn kjøpte for fem år siden en spesialutstyrt bil. Deres utgift var 240.000 kroner, mens folketrygden bidro med 164.000 kroner. Etter en ulykke ble bilen kondemnert. Hele forsikringssummen (kr. 155.000) er tilbakeført Rikstrygdeverket, slik at familien må bære hele det økonomiske tapet selv. Er dette i tråd med gjeldende regelverk, og i så fall, vil sosialministeren ta initiativ til at regelverket endres?

Begrunnelse

I Nordlys den 12. januar d.å. beskrives den saken som er bakgrunnen for mitt spørsmål til sosialministeren. I tillegg til at den konkrete familien som omtales kommer ut i et økonomisk uføre som en konsekvens av at de må bære hele det økonomiske tapet alene, har saken prinsipielle sider knyttet opp mot hele stønadsordningen folketrygden har for kjøp av bil. Der det foreligger et betydelig funksjonstap som nødvendiggjør kjøp av spesialtilpasset bil, vil alternativet til at familien selv forestår transporten være at lokalsamfunnet må organisere alternative løsninger, både på transportsiden, men i verste fall også i form av et institusjonstilbud dersom den funksjonshemmedes behov ikke kan imøtekommes i hjemmesituasjonen.

Den som selv kjøper bil, og selv dekker forsikringsutgiftene til denne, vil ved en ulykke eller ved et videresalg av bilen naturligvis kunne regne bilens verdi som en egenkapital til kjøp av ny bil. Men dersom folketrygden skal sikres tilbakeføring av sin andel av utgiftene fullt ut, vil dette bety at hele egenkapitalen som den som benytter bilen selv står for vil være tapt etter få år. Jeg har vanskelig for å tro at dette kan ha vært intensjonen fra Stortingets side da dette regelverket ble vedtatt, og det vil etter mitt syn være rimelig med en gjennomgang av regelverket. Man kan jo ellers tenke seg at funksjonshemmede eller deres familier reserverer seg mot bilkjøp på disse premissene med bakgrunn i de utslag regelverket gir.

Etter mitt syn må det rimelige her være at begge parter (bilbruker og Rikstrygdeverket) sammen må bære bilens verditap, og at den forholdsmessige del av bilens restverdi fordeles mellom partene utfra hvor stor andel av nybilkjøpet hver av partene bidro med.

Det er mulig at sosialministeren vil finne det vanskelig å ta konkret stilling til en enkeltsak, men med bakgrunn i denne konkrete saken bør det likevel være mulig å ta stilling til sakens rent prinsipielle sider. For en mere omfattende beskrivelse av sakens ulike sider henvises såvel til oppslag i Nordlys den 12. samt den 13. januar d.å.


Jeg vil avslutningsvis få benytte anledningen til å ønske sosialminsiteren et godt nytt år!

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Etter det departementet kjenner til er det i den konkrete saken som tas opp, gitt to lån fra trygden, henholdsvis til anskaffelse av bilen og til dekning av tilleggsavgift ved personbil-registrering.

Etter gjeldende regler skal det rente- og avdragsfrie lånet til anskaffelse av bil betales tilbake, opp til bilens verdi, ved gjeldsoppgjør. Gjeld som overstiger bilens verdi, avskrives. Når bilen er delfinansiert av eieren (enten som følge av behovsprøvingen eller fordi eieren har anskaffet en dyrere bil enn det er gitt stønad til), innebærer oppgjørsreglene at egenkapitalen går tapt først, når bilen synker i verdi.

Det rente- og avdragsfrie lånet til tilleggsavgift ved personbilregistrering skal betales tilbake tilsvarende den eventuelle merverdi personbilregistreringen gir bilen på oppgjørstidspunktet. Den overskytende del av lånet avskrives. I Rikstrygdeverkets rundskriv er det uttalt at merverdien ved personbilregistrering synker raskt, og at trygdekontorets praksis på dette punktet derfor bør være lempelig.
Det er tvilsomt om personbilregistreringen kan vurderes å representere noen merverdi i dette tilfellet. Trygdens tilgodehavende er i så fall begrenset til den delen av lånet som gjelder anskaffelsen av bilen (uten tilleggsavgifter ved personbilregistrering). Rikstrygdeverket har tatt kontakt med fylkestrygdekontoret om dette.

Dersom familien ønsker å anskaffe en ny trygdebil i stedet for å foreta gjeldsoppgjør, skal hele forsikringsutbetalingen, gå til fradrag i kapitalbehovet til ny bil.

Jeg er enig i at gjeldsoppgjørsreglene i visse tilfeller kan gi uheldige utslag. Departementet tar sikte på en grundig gjennomgang av bilstønadsordningen i 1999.