Skriftlig spørsmål fra Kristin Krohn Devold (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:215 (1998-99)
Innlevert: 15.03.1999
Sendt: 15.03.1999
Besvart: 22.03.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten

Kristin Krohn Devold (H)

Spørsmål

Kristin Krohn Devold (H): Det er mangel på spesialister i kjeve/oralkirurgi og opptil flere års ventetid med fare for varige skader for barn med behov for operasjon, jfr. Aftenposten 6/7-98 og brev fra Oslo kommune til Sosialdepartementet 14/9-98.
Har regjeringen vurdert økonomisk støtte til odontologisk fakultets undervisning i spesialistprogrammene, vil departementet ta i bruk lønn under utdanning for odontologiske spesialistkandidater, eller hva kan regjeringen gjøre konkret for snarest å rette opp situasjonen ?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Stortingsrepresentant Kristin Krohn Devold reiser en problemstilling som jeg er enig i krever spesiell oppmerksomhet fra sentrale helsemyndigheter i tiden som kommer.

Spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer er en medisinsk spesialitet som krever både medisinsk og odontologisk embetseksamen. Per i dag finnes 17 godkjenninger innenfor spesialiteten. Vi har fire godkjente utdanningsinstitusjoner for spesialiteten. Av disse har Ullevål sykehus opprettet utdanningsstillinger. De andre institusjonene mangler for tiden ferdig utdannet spesialist og assistentlegehjemler for spesialistutdanning. Rekrutteringen til spesialiteten er per i dag svært liten og de godkjente spesialistene har en relativt høy gjennomsnittsalder. Det vil være en oppgave for det nye Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling å vurdere fagfeltets rekrutterings- og utdanningsproblemer, herunder behovet for opprettelse av flere utdanningsstillinger.

Spesialiteten oral kirurgi og oral medisin er en odontologisk spesialitet. Per i dag finnes 51 godkjenninger innenfor spesialiteten. Ifølge Statens helsetilsyn er rekrutteringen til spesialiteten ikke tilfredsstillende. Helsetilsynet trekker i sin vurdering frem både liten utdanningskapasitet og organisering av utdanningen, som årsak til den lave rekrutteringen. 3 desember 1998 gav jeg Universitetet i Tromsø i oppdrag å beskrive situasjonen på tannlegemarkedet. En foreløpig arbeidsrapport inneholder en vurdering av situasjonen når det gjelder tannlegespesialister, og viser at man i tillegg til en generell mangel på spesialister i oralkirurgi og oral medisin, står overfor en betydelig geografisk skjevfordeling av spesialistene.

Min vurdering er at vi står overfor en betydelig utfordring når det gjelder tilbudet av spesialiserte tannhelsetjenester, både på bakgrunn av en generell mangel, og på bakgrunn av den geografiske skjevfordelingen av spesialister. Per i dag mangler både fylkeskommunale og statlige myndigheter effektive styringsmuligheter som kan sammenlignes med den man nå har fått gjennom forskrift om opprettelsen av Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, og nytt regelverk for fordeling av legestillinger. Jeg er av den oppfatning at man nå primært trenger en bred samlet gjennomgang av utdanning av tannlegespesialister og for organisering av spesialisert tannlegevirksomhet.

På inneværende års budsjett er det avsatt 1 mill kroner til en egen spesialistutredning for tannhelsefeltet. Jeg har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å utrede behovet for en omlegging av utdanningssystemet for tannlegespesialister og for endringer av den spesialiserte virksomheten innen tannhelsetjenesten. Oppdraget skal være ferdig innen utgangen av 1999. Av utredningsmandatet følger at jeg ønsker en bred vurdering av hvordan man kan bygge opp et system, både for utdanning av tannlegespesialister og for spesialisert virksomhet, som gir sentrale myndigheter en bedre mulighet til å påvirke utviklingen av tjenestetilbudet enn man har under dagens ordning. I denne sammenhengen har jeg blant annet bedt om en vurdering av om det regelverk som ble gjort gjeldende for spesialisthelsetjenesten fra 1 januar 1999, også kan tenkes lagt til grunn for spesialiserte tannhelsetjenester. Dette gjelder både utdannings- og godkjenningssystemet for spesialister, og spørsmål om tilrettelegging og planlegging av spesialisert virksomhet ute i fylkeskommunene og regionene. Under mandatet ligger også utredning av opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra, jfr Stortingets vedtak av 7 mai 1998.

Det spørres konkret om regjeringen har vurdert økonomisk støtte til spesialistprogrammene og om departementet har vurdert å ta i bruk lønn under utdanning som et statlig virkemiddel. Ovennevnte utredning forventes å ta opp spørsmål knyttet til slike virkemidler og på den måten gi meg et bedre beslutningsgrunnlag enn det jeg har i dag.

Når det gjelder tiltak på kort sikt, herunder spørsmålet om studiefinansiering, vil jeg trekke frem årets bevilgning på 1,3 mill kroner i tilskudd til fylkeskommunene. Midlene skal bidra til å øke rekrutteringen til og stabiliteten i tannlegestillinger i offentlig sektor. I denne omgang vil bevilgningen bli fordelt mellom de tre nordnorske fylkene. I brev av 26 februar 1999 ble de nordnorske fylkeskommunene invitert til å utarbeide forslag til tiltak. Jeg forventer at noe av det samlete tilskudd vil bli foreslått benyttet til finansiering av etter- og videreutdanning av tannleger. Det andre tiltaket av mer kortsiktig karakter jeg vil trekke frem er at det er avsatt 1 mill kroner på budsjettet for inneværende år til et samarbeidsprosjekt med Arbeidsdirektoratet, for om mulig å rekruttere tannleger/evt spesialister til Norge fra EØS-området. Vi vil her se på mulighetene for rekruttering av tannleger med kompetanse tilsvarende de norske spesialitene kjevekirurgi og/eller oralkirurgi.