Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:267 (1998-99)
Innlevert: 30.04.1999
Sendt: 30.04.1999
Besvart: 07.05.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Helseministeren har ved flere anledninger svart meg om tiltakene mot tannlegemangelen, sist i brev av 28/4-99. Jeg er ikke tilfreds med svarene. Tilskudd til stimuleringstiltak, autorisasjonskurs for 8 utenlandske tannleger vil hjelpe noe, men ikke løse behovet.
Synes Helseministeren at rekruttering av flere fra Tyskland er bedre enn å sørge for at de som er her får autorisasjonskurs som tar et år ?

Begrunnelse

Vi har et akutt, og et langsiktig problem. Behovet for 120 tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten er så stort at det er nødvendig å sette i gang kortsiktige løsninger, samtidig som utdanning av flere for framtida må komme på plass. For noen år siden var det et stort behov for leger i sykehusene. Det ble plusset på budsjettene for at sykehusene skulle klare denne utfordringen. Men det ble ikke flere leger av det, det ble bare høyere lønninger for de vi allerede hadde. Nå overbyr fylkeskommunene hverandre for å skaffe tannleger. Det er derfor neppe slik at vi får flere stillinger besatt selv om det gis tilskudd til stimuleringstiltak i noen fylker. Det vil trolig gi bedre uttelling for pengene å øke antallet som får plass på autorisasjonskurs, og å sette i gang utdanningen i Tromsø.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: I brev av 28. april 1999 redegjorde jeg, på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 21. april s.å., for de statlige virkemidler som er iverksatt for å bidra til økt rekruttering til og bedre stabilitet i tannlegestillinger i offentlig sektor.

Stortingsrepresentant Reidun Gravdahl stiller spørsmål relatert til to av de virkemidler som det ble redegjort for: import av EØS-tannleger og autorisasjonskurs for tannleger fra land utenfor EØS-området som er bosatt i Norge. Gravdahl spør konkret om jeg mener det er bedre å rekruttere tannleger fra Tyskland, enn å tilby tannleger fra land utenfor EØS-området som er bosatt i Norge, et autorisasjonskurs.

Av min redegjørelse av 28. april fremgår at utredningen av spørsmålet om opprettelse av tannlegestudium i Tromsø etter planen skal sendes på høring høsten 1999. En eventuell opprettelse av slikt studium vil imidlertid ikke kunne få noen effekt på kort sikt. Derfor har jeg også vurdert det nødvendig å iverksette tiltak med en forventet virkning på kortere sikt.

Import av tannleger fra Sverige har i noen år bidratt til å stabilisere situasjonen på tannlegemarkedet. Fra årsskiftet deregulerte man det svenske tannlegemarkedet, samtidig som utdanningskapasiteten i Sverige er redusert. Dette medfører at vi nå må lete etter alternative muligheter når det gjelder å sikre tilgangen på tannleger. Import av tannleger fra EØS-området, og en hurtigere godkjenning av de utenlanske tannleger uten norsk autorisasjon vi allerede har her i Norge, er i denne sammenhengen etter min mening nødvendige og hensiktsmessige virkemidler, som tilsammen vil øke tilgangen på tannleger allerede fra vår/sommer år 2000.

Når det gjelder autorisasjonskurset er dette særlig knyttet til at det er bosatt 30 tannleger (uten norsk lisens) fra Bosnia i Norge. I den nye kursplanen for lisensprogrammet med oppstart høsten 1999 har kurset en varighet på 1 år, mens det normalt tar 2 til 3 år å få norsk autorisasjon for tannleger fra land utenfor EØS-området. Kurset er et statlig finansiert samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Bergen og Oslo, og skal gjennomføres ved de odontologiske fakulteter. Ved oppstart av prosjektet er det kapasitet til å tilby kurset til 8 tannleger. I løpet av mai måned vil det bli avholdt et møte mellom universitetetene, Sosial- og helsedepartementet, Statens helsetilsyn og Fylkeslegen i Oslo, hvor spørsmål knyttet til lisensprogrammet vil bli drøftet. I denne sammenheng vil Sosial- og helsedepartementet også ta opp spørsmål knyttet til kapasitet og en eventuell utvidelse av programmet.



Jeg vil komme tilbake til en eventuell utvidelse av programmet i forbindelse med neste års budsjett.