Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:134 (1998-99)
Innlevert: 25.01.1999
Sendt: 25.01.1999
Besvart: 02.02.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Reglene for trygder og sosiale ytelser fører til avkorting dersom den trygdede blir folkevalgt. Folk med små pensjoner ser seg ikke råd til å delta i folkevalgt arbeid. De med dårligst råd blir enda dårligere representert i folkevalgt organer.
Kan statsråden se det urimelige i at de med lavest inntekt får slike inntekter avkortet og at regelverket ikke må hindre trygdede i å delta i folkevalgte organer?

Begrunnelse

Det er viktig at reglene for trygd og sosiale ytelser ikke gjør det vanskelig eller umulig å gjøre bruk av sine demokratiske rettigheter og stille til valg og delta i folkevalgte organer. Å sikre slike rettigheter og legge til rette muligheter en forutsetning for at demokratiet skal være representativt og for at alle skal kunne opptre på like vilkår. Det å ikke ha råd til å sitte i for eksempel kommunestyret, fordi en som trygdet ikke kan få utgifter slike verv medfører kompensert gjennom godtgjørelser slik andre får, er uakseptabelt. Med det svært lave inntekten mange trygdede har, er dette en realitet.
Dette gjelder ikke mange nå, men det kan forhåpentligvis blir flere trygdede og mennesker som får sosialhjelp i politikken hvis regelverket blir endret. Maktforholdene ellers er til stor gunst for den som har mye penger, er ved god helse og ellers kan delta fritt i arbeid og samfunnsliv. Å sikre at mennesker med lav inntekt mulighet til å delta i politikk er derfor et viktig samfunnsanliggende.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Tilsvarende problemstilling er reist flere ganger tidligere, se bl a spørsmål nr 47 i spørretimen 17. desember 1997 og spørsmål nr 288 til skriftlig besvarelse i 1998. Jeg velger å besvare ditt spørsmål med utgangspunkt i reglene for uførepensjon, da jeg antar at dette er den oftest forekommende ytelsen blant dem som er aktuelle til verv i folkevalgte organer.

For å ha rett til uførepensjon må evnen til å utføre inntektsgivende arbeid være nedsatt med minst 50%. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er redusert, dvs hvor høy uføregraden er, skal inntektsforholdene før og etter uføretidspunktet sammenlignes. Det skal som hovedregel tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt ved denne vurderingen. Med pensjonsgivende inntekt menes hovedsakelig personinntekt etter skatteloven § 55, jf folketrygdloven § 3-15. Som personinntekt regnes bl a godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende. Det er således klart at godtgjørelse for politiske verv regnes som pensjonsgivende inntekt.

En fastsatt uførepensjon kan revurderes dersom det skjer en vesentlig endring i de forholdene som ble lagt til grunn ved tilståelsen. Pensjonen kan da bli redusert eller falle bort. Uførepensjonister bør stimuleres til å utnytte restinntektsevnen og ta del i arbeidslivet. Pensjonsgivende inntekt opp til friinntektsgrensen

(kr 45 370.-) regnes derfor ikke som en vesentlig endring. Dette gjelder både personer med full og gradert pensjon. Personer med gradert uførepensjon kan i tillegg ha en deltidsstilling, og på den måten utnytte sin restinntektsevne.

Det som kalles "friinntekt" er ikke et fribeløp som alle uførepensjonister kan ha, men et "slingringsmonn" ved vurderingen av om det er skjedd en vesentlig endring slik at uføregraden skal revurderes. Uførepensjonister har ikke rett til å ha friinntekt før det er gått ett år fra uførepensjon blir innvilget eller endret. Ventetiden på ett år fulgte tidligere av praksis, men ble lovfestet i 1997. Det var ingen merknader til forslaget om å lovfeste denne regelen under stortingsbehandlingen. Det første året etter uførepensjon er innvilget regnes all inntekt for å være en vesentlig endring. Dersom reglene om friinntekt skulle gjelde allerede kort tid etter at uføregraden ble fastsatt, ville det kunne medvirke til uheldig tilpasning til regelverket. Dersom uførepensjonister har en ubrukt restinntektsevne kort tid etter at de har fått innvilget uførepensjon eller endret uføregraden, kan det tyde på at uføregraden er fastsatt på uriktig grunnlag.

Bakgrunnen for at friinntektsgrensen i 1997 ble hevet fra ½ til 1 grunnbeløp, var bl a at personer med politiske verv skulle ha anledning til å ta imot vederlag uten at det skulle ha konsekvenser for retten til uførepensjon. Dette var ett av flere tiltak som ble vedtatt for å gjøre uførepensjonsordningen mer fleksibel, slik at uførepensjonister i større grad enn tidligere skulle få mulighet til å delta i arbeidslivet.

Jeg har ikke sett grunn for å særbehandle inntekt fra politisk virksomhet i forhold til annet inntektsgivende arbeid. Reglene rammer heller ikke personer med politiske verv spesielt hardt, fordi reglene er like for alle uførepensjonister.

Representanten Karin Andersen tar som utgangspunkt dårligere representasjon fra grupper med lav inntekt. I lys av den debatten som pågår om sviktende rekruttering til folkevalgte organer, vil jeg gjennomgå spørsmålet på ny.

Regjeringen tar sikte på å vurdere sider ved uførepensjonsordningen i den bebudede Stortingsmeldingen om utjevning i levekår herunder også reglene om friinntektsgrensen og ventetiden for denne.