Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:225 (1998-99)
Innlevert: 23.03.1999
Sendt: 23.03.1999
Besvart: 29.03.1999 av arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): I tilknytning til tidsskrift som utgis av statlige etater, diskuteres retningslinjene for redigeringen. Noen stimulerer til debatt og tar opp konfliktfylt stoff. Andre gjør det ikke. Bare noen av redaktørene arbeider på basis av redaktørplakaten. Noen publikasjoner har retningslinjer. Det har vist seg å være nyttig. Kan statsråden medvirke til at det lages veiledende retningslinjer, som kan bidra til at flere tidsskrift får slike?

Begrunnelse

I regi av ulike statlige etater og virksomheter utgis det et stort antall publikasjoner. Det er store variasjoner både når det gjelder form og innhold. Slik variasjon er naturlig.

Det er imidlertid også svært ulik praksis når det gjelder redigering av disse bladene. Noen formidler hovedsakelig informasjon og synspunkter fra ledelsen, mens andre også stimulerer til engasjement og debatt hvor man deltar fra alle nivå i den aktuelle etaten.

Redaktørens rolle varierer også sterkt. Noen steder legges prinsippene fra redaktørplakaten til grunn, mens redaktøren i andre publikasjoner er talerør for ledelsen.

Noen publikasjoner stimulerer til debatt og engasjement fra de ansatte i den aktuelle virksomhet.

Det kan være grunn til å vurdere om arbeids- og administrasjonsdepartementet skal lage retningslinjer og gi råd som kan være til nytte for en diskusjon om driften av statlige publikasjoner. Avgjørelsen må ligge i den enkelte etat og redaksjon. Men det kan være naturlig at det stimuleres til at det lages gjennomtenkte retningslinjer.

Det er gjort for eksempelvis bladet "Vegen og Vi" i Statens Vegvesen. Bladet redigeres på basis av redaktørplakaten. Det skal stimuleres til debatt og man legger til grunn at det i alle organisasjoner forekommer problemer og spenninger og at ingen er tjent med at disse feies under teppet.

Retningslinjene for "Vegen og Vi" kan være et nyttig utgangspunkt for en offensiv hvor man vil stimulere til mer gjennomtenkt bruk av publikasjoner i statlige virksomheter. Det bør herunder konkret vurderes om departementet skal anbefale at redaktørene arbeider med basis i redaktørplakaten.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Statlige etater er ingen ensartet gruppe. Rekken av forskjellige tidsskrifter illustrerer mangfoldet både i formål, innhold, vinklinger og målgrupper. For noen tidsskrifter er formålet å spre informasjon om nye ordninger, plikter og rettigheter, andre ganger kan formålet være å skape debatt og engasjement. Noen ganger er det behov for å nå ut med informasjon til ytre etater som kan være spredt over hele landet, andre ganger er formålet å skape internt engasjement. Målet kan også være å nå enkelte grupper av brukere eller borgere.

Dersom den enkelte etat ser seg tjent med å fastsette retningslinjer for sine egne publikasjoner er det ingen ting i veien for dette. Jeg er kjent med at flere av de større og veletablerte statlige tidsskriftene har slike retningslinjer, og disse later til å fungere utmerket. Forutsetningen for at slike retningslinjer skal være praktiske og hensiktsmessige er imidlertid etter min mening at avgjørelsen om å utforme og fastsette dem ligger i den enkelte redaksjon og den enkelte etat.

På spørsmålet om jeg som Statsråd for Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil bidra til å lage sentrale retningslinjer for statlige publikasjoner er svaret derfor nei. Nødvendige generelle retningslinjer finnes allerede i den statlige informasjonspolitikken. Statlige virksomheter er pålagt å utøve sin informasjonsvirksomhet i tråd med denne politikken, og utover dette ønsker jeg ikke å detaljstyre statlige etaters informasjonsvirksomhet.