Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:278 (1998-99)
Innlevert: 10.05.1999
Sendt: 10.05.1999
Besvart: 19.05.1999 av landbruksminister Kåre Gjønnes

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I Regjeringens terminliste fra Miljøverndepartementet 5. mars 1999 går det fram at Regjeringen ønsker å bruke landbrukets BU-midler til omstillingstiltak innenfor kjerneområdene for rovdyr og leveområdet for ulv. Dette betyr at næringa sjøl skal betale for rovvilttiltak og i noen tilfeller også for sin egen avvikling.
Anser Regjeringen det å være i tråd med Stortingets vedtak at næringen sjøl skal betale for tiltakene?

Kåre Gjønnes (KrF)

Svar

Kåre Gjønnes: Formålet med BU-midlene (bygdeutviklingsmidlene) er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. BU-midlene avsettes i Jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond.

I Landbruksdepartementets Rundskriv om midler til bygdeutvikling 1999 av 18.12.98 heter det: "Det skal ikke gis tilskott og investeringslån til nyetableringer eller utvidelse av eksisterende sauebruk innenfor kjerneområdene for rovvilt, med mindre det legges opp til en varig endring av beitebruken ved flytting eller beiting på særskilte tilrettelagte arealer." og "For øvrig vil BU-midlene og rentebærende lån i Statens landbruksbank kunne anvendes på ordinær måte innenfor kjerneområdene for rovdyr."

Prioritering og bruk av BU-midler er gjenstand for forhandlinger i forbindelse med Jordbruksavtalen. I protokollen fra årets jordbruksforhandlinger heter det om bruk av BU-midler i kjerneområdene: "Næringsutøvere innenfor kjerneområdene for rovdyr og viktige leveområder for ulv som på frivillig grunnlag ønsker tilpassing/omlegging av drifta, skal likebehandles med øvrige søkere innenfor BU-systemet. Dette vil bidra til å redusere tap på grunn av rovdyr. Dagens restriksjoner med hensyn til bruk av BU-midler til utvidelse av saueholdet innenfor kjerneområdene for rovdyr opprettholdes. Omlegging til melkeproduksjon forutsettes fortsatt finansiert over Miljøverndepartementets budsjett."

Frivillig omlegging eller tilpassing av drifta innebærer investeringer knyttet til ombygging og modernisering av driftsapparat, og kan støttes med BU-midler. Samtidig vil omleggingen ha et element av forebyggende tiltak mot tap av husdyr.

Omlegging til melkeproduksjon er et forebyggende tiltak som finansieres over Miljøverndepartementets budsjett. Et slikt tiltak vil også innebære ombygging og modernisering av driftsapparatet.

Det vil være lite hensiktsmessig å forsøke å skille strengt mellom hva som er forebyggende tiltak mot rovdyrskader og hva som er opprustning og modernisering av driftsbygning og øvrig driftsapparat på samme bruk. Det legges i dag stor vekt på samordning av tiltak og å se virkemidlene i sammenheng.

Dagens praksis anses derfor å være i tråd med Stortingets vedtak og flertallsmerknader i komitèinnstillingen Innst. S. nr. 301 (1996-97) fra Energi- og miljøkomiteen om rovviltforvaltningen der det heter: "Flertallet mener det er nødvendig å styrke tiltakene og gjøre virkemidlene mere presise for å kunne oppfylle målet om en aktiv sau- og utmarksnæring i rovdyrtette områder. Samtidig understreker flertallet at det er helt avgjørende at virkemidlene i landbrukssektoren og miljøsektoren sees i sammenheng for å nå disse måla."