Skriftlig spørsmål fra Annelise Høegh (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:274 (1998-99)
Innlevert: 07.05.1999
Sendt: 07.05.1999
Besvart: 20.05.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Er statsråden enig i at det offentlige bør dekke norske pasienters utgifter som følge av skade som har oppstått under behandlingsopphold i utlandet når utenlandsbehandlingen skjer i statens regi, slik tilfellet er for behandlingsreiser til utlandet for revmatikere og andre godkjente grupper?

Begrunnelse

En kvinne med Bechterew deltok på en behandlingsreise til Izmir i Tyrkia i mai-juni 1995 i regi av Rikshospitalet. Hun ble skadet av en medpasient under oppholdet og har bl.a. hatt store tannlegeutgifter etter hjemkomst. Fra Rikshospitalet har hun fått opplyst at skaden "selvsagt dekkes på samme måte som pasienter innlagt i norske sykehus. Det er bare snakk om å avklare hvilken forsikringsordning som gjelder i slike spesielle tilfelle", jfr. brev av 28.03.96 fra avdelingsoverlege Frithjof J. Bjerkhoel. I brev av 20.04.99 fra Sosial- og helsedepartementet (ref. 99/01787 SAJ MAS/eaa) opplyses det imidlertid: "Eier av helseinstitusjon vil være erstatningsansvarlig etter reglene om arbeidsgiveransvar, jfr. skal. § 2-1 for skader som skyldes uaktsom feilbehandling ved institusjonen. Ved behandlingsreiser til utlandet hvor norsk helsepersonell ikke er involvert vil det ikke foreligge arbeidsgiveransvar for norske helsemyndigheter. Den midlertidige ordningen med pasientskadeerstatning gjelder ikke for behandling i utlandet."

Jeg finner det rimelig at årelang feilinformasjon til disse pasientene om deres sikkerhet ved skader gir grunn til å imøtekomme søknad om erstatning med tilbakevirkende kraft fra de meget få pasienter dette gjelder. Dessuten synes det viktig at den nye pasientskadeloven gir klare regler som sikrer norske pasienter som deltar i behandlingsreiser til utlandet samme rett til erstatning ved skade som om de var innlagt ved et norsk sykehus.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til sykehusinnleggelse i Norge. Sosial- og helsedepartementet har det overordnede faglige og administrative ansvar for ordningen, mens daglig administrasjon og faglig ansvar er tillagt sekretariatet for behandlingsreiser ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Rikshospitalet. Det medisinske ansvar er tillagt Rikshospitalet, hudavdelingen og Voksentoppen, statens senter for astma og allergi.

I forbindelse med behandlingsoppholdet, betaler pasientene en egenandel.

Behandlingsreiser til utlandet har en kollektiv reiseforsikring i Europeiske Reiseforsikring A/S. Forsikringen dekker utgifter i forbindelse med legebehandling/sykehusopphold på behandlingsstedet, dersom dette er en følge av akutt sykdom eller ulykke. Utgifter som påløper etter at forsikrede er kommet tilbake til sitt hjemsted kommer ikke inn under forsikringens dekningsområde. Den enkelte pasient vil imidlertid stå fritt til å forsikre seg ytterligere.

Sammen med billetten får pasientene før avreise tilsendt forsikringsvilkårene. Av forsikringsvilkårene fremgår det hvilken dekning forsikringen gir.

Den midlertidige pasientskadeerstatningsordningen omfatter ikke skader ved behandling i utlandet. Videre er billighetserstatningsordningen etter fast praksis avgrenset mot skader oppstått utenfor Norge.

I de fleste tilfelle vil det ikke foreligge erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler for norske myndigheter ved feilbehandling som har skjedd ved utenlandske helseinstitusjoner og hvor norsk helsepersonell ikke har vært involvert i behandlingen.

Pasienter som i disse tilfellene ønsker å kreve erstatning, må rette kravet mot den utenlandske institusjonen eller vedkommende helsepersonell der.

Jeg viser til at Regjeringen i det fremlagte forslaget til ny lov om pasientskadeerstatning har foreslått en forskriftshjemmel, slik at det kan gis bestemmelser om at helsetjenester i utlandet med nærmere norsk tilknytning omfattes av loven. Det vises i lovforslaget til at ordningen med behandlingsreiser til utlandet organisert gjennom Rikshospitalet også kan tenkes inkludert i ordningen gjennom forskrift.

Det vil kunne knytte seg betenkeligheter til å yte erstatning til pasienter som er påført skade ved utenlandsk helseinstitusjon i forbindelse med behandlingsreiser til utlandet før forslaget til ny lov om pasientskadeerstatning har vært behandlet i Stortinget. Jeg viser også til at dette vil kunne innebære forskjellsbehandling i forhold til andre grupper pasienter som blir påført skade i forbindelse med behandling i utlandet.