Skriftlig spørsmål fra Eilef A. Meland (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:103 (1996-97)
Innlevert: 19.03.1997
Sendt: 21.03.1997
Besvart: 04.04.1997 av finansminister Jens Stoltenberg

Eilef A. Meland (SV)

Spørsmål

Eilef A. Meland (SV): "Med bakgrunn i at det nye skattesystemet for rederiselskaper er gjort gjeldende fra 1996, bes det om at Finansdepartementet gir et anslag over skatteprovenytapet fra skipsfartsnæringen som helhet. Dersom det ikke foreligger tilfredsstillende tallmateriale for å foreta et slikt anslag, ber undertegnede om å få vite når en slik provenyberegning kan utføres."

Begrunnelse

Blant annet gjennom fremleggelsen av regnskapstall for børsnoterte selskaper, er enkelte virkninger av Stortingets vedtak om skattefritak gjort kjent gjennom pressen. For eksempel gjelder dette selskapet Bergesen d. y., der overskuddet i selskapet i følge Dagens Næringsliv 14.03.97 ble firedoblet som en følge av skattefritaket. Det vil være av betydelig interesse å få utført et anslag på provenytapet som en følge av det nye systemet - ikke minst på bakgrunn av at skatteregimet ble gjort gjeldende uten at det forelå beregninger over inntektsmessige konsekvenser.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Finansdepartementet har foreløpig ikke kunnet anslå skatteprovenyet fra skipsfartsnæringen etter at de nye skattereglene er innført.

I Innst O nr 81 (1995-96) ble provenyet fra tonnasjeskatten etter de vedtatte satsene antatt å utgjøre i størrelsesorden 65-90 mill. kroner. I tillegg kan det komme et visst årlig proveny som følge av at rederne tar ut utbytte fra rederiselskapene.

Det er pr i dag ikke mulig å anslå skattereduksjonen for rederiene som følge av det nye skatteregimet. I inntektsåret 1995 betalte skipsaksjeselskapene 636 mill. kroner i skatt. Denne skatten er imidlertid ikke uten videre en god indikasjon på provenybortfallet. For det første vil trolig en del skipsaksjeselskaper ikke falle inn under ordningen, mens andre rederiselskaper som ikke var organisert som aksjeselskap i 1995 kan komme innnenfor.

Videre kan det være grunn til å tro at skatteinntektene fra rederiselskaper ville økt i årene framover ved en videreføring av ordinær overskuddsbeskatning. Det skyldes blant annet at stadig flere rederiselskaper trolig ville kommet i skatteposisjon i årene framover som følge av at de ikke lenger ville nytt godt av de gunstige overgangsordningene etter skattereformen. En indikasjon på dette er at flere rederiselskaper har satt av betydelige midler til å betale framtidige latente skatteforpliktelser (utsatt skatt). En betydelig del av disse avsetningene vil trolig bli regnskapsmessig (men ikke skattemessig) inntektsført fra 1996 og de nærmeste årene som følge av at rederiene slipper å betale årlig skatt på overskudd i det nye skattesystemet. I inntektsåret der denne inntektsføringen foretas, kan rederiselskapene få store regnskapsmessig overskudd. Dette er imidlertid en engangsvirkning og viser ikke hva det skattepliktige overskuddet i dette året ville ha vært hvis vedkommende rederiselskap fortsatt hadde blitt skattlagt etter de ordinære reglene.

På bakgrunn av den mangelfulle inntekts- og skattestatistikken over rederiselskaper som faller inn under den nye skatteordningen, forbereder Finansdepartementet et opplegg for å utarbeide regnskaps- og ligningsstatistikk for disse selskapene. Det tas sikte på at dette materialet skal være egnet til å belyse blant annet omfanget av den skattelempningen som nå er vedtatt. Det er for tidlig å si noe om når et slikt materiale kan foreligge.