Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:214 (1998-99)
Innlevert: 11.03.1999
Sendt: 12.03.1999
Besvart: 23.03.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): Tilsynsrapporter fra fylkeslegene om praktiseringen av ventetidsgarantien ved norske sykehus viser at mange sykehus bryter garanti-reglene. Det avdekkes bl. a. at pasienter ikke opplyses om at de har garanti, at pasienter med garanti ikke får tilbud om behandling annet sted etter tre måneder, og at pasienter som ikke har krav på det, får garanti.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre alle pasienter korrekt informasjon om og behandling i henhold til garanti-reglene?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Fylkeslegene gjennomførte i 1998 et samlet tilsyn med fylkeskommunenes og sykehusenes rutiner for etterlevelse av Forskrift om ventetidsgaranti (fastsatt ved kgl.res. 27. juni 1997).

De tre hovedproblemstillingene ved tilsynet var:

· Hvordan prioriteres pasienter i fylket

· Hvordan informeres pasienter og henvisende lege om utfallet av vurderingen om hvilken behandling som planlegges

· Hvordan håndteres garantibruddene

Rapportene er nå sendt fra fylkeslegene til Statens Helsetilsyn. Helsetilsynet vil også gjøre en skriftlig oppsummering av rapportene, og oppsummeringen vil bli oversendt Sosial- og helsedepartementet om kort tid.

Rapportene fra fylkeslegene viser at ikke alle deler av ventetidsforskriften blir fulgt opp etter forutsetningene. Dette gjelder særlig den datamessige håndteringen av ventelistene, men det er også påvist mangler i den informasjon som gis til pasientene og de henvisende legene. Rapportene viser også store forskjeller mellom fylkene i garantitildeling, og dette indikerer at kriteriene for tildeling tolkes ulikt mellom fylkeskommunene.

De enkelte fylkeslegene følger også opp de påviste bruddene i de respektive fylkeskommuner. Der det er påvist brudd på forskriften vil fylkeslegene be om en plan for hvordan forholdene skal rettes opp. Det gis en tidsfrist til når en slik plan skal være mottatt. Denne fristen settes ulikt i de ulike fylker, avhengig av lokale forhold og hvilke brudd det dreier seg om. Dersom dette ikke følges opp, vil fylkeslegen vanligvis gjøre en ny henvendelse til fylkeskommunen. Hvis fylkeslegen etter en konkret vurdering av situasjonen finner at de nødvendige forbedringer ikke gjennomføres, kan saken oversendes Helsetilsynet. Helsetilsynet vil så vurdere om forholdene tilsier at det skal gis varsel om pålegg.

I tillegg til at Helsetilsynet og departementet vil arbeide videre med det konkrete tilsynet, følger Sosial- og helsedepartementet opp overholdelsen av ventetidsgarantien på andre måter. Departementet har tidligere merket seg de til dels store variasjoner mellom fylker i garantitildelingen.

For å sikre en bedre harmonisering i bruk av garantikriteriene, har Statens helsetilsyn invitert de aktuelle spesialforeningene i Den norske lægeforning til å utarbeide fagspesifikke fortolkninger av ventetidsforskriftens kriterier for behandlingsgaranti. Helsetilsynet forventer at fagmiljøene gir tilbakemelding om status for dette arbeidet i løpet av inneværende halvår.

Departementet følger nøye med i den generelle utviklingen for ventelistepasientene, og det arbeides kontinuerlig for å forbedre datagrunnlaget og rapporteringen av ventelistesituasjonen på nasjonalt, regionalt og fylkeskommunalt nivå. Gjennom generelle (ISF) og spesielle tilskudd (kreft, psykiatri og utstyr), bidrar også statlige myndigheter til kapasitetsvekst i sykehussektoren.

Til slutt vil jeg nevne at departementet vil se nærmere på rutiner for samhandling og informasjonsutveksling mellom pasienter, allmennleger og sykehus i forbindelse med innføringen av fritt sykehusvalg. I dette arbeidet vil det også være sentralt å etablere rutiner som også sikrer pasienter og allmennleger informasjon om pasientenes status i forhold til ventetidsforskriften.