Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:136 (1998-99)
Innlevert: 28.01.1999
Sendt: 29.01.1999
Besvart: 05.02.1999 av finansminister Gudmund Restad

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): I kapittel 2 ligningsmyndighetenes § 2-1 "Ligningsmyndigheter i kommunen" heter det: For hver kommune skal det være et statlig ligningskontor, en ligningsnemd, en overligningsnemd og et takstutvalg. I særskilte tilfeller kan flere ligningskontorer ledes av en felles ligningssjef.
Hvilken forståelse legger finansministeren i et ligningskontor for hver kommune, heri også fysisk plassering?

Begrunnelse

I skattedirektoratets informasjon av 18. juli 1998 heter det:
"Skatteetaten er i dag organisert med ett ligningskontor og folkeregister i hver kommune, ialt 436 ligningskontorer og folkeregistre. Skattedirektoratet anbefaler å samle ligningskontorene og folkeregistrene i distrikt som geografisk hører naturlig sammen. Antall distrikt innenfor ett fylke vil variere. I hvert distrikt vil det være ett hovedkontor (distriktskontor) og et varierende antall lokalkontorer".

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Ligningsloven § 2-1 nr 1 nevner hvilke ligningsmyndigheter som skal finnes i hver enkelt kommune. Det følger av bestemmelsen at det skal være et ligningskontor for hver kommune. Loven bestemmer imidlertid ikke hvor kontoret skal ligge, således heller ikke at det må ligge i denne bestemte kommunen. Jeg viser til at tilsvarende spørsmål ble besvart i spørretimen 21. mai 1997 vedrørende en planlagt samlokalisering av ligningskontorene i kommunene Dovre og Lesja. Daværende finansminister Jens Stoltenberg gav da uttrykk for at det skal være identifiserbare ligningskontorer knyttet til hver enkelt kommune, men at dette ikke var til hinder for samlokalisering av ligningskontorene i Dovre og Lesja kommuner.
Skatteetaten står overfor en rekke utviklingstrekk som etter min - og Kontroll- og konstitusjonskomiteens - vurdering gjør det nødvendig å vurdere organiseringen av hele ligningsforvaltningen. Jeg viser i denne sammenheng til at Stortinget våren 1997 behandlet innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ti likningskontorers praktisering av de ulike behandlingsnivåene i likningen for inntektsåret 1993 (Innst S nr 157 (1996-97). Stortinget drøftet i den forbindelse også hvilken betydning dagens organisasjonsstruktur med ligningskontor og folkeregister i hver kommune har hatt for kvaliteten på oppgaveløsningen. Som følge av dette ba Finansdepartementet i brev av 9. oktober 1997 Skattedirektoratet vurdere den fremtidige organisering av ligningsforvaltningen, med sikte på at ressursene i skatteetaten skal organiseres og utnyttes mest mulig effektivt. Skattedirektoratets anbefalinger av framtidig organisering av ligningsforvaltningen skal oversendes Finansdepartementet innen 1. april i år.

Stortinget vil bli forelagt eventuelle budsjettmessige eller lovgivningsmessige konsekvenser av vurderingene. Jeg nevner her at eventuell sammenslåing av flere ligningskontorer til ett kontor vil kreve lovendring.