Annelise Høegh (H): Er statsråden enig i at det offentlige bør dekke norske pasienters utgifter som følge av skade som har oppstått under behandlingsopphold i utlandet når utenlandsbehandlingen skjer i statens regi, slik tilfellet er for behandlingsreiser til utlandet for revmatikere og andre godkjente grupper?
Begrunnelse
En kvinne med Bechterew deltok på en behandlingsreise til Izmir i Tyrkia i mai-juni 1995 i regi av Rikshospitalet. Hun ble skadet av en medpasient under oppholdet og har bl.a. hatt store tannlegeutgifter etter hjemkomst. Fra Rikshospitalet har hun fått opplyst at skaden "selvsagt dekkes på samme måte som pasienter innlagt i norske sykehus. Det er bare snakk om å avklare hvilken forsikringsordning som gjelder i slike spesielle tilfelle", jfr. brev av 28.03.96 fra avdelingsoverlege Frithjof J. Bjerkhoel. I brev av 20.04.99 fra Sosial- og helsedepartementet (ref. 99/01787 SAJ MAS/eaa) opplyses det imidlertid: "Eier av helseinstitusjon vil være erstatningsansvarlig etter reglene om arbeidsgiveransvar, jfr. skal. § 2-1 for skader som skyldes uaktsom feilbehandling ved institusjonen. Ved behandlingsreiser til utlandet hvor norsk helsepersonell ikke er involvert vil det ikke foreligge arbeidsgiveransvar for norske helsemyndigheter. Den midlertidige ordningen med pasientskadeerstatning gjelder ikke for behandling i utlandet."
Jeg finner det rimelig at årelang feilinformasjon til disse pasientene om deres sikkerhet ved skader gir grunn til å imøtekomme søknad om erstatning med tilbakevirkende kraft fra de meget få pasienter dette gjelder. Dessuten synes det viktig at den nye pasientskadeloven gir klare regler som sikrer norske pasienter som deltar i behandlingsreiser til utlandet samme rett til erstatning ved skade som om de var innlagt ved et norsk sykehus.