Karin Andersen (SV): Reglene for trygder og sosiale ytelser fører til avkorting dersom den trygdede blir folkevalgt. Folk med små pensjoner ser seg ikke råd til å delta i folkevalgt arbeid. De med dårligst råd blir enda dårligere representert i folkevalgt organer.
Kan statsråden se det urimelige i at de med lavest inntekt får slike inntekter avkortet og at regelverket ikke må hindre trygdede i å delta i folkevalgte organer?
Begrunnelse
Det er viktig at reglene for trygd og sosiale ytelser ikke gjør det vanskelig eller umulig å gjøre bruk av sine demokratiske rettigheter og stille til valg og delta i folkevalgte organer. Å sikre slike rettigheter og legge til rette muligheter en forutsetning for at demokratiet skal være representativt og for at alle skal kunne opptre på like vilkår. Det å ikke ha råd til å sitte i for eksempel kommunestyret, fordi en som trygdet ikke kan få utgifter slike verv medfører kompensert gjennom godtgjørelser slik andre får, er uakseptabelt. Med det svært lave inntekten mange trygdede har, er dette en realitet.
Dette gjelder ikke mange nå, men det kan forhåpentligvis blir flere trygdede og mennesker som får sosialhjelp i politikken hvis regelverket blir endret. Maktforholdene ellers er til stor gunst for den som har mye penger, er ved god helse og ellers kan delta fritt i arbeid og samfunnsliv. Å sikre at mennesker med lav inntekt mulighet til å delta i politikk er derfor et viktig samfunnsanliggende.