Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:156 (1998-99)
Innlevert: 08.02.1999
Sendt: 08.02.1999
Besvart: 12.02.1999 av finansminister Gudmund Restad

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): Trafikkulykker er et alvorlig samfunnsproblem. Samtidig er det et faktum at nye biler er langt sikrere enn eldre biler ved en ulykke. Den norske bilparken er i snitt 10 år gammel og følgelig har et mindretall av dagens biler tilfredsstillende sikkerhet. Den særnorske avgiftspolitikken på bil gjør nye biler svært dyre.
Når kan man forvente at man får en avgiftspolitikk på bil som gjør det mulig å få fornyet den norske bilparken raskere?

Begrunnelse

Norge har en avgiftspolitikk på privatbiler som gjør at flere av økonomiske årsaker må velge å kjøre med eldre og trafikkfarlige biler. Disse bilene er ofte svært mangelfullt utrustet når det gjelder utstyr for trafikksikkerhet Økt teknisk kontroll kan ikke gjøre disse bilene mer trafikksikre. Bil er dessuten i dag helt nødvendig for mange og spesielt i et distriktspolitisk aspekt er bil helt nødvendig. Når man ser hvor avhengige man er blitt av bil undrer derfor mange seg over den norske avgiftspolitikken på bil og stadig flere mener avgiftene er unødvendig høye. Trolig kunne samfunnet vært spart for både flere dødsulykker og mange alvorlig skadede i trafikken dersom vi hadde hatt en nyere bilpark med en betydelig bedre utrustning av sikkerhetsutstyr.
Det er derfor grunn til å påstå at dagens skyhøye bilavgifter resulterer i et unødvendig høyt antall omkomne i trafikken og at antall alvorlige skader ved trafikkulykker er langt høyere enn nødvendig.
Skal vi fornye bilparken og øke sikkerheten må bilen derfor bli lettere økonomisk tilgjengelig for folk flest.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Det er mange faktorer som påvirker sikkerheten i biler, og ofte skilles det mellom aktiv (kjøreadferd) og passiv (bilens konstruksjon) sikkerhet. Sikkerhetsutstyr, og særlig utstyr som øker den passive sikkerheten, øker ofte kjøretøyets vekt og dermed engangsavgiften.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har undersøkt sammenhengen mellom bilens alder og ulykkesrisiko, jf TØI rapport 386/1998. I følge denne undersøkelsen er risikoen for materielle skader lavere for eldre enn for nyere biler. For personskadeulykker er det mer usikkert om risikoen varierer med bilens alder. Resultatene tyder likevel på at det er en tendens til at de eldre bilene også har lavere personskaderisiko enn nyere biler. Hoved-forklaringen på dette er i følge TØI at bilistene tilpasser atferden etter bilens egenskaper, dvs at den aktive sikkerheten spiller en viktigere rolle.

Resultatene fra TØIs undersøkelse indikerer således at det ikke nødvendigvis er forhold ved dagens avgiftssystem eller -nivå som bidrar til økt samlet ulykkesrisiko.

Engangsavgiften er først og fremst en fiskal avgift. Ved omleggingen av avgiften i 1996 ble det også lagt vekt på at avgiften skulle ivareta miljø- og sikkerhetshensyn. Gjennom en progressiv satsstruktur ble det i tillegg også lagt vekt på fordelingshensyn. I Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble det vurdert hvilken betydning progresjonen i avgiften har for blant annet den passive sikkerheten. I denne vurderingen heter det blant annet:

"Fram til avgiftsomleggingen i 1996 ble det gitt et sjablonmessig fradrag i engangsavgiften for enkelte typer sikkerhetsutstyr. Biler som ble solgt etter at fradraget ble fjernet har imidlertid gjennomgående mer sikkerhetsutstyr enn før, også når det gjelder utstyr som tidligere var fradragsberettiget. Det er således ikke noe som tyder på at systemet for å beregne engangsavgift virker negativt inn på sikkerhetsnivået i nye biler.………Generelt har nye biler mer sikkerhetsutstyr og kan derfor framstå som sikrere enn eldre biler. Engangsavgiften påvirker utskiftningstakten i bilparken. Med lavere engangsavgift er det grunn til å tro at utskiftningstakten ville økt. "

Dersom det legges til grunn at den passive sikkerheten avhenger av bilens alder er dette således først og fremst et spørsmål om nivå på avgiften, og ikke om selve systemet.

Det er også andre forhold enn nivået på avgiftene som påvirker utskiftningstakten i bilparken. Fra og med 1. januar 1998 er det innført periodisk kontroll av personbiler. Når bilen er eldre enn 4 år skal det foretas teknisk kontroll hvert andre år. Det skal da kontrolleres at kjøretøyet er i god stand, både trafikksikkerhets- og miljømessig. Det er grunn til å tro at disse kontrollene vil bidra til at de eldste og mest trafikkfarlige bilene blir tatt ut av bruk.

Det kan også nevnes at det i 1996 var en midlertidig ordning med forhøyet vrakpant. Stortingets begrunnelse for denne ordningen var et ønske om å stimulere til økt utskiftning av bilparken, ved at de eldste, mest forurensende og trafikkfarlige bilene ble fjernet fra trafikken. Resultatet var at det i 1996 ble vraket over 210 000 personbiler, mens det i 1995 og 1997 ble vraket henholdsvis 42 000 og 61 000 personbiler.





På denne bakgrunn og i lys av avgiftens fiskale betydning synes det ikke å være spesielle forhold som skulle tilsi betydelige endringer i nivå eller struktur for denne avgiften.