Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:260 (1998-99)
Innlevert: 26.04.1999
Sendt: 26.04.1999
Besvart: 03.05.1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Synes statsråden det er betryggende saksbehandling å sende brev unndratt offentlighet som gjelder båndlegging av store næringsarealer på land og i sjø i strid med Stortingets vedtak og hva har statsråden tenkt å gjøre for å kompensere for de tap næringsliv og befolkning har lidt pga. denne uhjemlede fredningen?

Begrunnelse

Etter at Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) ble vedtatt i 1993 sendte Direktoratet for Naturforvaltning ut et brev 5. mai 1993 til alle fylkesmenn om å utarbeide foreløpige planområdsgrenser, såkalte "arbeidsgrenser", for de 50 områdene meldingen omtaler. Brevet ble til overmål unndratt offentlighet.

Fylkesmannen, i samråd med Miljøverndepartementet, har så i alle år senere håndhevet grensene og båndlagt store områder på land og i sjø og har dermed hindret lovlig næringsvirksomhet i strid med Stortingets vedtak

Statens Naturvernråd sier i sin tilråding, kap. 2, side 97, slår i sin melding fast at "SNR betrakter området som betydningsfullt i naturtypesammenheng. Her er det mulig å bevare et sammenhengende urørt område fra høgfjell til hav". Dette har Stortinget sluttet seg til. Allikevel griper fylkesmennene inn og lager "arbeidsgrenser" også i sjø og båndlegger store sjøområder i klar strid med Stortingets vedtak. Det er også i strid med det kart som er vedlagt Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), side 132 og som har dannet bakgrunn for behandlingen i Stortinget.

På Nordlandskysten har vi fått føle departementets fredning, via de såkalte "arbeidsgrensene", direkte på pengepungen med de restriksjoner som er gitt på enhver etablering innenfor de foreslåtte arbeidsgrensene. I 6 år har Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland arbeidet i hemmelighet med bla kystverneplanen for Nordland, etter hemmelig instruks fra Direktoratet for Naturforvaltning med godkjennelse fra Miljøverndepartementet. En kan bare anta at det er flere slike hemmelige instrukser når det gjelder naturforvaltning, så vel som rovdyrforvaltning. Det ser ut som det utøves en stor grad av uforstand når Fylkesmannsembedet, ved Fylkesmannens miljøvernavdeling, som jo skal være et utøvende og kontrollerende organ opptrer som saksbehandlere for Miljøverndepartementet. Dessuten må det jo også være et konstitusjonelt problem.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: I forbindelse med oppstarten av arbeidet med de ulike verneforslagene i nasjonalparkplanen, sendte Direktoratet for naturforvaltning i 1993 ut et brev datert 6. mai til berørte fylkesmenn bl a med anmodning om å kartfeste foreløpige arbeidsgrenser for de aktuelle enkeltområdene. Kartfestingen av disse grensene hadde to formål:

· De skulle definere det arealet som skulle omfattes av Miljøverndepartementets brev av 18. september 1992 der det ble henstilt til berørte kommunale, regionale og statlige planmyndigheter om ikke i å planlegge og/eller iverksette tiltak og naturinngrep som ville redusere/ødelegge verneverdiene under planleggingsperioden.

· De skulle definere de arealene som kunne være aktuelle å båndlegge i kommuneplaner mv. for å hindre at verneverdiene i området ble redusert/ødelagt mens planleggingen pågikk.

Dette brevet ble unntatt offentlighet, noe som direktoratet overfor representanten Bastesen allerede har meddelt var en inkurie. Når direktoratet i det samme brevet ber fylkesmennene informere aktuelle parter om de midlertidige arbeidsgrensene, anser jeg dette som et klart tegn på at direktoratet ikke forutsatte at innholdet i brevet og arbeidet med arbeidsgrenser skulle hemmeligholdes for berørte parter. Direktoratet opplyser at flere fylkesmenn etter kontakt med direktoratet offentliggjorde brevet kort tid etter.

Ellers vil jeg avslutningsvis vise til det jeg allerede har sagt om saksbehandlingsrutinene i vernesaker etter naturvernloven, både gjennom mitt brev til komiteen i forbindelse med behandlingen av Dok 8:16 (1998-99) og mitt innlegg i denne saken under plenumsdebatten 12. april. Jeg vil nok en gang under-streke at vi kan bli bedre på saksbehandlingen i slike saker og at vi i de senere år faktisk er blitt bedre. Dette arbeider vi nå med å få synliggjort bedre gjennom oppdaterte retningslinjer for behandlingsrutiner i saker etter naturvernloven.