Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:216 (1998-99) Innlevert: 15.03.1999 Sendt: 15.03.1999 Besvart: 22.03.1999 av olje- og energiminister Marit Arnstad
Hallgeir H. Langeland (SV): Stortinget vedtok våren 1993 eit utvida vern på Dovrefjell. Villreinens leveområder skulle danne avgrensinga og verneområda skulle bindast saman. Vil Statsråden sikre at Joravassdraget med sideelvar, blir med i verneområda på Dovrefjell og vil Statsråden sikre at Statnett ikkje får ein korridor for ny overføringsline gjennom verneområdet ?
Marit Arnstad: I forbindelse med behandlingen av Samlet plan og Verneplanene III og IV er verneverdiene i Jora vurdert. Ved behandlingen av Verneplan III ble Jora tatt ut av verneplanen for videre behandling i Samlet plan. Det ble samtidig lagt føringer som innebærer at eventuelle utbyggingsplaner ikke må medføre magasiner i Joras nedbørfelt. I Samlet plan (St meld nr 36 (1984-85)) ble tre ulike utbyggingsalternativer plassert i kategori II i Samlet plan. I forbindelse med rulleringen av Samlet plan i 1993 (St meld nr 60 for 1991-92 og Innst S nr 114 for 1992-93) ble ytterligere to prosjekter som omfatter Jora plassert i Samlet plan kategori II. Samtidig ble det i Verneplan IV enda en gang fastslått at Jora ikke skulle vernes. I Verneplan IV uttales følgende:"Olje- og energidepartementet er klar over de store verneverdiene i Jora, og viser til de vurderinger som ble gjort i Verneplan III der et større område rundt Dovre, Nord-Gudbrandsdal og Nord Østerdal ble sett i sammenheng. [. . .] departementet mener at med de føringer som ble gitt i Verneplan III, nemlig at det ikke skulle være større magasiner i Jora, vil verneverdiene kunne bli tilfredsstillende ivaretatt ved en eventuell konsesjonsbehandling."For de prosjektene som ligger i Samlet plan kategori I er det i Nasjonalparkmeldingen (St meld nr 62 (1991-92)) forutsatt at opprettelsen av verneområdene ikke skal være til hinder for eventuell konsesjonsbehandling. Når det gjelder kategori II-prosjekter, skal den videre behandlingen av verneforslaget etter naturvernloven avklare forholdet mellom vern og vannkraftprosjekter. Dersom et område båndlegges slik at et planlagt utbyggingsprosjekt ikke kan realiseres, skal prosjektet ikke lenger behandles i Samlet plan. Det er forutsatt at dette først vil skje når det har skjedd en endelig avklaring. På dette stadiet i prosessen er det derfor ikke mulig for meg å ta standpunkt til om Joravassdraget med sideelver skal tas med i verneområdet på Dovrefjell.Regjeringen tar sikte på å oppdatere Samlet Plan. I den forbindelse vil det også være aktuelt å vurdere Samlet-plan-prosjektene for Jora. Nye eller endrede prosjekter kan komme til, og de eksisterende kan bli tatt ut som uaktuelle eller flyttes pga nye vurderinger knyttet til miljø og økonomi. Da oppdateringen ikke er igangsatt ennå, er det ikke mulig å si noe om hvilke konsekvenser oppdateringen vil få for Jora.Når det gjelder forholdet til overføringsnett i Dovrefjellområdet, er dette et område som berører mange viktige kraftledninger mellom Sør-Norge, Nord-Vestlandet og Trøndelag/Nord-Norge. To av Statnetts eksisterende kraftledninger går langs Jora-vassdraget. Dette er 132 kV-ledningen Aura-Osbu-Vågamo og 300 kV-ledningen Aura-Vågamo. I høringsutkastet til fylkesdelplan/verneplan ligger områdene langs Jora-vassdraget inne som LNF-område/kommuneplanomåde etter plan- og bygningsloven, biotopvernområde etter viltloven og landskapsvernområde etter naturvernloven. Statnett har videre tre kraftledninger i det foreslåtte Snøhetta Vest landskapsvernområde.Det er ifølge Statnett på lengre sikt aktuelt med ny 300 kV-ledning Aura-Vågamo, eventuelt ombygging av eksisterende 132 kV-ledning Aura-Osbu-Vågamo. Det er vanskelig å finne alternative korridorer for framføring av ledninger gjennom området. Det er viktig at de framlagte verneplanene ikke vil umuliggjøre vedlikehold og oppgradering av disse anleggene som er av nasjonal betydning for elektrisitetsforsyningen. Dette må avklares nærmere ved fastsetting av vernebestemmelser i den videre verneplanprosessen.