Skriftlig spørsmål fra Jon Olav Alstad (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:165 (1998-99)
Innlevert: 17.02.1999
Sendt: 18.02.1999
Besvart: 25.02.1999 av finansminister Gudmund Restad

Jon Olav Alstad (A)

Spørsmål

Jon Olav Alstad (A): Hvor stor økonomisk fordel har norske aviser av dagens momsordning, og hvordan fordeler denne støtten seg på VG, Aftenposten og Dagbladet, der det skilles mellom virkningen av fritak for utgående og fradrag for inngående moms?

Begrunnelse

Norge har et større antall og en mer variert dagspresse enn andre sammenlignbare land. De ulike formene for økonomisk støtte til avisene tar sikte på å sikre dette mangfoldet. Avisenes gunstige momsordning er en vesentlig del av den samlede pressestøtte til avisene.

Avisene nyter godt av en momsordning som er vesentlig mer gunstig enn et vanlig momsfritak. Det skyldes at avisene ikke har fritak for moms i vanlig forstand, men er underlagt såkalt 0-sats. Dette innebærer at de ikke betaler moms på salg av aviser, men likevel har aviser fradrag for moms på varer de kjøper. Avisene har m.a.o. fritak for utgående moms og i tillegg fradrag for inngående moms. Dette gjelder ikke annonsevirksomheten.

Det er av mindre betydning om økonomisk støtte gis i form av en fradragsordning eller tilskuddsordning. Produksjonstilskuddet er pressestøtte i form av direkte tilskudd. Momsordningen er pressestøtte i form av fradragsrett og et avgiftsfritak.

Produksjonstilskuddet tildeles etter faslagte retningslinjer og kommer først og fremst mindre og økonomisk svake aviser til gode. Momsordningen er en form for pressestøtte der de økonomiske fordelene er større jo større avisene er.

De siste årene er produksjonstilskuddet vestentlig kuttet. Dermed blir fordelingen av den samlede pressestøtten skjevere ved at de største avisene får en stadig støtte andel av støtten. Jeg ber om at fordelene splittes opp slik at det framgår hvor mye som skyldes fritaket for innbetaling av utgående moms og hvor mye som skyldes retten til fradrag for inngående moms.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Ifølge Merverdiavgiftslovens §16 første ledd nr 6 skal det ikke betales avgift av omsetning av aviser som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig. Fritaket innebærer at avisene har fradragsrett for inngående merverdiavgift på alle anskaffelser til bruk i slik virksomhet, mens det ikke svares merverdiavgift av omsetningen (null-sats på omsetningen). Null-satsen kommer særlig de store avisene til gode.

Generelt skal det svares merverdiavgift av omsetning av varer. Ved beregning av avisselskapenes fordel ved null-sats er det dermed naturlig å sammenlikne med avgiftsordningen for andre varer med full sats, som for eksempel ukeblader. Beregnet på denne måten kan fritaket for utgående merverdiavgift anslås å utgjøre om lag 1 mrd kroner for samtlige aviser. For de enkelte avisene kan det, på bakgrunn av avisenes omsetningstall for 1997, anslås at det betyr om lag 230 millioner kroner for VG og om lag 130 millioner kroner hver for Aftenposten og Dagbladet.

Dersom avisene hadde vært utenfor merverdiavgiftssystemet, ville det ikke vært fradragsrett for inngående merverdiavgift. Denne fradragsretten kan på usikkert grunnlag anslås å utgjøre om lag 400 mill. kroner i besparelse for avisene samlet, og for de tre aktuelle avisene om lag 150 millioner kroner. Finansdepartementet har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne gi pålitelige anslag på hvordan dette fordeler seg på de enkelte avisene.

Avisene får en del av sine inntekter fra annonsesalg. Salg av annonser er generelt merverdiavgiftspliktig, uavhengig av fritaket ved avissalg. Anskaffelser til bruk i annonsevirksomheten vil fremdeles være fradragsberettiget selv om fritaket for merverdiavgift ved omsetning av aviser fjernes. Fradrag for slike anskaffelser er derfor holdt utenfor disse anslagene.