Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:302 (1998-99)
Innlevert: 26.05.1999
Sendt: 27.05.1999
Besvart: 02.06.1999 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Er det kartlagt hvor betydelige man antar at dataproblemene rundt datoene 9.9.1999 og 29.2.2000 vil kunne bli, og har man eventuelt på basis av denne kartlegging vurdert behov for mulige tiltak parallelt med det arbeid som gjøres med dataproblemene rundt datoen 01.01.2000?

Begrunnelse

Jeg har registrert at Statsråden har et sentralt ansvar for Regjeringens/statlige myndigheters arbeid med problematikken rundt 01.01.2000. I forbindelse med dette arbeidet antar jeg at man har kommet inn på diskusjonen rundt datoene 9.9.99 og 29.2.2000.

Jeg innehar personlig ingen betydelig ekspertise innen data, men har oppfattet at 9. september i år er problematisk for en del datasystemer da man skal håndtere svært mange 9-tall i forbindelse med denne datoen. 29.2.2000 skal være problematisk da dette er en skuddårsdato, og den første skuddårsdatoen på 2000-tallet. I forbindelse med de to nevnte datoer kan man både i media, på Internett og blant datakyndige registrere forskjellige meninger om omfanget av problemet. Noen hevder det kan dreie seg om datakollapser av små dimensjoner, mens andre igjen hevder at særlig skuddårsdatoen 29.02.2000 kan skape større problemer innen enkelte felt enn 01.01.2000.

Jeg antar at Statsråden og Regjeringen sitter på en betydelig kompetanse når det gjelder dette feltet, og at man har foretatt vurderinger av problemets størrelse.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: År 2000-problematikken er en fellesbetegnelse for datoproblemer generelt som kan relateres til bruk av tosifrede datoformater.

Det regjeringsoppnevnte prosjektet Aksjon 2000 utarbeidet høsten 1998 en brosjyre som bl.a. omtaler bakgrunnen for år 2000-problematikken, og hvor problemene kan finnes. Brosjyren gir også eksempler på datoer der slike problemer kan oppstå.

Statistisk sett er de fleste datofeil som er funnet, knyttet til overgangen fra 1999 til 2000. Men en slik feil kan materialisere seg på et annet tidspunkt, for eksempel første gang et system slås av og på etter 1.1.2000, eller første gang systemet kjøres i en spesiell kombinasjon etter 1.1.2000. I enkelte systemer som er knyttet til datoer fremover i tid, for eksempel utløpsdatoer for kredittkort, har feilen allerede vist seg ved at enkelte bankkort ikke aksepteres.

Regjeringen har også innhentet informasjon om enkelte andre datoer som er antatt å kunne være kritiske.

Tilbakemeldingene fra både nasjonale og internasjonale dataeksperter hittil er at 9.9.1999 synes betydelig overdrevet som mulig kritisk dato. Ingen kan imidlertid utelukke at det ikke vil oppstå enkelte feil denne datoen. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at 9.9.1999 er en dato det kan oppstå enkelte uforutsette begivenheter.

Dette er også spesielt nevnt i Aksjon 2000s brosjyre der det heter at "datoen 9/9-99 kan tolkes som en kode og føre til at elektronikken utfører uønskede operasjoner".

Også skuddårsdagen 29.2.2000 er omtalt i Aksjon 2000s brosjyre som en dato som kan forårsake problemer. Det er derfor mange som planlegger ekstra beredskap skuddårsdagen 29.2.2000.

Jeg kan for øvrig opplyse at det i tillegg til ovennevnte datoer også finnes flere andre datoer, som kan være kritiske.

Det knyttet seg bl.a. en viss interesse til den 9.4.1999 som er dag nummer 99 i år. Jeg har imidlertid ikke mottatt rapporter om at datoproblemer har forårsaket noe uvanlig denne dagen.

Etter det jeg kjenner til har fiskeflåten grepet fatt i problemer knyttet til datoen 21.8.99, som er et problem innenfor eldre GPS navigasjonssystemer.

Hvor store år 2000 problemene faktisk blir, avhenger i stor grad av hvor langt vi kommer i det forebyggende arbeidet, et arbeid som pågår kontinuerlig. Å forsøke å tallfeste størrelsen på problemene som vil oppstå ved bestemte datoer, er derfor svært komplisert og resultatene vil uansett bli meget usikre.

Regjeringen prioriterer derfor fortsatt det skadeforebyggende arbeidet, slik jeg redegjorde for i Stortinget 26. april i år.