Svar
Reidar Sandal: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Terje Sandkjær av 23. januar 97.
På grunnlag av Budsjett-innst. S. II (1995-96) fattet bl.a. Stortinget følgende romertallsvedtak:
"Stortinget ber Regjeringen senest ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 komme tilbake med en nærmere gjennomgang av de tilbud i videregående opplæring som har mindre enn 100-150 elevplasser på landsbasis på VK I- og VK II-nivå, basert på direkte oppgjør mellom staten og de aktuelle skolefylkene fra og med skoleåret 1996-97".
Dette ble fremlagt i behandlingen av St. prp. nr. 55 (1995-96). I Innst. S. nr. 286 (1995-96) heter det:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Opplæringsrådet for transportfag mener at særløp der læretiden deles mellom skole og bedrift vil være en tilfredsstillende løsning for disse fags egenart. Flertallet forutsetter at departementet i samarbeid med partene fastlegger en slik struktur, og som kan settes i verk fra skoleåret 1996-97".
I samme innstilling mener et annet flertall at det er nødvendig at kapasiteten ved disse landslinjene opprettholdes.
På grunnlag av Innst. S. nr. 286 (1995-96), fattet bl.a. Stortinget følgende romertallsvedtak V:
"1. Følgende skoler med tilbud om Yrkessjåfør VKII godkjennes som landslinje fra og med skoleåret 1996/97: Alta videregående skole, Blakstad videregående skole, Melbu videregående skole, Stjørdal videregående skole, Kristiansund videregående skole, Våler videregående skole, Hønefoss videregående skole, Os videregående skole, Sogndal videregående skole, Notodden videregående skole og Sauda videregående skole."
Dette vedtaket ble fulgt opp av departementet i brev av 03.07.96 til fylkeskommunene.
Som en oppfølging av Innst. S. nr. 286 (1995-96) gjennomførte departementet sommeren 1996 to møter med tariffpartene i transportbransjen for i samarbeid å fastsette en struktur på yrkessjåførutdanningen. På det første møtet, 27.06.1996, foreslo departementet følgende struktur på yrkessjåførutdanningen:
Grunnkurs (GK)
Videregående kurs I (VKI)
VKII 1/2-årig kurs
1 1/2 år læretid i bedrift (1/2 år opplæring og ett år verdiskaping)
Total læretid 4 år
I neste møte, 03.07.96, ble den modellen departementet foreslo, forkastet av tariffpartene. Partene fremla sitt forslag til struktur:
Grunnkurs (GK)
Videregående kurs I (VKI)
VKII 1/4-årig kurs
1 3/4 år læretid i bedrift (3/4 år opplæring og ett år verdiskaping)
Total læretid 4 år
Departementet oppfattet dette som en omforent løsning og vedtok denne modellen. Departementet synliggjorde også de skoletekniske problemene ved en slik modell, men partene opprettholdt sitt forslag.
Departementet gjorde de nødvendige endringer som fulgte av dette vedtaket, og meddelte dette i brev til fylkeskommunene den 16.08.96.
Departementet har fulgt opp de vedtak som er gjort i forbindelse med gjeninnføring av landslinjer. Dette kommer også fram ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 88 (1996-97) (Innst. S. nr. 16)
"Komiteen registrerer at vedtaket om landslinjer er fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak."
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97) kommer denne saken opp på nytt, og komiteen skriver:
"Flertallet minner om Stortingets forutsetning om at kapasiteten skulle videreføres, og mener skolene må få anledning til å sette igang halvårige kurs for voksne som supplement til undervisningen av reformelever.... Flertallet vil be Regjeringen komme tilbake i salderingsproposisjonen med en redegjørelse om kapasitetsutnyttelse av landslinjene for yrkessjåfører og den modell departementet har valgt, og foreta de nødvendige budsjettmessige korrigeringer for at Stortingets vedtak kan gjennomføres etter intensjonen".
Dette ble det redegjort for i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1996-97), der det heter:
"Kapasiteten på yrkessjåførskolene er økt. Tidligere var kapasiteten på skolene slik at 660 elever kunne gjennomføre opplæringen pr. år mens det nå er 900 elever som kan gjennomføre opplæring etter ny struktur. Et halvårig kurs for voksne vil være et tilbud som faller utenfor videregående opplæring. Det er usikkert hva et slikt kurs skal inneholde og hva det skal gi av kompetanse. Læreplanene for videregående opplæring kan ikke legges til grunn. Det samme gjelder generelt regelverk for videregående skoler, som f.eks. inntaksforskriften og vurderingsforskriften".
I Budsjett-innst. S. II (1996-97) skriver komiteen:
"Flertallet er kjent med at modellen som departementet har vedtatt avviker fra det som Stortinget har lagt opp til. Flertallet er videre kjent med at den valgte modellen skaper problemer både for lærlinger, driften av landslinjer og bedriftene. Flertallet ber om at Stortinget snarest blir orientert nærmere om oppfølgingen av vedtaket om yrkessjåførutdanningen. Flertallet forutsetter at Stortingets syn blir fulgt opp".
Departementet tar sikte på å legge fram en redegjørelse om saken slik som flertallet ber om i revidert nasjonalbudsjett for 1997.