Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:177 (1998-99)
Innlevert: 25.02.1999
Sendt: 25.02.1999
Besvart: 03.03.1999 av kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Hvis det fattes vedtak om omsorgsovertakelse for barn som er på statlige flyktningemottak, er dagens regelverk at det er vertskommunen som får ansvar for alle utgifter knyttet til tiltak for barnet. Statlige mottak plasseres i dag ut i kommuner uten at disse trenger å være enig i plasseringen. Synes derfor ikke statsråden det er naturlig at utgifter knyttet til omsorgsovertakelsen da også er et statlig ansvar?

Begrunnelse

Som vist til i spørsmål er dagens regelverk slik at omsorgsovertakelse for barn i statlige mottak medfører at kommunen hvor flyktningmottaket ligger får ansvar for utgiftene knyttet til de oppløftende tiltak som iverksettes dvs. institusjonsplassering eller fosterhjem. Personer i mottak regnes normalt ikke som innbyggere i den kommunene mottaket er plassert i andre saker av betydning for kommuneøkonomien. Videre er det den kommunen barna plasseres i etter omsorgsovertakelsen som mottar integreringstilskudd og for mange mindre kommuner kan det ofte være en annen kommune enn den som hadde barnevernsaken ved omsorgsovertakelsen. Likevel er det den opprinnelig kommunen som har det økonomiske ansvaret for barna frem til barna ikke lenger er barnevernets ansvar. I enkelte tilfeller kan det dreier seg om fra spedbarn til myndighetsalder. En slik belastning vil kunne medføre større skepsis til plassering av et mottak, eller at kommuners barneverntjeneste kvier seg for å gå til de nødvendig skritt for å fremme sak om omsorgsovertakelse. UDI dekker så langt jeg forstår utgifter knyttet til forsterkning og hjelpetiltak for barn på statlige mottak, men at ved omsorgsovertakelsen blir barn kommunenes ansvar. Det kan lage et økonomisk motiv for å utsette omsorgsovertakelsesspørsmålet så lenge man må anta at bosetting vil skje i andre kommuner. For en del mindre kommuner kan dette beløpe seg til store utgifter over år.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp)

Svar

Ragnhild Queseth Haarstad: Dagens praksis er at kommunene ikke får dekket sine barnevernutgifter ved omsorgsovertakelse av barn i mottak, når barna har kommet til landet med foreldre. Disse barna ansees, ved omsorgsovertakelsen, ikke som enslige mindreårige asylsøkere og utløser dermed ikke det særskilte kommunale tilskuddet for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Fram til 1991 fikk kommunene, i henhold til § 63 i barnevernloven, refundert sine barnevernutgifter fra staten hvis foreldrene var asylsøkere eller flyktninger, eller hvis barna var kommet til landet som asylsøkere eller flyktninger uten foreldre. Fra 1.1.91 ble det innført et nytt finansieringssystem for kommunenes arbeid med bosetting av flyktninger (integreringstilskuddet). Den statlige ordningen for refusjon av barnevernutgifter ble begrenset til kun å omfatte enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Lov av 17. juli 1992 nr 100 §9-8 om barneverntjenester ble fra 12. april 1996 endret. Den tidligere statlige refusjonen for kommunale barnevernutgifter til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ble omgjort til et særskilt rammetilskudd til kommunene. I henhold til § 9-8 i lov om barneverntjenester ytes det i dag statlig refusjon for dekning av fylkeskommunens utgifter til tiltak som er hjemlet i barneverntjenesteloven til asylsøkende barn og flyktningbarn, når de har kommet til landet uten foreldre.

I forbindelse med omsorgsovertakelse for barn som bor i statlig mottak, er det i henhold til barnevernlovens §§ 8-4 og 8-1, den kommunen barnet oppholder seg i (mottakskommunen) som har ansvar for å forberede og reise sak for fylkesnemnda. Dette gjelder også når plasseringen i mottak må betraktes som midlertidig i påvente av bosetting i en kommune. Den kommunen som har ansvar for å yte tjenesten eller tiltaket, vil etter loven også være ansvarlig for å dekke utgiftene. Ved tiltak av varig karakter får kommunen som fatter vedtaket fortsatt utgiftene, selv etter bosetting i annen kommune.

Jeg er enig i at dagens system og gjeldende lovverk kan få uheldige virkninger for enkelte mottakskommuner. De ovenfor nevnte endringene i finansieringssystemet fra 1991 førte til uforutsette utgifter for vertskommunene for statlige mottak for asylsøkere, i og med at det fra da av kun var enslige mindreårige som var omfattet av den statlige ordningen for refusjon av barnevernutgifter. Etter hva jeg er kjent med, er det imidlertid svært få tilfeller av omsorgsovertakelse av barn i mottak. Jeg har likevel tatt denne saken opp med barne- og familieministeren etter å ha mottatt en henvendelse fra Kommunenes sentralforbund om problemet høsten 1998. Vi vil komme tilbake til Stortinget med forslag til en løsning på saken.